På tur med bobilen på Vestlandet i starten av mai gikk første tur til et militærhistorisk anlegg til Syreneset fort som jeg besøkte i april 2017 når jeg var på ferie og bunkertur til Stavanger. Både fordi det var noe jeg hadde gått glipp av på første besøk og fordi det var et utrolig flott og interessant fort som jeg ønsket å besøke igjen! Syreneset fort het HKB 3/978 Syre under andre verdenskrig og stod klart i 1943. Syreneset fort hadde fem 12,2 cm sovjet-russiske L/46 K390/2 kanoner som hovedskyts. Fortet hadde opprinnelige fire slike kanoner, men ble fortet mot slutten av krigen tildelt en femte kanon. Det ble derfor bygd en femte kanonstilling som ligger litt avsides i forhold til de første fire kanonene. Denne femte kanonstillingen var jeg ikke klar over når jeg besøkte Syreneset fort den første gangen. Det var først når jeg leste om den femte kanonen på informasjon jeg fant inne i selve kommandobunkeren at jeg ble oppmerksom på dette.
Den femte kanonstillingen
Jeg prøvde å finne den femte kanonstillingen på satellittbildene til Google maps på mobilen når jeg var på stedet i 2017, men var ikke i stand til å lokalisere stillingen. Det gjorde jeg derimot ganske raskt når jeg kom frem, spesielt når jeg tok en nærmere titt på flyfoto på gulesider.no. Den femte kanonstillingen stod derfor øverst på lista over det første jeg måtte lokalisere på Syreneset fort ved neste besøk. Den opprinnelige planen var å dra til Syreneset fort allerede på torsdagen, dagen etter at jeg tok turen over Haukelifjell til Karmøy, men da det var en forferdelig vind med 15-17 sekundmeter, valgte jeg å utsette turen til fredag. Turen fra Sandvesanden hvor jeg hadde overnattet de to siste nettene til parkeringen til Syreneset fort gikk fort, da det bare var 3 kilometer å kjøre. Parkeringsplassen er ved en låve i en vei som heter Skådel. Siden jeg denne gangen kom med bobilen og trengte litt mer plass, parkerte jeg så langt inn på parkeringsplassen som mulig, der var parkeringsplassen lengre, eller dypere om du vil.
Godt skodd
Nå som jeg var på tur med bobilen var alt utrolig mye lettere, jeg benyttet anledningen til å spise lunsj og gjøre andre nødvendigheter før jeg skulle ta turen inn til Syreneset fort. Det er en liten gåtur fra parkeringsplassen. Sist hadde jeg valgt å ta på meg gummistøvlene (Viking Victory) fordi jeg hadde hatt flere nestenuhell med joggesko og blitt litt bløt i beina. Jeg visste ikke helt hva som ventet meg heller, så jeg valgte å være på den sikre siden. Selve fortet ligger jo ganske tørt til med bare fjell og stein, men turen inn visste jeg lite om. Jeg gikk fra bobilen klokka 13.30. Nå hadde jeg ikke kommet langt sist før jeg møtte ganske mye “våtmark”. Jeg valgte derfor også denne gangen å ta på meg gummistøvlene, det samme paret faktisk. Nå viste det seg faktisk at der det hadde vært utfordringer to år tidligere var det tørt og fint. Så første tanken var at det var litt unødvendig å ha på seg gummistøvler. Men det er bedre å være på den sikre siden enn å risikere å bli gjennomvåt.
På villspor – men finner den femte kanonstillingen til slutt
Jeg hadde sånn ca lokalisert hvor dem femte kanonstillingen skulle være, men jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg kom meg frem dit. Den første feilbedømmingen jeg gjorde var nok at jeg trodde at den femte kanonstillingen lå lengre unna resten av fortet enn hva som var tilfelle. Jeg gikk derfor “rundt” på baksiden og endte opp med å gå meg litt vill og endte opp på den endte opp på den ene toppen etter den andre. På mitt forrige besøk var det bare flaks at jeg hadde klart å få med den femte kanonstillingen på et bilde når jeg tok et oversiktsbilde. Så jeg visste ihvertfall at det var mulig å se den femte kanonstillingen oppe fra resten av Syreneset fort. Men jeg kunne ikke huske hvor stor avstand vi snakket om. Turen for å lokalisere den femte kanonstillingen ble derfor en større kraftanstrengelse og slitsom enn jeg hadde regnet med på forhånd.
Jeg var rene fjellgeita på et tidspunkt, fulgte etter noen geiter også for å være konkret. Og på den ene toppen kunne jeg faktisk se INN til den femte kanonstillingen. Jeg hadde med andre ord havnet for langt ut (mot havet). Litt oppgitt og ikke minst sliten var det bare å komme seg ned igjen og gå i den retningen. På et tidspunkt endte jeg opp med å gå tilbake til veien og sette meg ned på en krakk og få i meg noe drikke og slappe av litt. Litt oppgitt over å være så innmari på villspor. Jeg hadde mest lyst til å finne en sti opp til den femte kanonstillingen og ikke klatre opp slik som jeg hadde gjort hittil. Etter en pause begynte jeg å lete igjen, jeg visste sånn ca hvor det lå hen, så det var bare å begi seg ut på litt klatring allikevel. Og til slutt klarte jeg å lokalisere den femte kanonstillingen. Men dette var på ingen måte den naturlige måten å komme seg frem til kanonstillingen. Og det var på ingen måte den veien de tyske soldatene kom seg til og fra kanonstillingen med ammunisjon. Eller overhodet ikke den veien de trakk opp den 12,2 cm sovjet-russiske L/46 K390/2-kanona til den femte stillingen!
Men jeg var utrolig fornøyd med at jeg omsider hadde funnet dem femte kanonstillingen. Selv om det hadde vært et forferdelig slit. Fra jeg gikk fra bobilen til jeg omsider fant den femte kanonstillingen hadde det gått 1 time og 20 minutter. Etter en time (når jeg tok pause) hadde jeg allerede gått 4.469 skritt. Når jeg nå hadde funnet den femte kanonstillingen, var det ganske åpenbart at veien til stillingen gikk igjennom skogen i bakkant av stillingen. Lite gjennomtenkt fra min side, men jeg burde ha tatt utgangspunkt i veien og begynt å gå igjennom skogen når jeg var “på høyde” med stillingen. Men jeg hadde fått for meg at den femte kanonstillingen lå mye lengre fra veien og at den lå på en høyde nærmere vannet. Man kan vel trygt si at det var litt dårlig forarbeid. Men jeg var utrolig glad for at jeg hadde gummistøvler på meg, for jeg hadde vært gjennomvåt i beina ellers. Hadde jeg derimot gått den korteste veien fra veien til stillingen, hadde jeg nok klart å kommet meg dit tørrskodd. Men foreløpig visste jeg ikke hvor jeg skulle forlate veien i retning den femte kanonstillingen. Men det ville jeg finne ut når jeg forlot stillingen.
Først og fremst var det deilig å sette seg ned ved stillingen og nyte utsikten og få i seg litt Cola og spise litt kjeks. Så var det bare å komme i gang med å forevige den femte kanonstillingen og ta en masse bilder. Kjempefornøyd med å ha funnet stillingen, dog ikke så fornøyd med hvor mye jeg hadde “kåla” for å komme dit. Herfra ser man også opp til resten av Syreneset fort, man ser tydelig to av kanonstillingene og ikke minst kommandobunkeren! Tok noen fine bilder med 70-300 objektivet herfra! Hadde jeg bare tatt en nærmere titt på mine egne bilder fra den forrige turen, så hadde jeg vel også fått et lite hint om at den femte kanonstillingen ikke lå på en “fjern topp” men at det bare var å komme seg ut av den “samme skogen” ved veien.
Når jeg var ferdig med den femte kanonstillingen ruslet jeg derfra i bakkant av stillingen på noe som så ut som en sti. Og før jeg visste ordet av det kom jeg ut ved en av ruinene (grunnmur) ved veien ved den “runde krakken”. Den letteste måten å komme seg til den femte kanonstillingen når man er på vei opp mot fortet er å gå inn ved grunnmuren som ligger på venstre side rett før den runde krakken (på høyre side). Da snubler man rett inn i den femte kanonstillingen. Hvorfor er det ikke merket på noen som helst måte, slik at folk kan finne den femte kanonstillingen på en litt lettere måte enn det jeg gjorde? Nå er det sikkert mulig at jeg “kåla” mye mer enn folk flest gjør. Folk flest bryr seg kanskje ikke om den femte kanonstillingen i det hele tatt?
Men fornøyd tross alt med å ha lokalisert den femte kanonstillingen og fått tatt bilder av den. Også fornøyd med at jeg hadde vært godt skodd med Viking Victory gummistøvler, ellers hadde jeg vært gjennomvåt for lengst. På et tidspunkt måtte jeg også brette opp buksene for å ikke bli skikkelig våt. Hvis man derimot bare skal opp til Syreneset fort og konsentrere seg om de fire kanonstillingene eller man vet veien direkte til den femte kanonstillingen, er det ikke noe problem å komme seg frem tørrskodd. Såfremt det er tørt og fint i starten av turen nede ved bondegården. Jeg foretrekker tross alt å bruke joggesko når jeg skal ut og gå mye fremfor gummistøvler. Selv om mine Viking Victory er blant de aller mest behagelige å gå mye i. Men nok om gummistøvler og fottøy generelt sett. Nå var det bare å rusle opp til resten av fortet og kose seg på resten av turen! Her skulle det tas bilder! Masse bilder!
