«

»

jun 16 2018

Skriv ut Innlegg

Fyret Långe Jan på Öland

Målet til syvende og sist på turen sydover på Öland på påskeaften var fyret Långe Jan som ligger på Ölands södra udde, som også er det offisielle navnet på fyret. Men på folkemunne blir fyret kalt Långe Jan. Dette fyret tendes første gang 1. november 1785 etter en byggetid på nesten to år. Fyret ligger helt syd på Öland på Ölands södra udde som sagt. Fyret var ved oppføringen 36 meter høyt, men er i dag 41,6 meter høyt. Det er derfor sveriges høyeste fyr! Fyret har en diameter på 12 meter og det er 197 trappetrinn opp til toppen! Fyret ble hvitpusset i 1845 og en gang på slutten av 1800-tallet fikk fyret den svarte ringen den har i dag. Linsesystemet som er i fyrlykta til Långe Jan er fra 1907. Fyret ble forøvrig elektrifisert i 1948 og er i dag ubemannet og helautomatisert som de aller fleste fyr. Om sommeren er det mulig å komme opp til plattformen på toppen av fyret. Det må være en fantastisk utsikt derfra tenker jeg!

Ved fyret ligger forøvrig også Ottenby fågelstation. Jeg nevnte i Da jeg ble innelåst i Karlevi stenkvarn på Öland at det hadde vært mer problemer på påskeaften. Og det var på Ölands södra udde de kom på løpende bånd. Det første som skjedde var at jeg mistet øyemuslingen til kameraet, det er den gummidingsen ved søkeren som man har øyet inntil. Når man bruker briller er det ikke så veldig stor forskjell med og uten, men den er uansett fin å ha. Jeg har klart å miste ganske mange av dem på mitt nåværende Nikon D750. Jeg har derfor begynt å kjøpe dem i “hopetall” på ebay for noen få kroner stykket, istedenfor å betale 200-250 kroner stykket for de originale. Den første vendingen fra ebay betalte jeg 6 kroner stykket. Den siste bestillingen jeg hadde kom jeg ned i 3 kroner stykket. Da er det liksom ikke noe stort problem å miste dem. Bare sørge for å ha noen liggende til enhver tid, så jeg ikke går tom. Og det sier derfor seg selv at jeg har med meg minst en i reserve når jeg er på tur.

Jeg tror at jeg klarer å miste dem når jeg tar kameraet inn og ut av sekken, for da hender det at jeg klarer å komme borti “veggen” på sekken og dermed skyve øyemuslingen (DK-21 som den heter hos Nikon) av kameraet. Den sitter ganske løst. Hvis man aldri hadde hatt noe behov for å ta den av, kunne man alltids ha limt den fast. Men når man tar lange eksponeringer er det å anbefale å ta av øyemuslingen og sette på et annet deksel for å hindre at lys kommer inn via søkeren. Så det at jeg mistet en DK-21 var liksom ikke så veldig stor krise, men bittelitt irriterende hver gang det skjer. Men det neste som skjer er at kameraet begynner å oppføre seg rart. Jeg får noen Err-meldinger og den lagrer ikke de bildene jeg tar der og da. Jeg har litt lavt batterinivå på kameraet, men det har liksom ikke vært så stort problem tidligere synes jeg. Så jeg må derfor ta turen tilbake til bilen for å bytte batteriet. Og vips fungerer kameraet som aldri før. Så da får jeg notere bak øret å ikke la batteriet gå så langt ned på batterinivået neste gang. Unødvendig å bruke tid på dette. Normalt sett har jeg jo med meg ryggsekken med alt oppi, men her hadde jeg latt ryggsekken ligge igjen i bilen og bare ta med meg kameraet.

Det neste som skjer på Ölands södra udde er at beltet i buksa ryker og jeg er i ferd med å miste buksa hele tiden. Jeg må rett og slett gå og holde i buksa for å ikke miste buksa ned på knea. Det er mildt sagt upraktisk når man er på tur. Men jeg får tatt de bildene jeg skal ta av Långe Jan på Ölands södra udde. Et mye mer sjarmerende sted å ta bilder av enn Långe Erik på Ölands norra udde synes jeg. Det ser også ut til å være høyvann nå, så de kanonene som står borte ved fyret står i litt vann, selv om det ikke er veldig dypt. Men dette danner et ganske fint vannspeil. Hadde det vært vindstille hadde det virkelig blitt ett flott speil hvor fyret, skyene og alt hadde speilet seg i vannet. Men så flaks hadde jeg jo selvfølgelig ikke. Det er jo dagen da det meste skal skje tydeligvis!

Jeg måtte selvfølgelig også ta et lite stopp borte der St Johannes kapell lå. I dag er det ikke så mye man ser etter dette kapellet, men en liten “jordhaug”, et kors, et informasjonsskilt og ikke minst en modell av kapellet. På vei nordover igjen var den egentlige planen å kjøre innom Eketorps borg som ligger syd på Öland. Men uten belte og ei bukse som er i ferd med å skli ned på knea hele tiden, hvis jeg ikke holder i buksa. Utsatte jeg dette og tenkte å ta turen til Eketorps borg første påskedag i steden. Men jeg lurte jo på hvordan jeg skulle løse dette problemet. Jeg hadde ikke med et belte i reserve, så en eller annen nødløsning måtte jeg jo finne på. Uten et eller annet som kunne holde buksa oppe, så ville morgendagen bli veldig slitsom. Tidligere på dagen hadde jeg vært innom ICA Kvantum ved Kvarnkungen, det var en butikk som hadde litt mer enn bare “melk og brød”, så kanskje de hadde noe? Jeg skulle også kunne rekke innom den butikken før de stengte for kvelden.

Jeg var ikke så heldig at de hadde noen belter i butikken, det hadde jeg nesten ikke regnet med heller. Men litt flaks hadde vært praktisk på dette tidspunktet. Neste tanken var om de hadde en eller annen form for lastestropp eller noe som jeg kunne bruke. Det hadde de heller ikke, men det jeg endte opp med å kjøpe var 20 meter med klessnor. Den kunne jeg jo alltids kutte til og knyte i livet på buksa. Det ville ihvertfall holde buksa oppe. Men det ville jo bli litt av et styr hver gang jeg måtte på do og måtte knyte opp klessnora. Men jeg tok med meg klessnora for å ha dette som en nødløsning hvis jeg ikke skulle klare å reparere beltet på et eller annet vis. Her og nå var jeg ikke sikker på om jeg hadde med meg min Leatherman Wave som jeg pleier å ha liggende i fotoryggsekken, da jeg ikke hadde sjekket det på forhånd. Men jeg pleier å ha den ligge der, så har jeg den med meg hele tiden. Og den hadde vært veldig praktisk å ha nå, må jeg innrømme.

Og etter å ha sjekket fotoryggsekken, hadde jeg heldigvis min Leatherman Wave med meg! Leatherman Wave er et multiverktøy for dem som ikke har vært borti en Leatherman før. Så når jeg kom meg tilbake til Edith & Julia B&B var det frem med min Leatherman Wave og beltet og se om jeg kunne klare å reparere beltet, så jeg slapp å knyte en klessnor rundt livet dagen etter. Det som hadde skjedd var at beltespenna er festet til beltet med en lærbit som er brettet og det er en skrue som holder dette på plass. Hullet på den ene siden hadde gått i stykker og beltespenna hadde derfor løsnet fra resten av beltet. Det jeg gjorde var å skru dette fra hverandre og klipper av den delen av læret som hadde gått i stykker. Så stikker jeg et nytt hull med en syl og utvider hullet med en stjernetrekker. Til slutt bruker jeg en skrutrekker for å skru dette sammen igjen! Og beltet ble nesten som nytt igjen! Knall, spør du meg! Dette beltet har jeg hatt et sted mellom 10 og 15 år, så det har virkelig gjort nytta si, får en si. Og beltet er faktisk fortsatt i bruk den dag i dag. Men jeg tror nok at jeg vil ha med meg et belte i reserve på neste tur! Klessnora er fortsatt liggende uåpnet!

Dette var uten tvil en påskeaften hvor det skjedde litt! Men jeg fikk sett mye og tatt ganske mye bilder! Både kongefamilien av vindmøller, bli innelåst i Karlevi stenkvarn, Karlevistenen, Gettlinge gravfält, forsvarsbunker og Kvarnkrogen i Grönhögen, Karl X Gustavs mur og ikke minst Långe Jan på Ölands södra udde! Dette konkluderte påskeaften på Öland etter å ha tilbakelagt 162 kilometer med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,51 og 6.578 skritt!

                                    

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/fyret-lange-jan-pa-oland/

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.