Nyttårstur med bobilen til Tanum, Henån og Hälsö

Jeg hadde en stund planlagt å ta en tur i forbindelse med nyttårshelgen. Og det var igjen tre uker siden jeg hadde vært på tur med bobilen. Så litt klokere etter erfaringen jeg fikk når jeg skulle starte på turen med bobilen til Tanum og Lindesnäs, hadde jeg sørget for å gjøre et tiltak for å være sikker på at jeg fikk start på bobilen denne gangen. Jeg hadde ikke gått til innkjøp av en batterilader til startbatteriet enda, men jeg hadde kommet hjem til foreldrene mine litt tidlig på julaften og startet opp bobilen og latt den stå på tomgang i en halvtimes tid. Det er ikke den mest miljøvennlige måten å lade batteriene på kanskje, men det var en nødløsning der og da, for å være sikker på at jeg ville komme meg avgårde uten problemer på neste tur. Turen jeg hadde planlagt i forbindelse med nyttårshelgen ville være den lengste med bobilen hittil. Planen var å dra rett etter jobb på fredagen i romjula og dermed være på tur i fem dager og dermed få fire netter i bobilen. Det er en dobling fra de (maks) to nettene jeg hadde hatt i bobilen hittil.

Og jeg så virkelig frem til å være på tur med bobilen i fem dager og dermed teste ut hvordan det ville fungere over en litt lengre periode. Siden jeg inntil nå bare hadde vært på tur med en eller to overnattinger, har det ikke vært det helt store behovet for å måtte dusje på turene mine. Men nå når jeg skulle legge avgårde på tur i fem dager, sier det seg selv at dusjen måtte tas i bruk. Planen var å overnatte på bobilparkeringer og med tilgang til strøm på denne turen, men jeg var ikke sikker på hvordan tilgangen til toaletter og dusj ville være. Uansett så ønsket jeg å gjøre dette ombord i bobilen på mitt eget bad, rett og slett. Vi har jo med oss alt vi trenger ombord i bobilen, så vi trenger jo egentlig ikke noe mer enn det. Selv om jeg selvfølgelig ser at det har sine fordeler innimellom å både dusje og gjøre andre nødvendigheter andre steder enn i bobilen. Da varer vannet man har ombord lengre og det går lengre mellom hver gang man må tømme toalettanken i bobilen.

Men det  betyr også at jeg måtte fylle opp ferskvannstanken og ikke basere meg på å klare meg med vann på vannkanner som jeg gjorde på min forrige tur. Jeg hadde derfor sett litt på forskjellige vannslanger. Og de aller fleste vannslangesettene man får kjøpt er på 20 meter og er 1/2 tom slange. Det er ikke en så veldig tykk slange, det ville nok gått fortere å fylle opp ferskvannstanken på 140 liter med en 3/4 tom slange. Men tanken i utgangspunktet var at dette skulle være noe jeg måtte bruke som en “nødløsning” når det ikke er en vannslange tilgjengelig eller tilkoblingen til vannslangen er ødelagt, som jeg har opplevd tidligere. Men etter å ha lest litt om bruken av vannslangen og selvfølgelig også gjort meg noen erfaringer selv, så har jeg gått fra å ville ha dette som en nødløsning til å å være en slange jeg bruker hele tiden. Bakgrunnen for det er fordi man aldri vet hvor vannslangen som henger ute på plassen har vært før du kommer dit. Har den ligget på bakken? Har den vært i nærheten av en toalettank eller annet griseri? Og isåfall, det er ikke noe man ønsker å stappe ned i sin egen ferskvannstank, er det?

Men før jeg visste ordet av det, fikk jeg et tilbud om å få et vannslangesett som pappa hadde liggende hjemme. Det er et vannslangesett med 1/2 tom vannslange på 20 meter med både tilkoblinger og strålemunnstykke eller hva man nå kaller det. Det viktigste er minst en hurtigkobling og krantilkobling til både 1/2 og 3/4 tom gjenger. Da har jeg forstått at man skal klare seg veldig lenge. Vannslangesettet er forøvrig fra Hozelock, et merke som f.eks Hageland og Maxbo fører. Vannslangen er kanskje litt i lengste laget i forhold til hva man som regel har behov for når man skal fylle opp ferskvannstanken på bobilen. Men plutselig trenger man litt lengre slange. Så jeg velger å ikke kutte slangen og gjøre den kortere, men har med meg hele slangen på 20 meter. Jeg er litt usikker på akkurat hvilken dag jeg fikk slangen, mulig det var når jeg var ute og holdt på med bobilen for å lade opp litt strøm til startbatteriet med å ha den stående på tomgang i en halvtimes tid. Jeg la ihvertfall hele vannslangesettet bak i bobilen. Det er der jeg kommer til å trenge den. Da var jeg trygg på at jeg ville få fylt vann på bobilen og at jeg i tillegg ville få start på bobilen. Så da lå forholdene til rette for at dette skulle gå greit.

Jeg hadde et veldig tidlig skift den fredagen jeg skulle reise i romjula, opp klokka 3.05 på natta og jeg begynte klokka 4.45. Når jeg skal ut på tur med bobilen, sørger jeg som regel å ta med meg ting jeg skal ha med meg på turen i flere omganger ut i bilen. Så jeg slipper å bære alt ut fra leiligheten og ned i bilen som står i garasjen i kjelleren etter at jeg er ferdig på jobb. Jeg pleier også å gjøre ganske mye i deltskiftpausa mi midt på dagen. Pakke ned alt jeg skal ha med meg som ikke må stå kjølig og få det ut i bilen. Denne gangen var det kjølig, så jeg hadde ingen betenkeligheter med å ha det med ut i bilen med en gang. Om øl’en jeg skal ha med meg står i kjøleskaptemperatur, fire kuldegrader eller 10 varmegrader for den saks skyld, spiller ingen rolle. Det gjør ihvertfall jobben som må gjøres på selve avreisetidspunktet mye mindre.

Isboks

Jeg var ferdig på jobb ved 15.30-tiden denne ettermiddagen, da gikk turen hjemom for å skifte og hente de siste tingene før jeg kjørte hjem til foreldrene mine hvor bobilen står parkert. Men her fikk jeg meg en liten overraskelse. At jeg måtte skrape rutene foran på bobilen for is var greit nok, men jeg hadde ikke regnet med at flere av låsene til lukene bak i bobilen skulle fryse. For jeg hadde hatt låseolje i alle låsene for å være på den sikre siden. Men jeg hadde tydeligvis ikke hatt nok i låsene. Og det hadde vært vekslende vær og det hadde nok kommet litt vann inn i låsene. Men etter å ha jobba en del med å få skrapt av panserisen som var på frontruta på bobilen i de fire kuldegradene det var på det tidspunktet, fikk jeg flytta bobilen fra ved siden av garasjen og inn på gårdsplassen hjemme. Deretter måtte jeg bruke litt tid på å få tint opp låsene til de lukene jeg hadde behov for å komme inn i. Og den som var den aller viktigste var luka til gassflaskene. Jeg måtte få skrudd på gassen slik at jeg kunne få i gang varmen i bobilen. Når varmen først var i gang i bobilen ville det meste tine av seg selv, over tid selvfølgelig.

For å få tint opp låsene og få låst opp de to lukene jeg måtte inn i, for i tillegg til luka hvor gassflaskene er var også den ene låsen til garasjen bak fryst fast, brukte jeg låseolje og en pose med litt varmt vann i som jeg holdt inntil låsen. Og etter å ha jobba litt med dette så fikk jeg låst opp alle de låsene jeg hadde på bobilen. Jeg forsikret meg om at alle var mulig å låse opp før jeg ga meg. Da fikk jeg åpnet krana til gassen og satt på varmen i bobilen. For bobilen måtte ha en viss varme i alle kriker og kroker før jeg kunne få fylt opp ferskvannstanken med vann. Når alt “pikkpakket” jeg skulle ha med meg var lastet ombord i bobilen var jeg klar for avreise. Jeg ga mamma og pappe en god klem og ønsket dem en riktig god helg. Jeg skulle ha kontakt med dem fortløpende, så ønske om et godt nytt år kunne jeg ta senere. Men jeg måtte stå litt på tomgang for å få bort litt dugg som hadde lagt seg på frontruta mens jeg hadde gått inn og ut av bobilen for å laste inn det jeg skulle ha med meg. Men når jeg trillet ut av gårdsplassen hjemme var omsider nyttårsturen min i bobilen i gang. Min hittil lengste tur med bobilen, hvor jeg skulle ha fire overnattinger og være på tur i fem dager!

Og denne gangen skulle jeg også få dusjet ombord! Det må jeg innrømme skulle bli utrolig deilig! Men jeg var veldig usikker på hvor mange ganger jeg skulle klare å dusje uten å etterfylle ferskvannstanken. Det er jo ikke umulig at jeg skulle få mulighet til å etterfylle litt vann også, men jeg ville ta som utgangspunkt at jeg måtte klare meg med det vannet jeg hadde ombord når jeg startet nyttårsturen. Hvor mye vann bruker man egentlig når man dusjer? En ting er hvor mye vann man bruker hjemme, men hvor mye vann brukes i dusjen i bobilen? Hjemme tenker man ikke så veldig mye på hvor mye vann man bruker, man har jo ubegrenset med vann, hvis man ser bort fra varmtvannsberederen da. I bobilen har man både en liten varmtvannsbereder på 10 liter og i mitt tilfelle er ferskvannstanken på 140 liter. For å være litt nøktern tenkte jeg at jeg skulle kunne klare å få to dusjer ut av ferskvannstanken. For jeg skulle jo også bruke vann til å vaske opp og andre ting man trenger vann til ombord i bobilen. Vaske hendene, pusse tenna og til toalettet. Derfor pakket jeg bare med meg to ekstra skift med undertøy og sokker. Men selv hjemme lar jeg ikke vannet renne i dusjen når jeg såper meg inn, så litt tenker man jo på vannforbruket. Eller hjemme tenker man vel mest på utgiftene som er i forbindelse med oppvarming av varmtvann først og fremst. Det er jo tross alt rimelig unødvendig å la vannet renne mens man står og såper seg inn.

Når jeg nå skulle velge et sted jeg kunne få fylt opp ferskvannstanken, så hadde jeg flere muligheter. Og jeg må innrømme at jeg tenkte at hvor er det størst mulighet for at det vil være i orden og dermed få fylt opp ferskvannstanken? Siden jeg skulle over grensa til Sverige, kunne jeg valgt både Værste på Kråkerøy og Halden, men spesielt Halden ville kanskje vært en veldig omvei. Men nå tenkte jeg ikke så veldig mye på om det ville være en omvei eller ei, må jeg innrømme, jeg valgte til slutt å kjøre til Perry & Williams i Råde for å fylle opp ferskvannstanken. Det er stedet jeg har hatt minst problemer hittil. Her har det alltid vært vann tilgjengelig og de har også hatt vannslangen hengende ute. Om den hang ute i kuldegrader var selvfølgelig en helt annen sak. Men om jeg ville bruke litt ekstra tid på å få fylt opp ferskvannstanken tenkte jeg ikke ville spille noen rolle. Jeg skulle være på tur i fem dager, så det tenkte jeg ikke på. I løpet av turen til Perry & Williams i Råde ville jeg også ha fått opp litt temperatur i bobilen. For den var rimelig “isboks” når jeg startet opp varmen. Men jeg regnet med at det ville være varmt nok innen jeg kom til Råde. Jeg ville også forsikre meg om at alt var i orden før jeg reiste videre.

Fylle opp ferskvannstanken

Det tar ikke mer enn 20-25 minutter å komme seg til Perry & Williams i Råde. Men vannslangen hang selvfølgelig ikke ute. Men det var egentlig ikke så veldig overraskende i kuldegrader. Vannet i slangen ville selvfølgelig fryse til is hvis den hadde hengt ute. Men vannkrana de har hos Perry & Williams i Råde er en frostfri sådan som tømmer krana/røret ut på bakken når man stenger krana. Slik at det ikke er noe vann som fryser i selve krana i hvertfall. Men da var det bare å få kjørt bobilen bort til ferskvannskrana og ta frem vannslangesettet jeg hadde fått noen dager tidligere. Få av plastikken og pakke den ut, montere hurtigkoblingen og slik. Strålemunnstykket så jeg ingen grunn til å koble til. Det fulgte med to hurtigkoblinger, så jeg måtte bare finne ut hva som var forskjellen på dem, for det var forskjellig farge på dem. Jeg regnet med at den ene hadde en stoppfunksjon, og den andre ikke. Stoppfunksjonen trenger man ikke i den enden jeg skulle koble til hurtigkoblingen, den trenger man i den enden man skal ha på strålemunnstykket isåfall. Når vannslangen var ferdig koblet til var det bare å få stappa vannslangen godt ned i påfyllinga til ferskvannstanken og skru på vannet, etter at jeg hadde fått spylt litt vann igjennom slangen først selvfølgelig.

Jeg var litt nysgjerrig på hvor lang tid det  ville ta å fylle opp ferskvannstanken på 140 liter med en 1/2 tom slange. Det ville nødvendigvis ta lengre tid enn jeg har brukt tidligere med kraftigere slanger, var min tanke. Men der fikk jeg meg faktisk en veldig positiv overraskelse. 1/2 tom slangen jeg nå brukte kunne jeg føre litt lengre inn i påfyllinga og den sklei dermed ikke ut igjen hvis man skrudde opp maks vanntrykk. Med alle de andre slangene jeg har brukt til å fylle opp ferskvannstanken har jeg ikke hatt mulighet til å sette på maks vanntrykk, og det har derfor tatt lengre tid enn hva det gjorde med denne slangen! Det er mulig at det problemet også løses med å skru på strålemunnstykket som dermed er tykkere og har litt vekt. Men det har jeg ikke testet ut enda. Men jeg ble ihvertfall positivt overrasket over at det gikk såpass fort å fylle opp hele ferskvannstanken på 140 liter med en 1/2 slange. Når det var gjort, ville jeg fylle opp varmtvannstanken/berederen også, den er på 10 liter, så kunne jeg etterfylle ferskvannstanken med de literne som hadde gått videre til varmtvannstanken. Da må vannpumpa settes på og kranene åpnes for varmtvann for å presse ut lufta som er i varmtvannstanken og få vann dit isteden.

Men da tok det ikke lang tid før frostsikringsventilen løste ut og vannet strømmet rett ut på bakken isteden. Jeg hadde jo hatt på varmen en god stund allerede, så jeg regnet ikke med at dette ville være noe problem. Men det var det tydeligvis. Jeg stoppet vannpumpa og måtte ut og bak i lasterommet for å stenge frostsikringsventilen igjen. Jeg prøvde å sette på vannpumpa igjen, men det gikk bare noen sekunder før den hadde løst ut igjen og vannet ble pumpet rett ut på på bakken under kjøkkenet i bobilen. Så da var det ikke annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp. Jeg fikk bare stå rolig med varmen på for å få opp “dampen” ytterligere i bobilen. Slik at det var varmt nok til at frostsikringsventilen ikke løste ut lengre. Jeg er usikker på hvor lenge jeg måtte stå ekstra og vente, men jeg brukte ihvertfall en time totalt hos Perry & Williams i Råde for å få fylt opp ferskvannstanken, fylle opp varmtvannstanken og etterfylle ferskvannstanken igjen. Da holdt bobilen på vannet og jeg var sikker på at alt fungerte som det skulle. Da hadde jeg 150 liter vann ombord i bobilen og klar for tur! Men det hadde blitt litt forsinkelser fordi bobilen var rene “isboksen” når jeg skulle starte og disse problemene med ferskvannet, så jeg forlot ikke Perry & Williams i Råde før klokka 19.30 på kvelden. Lærdommen man må ta av dette er at jeg må innom i deltskiftpausa mi på avreisedagen og sette på varmen i bobilen. Da vil den være god og varm innen jeg skal avgårde.

Bunkre mat og drikke

Jeg begynte derfor å få litt dårlig tid til å komme meg til Nordby shoppingsenter for å bunkre det jeg trengte på turen. Jeg hadde ikke med meg noe mat eller drikke, foruten øl, så alt dette måtte kjøpes inn før jeg kunne fortsette. Det var fortsatt salg på brus hos Nordby supermarket, så jeg valgte å dra innom denne butikken denne gangen også. Jeg har egentlig alltid brukt MaxiMat på Nordby, men det er Nordby supermarket som har hatt best tilbud på brus den siste tiden. Jeg ankom Nordby shoppingsenter ved 20.19-tiden og fikk kjøpt mesteparten av det jeg trengte inne på Nordby supermarket, men de hadde ikke alt jeg trengte. Så derfor ble det en tur opp til MaxiMat også. Da begynte jeg å få såpass dårlig med tid at jeg kjørte bobilen opp forbi innkjøringa rett utenfor MaxiMat og inn der de vil ha bobiler på oversiden av bygget. Men for å spare litt tid kjørte jeg ned langs bygget og parkerte bobilen lengst ned der. Da ville det bli så kort som mulig å gå, men jeg var avhengig av å rygge bobilen tilbake, da det ikke var mulig å komme seg ut derfra.

I tillegg til at det var noen varer de ikke hadde på Nordby supermarket, valgte jeg også å kjøpe noe av maten her på MaxiMat. På vei inn i butikken fant jeg også tilfeldigvis Falcon juleøl på tilbud. Vanligvis koster den 59,90, men nå hadde de dumpet ut restene til 29,90 for sixpack’en. Jeg hadde bare med meg en handlekurv, men jeg fikk tatt med meg fire stykk. Ikke det, jeg hadde med meg øl på turen, så denne juleøl’en skulle være med meg hjem igjen, var tanken. Jeg skulle ihvertfall drikke opp den øl’en jeg hadde med meg fra før først, for den var det kortest holdbarhetsdato på. Det var ordinær Falcon bayerskt. Jeg kom heldigvis i mål med alt jeg trengte på turen, det hadde selvfølgelig ikke vært noe problem å få kjøpt inn noe underveis også, men når turene ikke er lengre enn dette, er det ikke noe problem å bunkre opp så man har alt på plass før turen. Blir turene en del lengre, så begrenser jo plassen i kjøleskapet dette litt. Men mat og drikke til fem dager er null problem. Man har jo ikke behov for å ha all drikken i kjøleskapet fra start heller, det kan man legge inn fortløpende.

Første natt ble i Tanum

Dette var såpass “på håret” at klokka var 21.03 når jeg forlot Nordby shoppingsenter. Men når først alt var på plass var det ikke så veldig hast. Men da brukte jeg tid på å få alt på plass der det skulle være, fylle opp kjøleskapet og gjøre det klart for langtur. Men første natt på denne turen ble et annet sted enn det som var den opprinnelige planen. Jeg hadde egentlig planer om å ta to netter i Henån på Orust, nede ved Uddevalla i Sverige. Henån på Orust er en bobilparkering ved ei båthavn som jeg har hørt om via en kollega på jobben som også har bobil. Han hadde ikke vært der selv enda, men hadde blitt anbefalt stedet av en han møtte på en av sine turer med bobilen. Og når jeg leste litt mer om stedet, virket det som et interessant sted. En bobilparkering med tilgang til strøm og alle fasiliteter til 150 svenske kroner per natt er jo ikke så værst. Og de har ikke priser som endrer seg etter sesongen, de tar 150 kroner uansett sesong eller ei. Derfor er nok denne bobilparkeringen veldig populær i sesongen. Det skal være plass til 50-60 bobiler her, og det er visst store problemer med å få plass i helgene hvis man ikke kommer på formiddagen. I tillegg til at det er billig å stå her, er det også i nærheten av et “sentrum” hvor man har butikker, restauranter og ikke minst Systembolaget! Så dette er nok et veldig populært sted om sommeren har jeg skjønt! Det ser også veldig idyllisk ut med palmer og det hele på de bildene som har blitt lagt ut i Stellplatz-appen jeg har på mobilen!

Men hva som ville vente meg når jeg kom på denne tiden av året, i slutten av desember hadde jeg ikke noen stor formening om. Jeg var heller ikke sikker på hvordan det ville gjøres med betaling hvis man ankom sent på kvelden. Jeg vet at svenskene bruker Swish for å betale på veldig mange bobilparkeringer og campingplasser, men vi nordmenn har ikke mulighet til å bruke Swish. Om det var mulig å betale med kort visste jeg heller ikke, derfor var planen å ta ut noen svenske kontakter for å være på den sikre siden. Men når jeg ikke kom meg avgårde fra Nordby shoppingsenter før etter klokka 21 på kvelden, var det ikke så veldig interessant å kjøre helt ned til Henån på Orust for å ta den første natta der. Derfor ble raskt planen å heller stoppe på Tanum shoppingsenter og stå der den første natta. Der ankom jeg klokka 22.00 på kvelden. Skulle jeg kjørt videre til Henån på Orust, hadde jeg nok ikke vært fremme før klokka 23.00 på kvelden. Og da begynner det å bli litt sent å få laget seg middag. Så en ny natt på Tanum shoppingsenter ville fungere fint, det er både gratis å overnatte der, og man har i tillegg tilgang til strøm helt gratis.

Det var i grunn veldig greit å få parkert bobilen og koblet seg til strøm og dermed fyre i bobilen nesten gratis. Etter at jeg første gangen var koblet til strøm og prøvde å fyre med bare strøm i bobilen når det var litt kaldt ute, fant jeg fort ut at det ikke ga nok effekt. Da måtte jeg ty til instruksjonsboka til bobilen og lese litt om hvordan dette fungerte. Og da var det ikke så vanskelig å skjønne at det ikke ga den helt store effekten å bare fyre med strøm. Man kan velge mellom å fyre med enten 900 watt eller 1.800 watt når man bare skal bruke strøm. Når man fyrer med bare gass har man opp til 6.000 watt tilgjengelig! Da er det ikke så vanskelig å skjønne at man syntes det var litt lite “futt” i varmen på bare strøm. Men da velger man å fyre på “MIX” med både strøm og gass. Truma prioriterer å fyre med strøm og bruker gass for å “toppe”  effekten når det er behov for det. I tillegg til en effekt på 1.800 watt på strøm i bunn, bruker Truma i tillegg inntil 4.000 watt på gass på toppen. Da har man en totalt effekt på 5.800 watt, som er nesten like mye som man bare fyrer med gass. Og erfaringen hittil er at man sparer ganske mye gass på å ha 1.800 watt på strøm i bunn. Når strømmen i tillegg er gratis, er det jo en vinn-vinn-situasjon!

Jeg får fort opp varmen i bobilen og det tar ikke så lang tid før jeg er i gang med stekepanna for å få meg litt middag! Middagen den første dagen på tur i bobilen ble kryddfilè eller “pepperbiff av svin” om du vil med cabanossypølser med ost og potetsalat til. Etter en såpass lang dag, jeg var tross alt oppe klokka 3.05 denne natta, så var det utrolig godt å sette seg ned og få seg et varmt og godt måltid i bobilen! En øl til gjorde heller ingenting! Det smakte rett og slett helt nydelig! Det er først nå man virkelig får slappet av og man er i gang med den hittil lengste turen jeg har hatt i bobilen! Nå skulle jeg bare kose meg og jeg har bare med meg mitt Sony RX100 III kompaktkamera for å ta litt bilder underveis. Dette er ikke en tur hvor jeg skal være spesielt “produktiv” i form av at jeg skal bruke dagene på å utforske militærhistoriske anlegg eller lignende. Jeg skal bare være på tur med bobilen, kose meg med mat og drikke, utsikten, å være på tur i seg selv og selvfølgelig ta litt bilder underveis. For jeg finner garantert noe interessant å ta bilder av underveis. Det var dog meldt litt varierende vær i løpet av denne turen, men det gadd jeg ikke å bruke så mye energi på å tenke på. Jeg må si at det er utrolig deilig å være på tur når selve turen er målet, ikke at man har en spesiell destinasjon som er målet og at turen til destinasjonen bare er en transportetappe.

Når man er tilkoblet strøm kan man jo også bruke så mye strøm man bare vil uten å tenke på batteriene ombord i bobilen. Enten man har på så mye lys man vil, ser på tv eller fyrer så man får det virkelig godt og varmt i bobilen! I tillegg lader man jo faktisk batteriene når man står koblet til ekstern strøm. Kjøleskapet i bobilen driftes også på 220 volt når jeg er koblet til ekstern strøm, såfremt man velger å drifte det på 220 volt da selvfølgelig. Det er mange som har et kjøleskap i bobilen som ordner dette automatisk, men mitt kjøleskap har ikke den funksjonen og jeg må selv velge hva jeg skal bruke som energikilde. Når jeg kjører drifter jeg kjøleskapet på 12 volt. Det er ikke mulig å drifte kjøleskapet på 12 volt med mindre motoren går. Når jeg er tilkoblet ekstern strøm drifter jeg selvfølgelig kjøleskapet på 220 volt. Når jeg fricamper driftes kjøleskapet på gass. Og det er faktisk ikke så veldig mye gass kjøleskapet bruker. Så hvis kjøleskapet er det eneste som bruker gass ombord i bobilen, kan man være på tur i mange uker med bare en gassflaske.

Det ble ikke så veldig sent fredag kveld i bobilen, etter å ha vært oppe klokka 3.05 på natta. Men det var utrolig deilig å trekke for alle vinduene og taklukene og krype til sengs og få seg en god natts søvn. I starten var det fordi jeg var veldig nøktern med strømbruken i bobilen når jeg bare brukte 12 volt, men det har etterhvert blitt en vane for min del. Jeg bruker lanternene jeg har med meg ombord i bobilen ganske mye. Og jeg har en av dem, den på 200 lumen (på maks) stående på kjøkkenbenken om natta og jeg slukker alt annet lys etter å ha tent denne på maks når jeg skal gå og legge meg. Alternativt kunne jeg ha slått av taklyset i bobilen og valgt å ha spottene på, men da måtte jeg ha slått av de to ved sittegruppa borte på hver spott. De to siste som er oppe i senga kunne jeg ha slått av når jeg hadde kommet meg opp i senga. Det er kanskje det de aller fleste gjør. Jeg for min del velger å å slå av alt med bryteren på panelet rett over inngangsdøra til bobilen og heller bruke lanterna jeg har stående på kjøkkenbenken.

Når jeg er på plass under dyna i senga og fått på meg maska til min cpap pustemaskin og er klar for å sove, trykker jeg bare på knapen på toppen av lanterna som står på kjøkkenbenken. Det er jo tross alt ikke så langt fra senga og bort til kjøkkenbenken i bobilen. Da er det mørkt. Det vil også si at hvis jeg har behov for å stå opp om natta, f.eks for å gå en tur på do, så trenger jeg bare å trykke på toppen av lanterna for å få lys ombord i bobilen. Og på det laveste nivået er dette et mye svakere lys enn det man får med spottene oppe i senga. Og når jeg innimellom må opp om natta for å gå på do, setter jeg pris på å ikke sette på “flombelysningen” som spottene oppleves som når man våkner opp om natta. Nå er det riktignok ikke så ofte jeg har behov for å stå opp om natta for å gå på do, men det kan skje innimellom hvis jeg har drukket litt for mye brus, øl eller te for den saks skyld. Jeg synes ihvertfall dette er både lettvint og praktisk. Hvis jeg hadde hatt en lysbryter til taklyset (LED-diodene som gir et veldig fint stemningslys) hadde jeg kanskje benyttet meg av den muligheten. Men en slik lysbryter har jeg ikke, den er plassert på den andre siden av kjøkkenbenken ved inngangsdøra i bobilen.

NX-5 gassalarm

Men det som derimot oftest har vært årsaken til at jeg har måttet stå opp om natta i bobilen hittil, er fordi NX-5-alarmen har gått en eller annen gang i løpet av natta. Og jeg må si at det er en forferdelig måte å bli vekt på. Både fordi det er en fæl lyd og fordi det er en alarm som assosieres med at det er noe som er galt. Men man vet ikke umiddelbart hva som er galt. Er det propan, metan, narkosegass, co, co2 eller noe annet? Da må man opp og ut av senga for å ta en titt på panelet til NX-5-alarmen for å se hvordan lampa blinker. Den blinker på forskjellig måte avhengig av hva den har reagert på. Alarmen vil ikke slutte å ule før faren er over, med mindre man slår den av selv. Jeg har ikke tillegget man kan kjøpe som er innbruddsalarm eller alarm for utvendig bevegelse (at noen driver og lusker rundt veggene på bobilen din ute), så det er bare diverse gass og dårlig luft den reagerer på.

Når alarmen går indikeres det med hvordan den blinker hva den har reagert på. Hvis den blinker en gang og så en liten pause og så en gang igjen, er det propan den har reagert på (av hovedenheten som står montert over døra). Hvis den blinker to ganger før den tar en pause, er det den eksterne propansensoren som har blitt utløst (den står montert nede langs gulvet). Hvis den blinker tre ganger før den tar en pause er det narkosegass den har reagert på. Når den blinker fire ganger før den tar en pause er det røyk den har reagert på, da er det med andre ord brann på gang. Den siste og det den har reagert på hver gang NX-5-alarmen har gått i bobilen min hittil er når den blinker fem ganger før den tar en pause og så blinker fem ganger igjen. Da har den reagert på CO2. Det betyr i bunn og grunn at det er (nede ved gulvet hvor den eksterne sensoren er plassert) er dårlig luft. CO2 er tung og legger seg nede langs gulvet. Det samme gjelder propan/butan forøvrig. Det er nok årsaken til at det i trappa i bobilen er et hull som vil sørge for at slikt finner veien ut hvis man skulle ha en lekkasje.

At luftkvaliteten helt nede langs gulvet er dårligere enn hva NX-5-alarmen min ønsker at det skal være, er jo ikke noe stort problem. Da jeg sover i dobbeltsenga bak i bobilen som er mye høyere. Og rett over meg har jeg en takluke som jeg alltid har åpen når bobilen står parkert. Så da er spørsmålet hva jeg kan gjøre for å forhindre at alarmen går på grunn av dårlig luftkvalitet nede langs gulvet midt om natta når jeg ligger og sover. Å ha enda mer lufting er selvfølgelig en løsning, men hvis det er vinter og kaldt ute, ønsker man ikke å ha altfor mye lufting om natta. Men noe må man selvfølgelig ha. Og siden man ikke ønsker å lufte med vinduene, er det taklukene vi snakker om. Jeg har hittil bare hatt takluka bak i bobilen over senga åpen, den store takluka over sittegruppa har jeg ikke brukt på denne tiden av året. Takluka bak i bobilen er mye mer sikker i forhold til nedbør, så lenge den ikke er åpnet på vid gap selvfølgelig. Har man på varmen i bobilen, får man også sirkulasjon på lufta med at vifta blåser. Står den på et lavt nivå er sirkulasjonen dårligere enn når den står på et høyt nivå.

Den siste muligheten, og den er omtalt i instruksjonsboka til NX-5-alarmen, og det er å justere sensitiviteten til gassalarmen. Jeg ante ikke hva sensitiviteten var stilt inn på, da jeg ikke hadde tatt av dekselet på alarmen noen gang. Og selv om man skulle justere sensitiviteten ned på det laveste, så er den fortsatt veldig følsom, ifølge instruksjonsboka. Og da lurer man kanskje på hvorfor og hva som skal til for at man bør justere sensitiviteten til gassalarmen? Hvor følsom den bør være er avhengig av plassering, hvor stor bobil man har og hvor mange som vanligvis i bobilen. Hvis man har en liten bobil som jeg har, må man justere sensitiviteten ned, mens hvis man har en stor bobil, trenger man kanskje ikke å gjøre noe som helst. Jeg hadde egentlig tenkt til å spørre om å få Norum bobilgården til å ta en titt på dette for meg. Men jeg begynte å bli litt lei av å bli vekt midt om natta av at gassalarmen går, så det var ikke annet å gjøre enn å prøve å løse det selv. Men det måtte vente til dagen etter. Først ville jeg prøve å få meg litt mer søvn. Og det er jaggu ikke alltid så lett å få til når man har blitt vekt på denne måten midt på natta. Litt avhengig av hvor lenge man har sovet i første omgang selvfølgelig.

Min første dusj i bobilen

Jeg fikk heldigvis litt mer søvn og det var etterhvert på tide å stå opp og gjøre seg klar til en ny dag på tur i bobilen! Frokosten ble spist og drukket, siden den består av et glass appelsinjuice og en banan og et eple. Og etterhvert må jeg si at jeg så veldig frem til å ta en dusj for aller første gang i bobilen! Og jeg var veldig spent på hvordan det ville fungere og ikke minst hvor mye vann jeg ville bruke på dette. En ting er å gå inn på badet og sette på plass dusjveggen mot baderomsmøblene og stå der og prøve å late som man dusjer. En annen ting er å gjøre det på ordentlig. Men nå skulle badet og dusjen i bobilen til pers! Jeg hadde med meg Dobbeldusch som fungerer fint både i håret og resten av kroppen. Hadde også med meg et stort håndkle for første gang, hittil har jeg klart meg med mye mindre håndkle til å bare tørke hendene med etter at man har vasket hendene. Dusjveggene settes på plass fra der de er plassert “brettet sammen” til vanlig slik at de dekker hele veggen med baderomsmøblene på badet! I tillegg må man trekke for et dusjforheng som er brettet sammen som en “vifte” og er festet til høyre for døren til badet til vanlig. Da er også døren som er av tre dekket til, i tillegg til at det ikke er noen fare for at det kommer noe vann ut igjennom døren og på gulvet i bobilen.

Da er hele badet plast og dermed vanntett og man er klar for å ta sin aller første dusj i bobilen! Det er ingen hylle eller kurv til å plassere såpe, shampo og slikt på badet, men det fungerer fint å sette dette på toalettet. Man kan i tillegg vippe ned og få en sitteplass oppå toalettet hvis man ønsker det. Da er det nok enda lettere å sette fra seg flasker med såpe og shampo, da det er en viss fare for at den velter hvis du ikke setter den på rett sted på toalettet. I tillegg har man mulighet til å sette seg ned og vaske f.eks beina hvis man ønsker det. Men jeg valgte å la den være som den var og satt fra meg flaska med Dobbeldusch på toalettet. Nå var jeg spent på hvordan dette ville fungere. Jeg regnet selvfølgelig med at det var dårligere vanntrykk enn jeg har hjemme, så det var ingen overraskelse. Såvidt jeg har skjønt klarer vannpumpa i bobilen å pumpe 7 liter i minuttet. Hvis man har en sparedusj hjemme, ligger den på 8-9 liter i minuttet. En ordinær dusj bruker fort det dobbelte av dette. Så nettopp på grunn av et dårligere vanntrykk i seg selv, så fungerer dusjen i bobilen som en sparedusj i forhold til vannforbruket ihvertfall.

Men istedenfor å gi en “damp” av vann som man fort kan oppleve en sparedusj, så er det bare en kort vannstråle man får fra dusjen i bobilen. Så man må hjelpe til litt med å holde dusjhodet i hånda når man skal dusje. Men det er ikke noe stort problem spør du meg. Jeg fikk vann på kroppen og ikke minst håret etter å ha brukt litt tid på å justere riktig temperatur på vannet. Og så var det bare å såpe seg inn, håret, ansiktet og skjegget. Og så skylle det av igjen mens dusjhodet er festet i holderen på veggen. Dette fungerte utmerket, det er ikke så mye vann man trenger til dette. Så var det bare å såpe seg inn fra topp til tå. Og det er i grunn bare når man skal såpe inn beina at man må tenke seg litt om hvordan man gjør det. Skal man løfte opp beina så må man stå riktig vei, for istedenfor å ha et bad  som er kvadratisk slik som hjemme, er badet i bobilen mer avlangt og dermed ikke like bredt begge veier. Hvis man synes det er litt kranglete å løfte opp beinet og få såpet inn dem når man står på badet, kan man som nevnt sette seg ned og gjøre det sittende. Men jeg klarte fint å gjøre det stående. Til slutt var det bare å få skylt av all såpa igjen, og da måtte man hjelpe til litt med å holde dusjhodet i hånda og skylle etter beste evne. Jeg må i grunn si at dette fungerte overraskende bra og fikk en veldig positiv opplevelse! Både hvor god plass jeg egentlig hadde og vanntrykket i dusjen.

Jeg har lest senere på en gruppe på Facebook at enkelte mener at 6-7 liter vann i minuttet er altfor dårlig å dusje i og at man må opp i minst 10 liter i minuttet. Det vil si at man må bytte ut vannpumpa. Men jeg synes dette fungerte meg enn bra nok og ser ingen grunn til å gjøre noe som helst endringer i så måte. Høyere vanntrykk gir selvfølgelig også høyere vannforbruk! Når jeg var ferdigdusjet var det om å gjøre å få tørket av seg så mye som mulig inne på badet før jeg gikk ut av badet. På vei ut av badet åpner jeg opp dusjeveggen litt sånn at den står litt som en Z og dermed slipper ut varmluft fra luftekanalen på badet og dermed tørker både dusjveggen og resten av badet. Jeg trekker også dusjforhenget delvis for for at det også skal tørke. Til vanlig har jeg en rød badematte som er veldig behagelig å gå på liggende på gulvet inne på badet i bobilen, dette har jeg selvfølgelig tatt bort og lagt på gulvet ute i bobilen isteden. Så da er det bare å komme seg ut og opp på badematta i bobilen og tørke seg helt tørr før man får på seg et rent skift. Men jeg er ganske rask med å sjekke status på ferskvannstanken, og den hadde ikke gått ned mer enn en prikk. Status på innholdet i ferskvannstanken indikeres med fem prikker, så det er ikke en nøyaktig anvisning, men jeg ble ihvertfall veldig positivt overrasket over at det tilsynelatende ikke hadde gått med så veldig mye vann til å dusje. Dette lovet veldig bra for resten av denne turen!

Med hjelp av en skrutrekker på min Leatherman Wave multifunksjonsverktøy valgte jeg å ta av dekselet til NX-5-gassalarmen for å justere sensitiviteten. Jeg skrudde den ikke helt ned på minimum, men den siste streken før minimum, så får vi se hvordan det vil fungere. Jeg hadde lagt merke til at lampa for gassalarmen hadde lyst veldig svakt i forhold til de andre lampene på gassalarmen, og det var fordi dioden ikke hadde stått helt rett når forrige eier hadde satt på plass dekselet. Men det fikk jeg rettet opp, så da lyste dem like sterkt alle sammen. Da regnet jeg med at jeg ville få uavbrutt søvn de neste dagene. Jeg så ihvertfall positivt på mulighetene for det. Hvis ikke hadde jeg mulighet til å justere sensitiviteten ytterligere litt ned på gassalarmen. Greit å ha litt å gå på ihvertfall. Men man ønsker jo at gassalarmen skal varsle når det faktisk er fare på ferde. Det er jo derfor man har gassalarmen montert i bobilen! Nå var det selvfølgelig forrige eier som sørget for å få dette installert i bobilen min, men jeg har forstått det slik at det er mer eller mindre standardutstyr i de fleste bobiler. Men jeg har også lest at det er en del som sliter med akkurat det samme som jeg har slitt med, at man får “falske” alarmen midt på natta og at man derfor ikke får sovet igjennom en hel natt uten å bli forstyrret av alarmen.

Når jeg nå allikevel stod parkert utenfor Tanum shoppingsenter, så tok jeg like godt en liten tur innom kjøpesenteret. Det ble en tur innom Coop for å kjøpe litt sjokolade og så fant jeg en boks med is som jeg tenkte å bruke som dessert til to av middagene på turen. Nyttårsaften ville selvfølgelig være en av dem! Jeg ville gjøre litt ekstra ut av både middagen, desserten og hadde i tillegg med meg ei flaske hvitvin jeg tenkte å kose meg med på nyttårsaften. Det er ikke bare min første lengre tur, men det er også første gang jeg skal ferie nyttårsaften i bobilen! Nå er ikke jeg den som gjør så veldig mye ut av nyttårsaften, vi alle har vel sett nyttårsraketter noen ganger nå. Men for meg er det om å gjøre å kose meg med noe god mat og godt drikke. Utover det er jeg ikke så veldig nøye med tradisjonene. En annen ting jeg sørget for å gjøre når jeg var innom Tanum shoppingsenter var å ta ut litt svenske kontanter, for jeg tok det ikke som en selvfølge at jeg kunne betale med kort. Da er det greit å ha kontanter i bakhånd.

Videre til Henån på Orust

Turen videre gikk direkte til Henån på Orust som ligger sydvest for Uddevalla. Turen tok nok litt lengre enn en time som den normalt sett skulle tatt, men jeg var fremme klokka 13.00 på lørdagen. Det var en forferdelig tåke på veien, så jeg valgte å ta det pent. Jeg brukte faktisk tåkelysa både foran og bak på bobilen. Det er første gang jeg bruker tåkelys på bobilen, og det er uhyre sjeldent at jeg har behov for å bruke tåkelys på personbilen også. Og jeg har aldri noensinne brukt tåkelys foran noen gang. Men herregud som det lyste opp med tåkelysa på bobilen! Men det som er helt utrolig, er at mens jeg så behovet for å ha tåkelys både foran og bak på bobilen, så måtte jeg biler underveis som ikke en gang hadde på lys bak på bilen. Hvor er man da egentlig? Ikke helt tilstede, vil jeg påstå. Litt må man da tenke med de “små grå”.

Bobilparkeringen ved Henån er en stor grusplass og det var ikke akkurat et mylder av liv her den 29. desember. Det stod bare EN bobil på plassen når jeg ankom, og den stod parkert langs brygga helt innerst på plassen. Vanligvis må man nok være ganske nøye med hvordan man parkerer, slik at så mange som mulig får plass og man opprettholder den lovpålagte avstanden mellom bobilene av hensyn til sikkerheten. Men med så få bobiler, med meg ble det som sagt hele to stykk, så var det vel egentlig bare å parkere hvor man måtte ønske. Jeg valgte derfor også å parkere langs brygga, så nærme et av strømuttakene som mulig. Men jeg var litt nysgjerrig på hvordan jeg skulle få betalt. Jeg hadde lest meg frem til at det skulle være mulig å betale i Orust Yacht Club på dagtid i deres åpningstid, med Swish (kun for svensker) og når de tok runden sin på kvelden.

Eieren av den andre bobilen var utenfor bobilen, så jeg benyttet anledningen til å gå bort og spørre han om hvordan mulighetene var for å betale for overnattingen her på Henån. Jeg nevnte at jeg hadde lest at det skulle være mulig å betale i åpningstiden til Orust Yacht Club. Men da fikk jeg raskt beskjed om at nå på denne tiden av året var den stengt, så man måtte vente til de kom på runden sin på kvelden. De hadde ankommet Henån klokka 23.00 kvelden før, så de hadde sluppet å betale noe som helst. Jeg hadde en ganske lang og veldig hyggelig prat med denne karen, en nordmann som holdt hus i Stavern. Det stod også Stavern bak på bobilen hans. Han var på tur sammen med kona. En stor helintegrert bobil på et sted mellom 8,5 og 9 meter som jeg prøvde å gjette på. Og da ble jeg fortalt at den var på 8,6 meter. Så da var jeg jaggu ikke langt unna.

Nå er riktignok dette første gangen jeg skulle overnatte et sted som man faktisk må betale for å overnatte, men jeg har jo stått sammen med andre bobiler tidligere f.eks utenfor Tanum shoppingsenter, men da har de som regel bare blitt til at man har hilst på hverandre når man har sett hverandre. Men nå ble det en lengre prat og det synes jeg var veldig hyggelig. Jeg fikk også vite hvorfor de hadde valgt å kjøre hitt til Henån og ikke f.eks ta turen til Strømstad camping som skal være veldig populær. Det er veldig mye folk der og da sikkert værre å få plass, men hovedårsaken var på grunn av fyll. Det er visst veldig mye fyll på Strømstad camping i forbindelse med jul og nyttår. Jeg for min del har ingen erfaring rundt dette, så jeg vet ikke noe mer enn det jeg ble fortalt. I tillegg vet jeg at Strømstad camping tar blodpriser for å stå der. Det synes ihvertfall jeg, når det kommer opp mot 500 kroner i høysesongen per natt. For slike priser kan jeg jo sjekke inn på et hotell.

I tillegg var det mye færre folk og dermed også mye roligere og overhodet ikke noe bråk på Henån på denne tiden av året. Nå skal det riktignok være mye mer bobiler og folk her på Henån i sesongen, selv i september har jeg lest at det er vanskelig å få seg plass i helgene med mindre man er tidlig ute. Ifølge Stavern-mannen bør man forflytte seg fra bobilparkering til bobilparkering mellom 12 og 14 for å være sikker på at man får seg plass. Nå er dette riktignok i stikk i strid med hva jeg ønsker å oppnå med friheten av å ha en bobil. Jeg ønsker å parkere og overnatte der jeg ønsker når jeg ønsker det, jeg er ikke avhengig av å stå på en bobilparkering og en campingplass for å ha tilgang til alle de fasiliteten det medfører. Jeg har hittil primært fricampet og synes det fungerer strålende! Om sommeren går det jo heller ikke med noe gass til å fyre, så da er kostnadene ved å fricampe veldig lave! Og jeg ønsker jo å bruke dagene til å være på tur og oppleve, ikke kjøre fra bobilparkering til bobilparkering i et lite “vindu” på formiddagen.

Etter en veldig hyggelig prat tenkte jeg å ta en liten tur inn i “sentrum” av Henån og ta en titt på butikkene og hvordan det så ut her. Jeg ble også invitert inn på en øl senere hvis jeg ønsket det. Jeg ruslet meg en liten tur i båthavna og bort i retning sentrum før jeg la merke til at det var en eller annen som gående etter meg. Men jeg ruslet videre bort til “sentrum” av Henån og tok en tur innom Systembolaget. Jeg tittet litt, men kjøpte faktisk ingenting. Jeg var innom Systembolaget rett før de stengte klokka 15.00. Jeg tok også en liten tur innom ICA-butikken som lå ved siden av. Men jeg hadde alt jeg trengte i bobilen, så det var ikke noe behov for å handle noe. Jeg var mest bare på tur for å titte litt. Sentrum av Henån så nok litt forlatt og utenfor sesong ut, men det kan man jo også mildt sagt si at det var. Men ICA og Systembolaget hadde åpent. Det var sikkert også flere steder som hadde åpent ellers, men akkurat nyttårshelgen er det sikkert noen som hadde sett sitt snitt i å ha lukket og ha litt fritid.

Jeg ruslet etterhvert tilbake mot bobilen og Stavern-mannen var en tur utenfor bobilen nå også. Da ble jeg fortalt at en mann hadde vært borte og banket på døra på bobilen min for å sikkert sikre seg betalt for overnattingen, men jeg var jo på tur. Stavern-mannen hadde betalt og jeg tok det som “bankers” at vedkommende kom til å komme en tur innom på kvelden for å ta imot betaling for overnattingen. Jeg har forstått det slik at de pleier å ta en runde mellom klokken 18 og 20 på kvelden for å gjøre dette. Og det er også i den forbindelse at man får koden til toalettene, badet og vaskemaskinene. Dette er tilgjengelig på to steder, rett ved der vi hadde parkert og så borte ved Orust Yacht Club. Jeg fikk koden av Stavern-mannen, så da kunne jeg benytte meg av toalettene hvis jeg ønsket det. Og jeg tok like godt en tur bortom og gjorde min fornøden for å få det unnagjort. På den lange praten vi hadde hatt tidligere hadde jeg forresten også blitt fortalt at de hadde stengt av strømmen på alle punktene inne på plassen, foruten den kursen som var langs brygga. Og det var jo der vi hadde parkert våre bobiler, og jeg hadde koblet til og sjekket at jeg hadde strøm før jeg gikk avgårde på min lille rusletur. Jeg tok også litt bilder underveis. Jeg ble igjen bedt om å ta en tur innom på en øl hvis jeg ønsket det senere. Det var derfor han hadde vært utenfor bobilen nå, han hadde hentet litt mer øl bak fra bobilen, han har sikkert en ekstra kjøleboks der, tenker jeg. For jeg la merke til at han hadde strekt en strømkabel fra vinkelkontakten ved inntaket og bak i en av lukene hans.

Jeg ruslet tilbake til min egen bobil og tenkte å starte på middagen. Denne dagen tenkte jeg å steke opp bbq-marinert strimla ytrefilet av svin som jeg hadde kjøpt å MaxiMat. Det var såpass mye kjøtt at jeg droppa pølsene til denne middagen. Det hadde rett og slett blitt altfor mye mat. Det tok heller ikke så langt tid før jeg åpnet meg en ølboks for å kose meg litt ekstra. Men følte at jeg var litt på “vent” for jeg regnet med at det kom noen til å komme og ta imot betalingen for overnattingen et sted mellom klokken 18 og 20. Men klokka ble både 18, 19 og 20 uten at det dukket opp noen som ville ha betalt. I mellomtiden dukket det faktisk opp enda en bobil, han parkerte mellom oss to langs brygga. Stavern-mannen kom ganske fort ut og slo av en prat og kom sikkert med noen tips i forhold til hvor det var og hvor det ikke var strøm i “stolpene”. Etter middagen ville jeg helst ikke stikke av fra bobilen før de hadde vært innom og tatt imot betaling, men de dukket som sagt aldri opp. Og når det gjelder invitasjonen på en øl i bobilen til Stavern-mannen, så må jeg innrømme at jeg var litt reservert eller sjenert om du vil. Primært hadde jeg lyst til å bare ta livet med ro i min egen bobil, jeg trives i grunn veldig godt i eget selskap. Men samtidig hadde det sikkert vært hyggelig å slått av en prat med Stavern-ekteparet i deres bobil. Jeg regner med at tredjemann som kom med sin bobil også hadde blitt invitert over. Men jeg pingla nok ut her og valgte å droppe å stikke bortom bobilen deres.

Litt pinglete kanskje, men jeg får heller manne meg opp til neste anledning. Jeg ville nok sikkert sett litt annerledes på det hvis jeg hadde blitt invitert innom på en øl der og da, eller om de inviterte på en øl mens de satt utenfor bobilen under markisa, når været tillater sånt. Enn at jeg nå skulle ta initiativ til å stikke bortom og banke på døra på et senere tidspunkt. Sikkert bare jeg som er litt sjenert og ikke vant til dette bobil- eller campinglivet. Det er sikkert noe de gjør hele tiden. Men jeg for min del hadde hatt min alle første prat med en annen bobileier på en bobilparkering. Men det kommer sikkert etterhvert. Nå er det sikkert mulig at de lurte på hvor jeg hadde blitt av, for jeg hadde ikke avvist invitasjonen heller. Hadde jo ikke lyst til å gjøre det heller. Men det ble som det ble, jeg hadde det fint i egen bobil og utover kvelden så jeg på noen filmer som gikk på TV6. Nå når jeg var på tur i Sverige hadde jeg tilgang til svenske SVT1, SVT2, TV4 og TV6. Og selv om jeg kanskje har sett filmen før, er det ikke noe problem å se den på nytt. Når jeg er koblet til ekstern strøm, bør jeg jo heller ikke tenke på strømforbruket.

Men det var etterhvert dags for å pusse tenna og komme seg til sengs. Nå er det ikke slik at jeg må hit eller dit til noe bestemt tidspunkt, men det er greit å ikke snu døgnet helt på hodet når man er på tur. Det straffer seg fort når man skal tilbake til hverdagen igjen. Jeg gikk derfor til sengs etter en tannpuss og håpte at jeg skulle slippe å bli vekt av gassalarmen denne natta. Men den gang nei. Jeg husker ikke helt når den gikk, men det gjorde den ihvertfall. Da må jeg innrømme at jeg ble litt frustrert og at det ikke var noen tvil om at jeg måtte justere sensitiviteten ned til på det laveste for å bli bukt med disse “falske” alarmene. Nå som jeg visste hvordan man gjorde det, så var det jo lett sak å fikse. Bare å vippe av dekselet og skru justeringsskruen helt ned i bunn og så vippe dekselet på plass igjen. Og evig optimist som jeg var, så levde jeg nå i håpet at neste natt ville bli bedre! Og at jeg slapp å bli vekt av den “helvettes” gassalarmen. Hvis den skal fortsette slik, så blir man jo raskt fristet til å la være å bruke den. Og det vil man jo helst ikke gjøre. Da er det jo liten vits å ha en gassalarm i bobilen, hvis man ikke bruker den.

Siden det hadde gått med såpass lite varm dagen før, så valgte jeg å kline til med en dusj søndag morgen også. Jeg hadde riktignok ikke med meg skift til alle dagene, for jeg hadde aldri i verden trodd at det skulle være mulig å få så mange dusjer ut av ferskvannstanken uten å etterfylle. Men det var uansett utrolig deilig med en dusj! En artig opplevelse etter den første dusjen på lørdag, var at etter at jeg gikk inn på badet for å tørke opp de siste restene av vann på gulvet, så luktet det Dobbeltdusch av hele badet. Det lukter jo godt, men jeg hadde ikke forventet at det skulle lukte så mye. Man kan jo nesten si at man vasker mer eller mindre hele badet hver gang man dusjer der. Det er forøvrig viktig å ha luka på badet åpent når man dusjer og en god stund etterpå for å få ut mesteparten av fuktigheten. Noe av fuktigheten kommer ut til resten av bobilen fordi man åpner og lukker døra selvfølgelig, men luftfuktigheten i bobilen øker ikke så veldig mye av det. Jeg har med meg et digitalt termometer som gjør at jeg kan overvåke både temperatur og luftfuktighet. Den ble primært kjøpt fordi jeg ville ha litt kontroll på hvordan luftfuktigheten var når bobilen står parkert hjemme hos foreldrene mine mellom turene. Det står ikke noe varme på i bobilen, jeg har bare plassert to fuktslukere (Torrbollen) i bobilen. Jeg har en stående i vasken på kjøkkenet og en i vasken på badet. Døra til badet står alltid åpen når bobilen står parkert.

Etter dusjen var det på tide å trekke for gardiner og rullegardiner. Og da hadde jeg en utrolig flott dag med litt skyer på blå himmel og masse sol! Jeg så at Stavern-familien hadde reist avgårde allerede, jeg må nå innrømme at jeg ikke husker hvor de hadde sagt de skulle videre til. Jeg for min del hadde nevnt hvor jeg skulle reise videre, og det var et sted de aldri hadde vært før. Kanskje de ville vurdere det på et senere tidspunkt? Men den tredje bobilen som hadde parkert langs brygga mellom oss var fortsatt på plass. Jeg fikk på meg litt klær og ruslet en liten tur for å ta litt bilder. Jeg hadde tatt litt bilder dagen før også, men da var det ganske grått. Nå var det mye penere vær og litt friskere også må jeg innrømme. Selv om det var minusgrader når jeg dro hjemmefra på fredagen, hadde jeg noen få plussgrader her nede i Sverige. Men man ser på panseret på bobilen at det har vært kuldegrader i løpet av natta! Rett før jeg skulle reise videre gikk jeg forresten tom for gass på den første gassflaska som det bare var 2,3 kilo gass igjen på. Jeg har jo fyrt fra start på fredagen og døgnet rundt siden. Man sparer jo en del gass ved å være tilkoblet strøm selvfølgelig, men når man kjører er det bare gass man fyrer med. Jeg måtte derfor ut i skapet hvor gassflaskene står og bytte over til den andre gassflaska.

Det er faktisk første gang jeg må bytte over gassledningen fra den ene til den andre gassflaska mens jeg har vært på tur noen gang. Det var litt ekstra knot å få skrudd den i industrikoblingen til gassflaska som stod innerst i gasskapet riktignok. Mange har nok gassflaskene sine ved siden av hverandre, men mine er plassert utenfor hverandre. Derfor er det litt mer styr å bytte gassflaske, hvis det er den innerste som er tom. Altså når man skal ha den fysisk ut og bytte med en full gassflaske. Da må den ytterste gassflaska ut først. Hadde jeg fricampet hadde jeg nok vært mye mer nøye med å ha full oversikt over hvor mye gass jeg hadde igjen. Men siden jeg på denne turen skulle være tilkoblet strøm hele tiden, var det ikke så viktig. Så selv om jeg skulle gå tom for gass i løpet av natta, ville det aldri bli kaldt i bobilen, siden jeg fortsatt ville kunne fyre med 1.800 watt på strøm. Derfor hadde jeg et ganske avslappa forhold til dette. Ifølge en tekstmelding jeg sendte hadde jeg gått tom for strøm og bytta over til den andre (fulle) gassflaska søndag ved 10.30 tiden.

Videre til øygruppa Öckerö kommune

Jeg mener at jeg koblet fra strøm og trillet bilen av nivåklossene på Henån ved 11-tiden søndag formiddag da jeg skulle kjøre videre til neste sted for å overnatte. Nå skulle jeg ut til en øygruppe utenfor Gøteborg som heter Öckerö kommune, den består av øyene Fotö, Hönö, Öckerö og Hälsö (fra syd til nord). Den består forsåvidt av flere øyer, men det er de øyene man har bruforbindelse til når man først har kommet seg ut til øygruppa. Turen fra Henån på Orust skulle ta litt over to timer, men turen tok nok litt lengre tid enn planlagt. Jeg brukte på denne turen også Google maps på min mobiltelefon som GPS, denne gangen hadde jeg fått festet den i en holder i sideruta som jeg hadde kjøpt på Biltema. Det er nøyaktig den samme mobiltelefonholderen som jeg bruker i bussen hver eneste (arbeids)dag. Og etter den lille omveien jeg endte om med å kjøre når jeg skulle kjøre fra IKEA i Uddevalla og til Lindesnäs utenfor Uddevalla på forrige tur med bobilen, hadde jeg tatt en liten tur innom innstillingen til Google maps. Der var det nemlig en innstilling som man kunne velge om instruksjonene fra navigeringen skulle sendes via Bluetooth eller ei. Og det ville fungert helt fint hvis jeg brukte mobiltelefonen til å f.eks høre på nettradio eller streame musikk fra Spotify. Men siden jeg brukte radioen i bobilen, FM for øyeblikket, siden jeg var i Sverige. Så ble det veldig stille og rolig fra navigeringen til Google maps. Men når man slår av denne funksjonen, så kommer instruksjonene til navigeringen i høyttaleren til mobiltelefonen. Og det fikk jeg denne gangen. Men det er jo fint lite hjelp i å få beskjed om å ta en avkjøring som faktisk er stengt.

Jeg skulle tatt avkjøringen avkjøringen til Lundbyleden, men den var som sagt stengt, så da måtte jeg bare kjøre videre til neste avkjøring som var etter Tingstadtunellen der som man kjører av hvis man skal ta Stena Line-ferga. Jeg måtte derfor igjennom sentrum av Gøteborg et stykke før jeg kunne kjøre over Älvsborgbron for å komme over på riktig side av Götaälven. Deretter var det strake veien på Torslandavägen, Göta Fraenckels väg og Hjuviksvägen til fergeleiet på Lilla Varholmen. Ifølge tavla for neste avgang, så skulle ferga allerede ha gått for ett minutt siden, men den hadde ikke gått enda og bommene var fortsatt åpne og jeg hadde grønt lys, så da var det bare å kjøre rett ombord på ferga som skulle frakte meg videre ut til øyene jeg skulle tilbringe de neste dagene på. Ett minutt etter at jeg hadde stoppet bobilen på ferga så la ferga fra kai. Snakk om perfekt timing! Jeg hadde sjekket på forhånd hvor ofte fergene mellom fastlandet og øyene gikk, og konkludert med at det ikke var noen vits å vite når ferga gikk, det var som regel ikke så lenge. I rushtrafikken gikk den fire ganger i timen, og utenfor rushtrafikken gikk den to ganger i timen. Uansett så ville jeg både reise til og fra øyene på en tid på døgnet som ferga ville gå veldig ofte.

Ferga som går fra Lilla Varholmen og ut til Hönö tar forøvrig bare 12 minutter. Og i likhet med alle andre ferger i Sverige var også denne gratis. Det bare å kjøre ombord og bli fraktet dit man skal og så kjøre av igjen. Det er jo rett og slett bare genialt. Man kan ikke akkurat si det samme om fergene hjemme i Norge. For svenskene spiller det derfor ingen rolle om man har en bobil på under eller over 6 meter, for det koster ingenting å være med fergene i Sverige uansett. Skal man derimot ta en ferge fra Sverige og til et annet land, så må man selvfølgelig forholde seg til prisene som er avhengig av hvor lang bobilen er. Men for meg som har store planer om å reise ganske mye i Norge med bobilen, så utgjør det en vesentlig forskjell i feriebudsjettet om bobilen er under eller over 6 meter. Foreløpig kan jeg ikke skryte på meg å ha vært på så mye turer i Norge med bobilen, men det blir mer av det når våren og mildværet kommer. Jeg må innrømme at det har vært veldig fristende å kjøre sydover i Sverige for å kjøre mot litt mer varme enn å kjøre nordover mot kuldegradene.

Etter 12 minutter er man kommet i land på Hönö, og opprinnelig var planen å kjøre direkte til Hälsö som jeg hadde planer om å overnatte de to neste nettene. Jeg ville dog holde muligheten åpen til å velge et annet sted ute på en av øyene hvis jeg ikke var fornøyd med bobilparkeringen i Hälsö hamn. Men jeg hadde lest meg frem til at dette virket som et fint sted hvor man også hadde tilgang til strøm. Ikke alle fasiliteter er tilgjengelig utenfor sesong riktignok, men det var ikke så viktig. Og når jeg allikevel aldri hadde vært her ute på disse øyene, spilte det ikke så stor rolle hvor jeg overnattet. Så at man kunne overnatte med strøm til halve prisen på Hälsö ble også tatt med i vurderingen. I Hälsö hamn skulle de bare ha 80 kroner per natt inkludert strøm. De hadde differensierte priser her, så de varierte avhengig av om det var sesong eller ei. Etter hva jeg har lest meg frem til i Stellplatz-appen så er det 300 kroner natt i høysesongen her. Men da er alle fasiliteter tilgjengelig. Og det er selvfølgelig mye mer rift om plassene også, og da er det ikke noe problem å ta en høyere pris. Men på denne tiden av året, på tampen av desember, så regnet jeg ikke med at det kom til å bli så veldig mange bobiler her.

Fotö

Men siden jeg hadde sett på værvarselet i YR-appen jeg bruker at det ville bli gråvær på nyttårsaften, mens jeg hadde strålende flott vær på søndag når jeg kom ut til øygruppa, så tenkte jeg at det ville være lurt å ta en runde med bobilen og se litt på øyene og ikke minst ta litt  bilder. Derfor kjørte jeg med en gang sydover direkte til en øy som heter Fotö. Der er også en av de andre bobilparkeringene jeg vurderte når jeg så på forskjellige steder å overnatte ute på disse øyene. Men jeg tror ikke alle er åpent hele året. Men jeg hadde ihvertfall forstått det slik at bobilparkeringen på Fotö og Hälsö skulle være åpent. Før jeg kommer til Fotö gikk turen over Fotöbron. Fotö er nok den minste av disse øyene og jeg valgte å kjøre direkte til Fotö hamn, der bobilparkeringen er. Det var nå på denne tiden av året bare en liten grusplass som var tilgjengelig som bobilparkering. I sesongen når båtene er på vannet, er det nok et enda større område som er mulig å bruke som bobilparkering. Det er ihvertfall slik jeg har forstått at det er. Det stod en bobil allerede parkert her, den stod veldig nærme strømboksen og trengte ikke å strekke strømkabelen så veldig langt. Hvis man skulle parkert bobilen her, så måtte man enten ha parkert foran eller bak denne bobilen for å kunne strekt en strømkabel uten at andre skulle kjøre over kabelen. Litt merkelig at de bare har en strømboks til hele plassen. Det blir jo heller vanskelig å få strøm til alle bobilene som man kan klare å få plass til på denne plassen.

Men nå skulle ikke jeg overnatte her, så jeg valgte bare å parkere bobilen på motsatt side av grusplassen og kle på meg for en liten tur for å ta litt bilder. Og jeg må si at det var utrolig vakkert og idyllisk i Fotö hamn med det utrolig fine lyset vi hadde. Det var litt skyer på himmelen og sola strålte for harde livet. Det var kjølig og friskt, så det var greit å kle se godt. Lua var godt tredd ned over ørene. Etter en liten tur i båthavna tok jeg også turen opp på fjellet for å få enda bedre utsikt og ikke minst få litt bilder av sola som sakte men sikkert var på vei nedover mot horisonten. Utrolig vakkert må jeg si at det var. Men jeg måtte være veldig obs på hvor jeg gikk, for det var veldig glatt enkelte steder. Jeg hadde jo ikke lyst til å ramle og slå meg halvt ihjel på tur heller. Jeg tok en masse bilder med mitt Sony RX100 III kompaktkamera. Jeg har gjort meg noen erfaringer hittil at autofokusen på kameraet feier litt når jeg tar bilder direkte mot sola. Men så lenge det er litt skyer imellom, så går det bra. Hvis jeg derimot tar bilder direkte mot sola, må jeg sørge for å ta flere eksponeringer enn vanlig og variere utsnittet litt for å være sikker på at fokusen sitter. Det er kjedelig å komme tilbake med uskarpe bilder som man ikke kan bruke til noe som helst.

Men jeg synes jeg fikk veldig mange fine bilder her fra Fotö! Jeg gikk også tilbake og opp til et utkikkspunkt fra der båtene ligger  i opplag også. Der ligger det en platting med bord og krakker som nok er veldig populære om sommeren! Man får en utrolig fin utsikt herfra! Men det  var veldig glatt på treverket, så man måtte trå varsomt. Og det er nettopp denne plassen hvor båtene nå står i opplag at jeg tror brukes til bobilparkering i høysesongen. I tillegg til den lille plassen som jeg parkerte bobilen på selvfølgelig. Det er mulig det holder med den lille plassen utenfor sesong. Det er ikke så mange bobiler som er på tur da, selv om det fortsatt er en del som trosser både regn, kulde, snø og glatta for å være på tur med bobilen sin! Men jeg har ikke opplevd noen problemer med å få plass, uansett hvor jeg har vært hittil utenfor sesong. Det blir interessant å se hvordan det blir når jeg skal på tur i høysesongen til sommeren! Om det  blir trøblete å finne seg steder å overnatte. Men det problemet, eller utfordringen, tar jeg når den kommer. Det er jo ingen grunn til å ta problemene på forhånd. De kommer når de kommer, uansett om man vil eller ei!

Etterpå tok jeg også turen på motsatt side av båthavna, der fant jeg også betalingsautomaten til bobilparkeringen og det er vel der man betaler havneavgiften også. Litt merkelig bortgjemt i forhold til hvor bobilparkeringen er synes jeg. Men så lenge man vet hvor den er, så går det jo bra. Betalingsautomaten var ute av drift, så det er mulig man hadde endt opp med å stå gratis her. Prisen var såvidt jeg skjønte 170 kroner per natt. Det er jo litt mer enn de 80 kronene jeg hadde planer om å betale for å overnatte i Hälsö hamn. Jeg fikk forøvrig noen fine bilder av solnedgangen på motsatt side i båthavna også. Da var sola på vei ned over den lille “fjelltoppen” bak der bobilen stod parkert. Når jeg kom tilbake til der bobilen stod parkert, benyttet jeg anledningen til å gå opp på en liten “knaus” slik at jeg fikk tatt noen bilder av bobilen fra en litt høyere vinkel enn jeg har vært vant til. Og da ser man jaggu taket på bobilen også. Med takluker, solcellepanel og det hele. Bobilen som allerede stod parkert der var forøvrig en FRANKIA. Etter hva jeg har forstått også en tysk bobilprodusent slik som Eura Mobil. En svær bobil på rundt 9 meter tenker jeg? Med 3-4 takluker på taket, helautomatisk parabol og det ser ut til at han også har solcellepanel på taket.

På turen tilbake mot Hönö svingte jeg av rett etter Fotöbron for å ta litt bilder. Sola var på vei ned og jeg fikk noen veldig fine bilder av brua i tillegg. Det var forøvrig en annen person der, han var ute og lufta drona si. Jeg vet ikke hva slags type drone det var, men jeg ser for meg at det er noen utrolig fine bilder og ikke minst filmer man kan få med ei drone! Det er noe jeg har sett litt på og vurdert tidligere, men jeg har endt opp med å droppe å gå noe videre med de tankene. Det er enda et «leketøy” som koster både penger og tid. Og er det noe jeg virkelig har lært , så er det at å filme er en hel annen greie enn det å ta bilder. Jeg hadde aldri klart å bare filme, jeg måtte ha tatt bilder i tillegg. Og da blir det utrolig tidkrevende etterhvert. Men gøy hadde det sikkert vært. Jeg har sett noen filmer filmet med drone av militærhistoriske anlegg, og det gir et utrolig kult og ikke minst unikt overblikk over anleggene ovenfra! Det er umulig å få det samme overblikket når man står godt plantet på landejorda!

Bobilparkering på Hälsö

Videre går turen tilbake via Hönö som jeg allerede er på til Öckerö og så via en siste bru før jeg er på Hälsö. Jeg velger å kjøre direkte til Hälsö hamn og ankommer rett over kl 16.00 på søndag. Det er godt skiltet med “STÄLLPLATS” skilt og det hele. Jeg kjører inn mellom noen bygg og båter i opplag før jeg kommer helt ytterst i havna der det allerede står en bobil parkert. Den står litt på skrå, men jeg velger å parkere bobilen med litt avstand fra denne bobilen, men rett i forhold til tømmerstokken som markerer enden på parkeringen. Det er plassert noen metallskap i hver ende av “bryggekanten” som jeg regner med et strømboksene. Derfor velger jeg å parkere i nærheten av den bobilen som allerede står parkert der. Skapene er låst med en spesialnøkkel, men det står en nøkkel i dette skapet. Bobilen som var på plass allerede var forøvrig en svenskregistrert Carado og jeg regnet vel ikke med at det kom til å bli så veldig folksomt her den første natta. Jeg parkerte forholdsvis nærme tømmerstokken og la etterpå ut nivåklossene og kjørte bobilen opp på det høyeste nivået. Da var bobilen i vater og alt i skjønneste orden. Jeg tok frem den lengste strømkabelen jeg har, en strømkabel med vinkelkontakt og ekstra uttak til Schuko-kontakt som er på tilsammen 25 meter.

Svenskene bruker de blå CEE-kontaktene, så jeg trenger ikke å bruke noen overgang når jeg er på tur med bobilen i Sverige. Jeg starter borte ved strømboksen og strekker kabelen inn igjennom hullet i bunn og kobler meg til et av strømkontaktene. Så legger jeg strømkabelen pent langs tømmerstokken og så bort til på høyde med hjørnet på bobilen og så langs siden av bobilen og kobler til vinkelkontakta. Det som er igjen av kabel legger jeg under selve bobilen, jeg prøver også å legge kabelen så nærme bobilen som mulig, hvis det av en eller annen grunn skulle komme noen som skulle lure seg imellom bobilene. Da ville man nok ha stått mye nærmere hverandre enn det som er tillatt, men man vet jo aldri hva folk kan finne på. Det var jo plenty med plass på resten av bobilparkeringen, så jeg regna jo ikke med at det ville skje. Men allikevel greit å legge kabelen inn til kanten og da minimere sjansen for at noen skulle kjøre på den.

Så fikk jeg startet opp fyringa på “MIX 2” som fyrer med 1.800 watt på strøm og topper med inntil 4.000 watt på gass ved behov. I tillegg er det greit å få endret kjøleskapet til å drifte på 12 volt til 220 volt. Da var alt klart for en første natt i Hälsö hamn. Med mindre jeg skulle mistrives her, regnet jeg med å ha begge nettene her i Hälsö hamn. Veldig hyggelig pris må jeg si. Men det gjenstod å finne ut hvor jeg skulle få betalt for overnattingen. Jeg fant etterhvert ut at jeg måtte finne “havnekontoret”, der skulle det være mulig å få betalt for overnattingen. Etter en liten gåtur fant jeg både havnekontoret og betalingsautomaten som er rett  ved siden av. Og jaggu var det mulig å betale med kort, så da var det ikke mye jeg fikk brukt de svenske kontantene til. Jeg stappet i bankkortet og man velger at man har en bobil, det koster 80 svenske kroner inkludert strøm. Man legger også inn registreringsnummeret på bobilen og at man kommer fra Norge. Vips, så har man betalt for en overnatting med bobilen i Hälsö hamn. Man kan velge å betale for flere netter av gangen hvis man ønsker det. Men jeg valgte å betale for en natt i første omgang.

Jeg må si at jeg hadde funnet meg en utrolig flott plass med bobilen, stod parkert med fronten på bobilen vendt mot sør og hadde en fantastisk utsikt ut over vannet. Med Hälsö til høyre og Björkö til venstre. Björkö kommer må man ta ferge til. Det ser ut til at man kan ta en ferge fra Hälsö til Björkö og Grötö. Man kan i tillegg ta ferge tilbake til Lilla Varholmen for å ta ferge derfra direkte til Björkö. Fra Hälsö som er den nordligste av disse øyene som har bruforbindelse med hverandre, kan man også ta ferge videre nordover til Källö-Knippla, Hyppeln og Rörö. Det er med andre ord plenty med øyer å utforske her ute i skjærgården utenfor Gøteborg! Men siden dette var min første tur ut hit, så syntes jeg det var mer enn nok å utforske med de øyene jeg hadde tilgang til med bruforbindelse. Men det er jo ikke umulig at jeg tar turen ut hit senere, og da kan man utforske mer av skjærgården.

Når jeg gikk avgårde for å betale for overnattingen på bobilparkeringen i Hälsö hamn hadde jeg glemt å ta med meg kameraet. Det var veldig dumt, for det var et fantastisk lys i båthavna. Så da måtte jeg tilbake til bobilen og legge fra meg beviset for at jeg hadde betalt for overnattingen og hente kameraet. Så da ble det en liten runde til med kameraet for å ta noen bilder. Det begynte å bli dårlig med lys etterhvert og ISO-verdien måtte derfor opp. Kameraet ordner dette automatisk, så det er ikke noe jeg må tenke på. Men ikke høyer enn ISO 400-500 ser jeg på det meste. Selv mitt Sony RX100 III kompaktkamera kan ta bilder med opptil ISO 6400. Det begynner dog å bli en del støy i bildene da, men det er ikke værre enn at det går helt fint å bruke. Jeg er i grunn veldig fornøyd med mitt avanserte kompaktkamera. For det må man jo si at det er. Det er en grunn til at disse RX-100 kompaktkameraene fra Sony blir “Best i test” hver gang de kommer med en ny utgave. Mens jeg har den tredje utgaven, den fjerde hadde nettopp kommet når jeg kjøpte mitt. Men jeg valgte å kjøpe den forrige utgaven til en overkommelig pris, for den nyeste og fjerde utgaven syntes jeg hadde en pris som ikke lignet grisen. Det kameraet kostet like mye som et ganske dyrt speilreflekskamera.

Tilbake i bobilen igjen var det på tide å diske opp litt middag. Mens jeg dagen før hadde stekt bbq-marinert strimla svinekjøtt, ble det i dag kryddfilè eller “pepperbiff av svin” om du vil igjen. Denne gangen også med pølser til selvfølgelig. Med litt øl ved siden av ble dette et veldig bra måltid! Med utsikt rett ut i “havnebassenget” mellom de to øyene ute i Gøteborgskjærgården. Stille og rolig var det her også. Det var bare Carado-bobilen i tillegg til meg. Ikke noe fullt hus og stormende jubel. Dette var dagen før dagen, lille nyttårsaften om du vil. Når jeg var innom Tanum shoppingsenter på lørdagen hadde jeg kjøpt med meg en isboks med en is som så veldig god ut. Den tenkte jeg å ha som dessert. Den viktigste dagen var nyttårsaften selvfølgelig, men det var mer enn nok is (900 ml) til å ha rikelig med dessert to dager. Så jeg tok den første porsjonen med is til dessert denne søndagen! Og jeg må si at isen skuffet ikke! Den var utrolig god! Jeg har dog ingen dype tallerkener i bobilen, så jeg brukte en vanlig middagstallerken. Det spiller jo ingen rolle hva slags tallerken jeg bruker. Isen er en av Coop sine egne produkter og heter “Silkeslen Mascarpone glass med sås av skogsbär & pistagenötter”.

Det ble litt tv-titting denne kvelden også, de svenske kanalene skuffet ikke i å tilby litt underholdning på kveldene i form av den ene filmen etter den andre! Jeg husker ikke hva jeg så på på fredagen, men på lørdagen når jeg stod på Henån bobilparkering, så jeg på tre filmer, Karate Kid 2, Men in Black 3 og The Librarian. På søndagen fikk jeg sett filmene Ghostbusters 2 og Rambo (4). Jeg brukte derfor mye mindre mobildata enn hva jeg hadde regnet med på denne turen i bobilen. Nettopp fordi jeg endte opp med å sitte på kveldene og se på film i flere timer, istedenfor å rote rundt på internett. Og da går det med mye mindre mobildata enn man hadde regnet med. Nå hadde jeg oppjustert mitt mobilabonnement til å inkludere 6 GB mobildata mot bare 2 GB tidligere, så jeg hadde mer enn nok å bruke. Men det var veldig hyggelig å sitte og kose seg med litt snacks og potetgull og se på film, synes jeg! Med min RiksTV antenne i bobilen får jeg inn det som er av gratis tilgjengelige kanaler når jeg er på tur i bobilen. Hjemme har jeg tilgang til NRK1, NRK2 og NRK3, mens når jeg er i Sverige har jeg tilgang til SVT1, SVT2, TV4 og TV6. Skal man ha tilgang til flere kanaler, må man ha et abonnement hos RiksTV. Men det forutsetter at man er i Norge for å kunne se disse kanalene selvfølgelig.

Etter siste film var det på tide å krype til sengs igjen. Denne gangen levde jeg i håpet at jeg skulle få lov til å sove uten å bli vekt av gassalarmen. Nå hadde jeg jo justert ned sensitiviteten til et minimum, men den skal ifølge instruksjonsboka fortsatt være veldig følsom. Så jeg var ikke bekymret for at jeg hadde skrudd sensitiviteten så mye ned at den ikke ville vekke meg hvis det skulle være en eller annen form for gasslekkasje. Men jeg håpte på å få slutt på de “falske” alarmene og dermed kunne få en hel natts søvn. Det er jo ikke noe særlig kult å være på tur og ikke få sovet skikkelig om natta. Men jeg er optimist og håpte at dette skulle løse problemet. Jeg valgte også å ha takluka bak i bobilen åpen på hakk nummer to for å få inn enda mer friskluft. Takluka er rett over der jeg ligger og sover i senga, så det er greit at det ikke er full gjennomtrekk også. Det som er veldig viktig er at man ikke får vinden inn bakfra, for da vil det blåse rett inn igjennom takluka og ned mot meg. Jeg erfarte hvordan dette var i praksis når jeg var på tur med bobilen til Hvaler og Tangen tidligere, og det var helt forferdelig. Nå var det ikke trekken som var det værste, det værste var det forferdelige bråket dette medførte. Så det er greit å unngå.

Nyttårsaften

Men jeg fikk faktisk min første uavbrutte natt med søvn på denne turen denne natta! Justeringen av sensitiviteten på gassalarmen hadde gjort susen! Endelig! Håper det fortsetter slik, for det er rimelig frustrerende å ikke få sovet i fred, men bli vekt opp midt på natta av en gassalarm som står og uler. Det gjør det hele mye bedre når man får sovet i fred, ikke noen tvil om det! Jeg stod opp og spiste frokost i bobilen og det var nå nyttårsaften. Været var grått og trist slik som meldt, men det var veldig varmt, jeg hadde vel 6-7 varmegrader denne dagen faktisk. Det var nettopp derfor det var viktig for meg å ta den runden rundt på øygruppen på søndagen når jeg kom over med ferga, slik at jeg fikk tatt litt bilder. Når det er veldig grått og trist blir det jo litt mer kjipe bilder. Og siden det skulle være det været på nyttårsaften, hadde jeg ikke planer om å gjøre så veldig mye ute denne dagen. Men etter at jeg hadde fått tatt meg en dusj, hadde jeg fortsatt 3 av 5 prikker med vann ombord, så jeg var overhodet ikke bekymret for å gå tom for vann. Toalettanken hadde ikke gått full enda, men jeg regnet ikke med at jeg ville klare meg helt til jeg var hjemme igjen. Så da tok jeg like godt turen med toalettanken bort til tømmestasjonen på stedet.

Jeg fikk meg dog en liten overraskelse, for det var ikke vann der heller. Det var ikke vann i en eneste kran i Hälsö hamn på nyttårsaften. Og jeg hadde jo lyst til å fylle opp litt vann i toalettanken og få skylt ut ordentlig. I tillegg er det jo greit å skylle unna litt i selve tømmestasjonen også. Derfor gikk turen tilbake til bobilen for å hente vannkanna jeg hadde baki med 10 liter vann i. Jeg brukte vel sånn ca halvparten på dette tenker jeg. Nå var det ikke så veldig mye annet jeg hadde behov for å bruke dette vannet til, så det gikk jo bra. Men jeg må si at jeg ble litt overrasket over at det ikke en gang var vann til tømmestasjonen her. Men de har tydeligvis ikke mulighet til å ha dette frostfritt da, så da stenger de av alt sammen. Nå var det riktignok såpass varmt her nå at det sikkert ikke hadde vært noe problem å hatt på vann. Men det varierer nok litt fra dag til dag, og ikke minst om nettene. Da kyper jo temperaturen litt nedover på gradestokken. Men det var ihvertfall greit å få tømt toalettanken, slik at jeg ikke burde være noe bekymret for at den skulle gå full på et ugunstig tidspunkt. Når det måtte være når man er i nærheten av en tømmestasjon hele tiden.

Ifølge instruksjonene på denne bobilparkeringen, ville man at man skulle betale for overnatting så fort man ankom stedet, senest en time senere, men ikke før klokken 12 hvis man ankom før det. Derfor ventet jeg til klokka passerte 12 før jeg ruslet bort til havnekontoret og betalte for en ny natt i Hälsö hamn på betalingsautomaten. Siden både natta utenfor Tanum shoppingsenter og på Henån, Orust endte opp med å bli helt gratis, kan man ikke klage på at man i snitt har betalt 40 kroner natta på denne turen. Det har jeg ingen problemer med å leve med. Hvis jeg hadde kommet frem til Henån den første natta og betalt for to netter der og disse to nettene i Hälsö hamn, så ville snittet per natt vært 115 kroner. Det er ikke dyrt det heller. Men 40 er billigere. Men nå var det bare flaks at jeg endte opp med å overnatte gratis i Henån da. Men vurderingen fra de som drev bobilparkeringen var vel at de ville bruke mer (i lønn) penger på å innkreve dem enn hva de ville ende opp med å få inn av penger. På det tidspunktet de hadde tatt runden sin var det en bobil de ikke hadde klart å få betalt for, innen natta kom hadde dette økt til to bobiler. Det vil si at de kunne få inn 300 kroner. Da lot de nok rett og slett bare være. Fordi det ville koste mer enn de ville klare å få inn. Hvis de derimot har 60 bobiler på plassen, så snakker vi jo om 9.000 kroner per natt.

Jeg hadde også sett på værvarslet på YR at det skulle blåse opp ganske kraftig natt til første nyttårsdag. Det kom jo til å bli interessant. Men foreløpig var det overhodet ikke noe problem. På dette tidspunktet kom vinden fra sørvest. Siden det var gråvær, var det bare å slå seg til ro i bobilen og ta livet med ro. Jeg dro frem min Le Creuset Kone “plystrekjele” og koste meg med den ene koppen med te etter den andre. Jeg hadde kjøpt to nye tekopper når jeg var på IKEA sist. Og de var ganske store, de heter VARDAGEN og inneholder ikke mindre enn 42 cl. En real stor kopp med te med andre ord. Det passet utrolig godt nå i dette været. Det er lunt og godt i bobilen, varmen står på og jeg har alt jeg trenger. Jeg hadde også vært en tur ute i lasterommet eller garasjen som mange kaller det. Det er mulig man da må ha et enda større lasterom enn det jeg har for å kalle det garasje. Men det  vet jeg ikke om det er noen kriterier for. Det jeg altså skulle ut dit å gjøre, var å hente et par flasker til med Pepsi Max. Det var det jeg hadde med meg på denne turen.

På formiddagen dukket det faktisk opp en rimelig stor bobil, en Concorde. Han fikk ikke helt bestemt seg for hvor han skulle parkere, men etter noen få minutter velger han å kjøre og vi så ikke noe mer til den bobilen. Det er ikke slik at det ikke var plenty med plass til han her, men av en eller annen grunn valgte han å kjøre videre. Han endte vel sikkert opp på en av de andre bobilparkeringene her ute i skjærgården utenfor Gøteborg. På Fotö kanskje? Klokka 13.20 dukka det opp en eldre helintegrert Eura Mobil bobil som parkerte i motsatt ende av bobilparkeringen ved den andre strømboksen. Jeg så han knota en stund for å få koblet til strømkontakta si. Og det skjønner jeg godt at han gjorde, for han hadde ikke en slik spesialnøkkel for å låse opp skapet. Så da måtte det gjøres via hullet i bunn av strømboksen. Men han kunne jo bare ha kommet bort og lånt den nøkkelen som står i strømboksen der jeg stod parkert. Men det er ikke sikkert at han så at det stod en nøkkel her hos oss.

Jeg satt på det tidspunktet og så på Selskapsreisen 3 som gikk på TV4. Den er jeg faktisk usikker på om jeg hadde sett tidligere. Det må isåfall være fryktelig lenge siden. Morsom film, men kanskje ikke så morsom som de første filmene i Selskapsreisen-serien. Etter filmen benytter jeg anledningen til å feie ut litt småstein og sand som jeg har klart å dra inn i bobilen. Jeg har en liten feiekost og et feiebrett i en liten luke rett under der jeg har gulvmatta rett på innsiden av døra til bobilen. Feiebrettet og kosten ligger igjen etter forrige eier. Den fant jeg tilfeldigvis når jeg åpnet denne luka i gulvet for første gang. Det er plass til mer i dette rommet, hvis jeg skulle ha behov for å stue bort noen småting som jeg ikke  trenger å ha tilgang til sånn hele tiden. Men det er greit å få ut litt sand og småsteiner. Det er veldig ubehagelig å tråkke på når man bare går i sokkene. I tillegg drar man det jo rundt det hele hvis man ikke fjerner det.

Rundt 14.30 dukker faktisk sola opp mellom skyene også. Det hadde jeg jaggu ikke regnet med a den ville, så grått det var på nyttårsaften. Men den tittet ikke frem så lenge, for den forsvant nesten like fort som den dukket opp. Jeg rakk bare å ta et bilde av det med mobilen. Like etterpå kom det faktisk enda mer selskap på bobilparkeringen her i Hälsö hamn! Det dukket opp to biler som kjørte opp på høyre side av meg samtidig. Så jeg regner med at de kjørte sammen og at de kjenner hverandre. Det var en helintegrert Hymer som parkerte nærmest og en halvintegrert LMC som parkerte bortenfor der igjen. Etterhvert kjørte de også litt lengre frem for å stå enda nærmere vannet. Men de må ha brukt rimelig mange meter med strømkabel for å koble seg til i strømboksen bortenfor meg. De koblet til i strømboksen og ruslet avgårde med kabeltrommelen ved siden av meg i retning bobilen. Så en ny skjøteledning fra kabeltrommelen og videre til bobilen. Jeg husker ikke om begge to brukte kabeltrommel, men det ble nok ganske mye mer enn 25 meter kabel på dette strekket.

Jeg vet ikke om svenskene har andre regler enn vi har hjemme i Norge. Der er det ikke tillatt å bruke mer enn 25 meter skjøteledning til bobilen eller campingvogna. Det eneste man kan bruke i tillegg er en overgang. Men hadde eneste mulighet vært å skjøte to ledninger for å få tilgang til strøm, så hadde kanskje jeg gjort  det også? Men jeg har ikke hatt behov for å ta stilling til det enda, da jeg har klart meg fint med enten 10 meter eller 25 meter skjøteledning. På både Tanum og Henån stod jeg såpass nærme strømstolpen at det holdt med 10 meter. Da hadde jeg faktisk en liten kveil med kabel liggende under bobilen i tillegg. Jeg synes i grunn det var et godt  valg å kjøre en 10 meter skjøteledning i tillegg til den 25 meteren jeg kjøpte først. Så slipper man å ha en stor kveil med kabel liggende under bobilen. I tillegg har jeg som jeg har nevnt ved en tidligere anledning en overgang fra den blå CEE-kontakten til Schuko-kontakt som er mye brukt på litt eldre anlegg hjemme i Norge. Schuko er den kontakten vi er vant til å bruke hjemme. Den blå CEE-kontakten er vel ansett som en industrikobling.

Men uansett, nå var vei fem bobiler på plass i Hälso hamn. Det var fortsatt plass til flere, hvis det skulle være flere som ville slå oss med selskap. Men det dukket ikke opp flere bobiler. Jeg for min del koste meg i eget selskap, det samme gjorde de i Caradoen som hadde stått her siden før jeg kom på søndagen. Tror også det gjaldt de i den eldre helintegrerte Eura Mobil’en som dukket opp som bobil nummer tre. Men de i de to bobilene ved siden av meg, Hymer og LMC kjente hverandre og tilbragte mesteparten av tiden slik jeg oppfattet det ombord i Hymer’en som stod rett ved siden av meg. De hadde også “stearinlys” på bordet i sittegruppa. Eller, jeg tror egentlig det  var elektriske sådanne, elektriske kubbelys. Det så ihvertfall veldig koselig ut å ha på bordet. Jeg er veldig glad i tenne telys og stearinlys her hjemme, men jeg har ikke gjort noe tilsvarende i bobilen. Men kanskje noen elektriske? Det er jo blitt så populært nå. Og da slipper man å ha levende lys i bobilen. Uten at jeg tror det ville vært noe problem.

Nyttårsmiddag og dessert

Når jeg etterhvert skulle diske opp med middag på nyttårsaften, hadde jeg valgt å legge litt mer i dette måltidet. Istedenfor kryddfilè eller “pepperbiff av svin” som jeg har valgt å kalle det, så ble det ordentlig pepperbiff på nyttårsaften! I tillegg hadde jeg cabanossypølser med ost og potetsalat til! Mens “pepperbiff av svin” må gjennomstekes, vil jeg helst ikke gjennomsteke en pepperbiff. Den bør helst være litt rosa i midten. Og det klarte jeg helt fint. Selv om jeg aldri har stekt noe biff av noe slag i bobilen, så gikk det veldig greit. Det spiller jo ingen rolle hvor man gjør det, ei stekepanne er ei stekepanne. Og hittil har jeg laget så og si nesten alle måltidene mine i ei stekepanne i bobilen. Jeg har laget Bali kyllinggryte et par ganger som jeg brukte stekepanne og kjele den første gangen og en wok-panne den andre gangen. Sistnevnte var utrolig lettvint, man steker kyllingen i wok-panna først, og så tilsetter man vann og innholdet av Bali kyllinggryteposen og ikke minst det man skal ha av (hurtig)ris til dette måltidet. I løpet av de 5 minuttene det tar å koke denne gryteretten, er også risen ferdigkokt. Fiks ferdig et helt måltid laget i bare en wok-panne! Jeg kunne tenke meg å prøve å gjøre det samme med f.eks svinekjøtt og f.eks en indisk eller asiatisk saus med ris til senere. Det fungerer nok like fint.

Middagen var servert ca klokken 16.30 og det var bare å lene seg tilbake og nyte måltidet! Og det smakte fantastisk! Veldig fornøyd med middagen! Ikke noe avansert, men veldig godt og litt “ekstra” i forbindelse med nyttårsaften! I tillegg til at jeg koste meg med øl, hadde jeg også med meg en flaske hvitvin som jeg tenkte å åpne etter middagen. Jeg hadde ikke så mange kalde øl igjen, men tenkte at det ville holde med to halvlitre med øl og en flaske med hvitvin. Jeg hadde jo ikke noen planer om å bli full eller noe, men koste meg med litt godt å drikke. Dagen etter skulle man hjem igjen og da var det greit med litt måtehold. En tre kvarters tid etter middagen disket jeg også opp med litt dessert. Det vil si at jeg tømte isboksen fra dagen før. Den smakte helt fortreffelig i dag også! Dette er nok en is jeg kommer til å kjøpe mer av når jeg er innom Coop på Tanum shoppingsenter på senere turer!

Jeg vet at jeg også så litt på film på TV’en på nyttårsaften, men jeg husker dog ikke hva jeg så på. Jeg har ikke notert det noe sted. Men det spiller forsåvidt ingen rolle. Jeg hadde en hyggelig og fin kveld i bobilen. Med god mat, god dessert, noe godt å drikke og ikke minst litt film på tv’en i bobilen. Det er nok også første gang jeg sitter og drikker hvitvin (eller vin generelt sett) fra et halvlitersglass! Men man taver det man haver, sant? Jeg har ikke noen vinglass i bobilen. Det er forsåvidt ikke noe problem å skaffe det i plastikk, for vinglass i glass i bobilen er nok rimelig uaktuelt. Men kanskje noen i plast? Nå er ikke vin jeg drikker så ofte, men plutselig kan man få bruk for det. Men jeg er ikke så nøye på det, så jeg har ingen problemer å drikke hvitvin fra et vanlig glass heller. Så fin på det bør man jo ikke være. Jeg var forøvrig tom for alkohol et sted mellom 22 og 22.30 på nyttårsaften. Nå er det forsåvidt en sannhet med modifikasjoner. For når jeg var innom MaxiMat på fredagen hadde jeg kjøpt med fire sixpack med Falcon juleøl. Og jeg hadde ikke rørt noen av denne øl’en. Men det hadde jeg ikke planer om å gjøre heller. Juleølet stod bak i lasterommet og var ikke kaldt. Hadde jeg absolutt hatt lyst på en øl eller to til, så hadde ikke det vært noe problem å fikse, men jeg hadde det helt fint som det var og hadde derfor gått over til Pepsi Max.

Når det utpå kvelden etterhvert begynte å skytes opp litt raketter så hadde jeg panoramautsikt sydover over Hälsö og Björkö. Panoramautsikten var på 180 grader i retning syd. Og jo nærmere man kom midnatt jo mer raketter ble skutt opp. Og det var faktisk et utrolig fint skue fra bobilen. Jeg satt meg etterhvert i passasjerstolen foran i bobilen etterhvert for å få enda bedre oversikt over nyttårsrakettene! Flere fra de andre bobilene hadde gått ut for å se på nyttårsrakettene, men jeg holdt meg inne i varmen i bobilen! Det hadde nå blåst opp til liten kuling (12 sekundmeter) med vind, så det blåste friskt. Men ifølge yr skulle det blåste opp ytterligere i løpet av natta. Det skulle opp i 16-17 sekundmeter. Hittil hadde vi klart oss fint med vind fra sørvest, men over midnatt skulle vinden dreie til vestavind. Det skulle bli interessant tenker jeg, nå som alle bobilene stod vendt mot sør.

De siste årene har jeg faktisk ikke gått ut og sett på nyttårsrakettene i det hele tatt. Nå gikk jeg riktignok ikke ut nå heller, men jeg hadde jo en 180 graders panoramautsikt fra der jeg satt. Og herregud for et smell de gikk ut med fra Björkö. En enorm rakett som som både ga et stort smell og ikke minst et utrolig vakkert og imponerende skue over den svarte nattehimmelen i skjærgården utenfor Gøteborg! Jeg hadde forøvrig benyttet anledningen til å sende litt nyttårshilsener fra mobilen litt før midnatt, men når vi kom rett over midnatt fikk jeg en masse feilmeldinger. Da var tydeligvis mobilnettet overbelastet ute i skjærgården og det var ikke mulig å sende avgårde MMS lengre. SMS så ut til å fungere fint fortsatt riktignok. Men det var etterhvert dags for å komme seg i seng og jeg håpte at det skulle være mulig å sove igjennom natten. Jeg visste at vinden skulle øke fra liten til stiv kuling, altså 16 sekundmeter. Så det skulle bli interessant. Jeg var vel i seng litt før klokka 1 på natta. Bobilen hadde allerede begynt å “gynge” litt i vinden.

Urolig natt i stiv kuling

Og det ble bare værre og værre. Jeg hadde store problem med å sovne i det hele tatt. For i tillegg til å blåste stiv kuling fra vest var det også noen forferdelige kast hele tiden. Så bobilen stod og gynget og fikk noen skikkelig kast med ujevne mellomrom. Senga stod rett og slett ikke rolig denne natta. Vinden var riktignok ikke bakfra så det var ikke noe leven ala da jeg overnattet på Tangen, men da stod ihvertfall bobilen i ro. Det gjorde den ikke her. Og når man har 16 sekundmeter med vind fra vest som er stiv kuling, er det bare en sekundmeter til før vinden klassifiseres som sterk kuling. Og det var jo ikke slik at jeg kunne sette meg bak rattet og flytte bobilen heller. Jeg hadde drukket, så jeg måtte stå for og leve med det valget jeg hadde gjort når jeg kom til Hälsö på søndag. Men jeg hadde overhodet ikke sett for meg at det skulle blåse så mye og at bobilen skulle stå så urolig.

Det hadde jeg ikke sett for meg i mine villeste fantasier. Men man lærer så lenge man lever. Man bør ikke ha vinden inn bakfra slik at det blåser mot hekken på bobilen og dermed rett ned igjennom taklukene og man bør heller ikke ha sterk vind fra siden. I dette tilfellet stiv kuling. Hvor grensen går for hva som går greit og hva som blir ubehagelig slik som dette, vet jeg jo selvfølgelig ikke. Hvis man bare hadde hatt en sterk vind, men ikke kast i tillegg, hadde det kanskje ikke vært så værst. Men dette  var ihvertfall utrolig irriterende og det var helt umulig å få sovet noe særlig. Jeg fikk dog litt søvn i løpet av natta, jeg lå heldigvis ikke våken hele natta. Men herregud for en møkkanatt. Jeg har hatt netter før hvor jeg har hatt problemer med å sove av forskjellige årsaker. Men jeg har aldri noensinne hatt problemer med å sove fordi senga ikke står rolig noen gang. Det er mulig at både bobileiere og båteiere for den saks skyld klarer å venne seg til dette over tid, men det får v i nå se. Man bør vel helst unngå å parkere bobilen et sted som vil bli utsatt for dette.

Men jeg er veldig glad i å parkere bobilen ute ved vannet, og da er man selvfølgelig veldig værutsatt. Hadde man stått midt inne i skogen, så hadde man selvfølgelig ikke hatt dette problemet. Nå er det dog lite av “midt i skogen” muligheter ute på disse øyene. Men jeg tror nok at jeg hadde stått mer i le hvis jeg hadde brukt bobilparkeringen på Fotö. Spesielt i le står man i den delen av sesongen når man kan stå der som båtene ligger i opplag. Men her i Hälsö hamn, kom vinden rett inn og slo imot siden av bobilen. Det hjalp ikke så mye med å ha de andre bobilene ved siden av meg heller tydeligvis. Om de klarte seg bedre i Carado’en ved siden av meg, aner jeg dog ikke. Man er sikkert mindre værutsatt hvis man har støttebein på bobilen og dermed står på “fast grunn”. Aller best er det sikkert for de som har slike helautomatiske støttebein som setter hele bobilen i vater i løpet av få minutter. Da står man “støtt” og vil sikkert klare seg mye bedre igjennom stiv kuling enn det jeg gjorde. Jeg har ikke støttebein på bobilen og stod derfor bare rett på gummihjulene med fjærene som fikk bobilen til å gynge og “rugge” godt i denne sidevinden.

Tidlig på morgenkvisten valgte jeg å stå opp, for det var helt umulig å sove. Når jeg tok en titt ut igjennom takluka må jeg innrømme at jeg ble litt skremt. For der stod flaggstanga som var rett bortenfor bobilen og svaiet noe forferdelig i vinden. Hvis den hadde knekt og falt oppå bobilene så hadde det blitt litt av et syn tenker jeg. Men de er vel bygd for å tåle dette. Hadde de derimot ikke svaiet i vinden og dermed vært fleksible, så hadde det kanskje vært større sjanse for at de hadde gitt etter og knekt. Strømskapet stod forresten på vid gap. Jeg kunne ikke se spesialnøkkelen noe sted, så jeg ante ikke hvor den hadde blitt. Men siden strømskapet stod åpent, så hadde tydeligvis de som hadde vært i strømskapet sist ikke låst ordentlig etter seg. Men jeg må si at det var helt uaktuelt å bli her så veldig lenge. Jeg hadde f.eks ikke lyst til å stå inne på badet i denne vinden og prøve å dusje. Slik som bobilen stod og vugget og ristet i denne sidevinden.

Turen hjemover

Jeg bestemte meg derfor etter å ha spist frokost å koble bobilen fra strøm og trille av nivåklossene for å kjøre videre og kanskje finne meg et annet sted som stod mer i le. Slik at jeg kunne få meg en dusj og nyte resten av dagen uten å føle at jeg var ute i en båt, men derimot i en bobil som stod plantet på moder jord. Når jeg rygger ut bobilen og kjører avgårde ser jeg fort at den eldre helintegrerte Eura Mobil-bobilen som hadde stått helt bortest og dermed være den bobilen som ville være den første bobilen som fikk vinden i siden hadde rygget bobilen et stykke bakover inn mellom en bygning og de båtene som stod der. Der stod den nok litt mer i le enn helt ytterst i havna. Nå lever jeg selvfølgelig håpet at vedkommende som flytta denne bobilen ikke hadde drukket. Men det er det jo ingen som vet noe om. For min del var det ihvertfall helt uaktuelt å flytte bobilen etter at jeg hadde drukket to øl og en hel flaske hvitvin.

Men uansett, jeg valgte å stoppe ved tømmestasjonen og tømme spillvannstanken eller gråvannstanken som også mange kaller det. Jeg parkerte ovenfor “rista” til tømmestasjonen, men jeg hadde nok ikke tatt høyde for vinden, så noe av det blåste nok litt utenfor “rista”. Men det må jeg innrømme at jeg brydde meg nada om på dette tidspunktet. Jeg fikk ihvertfall tømt spillvannstanken, og det er første gang jeg har så mye i spillvannstanken. Jeg har jo aldri dusja ombord i bobilen før, og har derfor heller vært i nærheten av å bruke så mye vann. Når spillvannstanken var tom var det bare å stenge spjellet og kjøre videre. Jeg hadde på forhånd ikke helt sett for meg et sted jeg kunne parkere, men var litt på utkikk underveis. Men etterhvert ble det til at jeg valgte å kjøre til ferga og ta ferga tilbake til fastlandet. Så kunne jeg heller finne et dertil egnet sted å tilbringe resten av første nyttårsdag. Jeg kjørte direkte til ferga og stod og ventet på første og beste ferge tilbake til fastlandet. Og jeg måtte ikke vente mer enn 10 minutter før vi la avgårde på den 12 minutter lange turen tilbake til fastlandet.

Gamle Svinesund

Istedenfor å stoppe på et sted underveis valgte jeg å kjøre direkte til Gamle Svinesund, så kunne jeg ta det videre derfra. Turen nordover gikk veldig fint. Det var fint vær selv om det blåste litt. Og dieselforbruket var ganske mye høyere på vei hjemover enn det jeg hadde hatt sydover de foregående dagene. Vel fremme på Hälsö på søndag hadde jeg hatt en gjennomsnittlig dieselforbruk på bobilen på 0,82 liter per mil. Men nå gikk dette litt opp og endte på til slutt 0,85 liter per mil. Det er kanskje ikke så rart med den vinden vi hadde den dagen jeg reiste hjem. Men jeg tok en mellomstasjon på Gamle Svinesund for å roe ned og slappe av litt. Turen fra ferga på fastlandet og opp til Gamle Svinesund hadde tatt 3 timer og 12 minutter. Jeg er ikke noe råskinn når jeg er på tur med bobilen akkurat. Vel fremme ved Gamle Svinesund tok jeg en utrolig deilig dusj. Nå stod bobilen i ro og det var ikke noe problem å få tatt en dusj. Det var fortsatt plenty med vann ombord også.

Jeg var ved Gamle Svinesund i et par timer. I tillegg til å ta en dusj, ble det også disket opp med middag, ingen dessert denne dagen riktignok. Middagen denne dagen var kryddfilè eller “pepperbiff av svin” om du vil med de samme pølsene som tidligere. Det er en type pølser som jeg har brukt på grillen i flere år. Jeg får bare tak i dem i Sverige. De inneholder 85% kjøtt og er utrolig gode. Den samme produsenten har også pølser som inneholder 95% kjøtt. Og da snakker vi virkelig om utrolig gode pølser til middag eller på grillen! Rett etter at jeg hadde kommet til Gamle Svinesund fikk jeg forresten en tekstmelding fra pappa der han ønsket meg god tur hjemover. Jeg takket for det, men han ante nok ikke at mesteparten av turen allerede var gjennomført og at det bare var turen fra Gamle Svinesund og hjem som gjenstod.

Etter at jeg hadde spist middag og slappet av litt i bobilen, var det på tide å vaske opp og starte pakkingen og vinterklargjøringen av bobilen. Dette er en møysommelig jobb som må gjøres korrekt, ellers får det uante økonomiske konsekvenser. Derfor har jeg laget en sjekkliste som jeg tar en titt på minst en gang hver gang jeg skal ha full vinterklargjøring av bobilen. Jeg husker det aller meste, men det er greit å ha en sjekkliste å ta en titt på for å være sikker på at man har husket alt. I tillegg til å tømme ferskvannstanken, åpne alle tappekraner, åpne frostsikringsventilen og tømme spillvannstanken må også toalettanken tømmes. Det er tømmestasjon på Gamle Svinesund, så det er ikke helt tilfeldig at jeg har valgt å ta en stopp på Gamle Svinesund på vei hjem. I tillegg pakker jeg sammen det som jeg skal ha med ut av bobilen og ikke minst kaster det som er av søppel i søppeldunken utenfor. Jo mer får gjort av dette før jeg kommer hjem til foreldrene mine der bobilen står parkert mellom turene, jo mindre blir det å gjøre der.

Men siden jeg hadde tømt en av gassflaskene mine tok jeg turen innom gassautomaten som står utenfor Coop Extra på Yven. Det er den eneste gassautomaten i distriktet som har de gassflaskene jeg har ombord i bobilen ,så da er det greit å ta en tur innom der. Nå er det den innerste gassflaska som er i bruk, så jeg gjør ingenting med den, men bytter ut den ytterste med en ny full en. Det koster 279 kroner for en 10 kilo LPG Lett helårsflaske fra denne leverandøren. Det er etter hva jeg har funnet ut ingen upris. Det kan fåes enda billigere hvis man kjører innom en LPG stasjon som kan fylle opp gassflaska di riktignok, men det må da gjøres i åpningstiden. Det er veldig lettvint å bare svine innom denne gassautomaten og få en ny gassflaske på sekunder. Så er det bare å få den ombord i bobilen igjen og stroppe den fast. Hvor mye gass det er igjen i gassflaska som nå er i bruk vet jeg ikke. For det har jeg ikke sjekket.

Så gikk turen direkte hjem til foreldrene mine. Jeg var der klokka 15.30 på ettermiddagen, ganske tidlig i grunn. Men det er greit det, da har jeg litt tid som jeg kan prate litt med foreldrene mine før jeg må reise hjem også. Ny arbeidsdag venter dagen etter. Det er jo litt å fortelle om denne turen, spesielt den siste natta, den var rett og slett forferdelig. Men hvis man ser bort fra det, så har jeg hatt en veldig fin tur. Og jeg har gjort meg flere ganske viktige erfaringer! For det første må jeg sørge for å stikke innom og slå på varmen noen timer før jeg skal avgårde på ture med den når det er kuldegrader ute. Ihvertfall når jeg har tenkt til å fylle opp ferskvannstanken. Skal jeg ikke fylle opp ferskvannstanken er det forsåvidt ikke like viktig, men det er jo behagelig å starte turen med en bobil som er varm da, enn en som er rene isboksen. I tillegg til at det vil være mindre problemer å fylle opp ferskvannstanken, vil den mest sannsynlig være isfri og jeg vil dermed få en mye bedre start på turen.

Den andre veldig viktige erfaringen jeg har gjort på denne turen, er at jeg bruker mye mindre vann på å dusje enn det jeg hadde regnet med. Jeg har en ferskvannstanke på 140 liter og en varmtvannstank på 10 liter, det vil si at jeg har med meg 150 liter vann når alt er fylt opp. På denne turen så dusjet jeg 4 ganger, jeg vasket opp 5 ganger og brukte ellers vann til det jeg må bruke vann til, være seg å vanske hendene, pusse tenna og til toalettet. I tillegg gikk det med litt vann til te på turen. Og allikevel så hadde jeg vann igjen på tanken. Men jeg er litt usikker på om den indikerte at jeg hadde to eller tre prikker igjen med vann. Uansett var det fortsatt vann igjen på tanken selv om jeg hadde vært på tur i 5 dager. Det er jo helt knall. Det betyr at jeg kan fricampe i nesten en uke uten problemer. Hvis man ikke dusjer hver dag, vil man kunne fricampe enda lengre. Men har man tilgang til vann, så er det jo bare å fylle opp underveis. Og vann klarer man å snuble over her og der, spesielt når det er frostfritt ute. Men jeg er ihvertfall veldig positivt overrasket og glad over at jeg kan fricampe og være på tur i litt mer enn et par dager før vanntanken går tom. Nå er det riktignok ikke alle som har like stor vanntank som det jeg har, men det tar jeg bare som et stort pluss. Enten man har en vanntank på 100 eller 140 liter, så må man jo leve etter det.

Den tredje veldig viktige erfaringen jeg har gjort på denne turen er at jeg IKKE kan ha stiv kuling fra vest når bobilen står vendt mot sør. Hadde bobilen stått vendt mot vest hadde jeg kanskje klart meg igjennom den siste natta. Men det er ikke bare bare å hele tiden parkere bobilen mot vindretningen heller. Den snur jo rett som det er i løpet av en natt. Slik som den gjorde nå. Det gikk veldig fint med liten kuling fra sørvest, men stiv kuling fra vest var alt annet enn behagelig. De som har hatt bobil litt lengre enn meg har sikkert gjort alle disse erfaringene for lenge siden. Men det er vanskelig å forutse hvor grensene går og hva som er innafor og hva som er uttafor. Men det finner man ut etterhvert som man er på tur og snubler over “problemene” eller utfordringene som jeg velger å se på dem som.

En fjerde viktig ting jeg har fått til på denne turen er at jeg har fått justert sensitiviteten på NX-5-gassalarmen slik at jeg ikke får en masse “falske” alarmer midt på natta. Den første og den andre natta gikk alarmen slik at jeg måtte opp og slå den av. Men den tredje og den fjerde natta gikk smertefritt. Nå hadde jeg virkelig blitt overrasket over om den hadde gått den fjerde natta med den vinden vi hadde den dagen. Det var nok rimelig greit med sirkulasjon på lufta i bobilen den natta tenker jeg. Behagelig var det dog ikke. Men jeg satser på at jeg har fått justert sensitiviteten til et nivå som jeg slipper å få “falske” alarmer fremover også. For det er virkelig ikke noe morsomt å bli vekt i ett sett og til slutt ende opp med å vurdere å slutte å bruke hele gassalarmen. Jeg har som nevnt lest noen erfaringer fra andre som synes at hele gassalarmen er en pest og en plage og at det er en sikker oppskrift på masse dårlige netter. Men håper dette er i boks nå.

Til slutt vil jeg avslutte med å si at det var en utrolig fin tur, dog med en litt urolig avslutning. Og jeg ser veldig frem til neste gang jeg kan dra avgårde på en lengre tur med bobilen! Slik som det ser ut nå, blir neste mulighet for en lengre tur med bobilen (utover en helgetur) bli påska. Men det er ikke lenge til. Påska i år er fra torsdag 18. april til og med mandag 22. april. Men jeg kommer nok til å ha flere helgeturer med bobilen innen den tid tenker jeg. Påskeferien som er på 5 dager, kan brått bli en tur på 6 dager med 5 overnattinger hvis jeg drar avgårde allerede etter jobb på onsdagen. Men det finner jeg ut innen den tid. Jeg har allerede gjort meg opp noen tanker om hvor jeg kunne tenke meg å dra i påska, men det kommer jeg tilbake til. De planene kan fort endre seg. Det er jo noe av det som er utrolig genialt med å ha bobil, man må ikke planlegge helt ned til minste detalj, og med mindre man skal reise med en ferge som f.eks til Danmark, Tyskland eller Polen, så trenger man ikke å booke dem på forhånd heller.

Her kan dere lese om de turene jeg har hatt med bobilen hittil:

Tur med bobilen til Tanum og Lindesnäs (02.02.19)
Tur med bobilen til Krusetertjern i Halden (29.01.19)
Tur med bobilen til Tanum og Resö (24.01.19)
Tur med bobilen til Hvaler og Tangen (22.01.19)
Tur med bobilen til Tjøme, Hvasser og Bjønnesstranda (20.01.19)
Tur med bobilen til Nøtterøy og Hvaler (19.01.19)
Tur med cpap pustemaskin i bobilen til Hurum (17.01.19)
Første tur i bobilen gikk til Femsjøen (15.01.19)

                                                                                                                                                                                                                                  

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2019/02/03/nyttarstur-med-bobilen-til-tanum-henan-og-halso/

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.