Gjensyn med Syreneset fort
Selv om jeg ikke hadde like mye skyer på himmelen som ved mitt forrige besøk på Syreneset fort, hadde jeg heldigvis ganske mye skyer på denne turen også. For det er ingenting som er mer kjedelig enn en helt blå himmel. Det må isåfall være en helgrå himmel. Nei, det er det faktisk ikke, fordi et skylag vil alltid gi deg nyanser og former og mønstre som en helt blå himmel ikke gir. Det blir dog litt mer futt i fargene og mer fargesprakende bilder når sola er fremme dog. Men samtidig har man mer utfordringer med høylys og lavlys, skygger osv. For ikke å snakke om min egen skygge. Vanligvis skyr jeg som pesten å ta bilder hvor min egen skygge er med på bildet. Men noen ganger har jeg bare så veldig lyst til å ta akkurat det motivet, at jeg ender opp med å ta dem allikevel. For jeg har blitt ganske flink til å fjerne dem i ettertid. Det er i grunn ikke så veldig vanskelig heller i Adobe Lightroom. Men det forutsetter at der skyggen faller ikke er et motiv i seg selv eller unikt, er det bare bakken, fjell eller andre generelle ting kan de enkelt “retusjeres bort”. Det betyr i praksis at jeg ikke må hoppe over de motivene jeg ønsker, men som er skjemmet av min egen skygge.
Her går jeg ganske systematisk til vers på turen igjennom Syreneset fort. Den ene bunkeren og stillingen etter den andre. Lommelykta er selvfølgelig med og blitzen må også tas i bruk inne i bunkerne. For her er det svart som i natta. Jeg har på denne turen også bevisst valgt å bruke blitzen litt mer enn før, etter noen gode erfaringer på tidligere turer. Blitzen kan f.eks brukes til å lyse opp forgrunnen når den er veldig mørk på grunn av motlys/sollys over en bunker f.eks. Men jeg prøver å ta bilder både med og uten, for det er rett som det er at bildet uten blitz er det mest vellykkede allikevel. Det er utrolig hvor mye jeg kan “dra opp” og hente ut detaljer i de mørke partiene når jeg tar bilder i RAW (NEF som Nikon kaller det). Når jeg er inne i bunkerne og ser ut av en dør, skyteskår eller lignende, sørger jeg også for at med manuelle innstillinger at utsiden også blir korrekt eksponert. Så slipper den å bli totalt utbrent (helt hvit).
På turene igjennom bunkerne på Syreneset fort har jeg denne gangen også vært flinkere til å ta nærbilder av den tyske teksten man finner på ganske mange av veggene inne i bunkerne. Jeg ser at jeg tok noen slike bilder sist også, men det ble mange flere denne gangen. Denne turen var ikke en dagstur hvor turen til Syreneset fort bare var en (av tre) stopp i løpet av dagen. Nå hadde jeg satt av hele dagen og det var nulle stress. “Hotellet” stod også parkert nede på parkeringsplassen. Jeg tok meg derfor god tid og det var null stress. Må si det er utrolig mye mer behagelig enn å “frese rundt” for å prøve å få med seg så mye som mulig. Litt mindre effektiv kanskje, men man er jo på tur og har i tillegg ferie. Dette passer ihvertfall meg veldig godt må jeg innrømme.
Men selv om jeg hadde droppet å ta turen til Syreneset fort dagen før fordi det var 15-17 sekundmeter med vind, var det ikke akkurat vindstille denne dagen heller. Men vindstyrken lå på omlag 14-15 sekundmeter. Så man kan trygt si at det blåste friskt på toppen! Og denne delen av Syreneset fort ligger oppe på en (liten) topp, det er ingenting som tar av for vinden. Det er fort gjort å miste balansen i slik vind, jeg tok det derfor pent og det er viktig med ingen brå bevegelser. Det gikk nok også generelt litt sakte med meg, jeg hadde svidd av mye krefter den første halvannen timen av turen på jakt etter den femte kanonstillingen. I motsetning til sist tok jeg denne gangen også turen opp til den lille bunkeren som ligger rett på nedsiden av den første kanonstillingen med “trekantene” stikkende ut. Ingen stor eller viktig bunker, men interessant å ta en titt og ikke minst dokumentere den med litt bilder.
Jeg var i all hovedsak alene på Syreneset fort denne fredagen, men på et tidspunkt var det et par inne på området. Man ser dem sittende på krakken ved kommandobunkeren f.eks. Syreneset fort må jo være et fantastisk sted å gå en tur til. Det er kanskje ikke en så veldig lang tur, men det er litt av en utsikt og ikke minst et stort høydepunkt man kommer frem til når man kommer frem til fortet. Hvis man har det minste snev av interesse for militærhistoriske anlegg vel og merke. Og det aller beste er jo at alle bunkerne står åpne, så det er bare å rusle inn og ta en nærmere titt! Men det anbefales at man har med seg lommelykt, eller i det minste bruker mobilen som lommelykt. Hvis ikke kan man bokstavelig talt gå på en smell i mørket! Jeg har jo alltid med meg en lommelykt eller to av merket Led Lenser. Når sant skal sies, så har jeg vel i overkant mange av disse lommelyktene, både P7, P7.2, T7.2, P14, L7 osv. Det værste at jeg har flere av hver av dem også, foruten P14 og T7.2. Men det er viktig med godt lys når man utforsker mørke bunkere!
Kommandobunkeren
En av høydepunktene, for det er flere av dem, er selvfølgelig å ta turen inn i kommandobunkeren som er av typen Regelbau R636! Regelbau R636 er en av de mest vanlige kommandobunkerne for hærkystbatterier (HKB) og er nok den kommandobunkeren jeg har sett flest av. Uten at jeg har fintelt, men det er jeg ganske sikker på. Regelbau R636 kalles Befehlsstand für Heeresküstenbatterie på tysk og Command post for army coastal batteries på engelsk. Det første eksemplaret av Regelbau R636 kommandobunkeren ble bygget i fjerde kvartal 1942 og det gikk med 960 kubikkmeter med betong for å støpe en slik bunker. Det ble totalt bygd 79 eksemplarer av denne kommandobunkeren, fordelt med 14 i Norge, 10 i Danmark, 8 i Nederland og 47 i Frankrike. En slik kommandobunker måler forøvrig 18,4 meter i lengden, 15,5 meter i bredden og 6,2 meter i høyden. Andre bunkere av typen Regelbau som finnes på Syreneset fort er R607, to stykk R622 og fire stykk R655. R607 er en ammunisjonsbunker, R622 er en mannskapsbunker og R655 er en mannskapsbunker for 6 mann og ammunisjon. Regelbau R655 finnes faktisk ikke så mange av, og i Norge er de bare å finne nettopp her på Syreneset fort. Litt urutinert av meg å ikke sørge for å ta turen inn en slik.
I denne R636’en henger faktisk deler av sengene igjen på veggene også. Det er det ytterst få som har rester av. Det er de firkanta rørrammene man ser hengende på veggene. Bunnen (fjærene) har dog rustet bort for lengst. Kommandobunkere og bunkere generelt sett har en tendens til å bli fylt opp med alt mulig skrot når dem i dag ligger tett på bebyggelse, men det er heldigvis Syreneset fort ikke belemret med. Det er en fantastisk utsikt man har fra kommandobunkeren, spesielt hvis man tar turen opp på toppen av bunkeren! Men her kan man trygt si at det blåser friskt med en vind som veksler mellom liten kuling og stiv kuling! (14-15 sekundmeter). Så her er det veldig viktig å være obs på hvor man setter beina og ikke risikerer å miste balansen. Da får man et ublidt møte med steinene og fjellet som utgjør bakken.
Jeg hadde en utrolig fin dag på Syreneset fort, med utrolig flott vær, på bildene ser man jo ikke at det blåser noe inni granskauen eller hva man skal kalle det. Jeg ruslet rundt og tok en masse bilder og var også inne i flere av bunkerne. Men jeg har fortsatt flere bunkere jeg kunne tatt turen inn i hvis jeg hadde villet. Så da er det vel en viss mulighet for at det blir en ny tur til Syreneset fort på et eller annet tidspunkt. Det må jo også sies at det er utrolig fint på Karmøy! Etter at jeg hadde fått tatt alle de bildene jeg ønsket å ta, begynte jeg så pent å rusle ned fra fortet klokka 19.30. Men det ble noen omveier på veien for å ta litt flere bilder av litt forskjellige stillinger som jeg ikke hadde sett på min første tur. Jeg var tilbake ved bobilen klokka 20.30 etter å ha vært på tur i 7 timer. Hadde jeg sjekket skrittelleren før jeg gikk inn i bobilen hadde jeg nok sørget for å gå en liten omvei for å få den til å bikke 10.000 skritt. Men 9.930 skritt er jo heller ikke dårlig. Men etter 7 timer på tur i ulendt terreng og nesten 10.000 skritt, var det utrolig godt å få tatt av seg gummistøvlene og sokkene, de var gjennomvåte. Ikke at jeg hadde merket noe til det før jeg tok av meg gummistøvlene.
Jeg skrev en mye mer detaljert beskrivelse av Syreneset fort den første gangen jeg besøkte fortet i 2017, så det anbefales å ta en titt på linken nedenfor!
Mer om Syreneset fort her:
Syreneset fort (05.07.17)
Siste kommentarer: