Når jeg la planer for turen min til Stavanger i slutten av april, var det et par absolutte høydepunkter som jeg ville dra til. Det ene absolutte høydepunktet var turen sydover til Hidra, Flekkefjord for å besøke Hågåsen kystbatteri. Det var den sydligste turen jeg hadde på turen til Stavanger. Det jeg ville besøke lengst nord lå på Karmøy. Begge turene omfatter en fergetur. Mens turen med Hidraferja var over på noen få minutter, er turen fra Mortavika til Arsvågen unnagjort på ca en halvtime, ala Moss-Horten her hjemme. Denne fergeturen hadde jeg på forhånd klart å finne prisen på, den kostet 185 kroner hver vei. Litt stivere pris enn turen til Hidra med andre ord. Men nå var det jo også en mye lengre tur.
Turen fra Airbnb-leiligheten jeg hadde i Stavanger til syd på Karmøy er på Google maps er beregnet til 2 timer og 21 minutter. Når jeg først skulle ta turen over til Karmøy hadde jeg lyst til å ta turen innom flere anlegg. Men jeg skjønte fort at det begrenset seg ganske fort med tanke at det tok nesten 5 timer bare å kjøre tur/retur. Og da vraket jeg fort et av de planlagte anleggene som resulterte i en unødvendig lang omvei fra hovedveien. Jeg vraket det nordligste fortet og jeg vraket også et fort på øya Bokn. For at det skulle være så realistisk som mulig, planla jeg å besøke kun steder syd på Karmøy. Det er ikke noen vits å legge opp et så urealistisk opplegg, at det ender opp med at man må vrake flere av stedene uansett. Det er dog greit å ha noe i bakhånd, hvis man skulle ha litt tid til overs.
Jeg hadde selvfølgelig på forhånd gjort research for hva jeg kunne tenke meg å besøke i løpet av hele turen til Stavanger. Men det var først når jeg kom frem til Stavanger at jeg begynte å se på hvordan jeg burde fordele dette på forskjellige turer sydover, nordover, i nærområdet også. Det er jo lurt å legge opp turer til anlegg som ligger samme vei og i nærheten av hverandre, så man ikke ender opp med å kjøre frem og tilbake mer enn nødvendig. All denne planleggingen gjorde jeg søndagen hvor det allikevel var litt dårlig vær. Den dagen tok jeg bare en tur til Sverd i fjell i Stavanger for å lufte kameraet litt. Normalt sett skulle jeg jo hatt litt tid til overs for sånt lørdagen jeg kom til Stavanger, men etter alt styret med Ondskapens hotell utenfor Stavanger, gikk jo den tiden med på å komme meg vekk fra det overnattingsstedet jeg opprinnelig hadde booket og finne meg et nytt sted via Airbnb.
På vei fra Stavanger til Mortavika måtte jeg igjennom to tuneller, først Byfjordtunellen som må være en av de dypeste tunellene jeg har kjørt i noensinne. På det laveste er man 223 meter under havet. Som regel når man ser slike skilter, er det som regel x antall meter over havet. Men i dette tilfellet var jeg 223 meter under havet. Neste tunell, Mastrafjordtunellen er dog ikke så dyp med sine 133 meter under havet. Til sammenligning er Hvalertunellen bare 120 meter under havet på det laveste. Vel fremme i Mortavika var det bare å betale i billettluka og stille bilen i køen. Det var ikke snakk om mange minuttene jeg måtte vente. Men tok selvfølgelig turen ut for å ta en titt på fergekaia og en liten tur innom bygningen med kafeen.
Ferga MF Mastrafjord var på vei inn til kai klokka 11.16 og det var det bare å komme seg tilbake til bilen og gjøre seg klar for å kjøre ombord. Jeg havna under dekk, dermed var jeg nødt til å gå opp i kafèn under overfarten til Arsvågen på Vestre Bokn. MF Mastrafjord er en av tre ferger som betjener fergesambandet mellom Mortavika og Arsvågen, de to andre er MF Stavangerfjord og MF Boknafjord. Mens MF Mastrafjord og MF Stavangerfjord er fra 2007 er MF Boknafjord fra 2011. Fergene er gassdrevne og har en kapasitet på 212 personbiler. MF Boknafjord på sin side kan få ombord 242 personbiler og 22 vogntog som gjør den til verdens største gassferge. Alle tre fergene har en kapasitet på 589 passasjerer. Bare en liten kuriositet til slutt, Fjord1 har også hatt en annen ferge med navn MF Boknafjord, men den heter i dag MF Sulafjord. Den ble levert som MF Austrheim til Bergen Nordhordaland Rutelag (BNR) i 1986 hvor den gikk i ruten Steinestø-Knarvik til 1995.
