Hittil hadde mine langturer med bobilen begrenset seg til fire netter. Det vil si påsketur med bobilen til Hidra, Flekkefjord og nyttårstur med bobilen til Tanum, Henån og Hälsö! Men nå skulle jeg legge ut på langtur og tilbringe ikke mindre enn 11 netter i bobilen! Planen var å fortsette der jeg glapp på min ferie og bunkertur til Stavanger i 2017. Dermed skulle turen gå over over Haukelifjell (E134) til Karmøy. Det er første gang jeg planlegger å kjøre over fjellet med bobilen, og det er faktisk første gang jeg skal over Haukelifjell i det hele tatt. Jeg har aldri kjørt over den fjellovergangen noen gang. Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha kjørt så veldig mange fjelloverganger heller. Men jeg har bunkret opp bobilen med det jeg måtte trenge av klær, drikke og jeg hadde fylt opp kjøleskapet. Men jeg måtte selvfølgelig etterfylle litt etterhvert, for det er grenser for hvor mye jeg får plass i kjøleskapet og fryseren i bobilen!
12 dager sammenhengende ferie hadde jeg forøvrig fått til med å ta ut ferie i uke 19 som er fra 6. til og med 12. mai. Onsdag 1. mai er jo naturlig fri i turnus, i tillegg tok jeg ut to ekstra fridager på torsdag og fredag. Vipps hadde man 12 dager sammenhengende fri. Avreise var satt til onsdag 1. mai morgen. Jeg så ikke noe poeng i å “stresse” avgårde etter jobb på tirsdag, når jeg allikevel hadde såpass mange fridager å ta av. Men jeg hadde brukt de siste dagene før avreise med å fylle opp bobilen med det jeg skulle ha med meg. Nå har jeg riktignok vært på tur sammenhengende enda lengre tidligere, deriblant sommerferien i 2017 hvor jeg startet syd på Jylland, fortsatte nord i Frankrike og avslutta i København.
Så jeg vet jo hvor store mengder det blir med klær/skift på slike turer. Når jeg har vært på tur med personbilen, har jeg brukt kofferter til slikt, men nå som jeg bruker bobilen har koffertene blitt droppet til fordel for bagger. De er lettere å håndtere, lettere å få plass til litt overalt, deriblant inne i bobilen. Bak i lasterommet, eller garasjen som mange kaller det, kunne man fått plass til litt av hvert. Men det er upraktisk å ha en koffert full av klær bak i lasterommet som man ikke kan oppbevare inne i selve bobilen når man trenger den. Så da har jeg gått over til å bruke store bagger isteden.
Avreise
Endelig hadde dagen kommet, 1. mai – fridag og ikke minst avreise for min hittil lengste tur med bobilen. Jeg hadde derfor vekking forholdsvis tidlig til en fridag å være, akkurat når jeg skulle komme meg avgårde hadde jeg ikke lagt noen spikrede planer om, foruten at jeg hadde en forhåpning om å komme avgårde i rett tid. Når jeg kommer opp til foreldrene mine hvor bobilen står parkert til daglig, var det bare å sette i gang med å få flytta over de siste tingene fra personbilen og over i bobilen. Kjøleskapet og fryseren ble også fylt opp til randen. Jeg hadde selvfølgelig sørget for å starte opp kjøleskapet dagen før, slik at det allerede var kaldt. Hvis ikke ville det nok ha brukt “flere dager” på å bli kaldt når jeg fylte det helt opp. Jeg tok meg også tid til å prate litt med foreldrene mine før avreise. Alltid hyggelig med en prat, og det var jo ikke slik at jeg skulle rekke en ferge eller noe sånt.
Avreise fra foreldrene mine ble sånn ca klokka 10.00. Første etappe var ikke så veldig lang, for jeg skulle innom Perry & Williams i Råde for å fylle opp ferskvannstanken. Men det er ganske fort gjort, det ser ut ifølge Google maps til at jeg brukte ca 11 minutter på det. Så var det bare å legge avgårde og se hvor langt jeg kom før jeg måtte ta en stopp. Og det gikk ganske radig avgårde. Jeg kjørte selvfølgelig Oslofjordtunellen, det er jo naturlig når jeg ikke skylle sydover i Norge. Slik jeg ser det er det å bruke Moss-Horten å bare svi av unødvendig penger, med mindre man skal sydover som sagt. Da er besparelsen i både tid og antall kjøret kilometer veldig stor. Etter at Oslofjordtunellen ble gratis å kjøre igjennom, har jeg tatt turen den veien en gang når jeg skulle sydover, og det skjedde ikke på vei tilbake på samme tur, for å si det sånn. Det tar altfor lang tid og det er utrolig kjedelige veier. Jeg tar uten tvil ferga fra Moss-Horten når jeg skal sydover.
Heddal stavkirke
Første stopp ble Heddal stavkirke. Jeg mener å huske at jeg var forbi her en gang når jeg skulle til Seljord, men det er veldig mange år siden nå. Og noe særlig med bilder tok jeg åpenbart ikke den gangen. Nå benyttet jeg anledningen til å ta en lengre pause og ta litt bilder. Jeg brukte mitt Sony RX100 III kompaktkamera til dette. Heddal stavkirke er en utrolig flott kirke og en utrolig vakker skue. Det er åpenbart ikke bare jeg som synes det, for det er mange som stopper for å ta en nærmere titt og ta litt bilder av kirken. Heddal stavkirke er den største eksisterende stavkirken i Norge og ble bygd i første halvdel av 1200-tallet. Den ble med andre ord bygget under middelalderen, mer spesifikk høymiddelalderen som strekker seg fra år 1050 til 1300. Her er litt informasjon fra wikipedia, klikk på linken for å lese mer om Heddal stavkirke:
Heddal stavkirke (Heddal stavkyrkje), tidligere også kjent som “Hitterdals stavkirke” eller “Ryen kirke i Hitterdal”, er en stavkirke i Notodden kommune i Telemark. Planformen er en trearmet korskirke og er den største gjenværende stavkirken med lengde 20 meter og høyde 26 meter.
Kirken er antatt bygd i første halvdel av 1200-tallet og er omtalt i skriftlige kilder fra år 1315. Rester av eldre byggemateriale, påvist ved dendrokronologiske undersøkelser, gjør at man antar at det kan ha vært minst en eldre kirke på stedet. Koret i nåværende kirke kan ha tjent som skip i en eldre bygning.
Heddal stavkirke spilte en viktig rolle ved faglig beskrivelse og bevaring av de norske stavkirken. Det var den første som ble beskrevet i en publikasjon da Johannes Flintoe skrev et kort kapittel til Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie (Christiania, 1834). Boken gjenga også Flintoes tegning av kirkens fasade mot sør samt tegning av 1. etasje og grunnplan, trolig den aller første arkitektoniske tegning av en stavkirke. Flintoes beskrivelse ble gjengitt i Norsk Penning-Magazin i 1836 sammen med beskrivelse av konstruksjon og størrelse. J.C. Dahl hadde ikke sett kirken på sine reiser i Norge i 1826 og 1834. Thomas Fearnley tegnet kirken sett fra øst i juli 1828. Briten Thomas Forester undersøkte kirken omkring 1848 og beskrev den som et av de fineste eksemplarer av de gamle stavbygde gudshus i Norge. Forester bemerket at stolpene som bar tårnet var svært lange og av slike dimensjoner at de ikke finnes i skogen nå til dags. Bygget var på denne tiden i så dårlig stand at den sto i fare for å falle sammen.
Fra historikken rundt kirken er det kjent at den ble bygd av fem bønder. En av disse var Sira Eilif.
Heddal stavkirke var også, kan man lese på en plakett, en av de opprinnelige valgkirkene. Det står: “I denne kirken ble første runde av valgene til riksforsamlingen i 1814 gjennomført. Dette var Norges første nasjonale valg.” Etter å ha tatt en hel haug med bilder, som vanlig? Så kjørte jeg videre etter å ha vært ved Heddal stavkirke i 40-45 minutter. Klok av erfaring, velger jeg å påstå, så er det aldri noe lurt å planlegge å utsette dette til hjemturen. Det har jeg prøvd meg på før, og det har endt opp med at jeg ikke har stoppet og tatt bilder enten på vei UT på tur eller HJEM fra tur. Så da er de bare å sette av den tiden det tar når man er på vei UT på tur. Plutselig kjører man en annen vei hjemover, man har dårlig tid eller man har rett og slett så hjemlengsel at det overhodet ikke frister å stoppe og gjøre noe som helst.
Dårlig veivalg
Videre gikk turen langs E134 i all hovedsak, eller den skulle ihvertfall ha gjort det. Nå har jeg hatt slike erfaringer også med dedikerte GPS’er, så man kan ikke bare skylde på Google maps på mobilen heller, men det hender at GPS’er generelt sett gjør noen heller dårlige valg når det gjelder veivalg. Denne gangen ville Google maps at jeg skulle kjøre Åmotsdal og ikke via Seljord. Det stod også et skilt i dette veikrysset at den ikke egnet seg for vogntog. Nå kjørte jeg jo på ingen måte et vogntog, bobilen er bare på 5,99 meter. Men jeg ble jo automatisk litt skeptisk til om det var det smarteste valget. Så etter å ha tenkt meg om litt, valgte jeg å følge veianvisningen til Google maps. Men det tok egentlig ikke så veldig lang tid før jeg angret på det valget. For dette var rett og slett en møkkavei. Jeg burde uten tvil ha valgt å kjøre E134 via Seljord.
Men det hadde liksom blitt for dumt å snudd og kjørt tilbake også. Det er først ved Åmot at jeg kommer ut på E134 igjen. Når man legger in reisestrekningen krysset E134 ved Flatdal (Åmotsdalveien) og E134 i Åmot, så er strekningen jeg nå kjørte på 50 kilometer mens det ville ha vært 62,4 kilometer å kjøre E134 via Seljord. Besparelsen ifølge Google maps skal være 1 minutt å velge den korteste veien. Den korteste veien skal ifølge Google maps ta 55 minutter, mens hovedveien (E134) skal man bruke 56 minutter på. Men jeg er ganske så sikker på at det går mye fortere å kjøre E134. For det er ingen sjanse i havet at man har mulighet til å kjøre så fort som det er skiltet på “omveien” via Åmotsdal. Det var ihvertfall ikke noen tvil om at det var helt uaktuelt å velge å kjøre Åmotsdal på vei tilbake, hvis jeg kom over Haukelifjell på vei tilbake da. For planen for denne turen, ihvertfall de løse planene, var at jeg skulle starte på Karmøy, dra videre til Haugesund og etterhvert ende opp i Bergen. Og da er ikke Haukelifjell en naturlig veivalg hjemover fra Bergen. Det er derimot Hardangervidda, riksvei 7.
Haukelifjell
Jeg var ihvertfall fornøyd med å endelig være tilbake til E134 igjen. Og nå gikk turen videre opp Haukelifjell. Mitt første møte med Haukelifjell og min første tur over fjellet med bobilen. Jeg hadde kanskje ikke sagt noe spesielt hvis jeg hadde kjørt personbilen, min Kia Sportage, men med bobilen må jeg innrømme at det går litt mer “trått”. Det er forsåvidt ikke så rart, det er mange kilo å dra på, nærmere bestemt 2,7 tonn pluss last selvfølgelig. Totalvekta kan være (lovlig) inntil 3,5 tonn. Tyngdepunktet er også høyere enn hva man er vant til med personbil, det vil si at man må ned i mye lavere hastigheter i svingene enn hva man er vant til, og så tar det selvfølgelig også lengre tid å akselerere opp i hastighet igjen. Siden dette er første tur av denne typen med bobilen, må jeg innrømme at jeg følte litt på at jeg skapte litt trafikk, kø om du vil, bak meg. Jeg følte rett og slett at jeg ble litt “pushet” bakfra. Egentlig litt snodig, jeg kjører buss til daglig og er vant til å ha en del trafikk både bak meg og rundt meg. Men det blir vel sikkert bedre etterhvert.
Det ble flere stopp oppe på Haukelifjell, ikke fordi jeg hadde noen store behov for å stoppe, slik som man vanligvis trenger å stoppe underveis når man er på tur. Men jeg ble fristet til å stoppe noen ganger underveis for å ta litt bilder. Det første stoppet ble en liten lomme rett før Haukelifjell gjestehus. I tillegg ble det et stopp ved Kjelavatn og Vinje. Alle disse tre stoppene for å ta bilder. Spesielt Kjelavatn og Vinje var utrolig idylliske og der fikk jeg mange fine bilder! Det er mai og det ligger fortsatt masse snø på fjellet. Så lenge det er bart på selve veien, så er jo det bare vakkert. For i motsetning til påsketuren med bobilen til Hidra, Flekkefjord gikk selvfølgelig denne turen på sommerdekk. Og jeg regnet ikke med at det ville by på noen særlige problemer. Selv om temperaturen overhodet ikke var på det samme nivået som vi hadde hatt i påska. Da var det jo et sinnssykt bra vær og det var alt annet en optimalt å kjøre på piggdekk!
Turen over Haukelifjell går igjennom den ene tunellen etter den andre. Det er ifølge Store norske leksikon seks større tuneller på denne fjellovergangen. Den første når man reiser fra øst mot vest er Vågslidtunnelen på 1.647 meter, Haukelitunnelen på 5.682 meter, Svandalsflonatunnelen på 1.055 meter, Austmannalitunnelen på 855 meter, Røldalstunnelen på 4.673 meter og Seljestadtunnelen på 1.273 meter. Det betyr at 15,2 kilometer av denne strekningen går igjennom tunneler. Jeg har kjørt igjennom mange tunneler hittil i livet, og en av de tunnelen som mange synes er “fæl” er Hvalertunnelen. De synes den er mørk, trang og ikke minst bratt. Bratt er den, ikke noen tvil om det. Men jeg har kjørt den tunnelen så mye, både med buss og bil at jeg har overhodet ingen problemer med den tunnelen.
Men jeg kan ikke si at jeg var spesielt fornøyd med Haukelitunnelen. Makan til forferdelig veistrekning. Det var mørkt, trangt og ikke minst forferdelig dårlig veibane. Og det var nettopp den forferdelig dårlige veibanen som jeg syntes var værst. Men nå er det heldigvis på trappene at Statens vegvesen skal gjøre noe med denne tunnelen. Så kanskje det blir bedre? Jeg hadde på forhånd fått et spørsmål om ikke Haukelifjell var den “værste” fjellovergangen å kjøre. Det hadde jo ikke jeg noen formening om, siden jeg ikke hadde kjørt den før, men jeg kan ihvertfall skrive under på at veistandarden i den lengste tunnelen, selve Haukelitunnelen var forferdelig dårlig.
Langfoss
Men etter å være ferdig med alle tunnelene på Haukelifjell gikk det sakte men sikkert nedover på den andre siden av fjellet, og etterhvert ble det et stopp ved Langfoss. Da oppdager jeg ganske raskt at jeg har mistet en av hjulkapslene på bobilen. Høyre framhjul var nå bare svart stålfelg. Ikke spesielt pent kan man si. Alle de andre hjulkapslene var fortsatt på plass. Jeg hadde tidligere lest på en av bobilgruppene jeg er medlem av på Facebook at ander har opplevd å miste de originale Fiat hjulkapslene sine og at de hadde begynt å stripse fast sine hjulkapsler. Jeg har bare hatt gode erfaringer med originale hjulkapsler tidligere, så jeg hadde ikke tenkt noe særlig over det “tipset”. Men det ble plutselig aktuelt. Det var ihvertfall ikke noen tvil om at jeg måtte gå til 
anskaffelse av minst en ny hjulkapsel når jeg kom hjem igjen. Det store spørsmålet var selvfølgelig hvor mange jeg ville ha igjen innen jeg var hjemme etter 12 dager på tur. Jeg skulle jo over fjellet en gang til. Og det var nettopp på vei ned fra fjellet at jeg mistet hjulkapselen. Jeg la dog ikke merke til noe spesielt underveis, så jeg har ingen anelse om når det skjedde. Foruten at det skjedde en gang mellom da jeg stoppet på Vinje oppe på fjellet, da var hjulkapselen fortsatt på plass og når jeg stoppet på Langfoss.
En foss med fall på omtreng 600 meter som man har orkesterplass til når man passerer på E134. Og det er selvfølgelig mulig å stoppe ved fossen og ta en nærmere titt. Noe jeg gjorde som sagt. Her er litt om Langfoss fra wikipedia:
Langfossen (også skrevet Langfoss) er en foss i Vaulaelva i Etne kommune i Hordaland.
Fossen har et fall på omtrent 600 meter der den faller ut i Åkrafjorden. Europavei 134 krysser fossen like over utløpet i fjorden. 1980 ble det vedtatt i verneplan for vassdrag at fossen skulle bli vernet i sommersesongen mellom 1. mai og 30. september. I et supplement ble det 18. februar 2005 vedtatt at fossen skal vernes hele året.
World Waterfall Database[1] har kåret Langfossen til verdens vakreste foss.
Mars 2011 kåret CNN/Budget Travel Langfossen til en av verdens ti vakreste fossefall.
Sandvesanden
Herfra og frem til Sandvesanden som jeg hadde valgt ut som målet for dagen og hvor jeg skulle ha min første natt på Karmøy gikk non-stop uten noen problemer av noe slag. Jeg fikk regnvær fra Langfoss og frem til Karmøy, så en ren bobil ble ganske fort litt møkkete med en gang. Men det hører med, med mindre man er så heldig at man har solskinn og tørre veier hver dag. Jeg var fremme ved Sandvesanden klokka 20.30 onsdag kveld etter å ha kjørt 538,4 kilometer med en gjennomsnittshastighet på 60 km/t i løpet av 8 timer og 59 minutter med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,86 liter per mil. Jeg prøvde først å finne en plass på parkeringsplassen til Sandvesanden på Karmøy som var i vater uten klosser, men det ga jeg opp ganske fort. For man ønsker samtidig å ikke stå “feil vei” i forhold til den utsikten man gjerne vil ha. Eller i forhold til vind, for den saks skyld. Det var ikke noen tvil om at det blåste litt på Karmøy når jeg kom dit, men heldigvis lå jeg litt i le her på parkeringsplassen til Sandvesanden. Sandvesanden er en strand i Sandve på Karmøy. Jeg endte derfor opp med å parkere med fronten av bobilen vendt mot stranda nederst i kroken av parkeringsplassen og kjørte opp på nivåklossene der. Her stod jeg perfekt for kvelden!
Ifølge visitnorway.no er “Sandvesanden er en av Karmøys fineste strandperler, like ved Sandve, nord for Skudeneshavn. I motsetning til f.eks Åkrasanden, er Sandvesanden et lite, fortettet område mellom høye svaberg i både sør og nord.” Tipset om Sandvesanden hadde jeg fått i et kart over fricamping på Google maps. Gull verdt å ha disse kartene, appene og ikke minst Bobilguiden som Magne Klann gir ut for tiden. Foreløpig har jeg ikke noe hjelp i Bobilguiden for Vestlandet, da den kommer først neste år. Men hittil har jeg to av de tre bindene, Bobilguiden for Sørlandet og Østlandet og Bobilguiden for Nord-Norge og Midt-Norge. Jeg for min del hadde håpet at Bobilguiden for Vestlandet hadde kommet før Nord-Norge og Midt-Norge. Men sånt rår man ikke over. Bobilguiden for Vestlandet kommer til å bli gull verdt neste år med andre ord. Man får se det positive i det. Bobilguiden for Nord-Norge og Midt-Norge vil være gull verdt så fort jeg reiser opp til Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.
Jeg hadde vært på farta hele dagen, så jeg hadde ikke tenkt til å gjøre noe spesielt, bare rigge meg på plass for kvelden, lage meg noe mat og ikke minst ta livet med ro. Se litt på hva jeg skulle gjøre de neste dagene. Jeg hadde selvfølgelig gjort litt forarbeid på forhånd for å finne de stedene jeg kunne tenke meg å besøke på Karmøy, Haugesund og ikke minst Bergen. Der hadde jeg jo gjort alt forarbeidet når jeg egentlig skulle til Bergen i fjor og endte opp med å ta en tur til Rügen isteden, for tredje gang. Men det var jo fordi Bergen skulle bokstavelig talt regne bort i store deler av “vårferien” min i fjor. Så da var det like greit å utsette Bergen til en annen gang og heller reise sørover til bedre vær. Og jeg hadde en fantastisk tur til Rügen og Sellin denne gangen.
Selv om jeg ikke hadde planer om å gjøre stort onsdag kveld, etter å ha vært på reise hele dagen, så tok jeg en liten tur ut av bobilen for å ta noen få bilder av hvordan det så ut på Sandvesanden og ikke minst av hvordan jeg hadde parkert for kvelden. Hvis jeg får si det selv, så var jeg veldig fornøyd med stedet jeg hadde funnet å fricampe den første natta. Jeg hadde ikke lagt opp noen slagplan for at jeg skulle overnatte her den første natta, der den andre natta, og et tredje sted den tredje natta. Jeg tenkte å ta det på sparket, benytte meg av friheten man tross alt har med å ha bobil. Man kan reise dit man vil, overnatte der man vil, bli hvor lenge man vil og kjøre videre når man har lyst til det. Så ser man først når ferien er over hvor langt man kom eller hvor kort man kom, avhengig av hvordan man ser det. Hvis man kom kortere enn man opprinnelig hadde sett for seg, så må man ha trivdes veldig godt på de stedene man har vært, ikke sant?
Jeg gikk 2.905 skritt i løpet av onsdag.
Ikke i dag – rolig dag i bobilen
Dagen derpå, torsdag 2. mai var det meldt ganske mye vind, men utrolig flott vær. Det var rett og slett makaløst å våkne opp til utsikten av Sandvesanden igjennom vinduene på bobilen! Det er også utrolig deilig å starte dagen med en deilig dusj! Planen i dag og noe av grunnen til at jeg kjørte til Sandvesanden for å overnatte der, er fordi det bare er noen få minutter å kjøre til Syreneset fort som jeg hadde lyst til å ha en ny tur til. Jeg besøkte Syreneset når jeg var på ferie og bunkertur til Stavanger i 2017. Det var ikke noen tvil om at det var et fantastisk vær, men jeg var litt mer usikker på vinden. Etter frokost tok jeg derfor meg en liten gåtur i området, blant annet opp på en liten topp rett bortenfor der jeg stod parkert. Og herregud som det blåste der oppe! Og det var jo bare en liten forsmak på hvordan det ville være å ta turen til Syreneste fort, regnet jeg med.
Så jeg var egentlig ganske rask med å konkludere med turen til Syreneset fort … ikke ble i dag. Jeg hadde heller lyst til å ta livet helt med ro, fortsatt litt sliten etter gårsdagen i bobilen og heller ta turen til Syreneset fort neste dag. Jeg hadde ikke noe spesielt tidsskjema jeg måtte følge eller steder jeg måtte besøke, så det var bare å ta livet med ro og gjøre det som falt meg inn. Selv om jeg må innrømme at jeg følte litt på å ikke gjøre noe som helst en hel dag når jeg var på ferie. Men litt deilig må jeg også innrømme at det er. Å ikke gjøre noe som helst, bare ta det med ro, slappe av, lese nyheter, høre på radio og musikk, kose meg med mat og drikke. I dette tilfelle gikk det i all hovedsak brus. Og etterhvert var det jo dags for å mekke seg litt middag. Jeg hadde med marinert ytrefilet som jeg hadde kjøpt i Sverige som jeg skjærer i skiver som da lett kan stekes som en vanlig “kotelett” i stekepanna. Å helsteke en slik ytrefilet i stekepanna tar litt lengre tid. Men det er vel ikke umulig å få det til. Og når jeg først var i gang med å dele opp ytrefileeten, valgte jeg å dele opp hele og porsjonere det til en og en middag og legge det i plastikkposer i kjøleskapet. Så var alt klart til neste gang jeg skulle ha dette til middag.
Filmkveld i bobilen
Jeg hadde også med meg en real bunke med DVD-filmer på denne turen. Torsdag kveld så jeg to filmer, jeg startet med As good as it gets med Jack Nicholson, Helen Hunt og Greg Kinnear fra 1997 og avsluttet med den danske filmen Flammen & Citronen med Thure Lindhardt og Mads Mikkelsen fra 2008. Veldig gode filmer begge to, vidt forskjellige riktignok. Den første en fantastisk komedie og den andre en historie om to motstandsmenn i Danmark under den andre verdenskrig. Jeg synes i grunn dette ble en veldig fin start på “vårferien” i bobilen i starten av mai. Jeg måtte dog jobbe litt med meg selv å ikke gjøre noe som helst en hel dag. Men jeg klarte å fullføre uten altfor mange problemer. Jeg overdriver litt nå, men litt ambivalent forhold til å ikke dra til Syreneset fort denne dagen hadde jeg.
Men jeg har vanligvis ikke noe problemer med å ta det med ro. Men når jeg har vært på tur, har jeg som regel vært på farta hele tiden. Jeg har dog blitt flinkere til å ta det med ro og ikke nødvendigvis gjøre så veldig mye etter at jeg skaffet meg bobilen! Men nå var det på tide å runde av og ta kvelden og overnatte for andre natten på rad på parkeringsplassen til Sandvesanden faktisk. Stod perfekt her, i le for vinden og en fantastisk utsikt! Kunne ikke hatt det bedre spør du meg! Det var ikke mange skrittene jeg hadde fått på skrittelleren i løpet av denne torsdagen, men den lille turen jeg hadde resulterte i 1.105 skritt.
Syreneset fort
Fredag morgen våknet jeg faktisk til litt snø. Jeg så det først på takluka over senga bak i bobilen. Men det hadde også lagt seg litt på gresset faktisk. Men det tok ikke veldig lang tid før den hadde smeltet og var historie for lengst. Etter å fått tatt meg en dusj og spist frokost satte jeg snuten mot Syreneset fort. Det var ikke rare turen, det var bare 3 kilometer og det var unnagjort på 5 minutter. Da var jeg parkert utenfor låven på parkeringsplassen til Syreneset fort. Jeg valgte å parkere på den innerste delen av parkeringsplassen, da parkeringsplassen var “dypest” eller lengst der. Bobilen var jo litt lengre enn en personbil. Og her stod jeg perfekt. Jeg husker at jeg måtte ty til nivåklossene mine. Hvis jeg bare skulle parkere der og ikke gjøre noe mer, hadde jeg nok ikke brydd meg om å styre med nivåklossene. Men jeg ville ha parkeringsplassen til Syreneset fort som backup til å overnatte på hvis det ble en sen kveld og jeg ikke orket å finne meg en ny plass.
Jeg regnet med å bruke litt tid inne på Syreneset fort, så da var det en viss fare for at det ville bli sendt på kvelden før jeg var ferdig. Jeg sørget også for å spise lunsj før jeg tok beina fatt til Syreneset fort. Må si at det er utrolig mye mer lettvint å være på tur når jeg er på tur med bobilen enn hva jeg har vært vant til tidligere. Jeg lager meg mat og spiser måltidene i bobilen, jeg har jo med meg alt jeg trenger. Jeg har også mulighet til å gå på do når jeg har behov for det, og ikke minst så har jeg mulighet til å sove bak i bobilen der jeg har lyst og behov til det. For ikke å snakke om hvor utrolig deilig og praktisk det er å ha med seg eget kjøleskap på tur hvor man alltid har kald drikke! Det er gull verdt!
Turen til Syreneset fort har jeg skrevet om i en egen artikkel, så det kan dere lese alt om her, for ikke å snakke om å se alle de 605 bildene jeg har lagt ut her:
Ny tur til Syreneset fort (27.06.19)
Når jeg var tilbake til bobilen igjen er det nesten litt synd at jeg ikke sørget for å titte på skrittelleren før jeg gikk inn og tok av meg alt, for da hadde jeg kunnet sørge for at den bikket 10.000 skritt denne fredagen. Men 9.930 skritt er jo ikke værst det heller. Men når man først har fått tatt av seg gummistøvlene, kommet seg inn i bobilen og tatt av seg alle klærne som var sånn passe svette, var det ikke spesielt interessant å ta på seg dem igjen for å rusle en liten tur for å få minst 70 skritt til på skrittelleren. Jeg sørget forresten for å ta av meg gummistøvlene utenfor bobilen og banke av så mye “shit” som mulig før jeg tok dem med meg inn i bobilen. Etter å ha vært på tur i gummistøvler til Syreneset fort i 7 timer er det ikke noen stor hemmelighet at det var utrolig deilig å få dem av seg og at sokkene var rimelig gjennomvåte.
Gummistøvler til tørk
Av flere årsaker hadde jeg valgt å bruke et vanlig par sokker innerst og et par raggsokker utenpå oppi gummistøvlene, både for å gi ekstra varme og det ville jo også ta mer unna svette var tanken min. Det er sikkert mange som er mer ekspert på dette enn det jeg er, hva som det lønner seg å ha innerst, hva som det lønner seg å ha ytterst, og om man skal velge bomull eller ull. Det var sikkert ikke optimalt det jeg hadde valgt, men det var nok bedre enn å bare ha på seg ett par tynne sokker ihvertfall. Det er jeg ganske overbevist om. Selv om jeg ikke hadde merket noe som helst til at de sokkene jeg hadde hatt på innerst var gjennomvåte av svette, så var det utrolig deilig å få dem av seg. Jeg måtte også sørge for å stelle både gummistøvlene, et par Viking Victory forøvrig, og ikke minst sokkene til tørk, de hang jeg enkelt og greit over skaftet på gummistøvlene, delvis nedi, men det var viktig å ikke legge dem som et “lokk” oppå.
Jeg merket det selvfølgelig med en gang, men det tar ikke så lang tid før man venner seg til det, men det luktet veldig av gummistøvlene og de gjennomvåte sokkene i bobilen. Det er jo et ganske lite rom tross alt. Men det tok ikke lang tid før man hadde vent seg til den lukta og man merket ikke noe mer til det. Det var ihvertfall viktig å ha både gummistøvlene og sokkene til tørk. Både fordi jeg mest sannsynlig hadde behov for å bruke gummistøvlene snart igjen og det er ikke særlig smart å legge våte sokker oppi sammen med resten av skittentøyet før de har tørket. Men det var en ting jeg glemte i forbifarta når jeg satte gummistøvlene til tørk, og det var å ta ut sålene. Det oppdaget jeg først dagen etter, og de var jo rimelig gjennomvåte de også, det var til og med fuktighet under sålene. Men de ble tatt ut og lagt til tørk de også. Det er ikke lett å huske på alt. Jeg vet faktisk ikke om jeg har opplevd at gummistøvlene har blitt så “gjennomvåte” på innsiden noen gang.
Jeg hadde nok gått mye mer enn jeg hadde kjørt bobilen denne dagen, det ble som nevnt bare 3 kilometer på kilometertelleren til bobilen, men det ble 9.930 skritt på min egen skritteller. Det var utrolig digg å få laget seg litt middag og tatt resten av kvelden med ro i bobilen. Det var aldri noe tema å finne seg et annet sted å overnatte natt til lørdag. Senere på kvelden så jeg filmen The Contract med John Cusack og Morgan Freeman fra 2006. Etterhvert som det ble sent på kvelden var det på tide å køye. Da var det bare å dra opp rullegardinene, trekke for gardinene og taklukene, pusse tenna og krype til køys bakerst i bobilen. Utrolig praktisk, eller hva? Jeg var også veldig spent på forhånd om jeg ville finne meg til rette og ha en god seng å 
sove i i bobilen. Og det har jeg uten tvil fått meg! Det var aldri noe tema å sove i bare originalmadrassen i bobilen. Jeg hadde allerede før jeg kjøpte bobilen lest at “alle” kjøper seg overmadrass for å gjøre senga bedre. Så det sørget jeg for å kjøpe på tilbud hos JYSK. I ettertid har jeg kjøpt en overmadrass som jeg har mellom den originale og overmadrassen jeg kjøpte for å gjøre den litt mykere men samtidig litt fastere. Den første overmadrassen jeg kjøpte er av typen memory skum, og med dem synker man ned i. Totalt sett har vel madrassen blitt dobbelt så tykk i forhold til den originale, men da har den også blitt veldig god å sove på!
Ut og handle litt på lørdag
Etter å ha vært oppe til klokka 1 på natta, sov jeg ganske lenge på lørdagen. Jeg kjørte etterhvert en tur til Kiwi i Skudeneshavn for å handle litt. Jeg hadde gått tom for Polarbrød som jeg bruker til lunsjen. Det er mulig å få tak i på Kiwi her hjemme, men det er nok et særegen fenomen langs svenskegrensa tenker jeg. For det var ikke mulig å finne noe Polarbrød i butikkhyllen hos Kiwi Skudeneshavn. Jeg måtte derfor finne ut av hva slags brød jeg kunne tenke meg til lunsj. Jeg endte opp etter å vurdert litt forskjellige brød med et brød som heter Seterbrød. Det er en av de små brøda til Kiwi. Et brød som er sånn ca på størrelsen med 2/3 av et vanlig brød. Jeg kjøpte også bananer og en 2 liters boks med pistasjeis fra Sørlandsis.
Ferkingstad kystfort
Deretter tok jeg turen nordover langs kysten av Karmøy til Ferkingstad kystfort. Her kunne jeg mer eller mindre parkere mellom den ene kanonstillingen og kommandobunkeren, riktignok litt tilbaketrukket. Det er veldig sjeldent at jeg får parkert så nærme når jeg skal ut for å utforske militærhistoriske anlegg! Jeg var litt i bobilen både før og etter turen til Ferkingstad kystfort som jeg har skrevet om i en egen artikkel som du kan lese alt om her, i tillegg til å se de 384 bildene jeg har lagt ut:
Ferkingstad kystfort (27.06.19)
Denne turen var nok i vanlige joggesko, jeg regnet ikke med at det ville være det helt store behovet for gummistøvlene på denne turen. Uansett var de ikke helt tørre enda etter gårsdagens “strabaser” på Syreneset fort. Når jeg hadde tatt runden på Ferkingstad kystfort, satt jeg og prøvde å finne meg et sted jeg kunne overnatte. Det er campingplasser i området, men jeg prøver å finne steder som jeg kan fricampe. Sandvesanden hadde jeg funnet via et kart for fricamping i en av bobilgruppene jeg her medlem av på Facebook. Men etter å ha søkt litt på Google maps etter steder jeg kan parkere, fant jeg en parkeringsplass ved Mjåvatnet som ligger sånn ca midt på Karmøy, ihvertfall sett fra øst mot vest. Det så ut som et interessant sted å overnatte, ved et vann og greier. Det skulle også være muligheter for turområder derfra hadde jeg lest på nett.
Jeg tok derfor turen fra Ferkingstad til Mjåvatnet midt på Karmøy. Jeg kjørte vel omlag 3 kilometer på en smal grusvei før jeg ankom parkeringsplassen til Mjåvatnet. Og jeg kan man vel trygt si at jeg fikk meg en liten overraskelse. Jeg hadde sett for meg at jeg kunne parkere og se ut over Mjåvatnet. Men parkeringsplassen lå lavere enn selve vannet. Dette var et drikkevannsanlegg og det var bygd opp en demning hvor man sikkert tappet drikkevann fra dette vannet. Men fordelen med det var jo selvfølgelig at jeg lå mer i le for vinden. Det var derfor ikke noe tema å kjøre tilbake igjen for å finne meg et annet sted å overnatte. Jeg fant en fin plass på parkeringsplassen hvor jeg var i vater sideveis, men måtte opp på tredje nivå på nivåklossene foran. Da stod 
bobilen perfekt. Først trodde jeg at det “bare” var 4G-dekning her, men det tok ikke lang tid før 4G+ dukket opp på mobilen. Ikke misforstå, 4G fungerer utmerket, men 4G+ er enda bedre. Hittil har jeg valgt å kjøre videre en gang fordi det omtrent ikke var mobildekning, og det var ved Røskestadvannet på Hurum. Jeg endte opp med å parkere og overnatte ved Storsand på Hurum isteden på den turen. Det var min andre tur med bobilen det.
I løpet av kvelden så jeg forresten filmen Gone in 60 seconds med Nicolas Cage, Angelina Jolie, Robert Duvall, Vinnie Jones og Giovanni Ribisi fra 2000. Det ble 4.123 skritt i løpet av lørdagen.
Regnværsdag er hviledag
Søndag var det meldt regn hele dagen, så jeg tenkte å ta det som en hviledag. Men etter fire netter var det greit å komme seg til en tømmestasjon for å tømme spillvannet, toalettet og fylle opp ferskvannstanken. Mens det var ingen andre biler i det hele tatt når jeg ankom parkeringsplassen til Mjåvatnet lørdag kveld, hadde det vært ganske stor aktivitet i løpet av søndag morgen og formiddag. På det meste var det 7 parkerte biler i tillegg til meg, men det kom og gikk en del. Så det var ganske mange flere innom i løpet av søndagen. Jeg var derfor veldig spent på om jeg ville møte noen biler på den smale grusveien tilbake til hovedveien. Den er på ca 3 kilometer, så sjansen var jo forholdsvis stor. Det var jo heller ikke den helt store hastigheten jeg kunne (eller ville) holde på grusveien. Men jeg hadde flaks, jeg møtte en bil først like før jeg var tilbake til hovedveien, og der var det ikke noe problem å møtes.
Dags for tømme og fylle tankene
Jeg hadde på forhånd lokalisert en tømmestasjon, og den var ikke langt unna. Turen gikk til Cirkle-K i Skudeneshavn, tidligere Shell. De skulle ha en tømmestasjon. Det var også skiltet inn til bensinstasjonen med symbolet for tømmestasjon for bobiler. Men var jeg i stand til å finne noen tømmestasjon på bensinstasjonen? Nei. Jeg parkerte derfor bobilen og gikk inn for å spørre hvor tømmestasjonen var. Hu bak kassa på Cirkle-K skjønte ikke med en gang hva jeg mente med tømmestasjon. Men når jeg sa tømmestasjon til bobil, var hu med med en gang. Men hu mente at tømmestasjonen var ved campingplassen som var like ved og pekte i retning campingplassen. Men da fortalte jeg at det står jo et skilt om at det skal være tømmestasjon her på bensinstasjonen. Åh? Jeg pekte og viste henne hvor skiltet stod. Da fortalte hu at hu ikke hadde jobba der så lenge og at hu måtte snakke med sjefen.
Etterhvert kom hu tilbake med en metallstanglignende ting som jeg skulle ha. Jaha? Hva skal jeg gjøre med den? Hu ble med ut og det viste seg å være en slik greie som man vipper/løfter opp kumlokk med. Bak en tilhenger viste nemlig tømmestasjonen å være. Men jeg hadde nok aldri kjent den igjen selv om tilhengeren ikke hadde stått der, da jeg aldri hadde vært borti en slik tømmestasjon noen gang. Her var det rett og slett en kum i bakken med et kumlokk som man måtte fjerne. De tømmestasjonene jeg hadde benyttet hittil var av litt nyere dato og de er utformet på en litt annen måte. Spillvannet tømmes ned i en kum/rist i bakken, men innholdet fra toalettkassetten tømmes i et eget mottak for seg selv.
Hu ante ikke hvordan hu skulle gjøre, så jeg gikk i gang og løftet opp kumlokket. Jeg hadde heller ikke gjort dette før, men det var ganske selvsagt hvordan man måtte gjøre. Var jo bare å stikke “dingsen” nedi sporet i kumlokket, vippe og dra. Jeg sjekket også den andre, men der viste seg å bare være noen slanger og noe greier. Så jeg regna ikke med at det var den jeg skulle bruke. Når jeg leste informasjonen som stod like ved var det spesifikk toalettet som ble nevnt. Jeg spurte om jeg også kunne tømme spillvannet, som er vann med såperester i. Ja, det er jo avfall det også. Så da gikk hu inn på bensinstasjonen igjen og jeg gikk i gang med å tømme toalettanken. Men først slå på vannet til kran 1 som satt i gang spyling i kummen. Etter å fått skylt toalettanken et par ganger så fikk jeg satt på plass tanken etter å tørket av den en del vann.
Det hadde blitt litt mer vannklin enn det pleier å være. Så måtte jeg rygge bobilen så langt tilbake uten å rygge på draget til tilhengeren som stod parkert der for å kunne tømme spillvannet ned i den samme kummen. Jeg kom ikke så langt tilbake som jeg hadde ønsket, men langt nok i forhold til til at fallet på bakken gjorde resten. Til slutt brukte jeg vannslangen for å spyle litt såpe og sånn ned i kummen. Til slutt brukte jeg min egen vannslange til å fylle opp ferskvannstanken. Kjørte så bobilen litt frem for å kunne dra på plass kumlokket igjen. Mens jeg holder på med vannslangen begynner det forresten å regne og hagle. Jeg ble raskt litt våt kan du si. Går inn for å levere “stanga” og må vente litt, finner dem bak på kontoret. Sier tusen takk for lånet. Da har jeg erfart å bruke denne typen tømmestasjoner også. Jeg regner med at dette er en tømmestasjon av litt eldre type, den gangen var det kanskje ikke så vanlig med slike toalettkassetter som vi har i dag, men en “septiktank” som man tømte med å bare åpne en kran, ala slik vi tømmer spillvannet?
Skudeneshavn
Selv om det var meldt mer eller mindre regn hele dagen, så var det ikke så mye regn, det var ganske fint vær mellom regnbygene. Kunne tenke meg å ta en tur til Kopervik som ligger et stykke nord på Karmøy. Men når jeg først var i Skudeneshavn, tok jeg turen ned til Gamle Skudeneshavn først. Litt tilfeldig at jeg havnet akkurat der, men havnet på en liten plass ved Skudeneshavn båtforening. Det var ikke noen skilter om at det var parkeringsplass eller noe, men ikke parkering forbudt heller. På Google maps var den markert som “stellplatz, parkplatz”. Men aner ikke om det stemmer. Det var noe informasjon om priser på gjestehavna for båter bare. Det var toaletter og sånn der. Parkerte bobilen nesten helt nede på brygga og hadde en fantastisk utsikt. Satt litt i bobilen før jeg skulle gå meg en liten tur.
Idèt jeg var i gang med å ta på meg joggeskoa begynner det å regna ganske kraftig. Så jeg avventet litt i bobilen før jeg rusler meg en tur i Gamle Skudeneshavn og over til Korneliusholmen. Jeg tar en masse bilder som vanlig, her er det fotomotiver uansett hvor man snur seg og rundt hvert eneste hjørne. Utrolig sjarmerende bydel! Hvis jeg hadde visst at det var lovlig, hadde jeg garantert tatt en natt på denne plassen! Her kunne jeg kanskje til og med vært villig til å betale litt for å overnatte. Men med overhodet ingen informasjon om at det var lov å stå der, så tok jeg ikke sjansen på det. Etter å ruslet meg en liten tur og tatt en masse bilder, går jeg tilbake mot brygga der jeg hadde parkert bobilen. Og da tar det faktisk ikke så veldig lang tid før det begynner å regne igjen. Så det var i grevens tid.
Etterpå lager jeg meg middag og har det utrolig fint i bobilen. Det ble en veldig lettvint middag i dag. I dag ble det potetstappe med pølser til. Det smakte fortreffelig mens jeg sitter og ser på den fantastiske utsikten fra brygga i Gamle Skudeneshavn over til Korneliusholmen! Det kommer etterhvert en seilbåt som hører hjemme i Oslo. Sitter og følger litt med på dem holde på litt for å legge til brygga borte på Korneliusholmen. Her tror jeg faktisk at jeg kunne glatt tilbragt flere dager, for det er garantert mer å se av Skudeneshavn enn det jeg har gjort hittil. Men det er bare et godt tegn på at jeg kommer til å komme tilbake til Skudeneshavn og Karmøy på en senere tur med bobilen!
Kopervik
Kjører etterhvert til Kopervik, jeg kjører 511 som går øst på Karmøy, utrolig smal og svingete vei. Jeg mener å huske at jeg kjørte den veien på vei tilbake fra min tur til syd på Karmøy i 2017 også, men jeg må innrømme at jeg ikke husket hvor svingete og smal den til tider var. Det var ikke akkurat en optimal vei for en bobil. Det er jo bare å sette ned farten og ta tiden til hjelp. Men det var mye bedre veier på vestsiden av Karmøy. Men samtidig er det jo fint å se litt mer enn bare den samme veien hele tiden også. Det positive er at det er ingen bompenger på denne siden av Karmøy da. Når jeg kommer til Kopervik, finner ikke noen slike idylliske steder som i Skudeneshavn der. Men stopper etterhvert i en båthavn og rusler meg en liten tur for å ta noen få bilder. Det begynner etterhvert å regne og jeg stopper og venter litt under taket til inngangen til MC-klubben som holder hus der.
Stavasanden
Kjører deretter til Årabrot litt syd for Åkrehamn. Jeg hadde funnet ut at det var mulighet for å fricampe her. Det var ingenting som tilsa at det ikke var lovlig å stå her, men jeg følte at jeg var litt nærme bebyggelsen og valgte etter å ta noen få bilder å kjøre videre til Stavasanden som jeg også hadde sett at det var mulig å fricampe. Det er ikke mange minuttene det tar å kjøre mellom disse to stedene. Da kommer jeg til en grusplass med panoramautsikt over Stavasanden, en sandstrand, og ut i havet. Jeg hadde med dette mer eller mindre kjørt rundt hele Karmøy, ihvertfall den delen som er syd for Kopervik. Jeg brukte litt tid på å prøve å finne et sted hvor jeg stod i vater uten å bruke nivåklossene, men det klarte jeg ikke å finne. Det er grenser for hvor mye jeg skal kjøre frem og tilbake og småjustere for å lykkes også. Så når jeg fant et sted hvor jeg var i vater sideveis, tok jeg frem nivåklossene og kjørte opp på nivå tre. Da var bobilen i vater i begge retninger!
Sola var på vei ned og det ble en idyllisk solnedgang. Det var nå “bare” 8-9 sekundmeter vind. Jeg hadde ikke vurdert å stoppe her noen dager tidligere med 15-17 sekundmeter vind. Det var ikke noe særlig bevegelse i bobilen, men det var veldig mye vindstøy. Tok mye bilde av bobilen og solnedgangen, var utrolig kald på hendene etterpå. Jeg var ute og tok bilder av solnedgangen i flere omganger. Hodt på å fryse ihjel på henda etter den siste turen. Men jeg fikk noen utrolig fine bilder av bobilen i solnedgangen og solnedgangen over Stavasanden i seg selv! Man kan jo ikke gjøre annet enn å glise fra øre til øre når man kan “parkere hytta” på en slik strandtomt og få en slik fantastisk utsikt? Ì tillegg kan man jo variere utsikten fra dag til dag. Men det er greit å være litt obs på vær og vind, for det er ikke hver dag man ønsker å stå så værutsatt til. Som jeg jo har erfart tidligere, blant annet natt til første nyttårsdag når jeg stod i Hälsö hamn i skjærgården utenfor Gøteborg.
Jeg hadde en veldig fin kveld i bobilen, med en fantastisk utsikt over Stavasanden og havet utenfor. Jeg så etterhvert filmen Kiss the girls med Morgan Freeman og Ashley Judd fra 1997. En kompis var bekymret for at jeg stod for nærme vannet, at om det var lavvann når jeg parkerte at jeg risikerte å bli “våt på beina” når det ble høyvann. Men det var såpass langt NED til stranda og vannet, så det var ikke noe jeg var bekymret for. Selv om på bildet jeg hadde sendt som MMS så det kanskje ut som jeg så nærmere vannet og på samme nivå, stod jeg i praksis ganske høyt over havoverflaten på en liten høyde. Så jeg var overhodet ikke bekymret for at jeg skulle bli “våt på beina”. Nå som jeg hadde fricampet alle nettene hittil, på det eneste fantastiske stedet etter det andre, så må jeg innrømme at det gikk litt sport i å finne flere steder jeg kunne fricampe. Hvorfor betale for å stå på en campingplass når man kunne finne steder som dette? Jeg hadde jo uansett alt jeg trengte ombord i 
bobilen. Det var heller ikke veldig mye fyring jeg hadde behov for, kanskje litt om morgenen for å få opp temperaturen i bobilen etter natta og kanskje litt sent på kvelden for å holde temperaturen oppe. Ellers gikk det bare gass til oppvarming av vann, matlaging og kjøleskapet. Solcellepanelet produserte også så mye strøm om dagen at jeg glatt kunne solgt strøm til en nabo, hvis jeg hadde hatt en nabo.
Jeg krøp etterhvert til sengs søndag kveld. Det ble 2.998 skritt denne dagen.
Vikene kystfort
Jeg hadde hatt en urolig natt på Stavasanden, ikke fordi det hadde vært så mye bevegelse i bobilen på grunn av vinden, men på grunn av veldig mye støy fra vinden og fra havet. Vinden økte også til 12 sekundmeter i løpet av natta. Før jeg parkerte bobilen hadde jeg satt klimaanlegget på “resirkulering” for å stenge luftekanalene foran i bobilen for å forhindre “gjennomtrekk” i bobilen. Dette er noe jeg har lest er å anbefale når man enten har mye vind eller rett og slett ønsker å begrense hvor mye kald luft som kommer inn den veien f.eks om vinteren.
Allerede før jeg dro fra Stavasanden hadde jeg gjort ganske grundig forarbeid for besøket på Vikene kystfort. Dette var et fort med veldig kupert terreng og fortet var spredd over et ganske stort område med nyere bebyggelse som hadde krøpet ganske langt inn i området til kystfortet. Så da var det greit å ha markert en masse interessante stillinger på Google maps før jeg startet, slik at det skulle være litt lettere å finne frem. Turen fra Stavasanden til Vikene kystfort i Kvalavåg, lengre nord på Karmøy var ikke mer enn på 18,6 kilometer og tok 35 minutter å kjøre. Jeg hadde siktet meg ut parkeringsplassen ved kommandobunkeren som et fint sted å stå. Jeg rigget meg på plass med bobilen i vater uten å måtte bruke nivåklossene også. Jeg har begynt å ha vateret liggende lett tilgjengelig i førerdøra. Og da legger jeg bare vateret på gulvet rett bak mellom førerstolen og passasjerstolen og 
ser med en gang om jeg står i vater eller ei, og kan gjøre små justeringer uten at jeg må forlate førerplass. I likhet med når jeg parkerte ved Syreneset fort, tenkte jeg at jeg ville ha en overnattingsmulighet her hvis det ble litt sent før jeg ga meg for kvelden.
Etter å gått en lengre runde på Vikene kystfort endte jeg opp i bobilen på kvelden, ganske sliten etter dagens runde. Da smakte det utrolig godt med middag og noe kaldt å drikke. Jeg så også filmen Ace Ventura: Pet detective med Jim Carrey fra 1994. Jeg hadde også egentlig tenkt til å se den andre filmen også, men jeg var sliten og det var greit å komme seg i seng rundt midnatt. Det ble 6.450 skritt i løpet av mandagen.
Vikene kystfort – dag 2
Jeg sov utrolig godt i natt, rundt 9 timer. Det gjorde utrolig godt etter en litt urolig natt natten før. Jeg var vel ikke ute av bobilen før ved 12-tiden. Jeg tok en ny runde opp til kommandobunkeren og litt mer av Vikene kystfort som jeg ikke hadde besøkt dagen før. Jeg har skrevet en egen artikkel om de to turene jeg hadde til Vikene kystfort og lagt ut 429 bilder her:
Vikene kystfort (27.06.19)
Lavt gassforbruk
Når jeg kommer tilbake til bobilen ser jeg at den første gassflaske har skifta til “rødt” på Truma DuoControl CS’en. Det betyr at den første gassflaska er tom og at den har skiftet til gassflaske nummer to. Den første gassflaska hadde 8 kilo med gass når jeg startet turen. Det vil si at jeg hadde brukt 8 kilo gass på de første 6 nettene. Hvis man bruker påsketurene som en målestokk, har jeg derfor brukt 2 kilo gass mer på disse 6 nettene enn jeg ville gjort med det forbruket. (Jeg brukte 4 kilo på 4 netter). Men det er kanskje ikke så rart, det var mye varmere på turen jeg hadde med bobilen til Hidra, Flekkefjord i påska. Det vil si at jeg hittil har brukt 1,33 kilo gass per natt på turen og det koster 37 kroner og 11 øre. Ikke værst med tanke på hvor kaldt det har vært på denne turen i forhold til turen jeg hadde i påska. Det er mildt sagt god butikk å fricampe og bruke litt over 37 kroner per natt på gass enn å betale 300 kroner eller mer for å være tilkoblet strøm på en campingplass eller bobilparkering.
Strøm produserer solcellepanelet som aldri før, sola skinner og det lades i bøtter og spann. Bodelsbatteriet er fulladet flere ganger hver dag. Det er overhodet ikke noe problem med strøm, jeg kunne fricampet så lenge jeg bare hadde ønsket. Jeg har på denne turen også ladet batteriene til speilrefleksen for første gang. Har ladet batteriet to ganger hittil og må derfor bruke inverteren jeg kjøpte for å få 220 volt til laderen til batteriene til speilrefleksen. Den første gangen gikk det helt støyfritt for seg, men når jeg ladet batteriet nå den andre gangen, skvatt jeg til noe veldig når vifta til inverteren plutselig startet. Den startet og stoppet mange ganger før batteriet var fulladet. Merkelig at den ikke heller velgere å gå med en litt mindre RPM enn full guffe i noen sekunder før den stopper opp? Jeg er veldig glad for at jeg ikke hadde satt batteriet til lading om natta, for da hadde jeg vel våkna med et brak i taket.
Videre til Haugesund
Først var planen å ta en tur innom et fort som het HKB 65/977 Fiskaa Vann som ligger ved et vann som heter Fiskåvatnet sør for Våge. Men når jeg kom inn på dette området møtte jeg et skilt hvor det var et privat område og at det måtte avtales på forhånd å ta seg inn på området. Så da endte jeg bare opp med å snu og kjøre videre. Så var planen å dra videre til Haugesund. Men først måtte jeg en tur innom Kiwi Avaldsnes for å handle litt nødvendigheter som brød og appelsinjuice. Det ble også en tur innom Shell for å tanke 59 liter diesel til 13,29 kroner per liter. Det er godt å se at det er priskrig på drivstoff på Vestlandet også, og at det ikke bare er noe som forekommer på Østlandet! Det komiske her, er at jeg visste at det var en Shell her og hadde så “fokus” på Shell-stasjonen, at jeg fullstendig overså at det lå en Esso-stasjon på den andre siden av gata. Pumpeprisen var nøyaktig den samme. Men siden jeg får Trumf-bonus både på Shell og Esso, hadde jeg spart 40 øre på Esso mot 30 øre på Shell. Sånn kan det gå nå man har skyggelappene på, eller hva nå det heter for noe. Jeg fikk uansett fylt opp dieseltanken, det var det viktigste. Hadde jeg tanket på Esso istedenfor Shell hadde jeg spart 5,90 kroner ekstra i Trumf-bonus. Penger er penger og som Kiwi sier; En krone her og en krone der.
Kvalsvik
Deretter gikk turen direkte via Haugesund til Kvalsvik. Et sted jeg hadde funnet i fricamp-oversikten jeg har. Det var det eneste stedet i nærheten var muligheter for fricamping. Hvis ikke dette stedet skulle fungere, så måtte jeg isåfall lete frem noe på egenhånd. Og som regel er det ikke så mye som skal til for å finne et eller annet passende sted som man kan fricampe med bobilen for en natt eller to. Men når jeg kommer til Kvalsvik ser det ut til å være et fantastisk sted, når jeg er på toppen før det begynner å gå nedover igjen, så var det nettopp her på toppen som hadde blitt markert som en mulighet for fricamping. Nede på brygga ved vannet står det allerede en bobil. Jeg kjører ned dit for å se hvordan det ser ut. Men det tar ikke så lang tid før jeg starter opp bobilen igjen og kjører opp og inn på den lille lomma på toppen som jeg på forhånd hadde plukket ut som et sted jeg kunne fricampe for natta. Jeg plasserte bobilen så langt ut mot kanten og rygga den så langt tilbake som var praktisk og samtidig gjorde noen små justeringer for å få bobilen i vater. Og der klarte jeg faktisk å finne en “spot” hvor bobilen stod i vater begge veier. Uten å måtte ta ut nivåklossene.
Selv om jeg nå stod delvis med ryggen mot utsikten, så stod bobilen på skrå mot en fantastisk utsikt, så dette var et helt makaløs sted å parkere bobilen for å fricampe, spør du meg! Det var en fantastisk utsikt! Klokka var allerede 20.00 på kvelden når jeg ankom Kvalsvik, så sola var jo også sakte men sikkert også på vei nedover mot horisonten. Nede på brygga der den andre bobilen stod, ville man nok stått mye mer i le, hvis det skulle være litt dårligere vær. Men akkurat nå var det bare 2 sekundmeter med vind, det skulle være 1 sekundmeter med vind til natta og 2-3 sekundmeter vind dagen etter. Ingenting å snakke om, med andre ord. Men man har ikke like god utsikt derfra, siden man står mye lavere og har fjellknausen på odden nedenfor mellom seg og 
havet. Der nede er det også plass til flere bobiler, så her er det uten tvil muligheter. En annen tanke jeg hadde med å kjøre opp til denne lille lomma på toppen, var at han som allerede hadde fått rigga seg på plass der nede skulle få lov til å stå i fred. Personlig synes jeg også at det var en mye bedre plassering med en mye bedre utsikt oppe på toppen. Men det forutsetter at du ikke har en så veldig stor bobil å parkere der. Hvis ikke er det nok en viss fare for at man vil stå litt i veien for andre som skal kjøre forbi.
Med den fantastiske utsikten og naturen rundt måtte jeg jo selvfølgelig gå meg en liten tur og ta litt bilder. Når 
jeg er ute og rusler en liten tur for å ta litt bilder, ser det også ut til at det kommer en liten regnbyge ute til havs. Men det kommer ikke noe regn her inne i Kvalsvik denne kvelden. Men det meldes nedbør fra klokka 3 på natta til klokka 14 dagen etter. Må si jeg fikk noen utrolig fine bilder av Kvalsvik og stranda innerst i vika. Det vil si rett nedenfor der jeg hadde parkert bobilen for natta. Litt lengre ute er det også et lite fyr ytterst på en odde. Ut dit måtte jeg også sørge for å ta en liten tur før jeg forlot Kvalsvik. Ikke store fyret, men lite og sjarmerende ytterst på en Odde i havet. Og selv om deler av utsikten min faktisk er innover land, så er ikke den utsikten å kjimse av heller. I grunn veldig fornøyd med både parkeringen og den utsikten jeg fikk med på kjøpet! De beste stedene jeg har stått hittil på denne turen har uten tvil vært Sandvesanden, Stavasanden og her i Kvalsvik!
Oppdager når jeg skal spise middag at jeg hadde glemt å kjøpe mer potetsalat, så jeg må huske på å kjøpe mer neste gang jeg er innom en butikk. Jeg ser forresten på værvarselet fremover at på torsdag meldes det regn fra klokka 3 på natta og frem til søndag. Skal det komme en skikkelig rotbløyte? Men jeg tar det med fatning, kanskje ikke med knusende ro, men ihvertfall ganske rolig. For værvarselet stemmer jo ikke alltid når man kommer til et stykke. Noen ganger blir været mye dårligere enn varslet, andre ganger blir været mye bedre. Så vi satser på at været blir mye bedre enn det det så ut til akkurat nå ihvertfall. Uansett har ikke jeg noe problem med å både få tiden til å gå og ha det hyggelig og fint selv om det er dårlig vær ute. Men dårlig vær hver eneste 
dag hadde jeg nok syntes hadde vært litt kjedelig.
Jeg så forresten filmen Ace Ventura: When Nature Calls med Jim Carrey fra 1995 som avslutning på kvelden. I løpet av tirsdagen hadde jeg gått 4.1110 skritt.
Kvala batteri
Det ble ikke så mye regn som Yr hadde meldt. Men siden jeg hadde tatt høyde for at det skulle regne til et godt stykke ut på onsdagen, hadde jeg ikke hatt noe hastverk med å komme meg opp og ut. Men jeg tok meg en ganske rolig dag allikevel. Men jeg ruslet etterhvert ut for å ta en titt på Kvala batteri som jeg tross alt hadde fricampet vegg-i-vegg med. Ikke et batteri jeg hadde kjørt langt for å se kanskje, men når jeg stod parkert rett ved siden av, hadde det jo vært uhørt å ikke ta en titt. Men det skulle vise seg å være litt mer kranglete enn først antatt, da det var et privat område med beitende dyr. Men jeg gjorde det beste ut av det og fikk tatt en del bilder allikevel, og jeg har skrevet en egen artikkel om Kvala batteri her:
Kvala batteri (27.06.19)
Når jeg hadde tatt runden på Kvala batteri og var på vei rundt området for å komme tilbake til bobilen, syntes jeg på avstand at det så ut som det hadde dukket opp en bobil rett ved siden av min. Og når jeg kom litt nærmere så stemte det. Og jeg må si at jeg ikke var så veldig imponert eller fornøyd med hvordan han hadde parkert. Det så ut til at han hadde parkert foran min bobil og dermed blokkert den flotte utsikten jeg hadde. Men før jeg gikk opp til bobilen var planen om å rusle en tur ut til Kvalen fyr først. Det lille fyret ute på den smale odden som stakk ut i Kvalsvik. Det hadde hittil vært litt vanskelig å se hvordan den andre bobilen, en alkovebil forøvrig, i forhold til hvor jeg stod parkert. Men det var etterhvert klinkende klart at han hadde parkert rett foran meg. Jeg var spent på hvor “ille” det var, og det ville jeg tidsnok se når jeg kom tilbake til bobilen. Jeg lurte litt på om han også hadde parkert slik hvis han hadde sett at jeg var i bobilen? Mest sannsynlig så hadde han vel det. For når man får seg til å parkere slik og blokkere utsikten til en annen bobil som allerede har parkert der, så tenker man vel ene og alene på seg selv.
Kvalen fyr
Men først ble det en liten pause på en krakk før jeg tok turen ut til Kvalen fyr. En fin liten rusletur og jeg tok litt bilder med mitt Sony RX100 III kompaktkamera. Kanskje litt snodig når jeg allerede hadde med meg speilrefleksen på ryggen? Men jeg hadde en “fordeling” med hvilket kamera jeg brukte til hva. Speilrefleksen til alle fototurer hvor jeg skulle ta bilder av militærhistoriske anlegg eller dedikerte fototurer om du vil, og kompaktkameraet til alt annet som var for å dokumentere de stedene jeg var med bobilen og slike småturer. Mitt Sony RX100 III kompaktkamera tar jo knall bilder, så det er bare å knipse i vei! Veldig lite og kompakt er det også, ihvertfall i forhold til speilrefleksen. Mye tyngre i forhold til de fleste enkle kompaktkameraer, det er tross alt laget i metall.
Vel fremme ute ved Kvalen fyr måtte jeg vente litt før to damer ble ferdig med å ta sine bilder og selfies. De hadde ikke akkurat noe hastverk med å komme seg videre heller. Men jeg stod nå der tålmodig og ventet på min tur. Tålmodig og høflig som jeg er. På vei tilbake igjen tok jeg en ny liten pustepause på den samme krakken som tidligere. Jeg hadde allerede konkludert med at jeg gjerne ville bli her en natt til. Hvis man ser bort fra at en annen bobil hadde parkert foran meg og “stjålet” den utsikten jeg hadde, så var det vel bare et tidsspørsmål før han ville kjøre videre. Vel tilbake til bobilen ser jeg at det er en eldre alkovebil fra Nederland som har parkert på motsatt side av veien. Mens jeg har parkert bobilen min i en lomme og dermed ikke står i veien for noen, har den nederlandske bobilen blitt parkert i selve veien og de som skal forbi må derfor kjøre slalom for å komme forbi.
Det er en ting, en annen ting er at han rett og slett har blokkert den utsikten jeg hadde. Det er jo ikke slik at det ikke var andre muligheter for å parkere bobilen her i Kvalsvik. Han kunne f.eks kjørt ned til “brygga” der den andre bobilen stod, der er det en stor plass med plenty med muligheter for å parkere uten å ødelegge for andre. I tillegg kunne han ha kjørt litt tilbake, der er det også parkeringsmuligheter. Man står riktignok litt lavere enn på toppen, men man vil fortsatt ha en fantastisk utsikt derfra. Men han likte vel i likhet med meg utsikten fra plassen på toppen. Forskjellen er bare det at jeg var der først. Etterhvert dukka det opp en far med ei datter, etter en liten stund dukka mor opp med enda en datter. Så det forklarer selvfølgelig at det var en alkovebil, det var en barnefamilie på tur.
Jeg gikk ikke akkurat bort til vedkommende for å be han om å flytte seg fordi han hadde ødelagt utsikten min. Når man parkerer slik i utgangspunktet, så gir man vel uansett fullstendig faen. Man er vel ikke så tett at man ikke skjønner at man blokkerte utsikten? Fra å ha en stille og rolig tilværende her i Kvalsvik, fikk jeg plutselig en barnefamilie rett utenfor vinduet med tilhørende barneskrik. Nå høres det kanskje ut som en masse sutring og misnøye fra min side. Ja, jeg synes absolutt at det var dårlig gjort at han parkerte rett foran meg på denne måten, når det var plenty med muligheter til å parkere andre steder i det samme området. Men samtidig så ville jeg ikke lage noe mer “leven” ut av det at jeg skriver om dette her i ettertid. Jeg har lest om på Facebook at folk oppfører seg slik og gir fullstendig faen i at de ødelegger for andre. Men det er første gangen jeg opplever det selv.
Jeg pleier å hilse på alle jeg møter med og i bobil, men han her må jeg innrømme at jeg ignorerte fullstendig etter å ha parkert på denne måten. Noen vil kanskje synes at dette var da forferdelig til sutring da. Men de om det. Verden går videre og det samme gjør vel den nederlandske bobilen. Men når jeg sitter i sittegruppa i bobilen ser jeg faktisk ikke så veldig mye til denne bobilen, foruten igjennom min egen bodelsdør. Det var litt barneskrik og larm frem til klokka 21 på kvelden, da antar jeg at de gikk og la seg. Etterhvert kom det også en slik “Camper” som har boenheten bakpå en pickup. Han kjørte direkte ned til “brygga” og rigga seg på plass der nede. Jeg for min del tok en helaften med filmen Nürnberg med Alec Baldwin, Brian Cox og Christopher Plummer fra 2000 i bobilen, den varer i 3 timer. Det er egentlig en TV miniserie. En veldig interessant film om Nürnberg-rettsaken etter andre verdenskrig med lederne fra Nazi-Tyskland. Filmen var ferdig 00.35 på natta. Da var det på tide å “pakke sammen” og krype til sengs.
Det ble 5.380 skritt i løpet av onsdagen.
Dags for å tømme, fylle vann og skaffe mer gass
Jeg sov veldig godt, men våkna ved 8.30-tiden var det vel fordi jeg måtte tisse. Fikk ikke sovet noe særlig etter det. Ca en time senere drar “naboen”. Så da slapp jeg å se noe mer til dem. Jeg er ikke helt sikker på når “camperen” dro. Ble litt overrasket når det passerte en lastebil, han hadde satt fra seg en liten gravemaskin nede på “brygga”. Jeg fikk tatt meg en dusj, det er alltid deilig. Spiste frokost og tok i grunn livet med ro. Det hadde gått nye fire netter siden jeg hadde vært på tømmestasjonen i Skudeneshavn. Toalettanken begynte å bli rimelig full, så det var på tide å ta en tur til en tømmestasjon igjen. Panelet i bobilen indikerte 1/4 med vann og 3/4 full spillvannstank. Men nøyaktig hvor mye vann det var igjen vet jeg ikke.
Men jeg kjørte til Circle-K Kvala (tidligere Shell) for å tømme/fylle. Her var det også et “hull i bakken”. Den var dekket med et lett lokk som kunne løftes, ikke et kumlokk som i Skudeneshavn. Rygga bobilen på plass, litt skeivt slik at jeg også kunne komme til med toalettanken. Åpnet sprellet til spillvannstanken først, før jeg tømte toalettanken. Det var ikke vann ute på plassen, men måtte inn døra ved luftpåfyllinga. Fikk skylt toalettanken med først varmt vann og så kaldt vann. Klarte også å legge på “lokket” uten å måtte flytte bobilen. Kjørte den så inntil veggen ved luftpåfyllinga for å fylle vann. Det var vannkran innenfor døra ved luftpåfyllinga. Brukte egen krankobling og slange til å fylle opp ferskvannstanken. Mens jeg er i ferd med å kveile sammen slangen kommer det en bilist som skal fylle luft i dekkene. Men det går greit selv om jeg ikke hadde rukket å flytte meg enda. Nå er bobilen tømt og fylt etter 4 netter og dermed klar for de 3 siste nettene på denne turen.
Jeg regnet med at jeg skulle klare meg med det jeg hadde igjen av gass, men for å være på den sikre siden finner jeg ut hvor den nærmeste LPG-stasjonen er. Jeg kjører derfor en tur til Hagia Karmøy for å fylle opp gassflaska som gikk tom etter 6 netter. De tar 199 kroner for komposittflasker (man bytter da bare gassflaske), men min måtte de fylle der og da og det tok de 235 kroner for. Jeg betaler vanligvis 279 kroner når jeg bytter i automaten hjemme. Jeg sjekker den innerste gassflaska og den inneholder fortsatt 7 kilo gass. Da har jeg brukt 1,5 kilo døgn i snitt de to siste døgnene. Jeg plasserer den fulle gassflaska innerst i gasskapet og den som fortsatt inneholder 7 kilo ytterst og kobler alt opp igjen, og er klar for videre tur med 17 kilo gass ombord. Jeg startet denne turen med 18 kilo gass på gassflaskene.
Kjører en tur innom Kiwi Gard for å kjøpe en 2 kg med Sørlandsis (pistasje med sjokoladebiter) og 2 pakker med grill potetsalat. Leter etter et sted å overnatte i natt. Finner en langs hovedveien ved Sveio, men har ikke lyst til å kjøre så langt nord enda. Jeg kunne tenke meg en tur innom Hagland festning (MKB Haugesund), prøver derfor å studere satellittbildene til Google maps om det er noen muligheter for å overnatte. Finner også et fyr rett før som heter Bleivika fyr, bruker derfor mobilen som GPS for å kjøre dit. Men når jeg skal ta av Haglandsvegen, er det en port der, så det var bare å kjøre videre.
Kjører derfor videre til Hagland festning. Der er det en åpen port men med et informasjonsskilt. Jeg stopper i krysset og går bort for å se hva som står på skiltet. Det koster 35 kroner å komme inn, man betaler med Vipps. Det er forsåvidt greit, men åpningstiden er 9-21, så da kan jeg ikke overnatte der. Men på vei ut hadde jeg lagt merke til en grusplass ved siden av veien som jeg kunne bruke. På motsatt side av et lite vann som heter Sandtjørn. Bruker litt tid med hjelp av vateret på gulvet mellom setene for å finne en plass hvor jeg er i vater begge veier før jeg parkerer for kvelden. Dette er det tredje stedet på rad jeg parkerer uten å måtte bruke nivåklossene. Vikene kystfort, Kvalsvik og her ved Sandtjørn. Så tar jeg turen ut til Hagland festning i morgen etter at regnet har gitt seg.
Etter middagen skulle jeg vaske opp, og da klarte jeg jaggu å knekke oppvaskbørsten. Jordan og greier. Men det var fortsatt mulig å bruke oppvaskbørsten, da den var festet med gummi utenpå plasten akkurat der. Men den ga jo noe veldig etter da. Så jeg måtte holde i oppvaskbørsten lengre ned på skaftet for å få noe “kraft” i børstingen. Jeg hadde en identisk oppvaskbørste liggende hjemme, så jeg kunne ta med meg den på neste tur. Men jeg får klare meg med denne resten av denne turen ihvertfall. Jeg får tross alt fortsatt vasket opp med oppvaskbørsten, selv om den er knekt i skaftet. Senere på kvelden så jeg to filmer i bobilen. Først ut så jeg filmen Good Will Hunting med Robin Williams, Matt Damon og Ben Affleck fra 1997.
Neste film ut var Platoon med Charlie Sheen, Tom Berenger og Willem Dafoe fra 1986. Siden jeg har med meg DVD-filmer på turene i bobilen for tiden, så er det eldre filmer jeg har med meg. Jeg gikk over til å kjøpe Blu-ray-filmer i 2008, det vil si at det er DVD-filmer kjøpt mellom 1998 og 2008. Jeg har ganske mange å ta av, men det er altså ikke nyere filmer enn fra 2008 og de kan være mye, mye eldre enn som så. Men det fungerer fint, oppløsningen fungerer fint på TV-en i bobilen som tross alt ikke er så stor. I tillegg bruker det ikke noe mobildata.
Dette var en dag hvor jeg bare gjorde praktiske ting og “forefallende arbeid”, så det var ikke så mange skrittene på skrittelleren, det ble bare 1.228 skritt i løpet av torsdagen.
Hagland festning
Jeg hadde derimot litt større planer for fredagen. Jeg hadde overnattet ikke så langt fra Hagland festning som jeg hadde tenkt til å utforske denne dagen. Hagland festning het opprinnelig MKB 10/504 Haugesund og var det eneste marinekystbatteriet i området. Men det regnet ganske mye på morgenen og formiddagen, så jeg avventet og gjorde litt forarbeid så lenge. Det er greit å lese seg opp litt ihvertfall før man reiser ut for å utforske et fort. Selv om jeg sikkert kunne gjort en enda grundigere jobb og dermed hatt enda større sjanse for å få med meg alt det som var interessant å se. Men det er en oppveining om hvor mye tid man skal bruke på dette på forhånd. Jeg pleier som regel å lese litt om de forskjellige anleggene før jeg legger ut på hele turen, men det er fort gjort å glemme noe av det og ikke minst blande de stedene med hverandre hvis man har lest om mange steder.
Jeg benyttet også anledningen når jeg først hadde litt tid til overs å ta noen bilder inne i bobilen. Hittil hadde det som regel begrenset seg til noen bilder av sittegruppa i bobilen. Men nå tok jeg også noen bilder av kjøkkenet og dobbeltsenga bak i bobilen. Så får man et inntrykk av hvordan mer av bobilen ser ut. Jeg tok dog ikke noen bilder av badet. Uansett ligger alle bildene fra finn.no-annonsen i den første artikkelen jeg skrev om kjøpet av bobilen. Men jeg skal være såpass ærlig, og det gjelder sikkert flere, at bobilen er ikke så ryddig som man ser på disse bildene hele tiden. Jeg er jo på tur, så jeg har litt liggende her og der. Jeg kan ikke ha noe fremme som kan dette ned eller forflytte seg mens jeg kjører. Men som regel har jeg noe klær og andre ting liggende oppi dobbeltsenga. Alt som er av bord og benker er selvfølgelig tomt for alt når jeg er ute og kjører. Men når jeg stor rolig et sted, er det som regel litt ting og tang som er i bruk og som står fremme. Men til “ære” for fotografen har jeg ryddet litt!
Her ser man også at de to overmadrassene jeg har på senga har gjort at madrassen og dermed senga har blitt ganske “høy” til slutt. Men utrolig behagelig å sove på! Dobbeltsenga bak i bobilen er 1,35 cm bred i hodeenden og 1,15 cm bred i fotenden. Det vil si at det ikke er mulig å kjøpe en fiks ferdig overmadrass som passer 100% Skal man kjøpe en overmadrass på spesialmål, så koster det nok mer enn jeg er villig til å gi. Så jeg har endt opp med å kjøpe overmadrass som er 120 cm bred. Litt for bred i fotenden, men det er ikke noe stort problem. Overmadrassene er også litt kortere enn originalmadrassen, men mer enn lang nok for meg. Det er jo normal lengde på overmadrassen, madrassen i bobilen er ekstra lang for å utnytte hele bredden i bobilen. Derfor er madrassen ekstra lang – 2,11 meter for å være nøyaktig. Det er 11 cm lengre enn hva er madrass vanligvis er.
Men jeg forlot etterhvert “Camp Sandtjørn” og kjørte ut til Hagland festning. Jeg hadde en veldig fin dag med flott vær etter regnværet på Hagland festning. Jeg har skrevet en egen artikkel om turen til Hagland festning og har lagt ut 550 bilder fra denne turen her:
Hagland festning (29.06.19)
Vipps
Jeg har den senere tid skjønt at Vipps brukes mye til å betale for bobilparkeringer rundt omkring i Norge. Når jeg var på Hidra, Flekkefjord i påska hadde jeg sikkert betalt med Vipps hvis jeg hadde hatt det installert på mobilen istedenfor å styre med kontanter. Men det var ikke mulig å registrere seg på Vipps uten å ha Bank-ID tilgjengelig, så det måtte jeg vente med til jeg kom hjem. Men før avreise på denne turen til Vestlandet hadde jeg installert Vipps på mobilen. Nå hadde jeg jo faktisk klart å fricampe hver eneste natt hittil på turen, så det hadde ikke vært det helt store behovet for å bruke Vipps enda. Men her på Hagland festning var det Vipps som gjaldt for å betale inngangspengene. Jeg overførte eller vippset 35 kroner til Hagland festning med en liten hilsen samtidig, “Takk for titten på Hagland festning”. Det var min første overføring av penger med Vipps. Og det fungerte jo strålende. Utrolig lettvint må jeg også si.
Årsaken til at jeg har vært litt reservert med å installere Vipps på mobilen, er fordi jeg ikke har hatt noe ønske å ha noe som har med bank eller penger å gjøre på min mobiltelefon. Nå er det ikke et stort problem at jeg glemmer igjen mobiltelefonen her og der. Men jeg har likt å være på den sikre siden. Men etterhvert som jeg har skjønt at det blir ganske tungvint for meg å ikke ha Vipps, så har jeg “krøpet til korset” og installert Vipps. Men jeg har fortsatt ikke Bank-ID og nettbanken tilgjengelig på mobilen. Så litt henger jeg nok etter i forhold til de alle fleste andre som har en smarttelefon. Men det har jeg i grunn ingen problemer med.
Vigdarvatn
Nå som jeg hadde besøkt Hagland festning, kunne jeg reise videre nordover til rasteplassen ved Vigdarvatnet i Sveio for å overnatte der. Da hadde jeg med andre ord også forlatt Rogaland og tatt turen inn i Hordaland fylke. Planen var å ta turen innom Tittelsnes fort på lørdag, som det siste militærhistoriske anlegget jeg kom til å besøke på denne turen. Så da var det perfekt å overnatte her på vei opp til Tittelsnes. Hvis jeg ikke husker helt feil, så er vel dette den første gangen jeg har overnattet på en rasteplass langs veien. Men den hadde en utrolig fin beliggenhet ved Vigdarvatnet i Sveio og det var ingen på plassen fra før når jeg ankom fredag kveld. Jeg valgte å parkere på den innerste plassen slik at jeg hadde bodelsdøra mot “fortauet” og ikke risikerte at noen parkerte ved siden av meg og ville gjøre det vanskelig å komme ut av bodelsdøra. I tillegg var det best utsikt herfra.
Når jeg først var alene på plassen, så var det jo bare å velge plass på øverste hylle. Men jeg klarte ikke å få bobilen i vater begge veier, den var i vater i lengderetningen, men ikke i sideretningen. Jeg la derfor ut nivåklossene og kjørte opp på nivå en på klossene. Det var med andre ord ikke veldig mye slagside jeg hadde, men jeg har blitt nøyere og nøyere med å parkere bobilen i vater etterhvert. Alt fungerer så mye bedre når bobilen er i vater. I tillegg slipper man å sitte og ha følelsen av å sitte skeivt hele tiden. I starten var jeg nok ikke like nøye, jeg hadde jo også noen få turer før jeg kjøpte meg nivåklossene. Men etter å hatt noen opplevelser av blant annet å føle at jeg sklir på gulvet inne i dusjen, har jeg blitt nøyere med å få bobilen i vater. Vannet renner også mye lettere ned i sluket i vasken og i dusjen når bobilen står rett.
Siden jeg ikke kom frem til Vigdarvatnet før klokka 21.08 på kvelden, var det mildt sagt på tide å få laget seg noe mat. Det hadde vært en lang dag og det smakte utrolig godt med middag omsider. Jeg hadde en utrolig fin solnedgang denne kvelden også, så jeg var ute og tok litt bilder også. Jeg hadde kanskje regna med at det ville dukke opp noen flere som skulle ta turen innom rasteplassen. Om ikke for å overnatte, så ihvertfall en tur innom for å benytte toalettet eller noe. Men det var stille og rolig her ved Vigdarvatnet fredag kveld. Jeg tok dog turen bort til toalettbygget og lukket igjen døra, for den stod og slo litt på grunn av litt vind. Da kunne roen senke seg i bobilen. Jeg prioriterte ikke å se film denne kvelden, men tok livet med ro og var litt på internett og slik som jeg ofte er når jeg er på tur med bobilen. Jeg hadde med PC’en på denne turen, men den hadde jeg faktisk ikke brukt denne gangen heller.
Den første turen som jeg valgte å ta med meg PC’en, var nyttårsturen jeg hadde nedover i Sverige og ut i den svenske skjærgården utenfor Gøteborg. Den neste gangen jeg hadde med meg PC’en var på turen jeg hadde til Hidra, Flekkefjord i påska. Og nå som sagt på denne turen til Karmøy og Haugesund. Men jeg har fortsatt til gode å bruke PC’en når jeg er på tur med bobilen. Det er jo rett og slett fordi jeg klarer meg utmerket med min iPad (2018) med 9,7” skjerm som jeg kjøpte for et års tid siden. Jeg har i tillegg kjøpt et Logitech Slim Folio tastatur til den som gjør det utrolig mye lettere å skrive på. Derfor bruker jeg iPad’en til å være på nett, sosiale medier, sende meldinger og ikke minst notere litt fra de turene jeg er på. For selv om jeg husker mesteparten av de tingene jeg opplever når jeg er på tur, så er det greit å notere litt. For noen detaljer kan det være fort gjort å glemme. Jeg ville f.eks ikke hatt en sjanse i havet til å huske hvilke filmer jeg har sett på de forskjellige dagene. Uten at det er en veldig avgjørende detalj.
Fra starten av skrev jeg artiklene fortløpende mens jeg var på tur og publiserte dem med en gang. Da var det selvfølgelig ikke noen vits å notere noe underveis, men etterhvert som jeg bestemte meg for å bruke mindre tid på å redigere bilder og skrive på turene mine og dermed være mer “på tur”. I starten noterte jeg ikke noe underveis, for jeg det tok som regel ikke så lang tid før jeg satt meg ned for å redigere bildene og skrive artiklene. Men etterhvert som det har gått lengre og lengre tid fra jeg faktisk er på tur, til jeg får satt meg ned og redigert bilder og skrevet artiklene, så er det større sjanse for at ting går i glemmeboka. Da er det gull verdt å ha notert litt. Men dette har resultert at jeg har mye “kontorarbeid” mellom turene mine. Og etter at jeg kjøpte meg bobil er det jo faktisk ikke så veldig mange helger jeg har hjemme. Kanskje det er en idè å prøve å rykke litt tilbake til start og prøve det igjen?
Tittelsnes fort
Jeg sov i nesten 10 timer før jeg våknet opp på rasteplassen ved Vigdarvatnet i Sveio. Det var utrolig godt å få en god og lang natts søvn etter en lang dag i går. Jeg var derfor litt sent oppe, men fikk spist frokost og lest litt nyheter før jeg satt og noterte litt om gårsdagen, som nevnt ovenfor. Det er viktig å notere litt fortløpende, hvis ikke er det fort gjort at dagene går litt i surr. Jeg kunne tenke meg å avslutte denne turen med en tur innom Tittelsnes fort som ligger helt nord på Karmøy, noe særlig lengre nord kommer man faktisk. Da har man faktisk kjørt lengre nord enn tunnelen man må kjøre igjennom for å komme videre på E39 til Stord.
Som dere skjønner, kom jeg aldri videre til Bergen på denne turen. Det skjønte jeg ganske tidlig når jeg brukte ganske mye tid på Karmøy. Men det gjør ingenting, jeg har hatt en utrolig fin tur, hvor jeg har fricampet hver eneste natt. Noen helt greie plasser, men flesteparten av dem har vært helt fantastiske spør du meg! Derfor blir det ikke Hardangervidda og riksvei 7 hjem over fjellet til Østlandet, men derimot samme vei tilbake, over Haukelifjell og E134. Jeg syntes ikke at det var en så veldig fin tur fra øst til vest, så jeg har lurt på å tjuvstarte på denne turen allerede lørdag kveld, slik at turen blir litt kortere i morgen, søndag. Kanskje jeg også kan slippe unna noe av trafikken opp over den værste delen av turen, så kan jeg kjøre mer mitt eget tempo. Det var ihvertfall mine tanker rundt å tjuvstarte på turen over Haukelifjell allerede i kveld.
Jeg hadde også fulgt ekstra nøye med på trafikkmeldingene til Statens Vegvesen for fjellovergangene i sør de siste dagene. Da det har blitt værre og værre vær der oppe, så jeg var litt bekymret for at det skulle bli vinterføre og at jeg dermed måtte kjøre rundt Sørlandet isteden. Siden jeg tross alt kjører å sommerdekk. Men trafikkmeldingene fra Statens Vegvesen for Haukelifjell ble faktisk bedre og bedre for hver dag som gikk. Det har kommet litt snø/sludd oppe på Haukelifjell denne uka, men det har vært “bart og vått” på veiene de siste dagene. Og selv om det har krøpet ned til under 0 grader om natta. Nå på formiddagen på lørdag ble Haukelifjell endret fra “bart og vått” til “ingen vegmeldinger”. Så da var det vel greit å kjøre over Haukelifjell selv med sommerdekk. Jeg hadde derfor ihvertfall fått avklart at jeg kunne kjøre over fjellet og slapp å ta turen rundt Sørlandet. For det ville være en mye mye lengre tur.
Jeg kjørte derfor etterhvert opp til Tittelsnes fort og parkerte på parkeringsplassen utenfor en av brakkene på området. Det så ut som det var en eller annen form for feiring i brakka der, for det hang både ballonger og flagg utenfor døren. I tillegg var det pent kledd og feststemte folk på plassen. Jeg var derfor litt usikker på om jeg ville stå i veien om jeg parkerte bobilen på plassen. Men jeg tok en sjanse. Det stod jo ingenting om at det var reservert parkering eller noe. Selv om jeg syntes at jeg ikke parkerte så nærme bilen ved siden av. Valgte jeg etter en liten stund å flytte bobilen litt lengre unna. Det var noen barn i denne bilen som åpnet og lukket dørene i ett sett, så jeg var litt bekymret for at de skulle være uheldig og slå opp dørene i bobilen. Om jeg i det 
hele tatt stod så nærme, det er jeg litt usikker på. Uansett valgte jeg å være på den sikre siden.
Etter å ha spist lunsj i bobilen ruslet jeg meg en tur rundt på Tittelsnes fort. Jeg har skrevet en egen artikkel om det og lagt ut 263 bilder her:
Tittelsnes fort (29.06.19)
Jeg sleit litt med lite strøm på batteriene til blitzen på speilrefleksen på denne turen. Vanligvis har jeg jo med 
meg fotoryggsekken når jeg er ute på tur og tar bilder. Men på akkurat denne turen valgte jeg å “reise lett” og tok bare med meg kameraet og blitzen. Jeg regnet ikke med at jeg kom til å ta så mye bilder at jeg ville fylle hele minnebrikka og så regnet jeg med at jeg ikke kom til å trekke noe tele. Så da hadde jeg i grunn med meg det jeg trengte. Men det jeg derimot ikke tenkte på, var at jeg hadde brukt ett og samme sett med oppladbare AA-batterier i blitzen på hele denne turen. Men jeg hadde ikke fått noen indikasjon på at det begynte å bli lite strøm på batteriene heller. Men det gjør jeg vel heller aldri, hvis jeg ikke husker feil. Jeg kan følge status på kamerabatteriet, men ikke batteriene i blitzen.
Men jeg klarte heldigvis å få tatt de bildene jeg ville, selv om jeg måtte bruke lang tid på å lade opp blitzen før den var klar for å ta ett nytt bilde. Underveis måtte jeg også slå av blitzen og ha den av en stund før jeg kunne slå den på i håp om at den ville ha nok strøm til å lade opp til en ny avfyring av blitzen. På dette tidspunktet var jeg nede i “nedre nivå” i kommandobunkeren inne på Tittelsnes fort. Og her var det så trangt å komme inn at jeg nesten måtte krabbe inn. Det var derfor ikke så veldig interessant å krabbe ut, ta turen ned til bobilen for å bytte batterier, gå tilbake til kommandobunkeren og krabbe ned til “nedre nivå” igjen. Når jeg var tilbake til bobilen, burde jeg egentlig ha tatt turen innom og byttet batteriene da, for det var noen bunkere til jeg skulle ta bilder av nede ved parkeringsplassen.
En annen ting som gikk opp for meg etter at jeg var ferdig med runden på Tittelsnes fort, var at jeg hadde jo måttet bytte batteri i speilrefleksen på Hagland festning dagen før, men jeg hadde faktisk glemt å sette batteriet til lading. Men heldigvis hadde jeg ikke gått tom for strøm på det andre batteriet også. Ikke hadde jeg noen store planer om å bruke speilrefleksen noe mer på denne turen, så det gikk heldigvis bra. Jeg får så mange bilder ut av hvert batteri til speilrefleksen, at jeg rett og slett kan glemme meg bort å lade disse batteriene. Jeg har ikke en 12 volt lader til kamerabatteriet til speilrefleksen og til AA-batteriene mine, så da må jeg rigge på plass inverteren for å få 220 volt ut av 12 volt-batteriet jeg har i bobilen. Så det er litt ekstra styr. Jeg satt batteriet til lading før jeg dro fra parkeringsplassen til Tittelsnes fort. Men det var nok ikke så mye strøm jeg fikk på batteriet.
Starten på turen over Haukelifjell
Jeg startet på hjemturen fra Tittelsnes fort klokka 17.48 lørdag kveld. Før jeg startet hjemturen var statistikken for turen hittil som følger; 737,5 kilometer med en gjennomsnittshastighet på 47 km/t, jeg hadde kjørt i 15 timer og 37 minutter og hatt et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,90 liter per mil. Jeg hadde sett meg ut et sted jeg kunne overnatte oppe på Haukelifjell. Så da var det bare å starte på turen og legge avgårde. Ikke noe stress, men tanken med å starte turen i kveld og ikke i morgen tidlig, var for å korte ned turen i morgen og kanskje slippe unna den værste trafikken over Haukelifjell. Jeg stoppet på Kiwi Isvik for å etterfylle med Cola, et brød og en banan. Jeg hadde feilberegnet litt hvor mye Cola jeg trengte på turen. Eller det som jeg egentlig 
hadde feilberegnet, var hvor lite øl jeg kom til å drikke på denne turen. Denne turen var på 12 dager med 11 overnattinger, men jeg hadde bare drukket 5 halvlitre/bokser med øl. Det er mindre enn jeg hadde sett for meg. Som et resultat av det, hadde jeg drukket mer Cola. Enkel matematikk rett og slett. Og prisbevisst som jeg er, så kjøpte jeg den pakka med Cola som ga meg en lavest pris per halvannen liter. Så da endte jeg opp med å kjøpe en 6-pakk med Cola Zero. Til en mye dyrere pris enn hva jeg er vant med å betale i Sverige, det var det ikke noen tvil om. Men er man Cola-tørst, så er man Cola-tørst.
Jeg fikk ganske mye vær etterhvert oppe på fjellet, det kom faktisk også litt snø. Men ikke noe som la seg på bakken heldigvis. Etter nesten to timer ble det en liten stopp for å ta noen bilder. Men jeg ble bare stående i noen få minutter før jeg kjørte videre. Den opprinnelige plassen jeg hadde plukket ut for å overnatte på Haukelifjell falt ikke helt i smak, så jeg valgte bare å kjøre videre til jeg fant noe bedre. Prøvde også å finne meg en plass i vater før jeg kjørte igjennom en av tunellene, mener det var den siste tunnelen oppe på Haukelifjellet, men lyktes ikke. Så da valgte jeg også her å kjøre videre. Til syvende og sist ville jeg finne en plass som jeg likte. Og det fant jeg rett etter Haukelifjell gjestehus som jeg også hadde stoppet på på vei den andre veien. Etter litt jobb fant jeg en plass hvor bobilen stod i vater uten å bruke nivåklossene. Da er det for det første mye lettere å dra avgårde 
dagen etter, og så slipper man å ut i “kulda” mer enn nødvendig. Litt latskap kanskje, men utrolig lettvint hvis man legger litt ekstra innsats i å finne den perfekte plassen, slik at man kan droppe nivåklossene. Vel fremme ved Haukeli gjestehus var statistikken for turen hittil som følger: 932,1 kilometer med en gjennomsnittshastighet på 49 km/t, jeg hadde kjørt i 18 timer og 54 minutter og hatt et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,90 liter per mil.
Den siste natten på Haukelifjell
Men det er ikke noen tvil om at det ble en sen kveld, for jeg var ikke fremme ved Haukelifjell gjestehus før klokka 21.33 på kvelden. Det ble derfor en rimelig sen middag og det var ikke tid til så mye sprell denne kvelden. Men roet ned oppe på Haukelifjell. Jeg regnet med at det kom til å bli rimelig mye kaldere denne natta, enn de jeg hadde hatt på Karmøy og Haugesund. Men hva gjør vel det, bobilen gir meg den varmen jeg ønsker. Jeg senker dog temperaturen om natta, for det er ingen vits å fyre en masse for å holde det varmt om natta når man allikevel skal sove. Jeg sover også mye bedre når temperaturen er lavere om natta.
Jeg må si at jeg fikk full uttelling av planen om å starte på hjemturen opp Haukelifjell allerede lørdag kveld! For selv om jeg møtte noen biler som skulle den andre veien, var det ytterst få som skulle samme vei som meg. Så jeg kunne bestemme tempoet selv og ta det helt med ro. Overhodet ikke noe stress, ikke noe “pushing” bakfra og jeg hadde rett og slett en utrolig fin tur opp til Haukelifjell og igjennom alle tunellene der oppe! Jeg leser at jeg har notert at det er 4 tunneler på Haukelifjell, men da har jeg nok ikke tatt med de to korte tunnelene i tillegg. For totalt sett er det 6 tunneler på turen over Haukelifjell. Den værste er uten tvil også den lengste, selve Haukelifjelltunnelen. Den er mørk, den er trang og det er i tillegg ekstremt dårlig veibane. Men i 
motsetning til når jeg skulle til Karmøy og Haugesund, hadde jeg nå nedoverbakke i denne tunnelen, istedenfor en oppoverbakke. Så det var bare å la bobilen trille og ta livet med ro.
Jeg må derfor si at jeg hadde en mye bedre opplevelse av Haukelifjell på turen hjemover enn jeg hadde hatt i starten av turen. Men å være alene på veien og kunne bestemme tempoet 100% selv gjør ganske mye. Etterhvert var det på tide å krype til køys for siste gang på denne turen. I løpet av lørdagen hadde jeg gått 2.533 skritt. Ikke de helt store strabasene med andre ord.
Hjemreisen
Jeg våknet til strålende sol fra blå himmel ved Haukelifjell gjestehus og startet dagen med en dusj og ikke minst en frokost. Hjemturen startet klokka 10.13. Det eneste jeg gjorde først var å ta noen av bobilen i strålende sol og så var det bare å starte opp bobilen og kjøre pent hjemover. Jeg hadde allerede kjørt de første 20 milene på hjemturen kvelden før, det gjorde hjemturen mye kortere. Det gjenstår derfor 33-34 mil hjem. Turen gikk i grunn veldig radig hjemover. Ikke noen spesiell trafikk og et fantastisk vær. Jeg hadde et stopp ved Heddal stavkirke etter 2,5 time for å tisse og hente ei flaske med Cola fra kjøleskapet. Deretter gikk turen non-stop til Perry & Williams i Råde hvor jeg skulle tømme toalettet og tømme bobilen for alt av vann, både spillvannstanken og det som måtte være igjen i ferskvannstanken.
Av en eller annen grunn lages ikke disse tømmestasjonene med ei rist eller med fall stort nok til at både spillvannet og ferskvannet kan gå ned i den samme kummen. Da må man isåfall flytte på bobilen flere ganger for å få til dette. Når man er på tur, tømmer man jo ikke ut ferskvannet sitt, man fyller bare opp mer ferskvann. Men når jeg avslutter turene mine tømmer jeg ut alt av vann slik at det ikke står vann i tanken og blir “dårlig”. Det er noe man må gjøre i vintersesongen når det er frost, men jeg har fortsatt med å gjøre det for å sørge for at ferskvannet jeg har i ferskvanntanken til enhver tid er så ferskt som overhodet mulig. Mindre sjanse for at det skal bli noe “dritt” på tanken også.
Men jeg følte jeg ble litt utsatt for “bobilpolitiet” når jeg var innom Perry & Williams og benyttet meg av tømmestasjonen denne ettermiddagen. Det var en som var veldig nysgjerrig på hva jeg “slapp” rett ned på asfalten som ikke gikk i kummen for spillvannet. Han lurte på om det var ferskvannet. Ja, det stemmer. Der er ferskvannet og der er spillvannet og jeg pekte på henholdsvis foran og bak bakhjulet på bobilen. Spillvannet hadde jeg selvfølgelig tømt ned i kummen der det hører hjemme. Men jeg har overhodet ikke noe dårlig samvittighet for å slipp ferskvannet på asfalten. Det er, mulig det er bevisst, fall i asfalten som gjør at dette ferskvannet blir ledet bort til en overvannstank. Det er fullt mulig at dette er gjort helt bevisst. For det er ikke noe poeng i å samle tanken for spillvann full av ferskvann. Det kan jo ledes rett i en overvannskum. Det er rent vann og ikke blitt brukt til noe som helst. Men jeg ble nå spurt om jeg var nødt til å “slippe” alt samtidig, eller om jeg kunne ta det i tur og orden. Da kunne jeg jo bare flytte på bobilen etterhvert som jeg hadde tømt den ene tanken. Men det vill ta mye lengre tid, som jeg fortalte. Og det er vel grenser for hva man skal henge seg opp i? Han minne meg også på at jeg måtte huske på å trykke på knappene for å spyle både spillvannskummen og tømmestasjonen for toalettet.
Etter dette ble bare en liten stopp ved gamle Rekustad skole for å spise opp litt is jeg hadde liggende i fryseren i bobilen. Jeg hadde tenkt til å bli igjen en stund hos foreldrene mine, og da var det greit å få spist opp denne isen så den ikke smeltet. Jeg var vel fremme hos foreldrene mine og parkerte bobilen klokka 16.04 søndag ettermiddag. Da hadde jeg totalt tilbakelagt 1269,8 kilometer med en gjennomsnittshastighet på 52 km/t, jeg hadde kjørt i 24 timer og 17 minutter med en gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,86 liter per mil. Jeg gikk 1.080 skritt i løpet av reisedagen søndag.
Jeg ble sittende hjemme hos foreldrene mine i over 3 timer og prate en masse, mye om turen naturlig nok. Hjemme var jeg klokka 19.33 den kvelden. I løpet av de siste 
5 nettene hadde jeg brukt 5,5 kilo med gass. Totalt sett hadde jeg brukt 13,5 kilo gass på 11 netter. Det er et snitt per natt på 1,23 kilo gass som tilsvarer en utgift på 34,32 kroner til gass. Det er med en gassflaskepris på 279 kroner som jeg vanligvis betaler når jeg bytter gassflaskene i automaten på Yven på vei hjem. Det vil si at “boutgiftene” mine har vært på svimlende 34,32 kroner per natt på denne turen. Og da klarer jeg ikke å få meg til å betale for å stå på en campingplass eller bobilparkering når utgiftene er så lave med å fricampe. Hadde jeg ikke hatt solcellepanel på taket, så hadde jeg kanskje fått problemer med lite strøm på bodelsbatteriet hvis jeg hadde fricampet flere netter etter hverandre på samme sted. For selv uten solcellepanel på taket, så hadde jo bodelsbatteriet blitt ladet av å kjøre bobilen. Men utrolig mye mer lettvint er det selvfølgelig med solcellepanel på taket som sørger for å lade batteriet hele tiden.
Når det på denne tiden av året også går med så lite gass til å fyre, så er det i bunn og grunn bare kjøleskapet og varmtvann som bruker litt gass. Vi er selvfølgelig forskjellige, men jeg er veldig glad i å fricampe og finne de fine plassene hvor jeg kan være mer eller mindre for meg selv. Istedenfor å stå på rekke og rad på en campingplass eller en bobilparkering. Det har selvfølgelig også sine fordeler, hvis man ønsker å være sosial med andre likesinnede. Det er mest i vintersesongen at jeg uten tvil ser fordelen med å bruke bobilparkeringer og ha tilgang til strøm. For det går med ganske mye gass til å fyre i bobilen om vinteren.
Det gikk forresten med 183,20 kroner i bompenger på denne turen. Ikke det helt store med andre ord. Det gikk dog med litt mobildata på turen. Totalt gikk det med 6,61 GB med mobildata, 4,3 GB av dem på min iPad. Men jeg hadde sørget for å justere opp abonnementet mitt litt så jeg hadde litt å gå på. Ellers må jeg si at det uten tvil har gitt mersmak av å være på lengre turer med bobilen! Imponert over at jeg slipper unna med å kjøre innom tømmestasjoner etter hver fjerde natt. Jeg startet selvfølgelig turen med å fylle opp ferskvannstanken, så var det innom en tømmestasjon for å tømme og fylle etter den 4. og den 8. natten og etter den 11. natten når jeg var på vei hjem. Men det er takket være at jeg har ganske store tanker ombord. Ferskvannstanken er på 
140 liter, i tillegg får jeg plass til 10 liter i varmtvannsberederen. Spillvannstanken er på 100 liter. Jeg dusjer og vasker opp i bobilen hver eneste dag, men jeg er nøye med å ikke sløse med vannet. Men jeg har ikke vært i nærheten av å gå tom for vann hittil på turene mine. Spillvannstanken har heller ikke vært i nærheten av å gå full.
Litt statistikk for turen til slutt; Jeg fricampet alle 11 nettene på 9 forskjellige steder. Det var to steder jeg overnattet to steder på rad, det var Sandvesanden og Kvalsvik. Jeg besøkte 6 militærhistoriske anlegg og har tilsammen publisert 2.902 bilder fra denne turen. Jeg har med alle 7 artiklene skrevet 32.830 ord, fordelt på 17.523 ord på denne artikkelen og 15.307 ord på de 6 artiklene om militærhistoriske anlegg. Totalt gikk jeg 47.117 skritt i løpet av denne turen.
I tillegg til at jeg har lagt til linker til de forskjellige miltærhistoriske anleggene jeg har besøkt fortløpende i denne artiklene, lister jeg dem også opp her:
Tittelsnes fort (29.06.19)
Hagland festning (29.06.19)
Kvala batteri (27.06.19)
Vikene kystfort (27.06.19)
Ferkingstad kystfort (27.06.19)
Ny tur til Syreneset fort (27.06.19)
Her kan dere lese om de turene jeg har hatt med bobilen hittil:
Påsketur med bobilen til Hidra, Flekkefjord (28.04.19)
Tur med bobilen til Tanum, Fjällbacka og Vrångsholmen (17.04.19)
Kortreist tur med bobilen til Stokken og Kjøkøy fort (13.04.19)
Kortreist tur med bobilen til Onsøy (11.04.19)
Tur med bobilen til Tanum og Kämpersvik (28.03.19)
Kortreist tur med bobilen til Hvaler (24.03.19)
Tur med bobilen til Mysen og Fossumstrøkets festning (03.02.19)
Tur med bobilen til Tanum, Smögen og Havstenssund (21.02.19) 
Tur med bobilen til Tanum, Saltö og Grebbestad (09.02.19)
Nyttårstur med bobilen til Tanum, Henån og Hälsö (03.02.19)
Tur med bobilen til Tanum og Lindesnäs (02.02.19)
Tur med bobilen til Krusetertjern i Halden (29.01.19)
Tur med bobilen til Tanum og Resö (24.01.19)
Tur med bobilen til Hvaler og Tangen (22.01.19)
Tur med bobilen til Tjøme, Hvasser og Bjønnesstranda (20.01.19)
Tur med bobilen til Nøtterøy og Hvaler (19.01.19)
Tur med cpap pustemaskin i bobilen til Hurum (17.01.19)
Første tur i bobilen gikk til Femsjøen (15.01.19)
Siste kommentarer: