Tur med bobilen til Nøtterøy og Hvaler

Etter min andre tur med bobilen hadde jeg hatt full vinterklargjøring for å være 100% sikker på at noe ikke skulle gå galt på grunn av kulda. Jeg syns ihvertfall at det er greit å være på den sikre siden og ikke gå på en (dyr) smell. Dermed var bobilen helt tom for vann og alt måtte stenges og fylles opp igjen når jeg skulle ut på tur med bobilen igjen. Nå var det i begynnelsen av oktober etter at jeg hadde vært en tur til Bergen i mellomtiden. De to første turene mine hadde bare vært med en overnatting, men denne gangen skulle jeg dra avgårde allerede på fredag og dermed få to netter i bobilen. Jeg pakket alt jeg skulle ha med meg og trengte i løpet av helgen og la avgårde med bobilen etter at jeg var ferdig på jobb på fredag ettermiddag. Denne gangen var planen å ta en tur til Nøtterøy, dermed gikk turen innom Perry & Williams i Råde for å fylle opp ferskvannstanken. Det er jo på veien. Jeg skulle også ta Moss-Horten-ferga for aller første gang med bobilen.

Det geniale er jo at det faktisk koster akkurat det samme med bobilen som det gjør med en personbil. Det er uten tvil en av de virkelig store fordelene med å ha en bobil på maks 6 meter. Turen over fjorden gikk smertefritt og det er jo ekstra lettvint nå etter at de innførte betaling med AutoPASS på ferga. Litt uvant var det dog å kjøre inn i køen sammen med lastebilene og bussene før jeg kunne kjøre ombord i ferga. Planen var å ta den første natta oppe i skogen ved Vardås fort, der vet jeg at det er plass nok til å stå med en bobil eller flere. Kanskje litt i overkant midt ute i skogen, men planen var at jeg skulle ta noen bilder av Vardås fort igjen. Jeg har vært der til sammen tre ganger i løpet av en kort tid, alle disse tre turene resulterte i en artikkel her på websidene mine. Men jeg har hatt lyst til å ta en ny tur og det var en MG-stilling som jeg gikk glipp av når jeg var der de første gangene.

Vel fremme ved kanon 3 på Vardås fort fikk jeg rigget bilen greit på plass, det er litt utfordring å få bobilen (nesten) i vater når man ikke har nivåklosser å hjelpe til med. Men jeg ble sånn passe fornøyd til slutt. Da var det bare å få slått på vannpumpa og begynne å lage middag. Det var mørkt for lengst og det skulle bli utrolig godt med middag. Det er første gang jeg dro avgårde på tur etter å hatt full vinterklargjøring og dermed tømt alt av vann ut av bilen, så jeg stussa litt på at vannpumpa gikk en del lengre enn hva jeg hadde opplevd tidligere. Men tenkte ikke så mye på det, regnet bare med at det var fordi jeg hadde tømt bilen helt for vann. Jeg satte raskt i gang med å lage meg middag. Denne gangen skulle jeg lage meg en Bali kyllinggryte. Først ble kyllingen stekt i stekepanna før jeg kokte selve gryta sammen med kyllingen i en kjele ombord i bobilen. Jeg må si det er utrolig effektivt å både steke og koke på gassbluss. Det er mye raskere enn hva jeg er vant til med fra en ordinær komfyr hjemme.

Når jeg var ferdig med å lage maten stussa jeg over at jeg hørte en sildrelyd, og jeg kan jo ikke si at jeg hadde parkert ved siden av en bekk. Så jeg åpner opp bodelsdøra i bobilen og hører at det fosser vann ut under bobilen. Jeg går ut og ser at det fosser ut vann fra rett under der kjøkkenet er i bobilen. Jeg tror med en gang at det er noe som har gått i stykker og går inn og stopper vannpumpa. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønte bæret og var rimelig sikker på at nå hadde et eller annet gått i stykker. Og det var jo en kjempebra start på denne helgens tur i bobilen. Det var kveld og det var ikke mye hjelp å få fra noen forhandlere, f.eks Norum bobilgården som jeg kjøpte bobilen fra. Så det var ikke stort annet å gjøre enn å roe ned og prøve å gjøre det beste ut av det. En ting er ihvertfall sikkert, jeg hadde ikke noe vann til å vaske opp eller til å spyle ned i toalettet for den saks skyld. For jeg fikk nesten ikke vann ut av krana i det hele tatt når det bare ble pumpet rett ut på bakken. Jeg tipper at jeg hadde klart å tømme halve ferskvannstanken, og den er på totalt 140 liter. Det var litt av en bakk og en dam jeg hadde klart å lage ute på bakken ved bobilen.

Først skulle jeg overnatte der jeg var, det var ikke mye annet fornuftig å gjøre for å løse problemet, og så var det store spørsmålet hva jeg skulle gjøre dagen etter. Skulle jeg prøve å oppsøke en bobilforhandler i nærheten, og jeg fant ut at det var en som ikke var så langt unna, eller skulle jeg ta turen tilbake over fjorden og dra til Norum bobilgården for å få dem til å se på det. Hvis det var noe som var i stykker, så ville jo selvfølgelig ikke andre forhandlere fikse det uten å ta betalt for det, men det ville nok Norum bobilgården ha gjort. Men samtidig er det jo kjedelig å reise frem og tilbake over fjorden i ett sett også. En ting er at det går med mye tid, en annen ting er jo at det også går med litt penger. Selv om man betaler vanlig personbiltakst på ferga. Men jeg hadde ihvertfall mer eller mindre bestemt meg for at jeg skulle reise tilbake over fjorden til Norum bobilgården i Råde for å prøve å finne ut hva som var feil dagen derpå. Men jeg holdt fortsatt muligheten åpen for at jeg kunne finne på å løse det på en annen måte også.

Jeg gikk nå omsider etterhvert og la meg for å sove, men hvis jeg sov dårlig den første natta i bobilen, så skal jeg love dere at jeg sov fryktelig dårlig denne natta. Jeg trodde noe hadde gått i stykker og så for meg store utgifter i værste fall. I tillegg er det jo kjipt å måtte avbryte turen jeg hadde gledet meg til også. Men heldigvis, får en si, så var jeg jo ikke så langt hjemmefra. Så det er jo forsåvidt ikke noen stor sak å få dratt til et sted man kunne få hjelp. Men Norum bobilgården åpner ikke før klokka 10, så jeg hadde ikke noe behov for å legge avgårde så fryktelig tidlig lørdag morgen. Jeg fikk tatt noen få bilder av bobilen der jeg stod parkert ved kanon 3 på Vardås fort og litt av selve kanonbrønnen. Før jeg pakket sammen og kjørte ned fra Vardås fort igjen. Jeg har som nevnt vært her tre ganger tidligere, men jeg måtte være litt mer nøye med hvordan jeg la meg på den smale veien for å ikke legge bobilen oppi grener og annen som hang ut i veien. Med en personbil smetter man jo ganske lett forbi disse “hindringene”. Men når man kommer med en bobil som er 2,32 meter bred og nesten 3 meter høy, så er det greit å ta det litt pent og sørge for ikke å lage mer riper enn nødvendig.

Etter det gikk turen radig til Horten og over med ferga til Moss og videre til Norum bobilgården i Råde. Jeg var der kl 10.20 og det var ikke så mye aktivitet. Men det var heldigvis noen på jobb. Jeg traff på en som holdt på utenfor og forklarte at jeg hadde fylt opp ferskvannstanken og at vannet fosset ut under kjøkkenet når jeg satt på vannpumpa. Han kunne raskt konkludere med at det var frostsikringsventilen. Okay, hvor er den da? Jeg forklarte at jeg hadde vært og snakket om vinterklargjøring to uker i forveien og at vi ikke hadde klart å lokalisere frostsikringsventilen. For der den var avbildet i instruksjonsboka, ved vannpumpa, var den ihvertfall ikke. Vi hadde heller ikke klart å finne den på noe annet fornuftig sted. Men etter at han på Norum bobilgården hadde lett igjennom absolutt hele bilen, og det var selvfølgelig det siste stedet vi lette at vi fant frostsikringsventilen. Den befinner seg i lasterommet bak i bilen på høyre side. På samme side som kjøkkenet, det var kanskje logisk for alt hva jeg vet.

Men dette er nok ingen vanlig plassering av frostsikringsventilen. Men nettopp fordi jeg har en ganske liten og kompakt bobil, så har man nok utnyttet den plassen man har tilgjengelig og må plassere på litt andre steder enn det som er vanlig. Så lenge man finner det, så er det jo ikke noe problem hvor det er plassert. Så fort frostsikringsventilen var stengt igjen, så var det null problem å sette i gang vannpumpa. Da kom det ikke en dråpe vann ut under bilen. Gjett om jeg var fornøyd med at det var en såpass enkel og kurant ting å fikse. Så kan man sikkert si mye i forhold til at jeg ikke hadde klart å lokalisere den når jeg lette etter den i forbindelse med vinterklargjøringen av bobilen. Men jeg har jo ikke peiling på dette, så at det kanskje finnes bobiler som ikke har en slik frostsikringsventil, stemmer jo sikkert. Om min bobil skulle ha en slik frostsikringsventil hadde jeg heller ikke peiling på. Men når man har kjøpt en såpass ny bobil, så hadde det kanskje vært litt merkelig om det ikke hadde vært en frostsikringsventil på den. For dem som måtte lure, en frostsikringsventil er en ventil som åpner seg automatisk ved en gitt temperatur, jeg har dog ikke fått det helt klart for meg ved hvilken temperatur det er, om det er ved 3 grader, 5 grader eller 7 grader for den saks skyld, er jeg ikke sikker på.

Det frostsikringsventilen da sørger for er at varmtvannsberederen automatisk blir tømt for vann når det blir for kaldt i bobilen. Og det er jo en veldig fin sikkerhet, slik at man slipper at den fryser i stykker. Det er den delen i bobilen som er dyrest å erstatte hvis noe fryser på grunn av at man ikke har tømt bobilen for alt vann, etter hva jeg har forstått. Når det nå da viste seg å bare være å stenge frostsikringsventilen i bobilen, så kunne jeg jo selvfølgelig ha fått hjelp til dette hvor som helst, jeg kunne sikkert også fått hjelp til dette over telefonen eller via Facebook for den saks skyld. Men på den tiden hadde jeg ikke meldt meg inn i noen grupper på Facebook enda. Det har jeg dog nå, jeg har meldt meg inn i to forskjellige grupper, og der er det utrolig mye interessant og nyttig å lese. Og det er nok et ypperlig sted å spørre hvis man skulle få problemer eller har et eller annet spørsmål man ønsker svar på. Der er det jo ingen åpningstid som det er hos forhandlerne og verkstedene.

Men brukte egentlig ganske lite energi på å tenke på at jeg kunne ha fikset dette uten å kjøre tilbake over fjorden, og var mest fokuser på at det ikke var noe som var ødelagt, men at det var veldig lettvint å fikse. Samtidig fikk jeg jo omsider lokalisert frostsikringsventilen før kulda virkelig setter inn. Det hadde ikke vært frost enda, men temperaturen i bobilen hadde tydeligvis sunket såpass at frostsikringsventilen hadde åpnet seg. Og veldig positivt er jo det egentlig. Og så kan man konkluderer med at man lærer så lenge man lever. Og at det er veldig mye å sette seg inn i og lære seg når man har bobil. Spesielt når man skal bruke bobilen i vintersesongen. I sommersesongen er det jo rimelig problemfritt sånn sett.

Man må ikke tømme bobilen for alt vann hver gang man har vært på tur og man slipper å fyre i bobilen til enhver tid for å sørge for at det er frostfritt overalt. Men skal man la bilen stå, så er det fortsatt å anbefale å tømme den for vann har jeg forstått, for å forhindre at vanntanken blir full av alger eller lignende. Spillvannstanken er også selvfølgelig viktig å tømme hver gang man har vært på tur, og ikke la det ligge og “godgjøre” seg i spillvannstanken. Men i sommerhalvåret er det ihvertfall ingen fare for at noe fryser. Og man slipper å “blåse i kranene” og slikt. For ikke å snakke om at man slipper å tømme bobilen for sanitærvæske, såpe og alt annet som kan fryse når det er kuldegrader.

Letta som jeg var over at det ikke var noe som hadde gått i stykker i bobilen, valgte jeg dog ikke å turen tilbake over fjorden til Nøtterøy, men tok en kjapp avgjørelse om at jeg tar meg en tur ut til Hvaler isteden. Det er jo veldig mange finer steder på Hvaler også. Og når jeg nå er på tur for å finne ut hvordan alt fungerer og hvordan jeg bør og ikke bør gjøre ting, så er jeg ikke avhengig av å dra så veldig langt. Men først tok jeg turen innom Perry & Williams for å fylle opp ferskvannstanken igjen. Jeg hadde jo tømt halve tanken rett ut på bakken på Nøtterøy. Men siden jeg ikke hadde planer om å dusje på denne turen, var det sikkert ikke nødvendig å fylle opp vanntanken igjen. Men greit å ha, var tanken min ihvertfall.

Vi var nå i starten av oktober, så det var fortsatt et par uker til det ville være gratis å stå på de kommunale parkeringsplassene på Hvaler, men det åpner uten tvil mange muligheter til å parkere med bobilen gratis. Jeg var først en tur innom Skipstadshavn, men der må man betale hvis man skal parkere. Jeg endte derfor opp med å ta turen igjennom Hvalertunellen ut til Kirkeøy og kjørte meg en runde før jeg endte opp i Korshavn. Det er der ferga i sin tid gikk til fra Skipstadshavn, altså mellom Asmaløy og Kirkeøy. Dette var før Hvalertunellen ble åpnet i 1989. For noen få år siden når Hvalertunellen ble stengt etter en brann mener jeg det var, så begynte man å se på mulighetene for å sette inn en ferge igjen, men fergeleiene var i så dårlig forfatning at det ville være mer eller mindre umulig. Ihvertfall en ferge som kunne ta med biler. Men i mellomtiden har de rustet opp fergeleiene i både Skipstadshavn og Korshavn, for disse fremstod som nye når jeg var der nå i oktober. Men før jeg parkerte for dagen, tok jeg en tur nedom Skjærhalden og en tur rundt Kirkeøy, deriblant nedom Ed. Før jeg tok turen til Korshavn.

I Korshavn er det mulig å parkere uten å parkere også, det gjør jo ingenting. Men det er ikke bare bare å finne et sted man kan parkere bilen som den står i vater. Men fikk det sånn noenlunde til slutt. Det var etterhvert også dags for middag igjen, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker hva jeg laget, men det var ihvertfall ikke Bali kyllinggryte, for det var på fredagen. Så da tipper jeg at det var pølser og fiskeburgere eller noe annet lettvint. Det er faktisk ikke så veldig avansert mat som skal til for å få et utrolig godt måltid når man er på tur. Men det er jo en kjensgjerning, selv en utrolig svett matpakke kan være et himmelsk måltid når man er på tur og virkelig er sulten og trenger litt påfyll av energi! Uansett er jeg ganske sikker på at det smakte fortreffelig! Jeg hadde også med meg noen øl som jeg kunne kose meg med. Ellers gikk det i brus. Utrolig genialt å ha med seg et kjøleskap så man kan ha både mat og drikke kaldt! Når man har bunkret opp med drikke på tur ellers, har det som regel blitt ganske lunka etterhvert. Men er man tørst, så er man ikke så nøye på det. Men utrolig genialt å ha tilgang til kald drikke hele tiden! Og jeg må si at kjøleskapet i bobilen kjøler veldig godt. Så godt at bananene mine fryser i den ene enden hvis dem ligger litt for nærme elementet i bakkant av kjøleskapet. Så det er nok en fordel å ha dem liggende så langt unna som mulig. For frokosten min i bobilen er det samme som den er her hjemme, eple, banan og appelsinjuice.

Jeg tok selvfølgelig også litt bilder på Korshavn og bobilen i seg selv. Også etter at sola hadde gått ned og det var mørkt. Jeg trekker ikke for gardinene eller rullegardinene som er integrert i vinduene på bobilen før jeg skal gå og legge meg. Jeg liker å se på den utsikten jeg har, også om det skulle komme noen gående. Istedenfor å skjerme for alle vinduene og ikke ha noe utsyn i det hele tatt. Men vi er nok litt forskjellig der. Man sitter litt på “utstilling” når man sitter i en opplyst bobil. Men jeg gjør ikke noe som ikke hvem som helst kan se at jeg gjør, så jeg ser ikke helt problemet. Hvis man derimot skulle ha behov for et privatliv, så er det jo bare å trekke for om man ønsker det.

Før denne turen hadde jeg forresten også skaffet meg en ny kabel til min Tivoli PAL+ DAB-radio som jeg bruker i bobilen. Tivoli-radioen kan lades opp og gå på batteridrift i ganske mange timer. Men det er som regel ikke nok til en hel tur i bobilen. Da er man avhengig av å lade opp batteriene på nytt. De blir nok også dårligere etterhvert og vil ikke fungere i like mange timer. Jeg hadde derfor fått skaffet meg en kabel som jeg kunne drifte Tivoli-radioen på 12 volt. Det er rett og slett en kabel til å sette i sigarettenneren og så rett i strøminntaket i radioen. Og det er slike sigarettenneruttak som er 12 volt-uttakene i bobilen. Jeg har sett at enda nyere bobiler har en del USB-uttak rundt i bobilene, og det er nok veldig praktisk i disse dager. Det er utrolig mye man trenger strøm til som benytter en USB-kabel. Enten det er mobiltelefonen, nettbrettet, et kamera eller en handsfree for den saks skyld.

En av de stedene som jeg har sett at de har strategisk plassert slike USB-uttak er ved senga. Da har man mulighet til å lade mobiltelefonen ved senga, genialt vil jeg si. Jeg har dog ikke dette i min bobil, men det er jo ingen sak å kjøpe slike USB-uttak/ladere som man setter i sigarettenneruttaket. Uttaket som jeg bruker til Tivoli-radioen er oppe bak tv’en i skapet over der jeg sitter i sittegruppa i bobilen. I tillegg er det et sigarettenneruttak rett over kjøleskapet (under kjøkkenbenken). Det er der 220 volt-uttaket er også, hvis man er tilkoblet “landstrøm”. I tillegg har jeg to sigarettenneruttak fremme i midtkonsollen i bobilen. Men disse er det bare strøm på hvis jeg har på tenninga, og det har man jo ikke når man står parkert. Jeg har ikke funnet flere enn disse fire uttakene, så jeg regner ikke med at det er flere.

På denne turen hadde jeg også med meg tastaturet jeg hadde kjøpt til min iPad. Det er rett og slett et deksel som man har uten på iPad’en, men som samtidig har ett tastatur integrert. Tastaturet er koblet til iPad’en med Bluetooth, noe som fungerer utmerket. Og jeg må si at det er utrolig digg å ha et tastatur til iPad’en, når man skal gjøre litt mer enn bare å lese nyheter. Enten man skal skrive noe produktivt eller skal være på sosiale medier, sende e-post eller lignende, så går det utrolig mye kjappere når man har et tastatur man kan skrive på, istedenfor å benytte “skjermtastaturet” på iPad’en. Jeg kjøpte det for en tid tilbake på salg fra eplehuset. Jeg hadde vurdert det tidligere også, men det var først når det var salg at det ble en realitet. Og jeg angrer ikke et sekund. Batteriet i tastaturet skal visstnok vare i tre år. Men det er nok veldig avhengig av hvor mye man bruker tastaturet. Etterhvert er et sikkert greit å ha med noen batterier i reserve. Men jeg tipper at tastaturet begynner å varsle når det begynner å bli lite med strøm. Per i dag lyser det blått, tipper det begynner å lyse rødt når det begynner å bli lite strøm.

Etterhvert ble det dags for å ta kvelden og krype til sengs. Da er det bare å få frem min cpap pustemaskin og koble til strømforsyningen som går på 12 volt og pusse tenna før man klatrer opp i senga bakerst i bobilen. Men før den tid har jeg selvfølgelig dratt ned rullegardinene på vinduene og ikke minst trukket for gardinene foran i bobilen. Det er greit med innsyn og utsyn når jeg er våken, men når jeg skal ligge og sove synes jeg det er greit å trekke for. I tillegg får man det jo mørkt i bobilen. Når jeg skal sove bruker jeg også min Tivoli PAL+ DAB-radio. Men klok av skade så napper jeg ut strømkabelen når jeg skal gå og legge meg. For hvis jeg ikke gjør det, så blir skjermen på radioen stående og lyse opp hele bobilen igjennom natta. Hvis jeg derimot napper ut strømkabelen og bruker batteridrift, så vil skjermen automatisk slå seg helt av når radioen automatisk slår seg av etter en viss tid. Såkalt “sleep time”. Jeg pleier å sette den til å slå seg automatisk etter en time. Da blir det mørkt i bobilen, så slipper man å våkne opp og det er “månelyst” i hele bobilen.

Bobilen min har godkjent plass til både 4 sovende og 4 sittende mens man kjører. Og de to beste stedene å sitte er nok i fører/passasjerstolene når man snur disse rundt. Men hittil har jeg som regel sittet i sittegruppa vendt fremover, slik at jeg kan se ut. Skal man derimot se på tv, så må man sitte i en av stolene fremme, siden tv’en kommer ut av skapet oppe til venstre vendt fremover, eller i den vinkelen man ønsker. Men man blir nok sittende litt nærme tv’en hvis man blir sittende i sittegruppa. Legg også merke til at jeg har kjøpt et teppe/matte til i bobilen. Jeg syntes at den første jeg kjøpte var litt liten, så jeg har kjøpt en som er litt større som jeg har rett ved inngangen til bobilen, og så har jeg lagt den andre bak passasjersetet. Der har jeg som regel plassert skoa mine når jeg har tatt dem av meg. Man vil jo helst ikke labbe rundt i bobilen med skoa på seg og dermed dra sand, steiner og slikt rundt hele bobilen. Men så lenge man tråkker oppi den samme matta som man har gått med skoa på, så har man allikevel en tendens til å dra en del av dette rundt allikevel. Så det er greit å feie gulvet innimellom for å få det vekk. For det er ikke noe særlig behagelig å tråkke på småstein hvis man har vært uheldig å få det inn i bobilen.

Etter en god natts søvn i Korshavn på Hvaler tok jeg litt bilder igjen før jeg kjørte videre til Vikerhavn og så til Skipstadshavn. Jeg skulle være ute på Hvaler en stund til og tenkt at jeg kunne lage søndagsmiddagen i bobilen i Skipstadshavn. Og det hadde blitt veldig mye finere vær på søndagen enn hva det hadde vært på fredag og lørdag. Så etter å ha parkert bobilen gikk jeg meg en liten tur i havna og tok litt bilder. Satt på en krakk eller to og nøt været også. Etterhvert kom det en familie som skulle ut med båten sin. Men de fikk seg litt av en overraskelse, for det var ikke tegn til strøm på batteriet i det hele tatt. Etter en stund kjørte de avgårde i håp å få kjøpt et nytt batteri, men de kom slukøret tilbake. De prøvde også å låne et batteri av noen andre for å prøve å få start på båtmotoren, men uten hell. Så det ble ikke noen båttur på dem denne søndagen. Det ble en masse prat om hvem som hadde gjort ditt og datt sist, de var nok litt frustrerte og var kanskje ute etter den “skyldige” som hadde sørget for at batteriet hadde gått tom for strøm. Står det lenge nok, så går det tom for strøm uansett vel.

Etterhvert kom det også ei dame som tydeligvis eide trebåten som lå i havna der. Hu rodde avgårde. Det er det jaggu ikke så ofte man ser. Enten har man som regel motorbåt eller seilbåt, robåt er det ikke så ofte man ser i en båthavn ihvertfall. Det er nok mange robåter der ute riktignok. Med en gang jeg kom til Skipstadshavn hadde jeg parkert bobilen borte ved kontainerne og parkeringsautomaten, som forøvrig var helt svart. Så det var ikke mulig å betale for parkering. Men etterhvert flytta jeg bobilen bort til der man kjører for å komme ut til fergekaia og rampa som hadde blitt renovert og satt i stand i løpet av de siste årene. Dette primært for å få litt bedre utsikt og ikke minst komme meg litt bort fra søppelkontainerne. For det var et renn av folk som kom med både søppel og annet som man kunne kvitte seg med i disse kontainerne. Det var mye mer trafikk her, nettopp på grunn av kontainerne, enn det hadde vært i Korshavn. Men det er samtidig litt interessant å sitte og se på det som skjer.

Men etterhvert var det dags for middag igjen, og jeg må si at det er utrolig fint å sitte med en slik utsikt og lage mat og ikke minst spise den etterpå. Kan man egentlig få det bedre? Man kommer kanskje enda nærmere naturen hvis man sitter med en primus eller et bål ute i selve naturen. Men det er litt høyere komfort ombord i bobilen. Mye lettere å lage mat også synes jeg. Og så har man alt man trenger en armslengde unna! Og utsikten sørger man for å få ved å parkere der man får den utsikten man ønsker! Det er ikke tilfeldig at jeg veldig ofte har stått parkert i nærheten av vannet når jeg har vært på tur med bobilen! Og enda mer av det kommer det nok til å bli fremover!

Før denne turen med bobilen hadde jeg forresten også endt opp med å kjøpe en gassflaske til. Jeg brukte dog litt tid på å bestemme meg for hva slags gassflaske jeg skulle kjøpe, og hvor jeg skulle kjøpe den. Jeg hadde en LPG LETT Helårsflaske fra Kongsberg gass i bobilen fra før av. Og tilfeldigvis ble det satt opp en automat fra denne leverandøren på Coop Extra Yven i sommer. Det var jo praktisk. Men jeg sjekket ganske nøye hvor utbredt disse automatene var, det samme med de andre gassleverandørene som også har slike gassautomater. Det er ingen av leverandørene som har gassautomater “overalt”. AGA er kanskje den som kommer til å ha flest av dem etterhvert, siden er er en såpass stor leverandør. Men i tillegg til å bytte disse gassflaskene i gassautomatene, har man også mulighet til å få dem fylt, og det gjør man på en hvilken som helst LPG-stasjon i Norge. Og dem er det ganske mange av. Så har jeg ikke en gassautomat som er åpen døgnet rundt tilgjengelig, kan jeg alltids fylle dem på en LPG-stasjon. Men dette må selvfølgelig gjøres i åpningstiden.

Men jeg har også forstått det slik at hvis det er krise, så kan man også få den byttet inn på en automat hos en av konkurrentene, men det koster sikkert litt mer tenker jeg. Jeg endte opp med å kjøpe akkurat samme type gassflaske som jeg hadde i bobilen fra før av, en 10 kilo LPG Lett helårsflaske som de bare skulle ha 690 kroner for på gassautomaten på Yven. Når jeg har to slike gassflasker i bobilen, så vil jeg nok klare meg i flere uker om sommeren, men om vinteren går det med mye mer gass. Om sommeren har jeg forstått at man kan klare seg med disse 20 kiloene i opp til 40 dager. Men på det kaldeste om vinteren kan man risikere at man ikke får mer enn 4 dager ut av dette. Så da bør man nok ikke dra så veldig langt fra nærmeste gassautomat eller LPG-stasjon slik at man kan få fylt opp gassflaskene igjen.

Hjemme til gassgrillen har jeg komposittflasker med husholdningskobling, slik “klikk på” tilkobling som de aller fleste har til gassgrillen. Jeg har lest at det andes som sikrere med industrikobling, så det har jeg vært ganske klar på at jeg vil fortsette med. Men stålflaske eller kompositt var ikke like selvsagt. Inntil jeg begynte å lese om hva som er forskjellen på bruken av disse om sommeren og vinteren. Om sommeren er det overhodet ikke noe problem med komposittflaskene. Men om vinteren så blir det brått et problem. Problemet er at man ikke klarer å få tømt dem helt tomme. Hvis man kjøper 10 kilo gass og bare f.eks får brukt 8 kilo av dem hele tiden, så blir jo det rimelig uøkonomisk. Og for ikke å snakke om at man må bytte gassflaskene mye oftere enn nødvendig. Hvis man derimot har en stålflaske, så får man tømt dem helt selv om det er kuldegrader ute!

Disse LPG Lett helårsflaskene er også ganske lette til å være stålflasker, egenvekten er bare på 7,1 kilo. Jeg har dog ingen “avansert” måte å hele tiden vite hvor mye gass jeg har igjen i gassflaska. Men det er ikke vanskeligere enn å bare veie gassflaska. Jeg har en bagasjevekt liggende i bobilen hele tiden som jeg bruker til dette. Gassflaskene veier 17,1 kilo når jeg kjøper dem og 7,1 kilo når jeg har tømt dem helt. I mellomtiden kan det være greit å sjekke, ihvertfall i den tiden på året når man må fyre i bobilen. Det er litt kjipt hvis man går tom for gass og det blir kaldt i bobilen kl 3-4 om natta. Når man derimot har gått tom for gass på den ene gassflaska, må man bare bak i gassluka og skifte over gasslangen fra den tomme og over til den andre gassflaska.

Hvis man ønsker en mer lettvint løsning enn dette, kan man montere en DuoControl fra Truma som gjør at begge gassflaskene er tilkoblet samtidig, men at systemet bare bruker gass fra en av gassflaskene av gangen. Når den ene er tom, skifter den automatisk til den andre. Og da skifter det farge på toppen for å indikere at den har endret fra den primære gassflasken til den sekundære. Man kan også få en indikasjon på dette inne i bobilen hvis man ønsker det. Det er bare snakk om å betale for ekstrautstyret. Det leveres også løsninger for å hele tiden ah oversikt over hvor mye gass man har i gassflaska, og det er såvidt jeg har fått med meg basert på at gassflaska står plassert oppå en vekt. Som man har kontakt med via en app på mobiltelefonen f.eks. Men foreløpig har jeg ikke hatt noen store utfordringer med dette, så jeg har ikke valgt å legge noen ekstra kroner i dette.

Men det jeg derimot har brukt noen få hundrelapper på, er Bobilboka. Jeg har kjøpt Bobilboka i fjerde utgave, som er den siste. En bok som er skrevet av to nordmenn som er som en “bibel” for de som skal kjøpe eller som nettopp har kjøpt seg bobil. Her er det en masse tips og råd til hvordan man skal gjøre og finne ut av alt mulig. Den inneholder også en oversikt over tømmestasjoner og bobilparkeringer i Norge. Man får også tilgang til en online oppdatert utgave. Jeg har sittet og lest i Bobilboka flere ganger mens jeg har vært på tur med bobilen. Noen ganger har jeg lett etter noe konkret, f.eks i forbindelse med vinterklargjøring. Jeg har også sittet og lest den fra perm til perm på en av turene. Jeg hadde nok hatt større problemer med å sette meg ned og bruke tid på å lese den fra perm til perm når jeg er hjemme. Da er det en masse “forstyrrelser” som man vanligvis bruker tid på og koser seg med. Men når jeg er på tur i bobilen får jeg en helt annen ro, alle forstyrrelsene er fraværende og man kan sitte og lese en bok, man kan sitte og lytte til musikk, eller rett og slett bare rusle seg en liten tur og ta noen bilder underveis. Jeg har selvfølgelig med meg mobiltelefonen og iPad’en, det er vel de “forstyrrelsene” jeg har med meg på tur. Men jeg har litt behov for å lese nyheter og kommunisere litt med familie og venner når jeg er på tur. Helt isolert ønsker jeg ikke å være.

Det var ikke mange turene jeg hadde med bobilen før jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe med mobilabonnementet mitt. Så det oppjusterte jeg etterhvert fra 2 GB til 6 GB. Da har jeg litt mer å gå på. Og når jeg ikke bruker opp all mobildataen en måned, blir disse “spart” (Rollover) til neste måned, og man kan spare opp like mye mobildata som man har i mobilabonnementet i utgangspunktet. Og hvis jeg da har tilsammen 12 GB å bruke når jeg drar på en langtur, så burde jeg klare meg ganske bra. I tillegg er det selvfølgelig mulig å kjøpe ekstra datapakker der og da hvis man skulle gå tom. Talkmore har også noe som heter Enjoymore, det er et “lojalitetsprogram” som gir deg poeng for pengene du bruker på selve mobilabonnementet og hvis du kjøper ekstra datapakker. Disse poengene kan man bruke til å kjøpe nye datapakker. Jeg har ikke brukt noen av mine poeng enda, og jeg har nå 242 poeng på lur. Man kan maks spare 299 poeng. Og for disse poengene kan man kjøpe en datapakke på 1 GB til 79 poeng (tilsvarer kroner), 3 GB til 139 poeng eller 10 GB for 299 poeng. Og innen mai har jeg maks opptjente poeng på min “konto”. Det vil si at når sommerferien kommer og jeg skal dra avgårde i tre uker med bobilen, så har jeg mulighet til å bruke det som jeg har i utgangspunktet i mitt mobilabonnement, rollover og inntil 10 GB med ekstra mobildata uten å måtte betale noe ekstra for det.

Etter middagen vasket jeg opp alt jeg hadde brukt til middagen, også glass og det jeg bruker når jeg pusser tennene. Slik at alt kan settes tilbake i skapene i bobilen og er klar for neste tur. For nå tenkt jeg å kjøre pent og pyntelig hjemover igjen. Bare innom bobilparkeringen på Værste, Kråkerøy for å tømme toalettanken, spillvannstanken og rett og slett tømme hele bobilen for vann. Rett og slett en ny full vinterklargjøring. I motsetning til forrige gang, hadde jeg nå også lokalisert frostsikringsventilen, så da fikk jeg åpnet denne også, slik at varmtvannsberederen blir tømt for vann. Jeg la ut sjekklista jeg bruker når jeg vinterklargjør bobilen i forrige artikkel, så det er ikke noe poeng i å gjenta den her. Jeg følger den ikke nødvendigvis slavisk, men det er greit å ta en titt på den til slutt for å forsikre meg om at jeg har gjort alt jeg har i sjekklista og at jeg ikke har glemt noe. Det er noen små justeringer og ting som har blitt lagt til etterhvert. Som f.eks å huske å ta med alt av såpe, sanitærvæske og slike ting. Det stod ikke i den første utgaven. Sanitærvæska skal være null verdt og ikke fungere slik som den skal hvis den har blitt utsatt for frost. Så da er det jo greit å ta det ut av bobilen og sørge for at det står et sted slik at den ikke fryser og blir ubrukelig. På de første turene med bobilen har jeg brukt sanitærvæska som man får kjøpt på Biltema. Fungerer helt greit, såvidt jeg kan skjønne, men den tilsetter en lukt som gjør at det lukter en del sanitærvæske i bobilen. Jeg har derfor begynt å lete etter en annen type som kanskje fungerer enda bedre.

Dyne, pute, sengetøy og putene jeg har i sittegruppa derimot har jeg latt være i bobilen. Men jeg har kjøpt meg en digital temperaturmåler som jeg har stående i bobilen hele tiden. Denne viser også luftfuktigheten inne i bobilen. Det er for å holde litt oversikt over hvordan dette utvikler seg i bobilen, både når jeg er på tur og når den står parkert hjemme hos mamma og pappa. Jeg er også innom bobilen med ujevne mellomrom for å sjekke status. Jeg har også kjøpt inn to Torrballen (fuktball, fuktsluker) som jeg har i bobilen hele tiden. Jeg har den ene stående i vasken på kjøkkenet og den andre i vasken på badet. I tillegg har jeg kjøpt en del pakker med refill på tilbud på Europris. Det gjør jo ingenting å hamstre litt når det er på salg. Selve Torrballen har jeg gitt 49 kroner stykket for, refillpakkene med 3 ekstra poser koster også 49 kroner. Det er jo en billig investering for å ivareta den noe større investeringen man har gjort med å gå til anskaffelse av en bobil!