I 1995 ble den kjøpt opp av HSD i Bergen og omdøpt til MF Bjørnefjord. I 2001 ble den solgt til Boknafjorden Fergeselskap og omdøpt til MF Boknafjord og satt inn på fergesambandet Mortavika-Arsvågen. Fra 2007 ble den leid ut til Bastø Fosen om våren og sommeren. I 2008 ble den opplagt som reserveferge og i desember 2010 ble den solgt til Bastø Fosen og fikk navnet MF Bastø IV. I januar og februar 2011 er den en tur til Gdansk i Polen for ombygging. I mars samme år ankommer den Horten og fortsetter ombygging av salong og bysse. 14. mars 2011 settes den i rute mellom Moss og Horten. I februar 2016 blir den omdøpt til MF Bastø VII. I 2017 blir den solgt tilbake til det som nå heter Fjord1 og omdøpt til MF Sulafjord. Satt inn som reserveferge i fergesambandet Mortavika-Arsvågen.
Vel fremme på Karmøy skulle jeg igjennom enda en tunell, denne gangen Karmøytunellen. Her kan man trygt si at jeg fikk meg en overraskelse. For midt inne i denne tunellen finner man en rundkjøring faktisk! Karmøytunellen er en undersjøisk som går under Karmsundet og Førresfjorden. Den har i tillegg en tunellarm opp til øya Fosen. Det er her du treffer på rundkjøringen inne i tunellen. Den samlede lengden på den undersjøiske tunellen og tunellarmen opp til Fosen er 8,9 kilometer. På det laveste er Karmøytunellen 139 og 136 meter under havet. Det er med andre ord mante tuneller man må igjennom for å komme seg fra Stavanger til Syreneset på Karmøy. Med unntak av Karmøytunellen som kostet 27 kroner hver vei, var de to andre tunellene gratis. Men det har vel noe med at mens Karmøytunellen ble åpnet i 2013, åpnet de to andre i 1992. De blir jo nedbetalt etterhvert heldigvis.
Jeg kommer tilbake til egne artikler om de militærhistoriske anleggene jeg besøkte på Karmøy.
På vei tilbake igjen hadde sola gått ned bak horisonten og jeg fikk en fargerik retur med ferga tilbake til Mortavika. Jeg hadde litt flaks med at jeg havnet på øvre vekk på turen tilbake klokka 21.15. Jeg satt derfor i bilen på overfarten, med unntak av en liten tur ut for å ta litt bilder. Det var nok MF Stavanger jeg var med på vei tilbake, for MF Boknafjord tok jeg bilder av idèt den var på vei til Arsvågen. Og MF Mastrafjord lå til kai i Arsvågen fortsatt når jeg forlot Karmøy på vei tilbake til Stavanger.
Jeg var tilbake ved leiligheten i Stavanger ved 22.30-tiden den kvelden. Dessverre var det noen som hadde tatt seg litt vel god plass der jeg hadde pleid å parkere, så det var plutselig ikke plass til meg lengre. Jeg visste heller ikke om noen andre steder å parkere i nærheten, så jeg endte opp med å sende en melding til utleier og spørre om det var noen muligheter for å parkere i gårdsplassen. Og da må man jo si at jeg hadde flaks, hu var på fest hos ei venninne med bilen, og den ville stå der frem til dagen etter. Så da fikk jeg mulighet til å parkere der isteden! Litt flaks må man ha oppi det hele.
Jeg hadde forøvrig med meg min Tivoli PAL+ DAB-radio på denne turen, men etter noen dager ville fjernkontrollen rett og slett ikke virke lengre. Jeg regnet med at det var batteriet som var flatt. Og det viste seg å være en større utfordring enn jeg regnet med på forhånd å bruke radioen uten fjernkontrollen. Det er ikke noe problem å slå den på, skifte radiokanal, justere lyden og slike elementære ting. Men å bruke «Sleep» eller «alarm» funksjonene var rett og slett umulig uten fjernkontrollen. Men på vei tilbake fra Karmøy tok jeg turen innom en Kiwi-butikk og fikk kjøpt CR2025-batterier. I tillegg tok jeg med litt sushi å kose meg med!
Jeg noterte visst aldri hvor mye diesel bilen brukte i snitt på denne turen, men jeg tilbakela ihvertfall 12.399 skritt!
Siste kommentarer: