Påsketur med bobilen til Hidra, Flekkefjord

Hvor turen med bobilen skulle gå i påska hadde vært planlagt i god tid. Det var derfor ikke slik at dette var et innfall noen dager i forveien. Bakgrunnen er at jeg tok turen til Hidra, Flekkefjord når jeg var i Stavanger i slutten av april i 2017 for å besøke Hågåsen kystbatteri. Det var en dagstur med begrenset med tid til rådighet. Derfor kunne jeg tenke meg å ta turen til Hidra på nytt og tilbringe flere dager der. Da kunne jeg både ha bedre tid til å ta turen opp til Hågåsen og ikke minst utforske litt mer av øya. Sekundært hadde jeg også planlagt at jeg kunne ta en tur til Lista en tur, kanskje for å ta en ny tur til HKB 23/978 Marka (Marka skyte- og øvingsfelt). Når jeg var der i starten av mai 2016 var de i ferd med å sanere og sikre dette området, jeg er spent på hvordan det har blitt til slutt. Det var greit å ha en “backup” hvis jeg skulle bli “ferdig” med Hidra fortere enn antatt. Det var ihvertfall de planene jeg hadde for årets påske. Jeg har nemlig tre år på rad tilbragt påska i Sverige, først to ganger i Stockholm og så en tur til Öland.

Mer å pakke

Uansett om jeg bare skal på tur med bobilen for å ha en eller to netter eller fire netter, skal man ha med seg akkurat det samme og må gjøre alle de samme tingene. Den eneste forskjellen er som regel bare at man må ha med seg mer av alt når man skal være borte lengre. Forskjellen på denne turen derimot var at jeg valgte å ta med meg min bærbare pc og ikke minst mitt Nikon D750 speilreflekskamera. Det betyr at jeg hadde med meg fotorykksekken og alt det medfører. Litt mer å bære på med andre ord. I tillegg er det greit å sørge for å ha med seg alt man trenger av mat og drikke, da jeg ikke visste om jeg hadde noen mulighet til å etterfylle med søndagsåpne butikker underveis. Påskeaften regna jeg med at det ville være en åpen butikk, men en tur på fire overnattinger er ikke lengre enn at jeg får med meg alt jeg trenger i kjøleskapet i bobilen.

Utover det er det ikke de store forberedelsene jeg hadde gjort for denne turen. Jeg hadde jo vært på både Hidra og Lista tidligere. Jeg hadde dog tatt en liten titt i Bobilguiden for Sørlandet og Østlandet for å se om jeg kunne få noen tips til hvor jeg kunne overnatte med bobilen. Det er en bobilparkering i Kirkehamn på Hidra, så den var rimelig sikker. Planen var ihvertfall å starte der, og så kunne jeg se om jeg kjører til et annet passende sted for de andre nettene på øya. Jeg vurderte forøvrig også å reise avgårde allerede på onsdag etter jobb. Men etter å tenkt litt igjennom det, så ble det utsatt til skjærtorsdag. Av den enkle grunn at hvis jeg reiste avgårde på onsdag etter jobb, ville jeg ikke rekke frem til Kirkehamn på Hidra, Flekkefjord innen det er for sent på kvelden. Jeg kunne selvfølgelig tatt en overnatting underveis, men jeg valgte å ikke stresse og heller ta meg god tid, både med forberedelsene på onsdag og ikke minst med reisedagen på skjærtorsdag.

Turen kan starte

På skjærtorsdag var det egentlig meningen å stå opp klokka 6, men siden jeg sleit litt med å sovne kvelden før, ble det utsatt til 7. Etter flere runder ned i bilen med alt jeg skulle ha med meg kom jeg meg avgårde og var hjemme hos foreldrene mine der bobilen står rett før klokka 9 på morgenen. Jeg fikk i gang litt varme og ikke minst kjøleskapet før jeg fikk over alt som skulle være med. Bobilen hadde forøvrig stått til lading siden jeg parkerte den sist søndag. Når bobilen var pakket og klar og min Kia Sportage var parkert der bobilen vanligvis står, tok jeg turen innom foreldrene mine for å slå av en prat. Nå var det ikke noen overraskelse hvor jeg skulle reise hen i påska, men alltid hyggelig å slå av en prat.

Jeg hadde på forhånd tatt en vurdering i forhold til å skifte til sommerdekk eller ei, men en uke tidligere var det meldt ned mot frysepunktet, riktignok på natta/morgenkvisten, så jeg lot vinterdekkene være på bobilen for å være på den sikre siden. Men jeg var overhodet ikke forberedt på den varmen som vi endte opp med å få i inngangen til påska! Så det hadde nok vært en mye lurere avgjørelse å skifte til sommerdekk allerede før denne turen. Spesielt med tanke på at jeg har piggdekk på bobilen. Men jeg hadde bestilt time for hjulskift onsdag etter påske, og det er ikke like greit å “hive seg rundt” å få skiftet hjul på bobilen kontra personbilen. Ihvertfall ikke til en fornuftig pris. Så da var det bare å legge avgårde på min hittil lengste tur med bobilen med piggdekk på, men ta det litt pent. Det gjør jeg jo uansett.

Jeg ønsket foreldrene mine god påske og startet turen. Nå var det selvfølgelig naturlig å ta turen innom Perry & Williams i Råde for å fylle opp ferskvannstanken, å kjøre til Værste på Kråkerøy ville være en veldig unødvendig omvei. Slangen til ferskvannet var hengt ut hos Perry & Williams, den henger i tillegg på et helt annet sted enn tømmestasjonen, så jeg tok en avgjørelse der og da å benytte meg av deres slange. Det går i tillegg fortere å fylle opp ferskvannstanken med en 3/4” slange mot min egen som er 1/2”. Og det skal jeg love dere at det gjorde også! Jeg fikk satt på vannet på full guffe og går inn i bobilen for å starte vannpumpa og etterhvert også åpne opp kranene på kjøkkenet og badet for varmtvann for å presse ut lufta i varmtvannstanken og fylle opp med vann. Vanligvis er jeg ferdig med å fylle opp varmtvannstanken en god stund før ferskvannstanken er helt full, men her hadde det jaggu gått unna i en fei! For vannslangen lå allerede på bakken og vannet rant. Jeg hørte jo at vannet rant på bakken, men jeg er vant med når jeg bruker min egen slange at vannet bare fosser ut av påfyllingen mens slangen fortsatt er på plass. Men det er nok fordi slangen er tynnere.

Turen over fjorden med ferge fra Moss til Horten gikk bra, betalte med AutoPASS som tidligere. Når jeg kom til Esso Stathelle var det på tide å ta en liten stopp for å “tømme tanken”, noe jeg gjorde i bobilen. Stoppet ble derfor veldig kort før jeg kjørte videre. Neste stopp var ikke før ved en UnoX-stasjon rett før Flekkefjord for å gjøre det samme. Jeg ankom Kvellandstrand fergeleie hvor ferga Hidraferja skulle få meg trygt over til Hidra klokka 17.15. Det var ikke lenge å vente før jeg var på vei over til Hidra for andre gang i livet. Det spesielle med nettopp denne ferga er at man betaler ingenting på vei til Hidra, men man betaler på vei tilbake. Det er jo ingen som drar ut til øya, men som ikke på et eller annet tidspunkt skal tilbake, så hvorfor ta betalt begge veier? Dette er en fergeforbindelse med en overfart på bare 10 minutter.

To år tidligere hadde jeg betalt 142 kroner tur/retur. Denne gangen derimot hadde jeg skaffet meg AutoPASS for ferje og innbetalt et innskudd for å få 50% rabatt. Jeg regner med å ta litt ferger med bobilen i år. Noen fergeforbindelser er oppe og går med AutoPASS-brikke fra start, mens de resterende fergeforbindelsene så må man ha et eget fergekort som er knyttet opp til den samme kontoen. Noen ytterst få fergeforbindelser er dog ikke med på denne ordningen (enda), deriblant Moss-Horten. Der betaler jeg derfor full pris. Jeg ser også at prisene på denne fergeforbindelsen har gått opp fra i fjor, i fjor mener jeg det kosta rundt 170 kroner, nå koster det 184,50 kroner en vei. Det forutsetter at du har AutoPASS-brikke. Full pris er 205 kroner.

Kirkehamn på Hidra

Turen fra Launes på Hidra til Kirkehamn bobilpark er ikke lang og går heller ikke så veldig fort, da fartsgrensene er lave og det er litt “klatring” opp og ned på øya. Men jeg var vel fremme på bobilparkeringen i Kirkehamn noen få minutter over klokka 18 på skjærtorsdag. Det var allerede en del bobiler på plass, og siden jeg ikke hadde vært der før, var jeg litt usikker på hvordan man skulle parkere. Plassene er ikke merket opp og man parkerer kanskje litt som man selv vil. Men jeg parkerte bobilen og spurte en av de andre på plassen. Om det bare var å parkere der man ville, noe jeg fikk bekreftet. Jeg spurte hvordan mulighetene var for strøm, men der var alle plassene opptatt. På vei mot den store plassen der flesteparten av bobilene stod parkert, stod det også to bobiler på gresset langs veien. Akkurat der de to bobilene stod var det også strømuttak. Men det var ingen flere slike strømuttak. Nå var det ikke alfa omega for min del å få strøm heller, da jeg har solcellepanel på taket og produserer derfor min egen strøm.

Men på steder som man ikke kan velge å betale for strøm eller ei, ville jeg nok føle meg litt “snytt” hvis jeg ikke fikk strøm. Men her hadde man oppgitt to priser, en med strøm og en uten strøm. Det visste jeg ikke på forhånd, for den informasjonene jeg hadde sett på forhånd stod det 150 kroner per natt inkludert strøm. Men man kunne velge å betale 100 kroner uten strøm hvis man ikke ønsket strøm eller ikke hadde tilgang til strøm, slik som i mitt tilfelle. Jeg kjørte derfor bobilen litt tilbake og fikk snudd mellom servicebygget og grillhytta eller hva jeg skal kalle det. Jeg ville jo helst ha bodelsdøra ut mot fiskehavna og utsikt mot resten av bobilparkeringen og dermed også sola. Etter litt justering frem og tilbake fant jeg et sted hvor jeg ikke hadde slagside og kunne derfor justere opp bobilen i front for å få den i vater i begge retninger. Jeg slapp unna med å kjøre bobilen opp på andre nivå på nivåklossene. Neste gang husker jeg på å sette mitt lille vater på kjøkkenbenken først og så kan jeg se fortløpende mens jeg flytter bobilen hvordan det ligger ann. Da slipper man å starte og stoppe prosessen flere ganger.

De stedene jeg har stått sammen med flest bobiler hittil har vært Hälsö hamn på nyttårsaften, der var vi fem bobiler, og den siste turen jeg hadde til Tanum, Fjällbacka og Vrångsholmen, da var vi syv bobiler den første natta. Så “folksomt” har det ikke vært noen gang utenfor Tanum shoppingsenter for min del. Her i Kirkehamn på Hidra, Flekkefjord var vi nå 12 bobiler på plass. Ni bobiler borte på den store plassen og så de siste tre bobilene langs veien. Jeg var vel den eneste som stod helt alene. Men jeg har nok også litt tendens til å holde meg litt for meg selv. Jeg har nok vært litt reservert til å gå bort og slå av en prat med de andre jeg har stått sammen med på bobilparkeringene. Men jeg har ingen problemer med å gå bort og stille noen spørsmål hvis jeg lurer på noe. Og slår mer enn gjerne av en prat hvis noen skulle komme bortom meg fordi man enten lurer på noe eller vil prate. Men utover det, holder jeg meg mest for meg selv. Derfor passet det egentlig utmerket å stå parkert der jeg stod på Kirkehamn bobilpark.

I tillegg til at det er første gang jeg står et sted hvor det er så mange som 12 bobiler, er det også første gangen jeg er et sted hvor det er to store Morelo bobiler. Det er mildt sagt noen enorme og utrolig flotte bobiler! Men det blir liksom en helt annen klasse enn bobilene for oss vanlige dødelige. De koster jo mange ganger det jeg har gitt for min bobil. Den nærmeste av dem var en Morelo HOME, mens den andre som stod litt lengre borte var en Morelo PALACE. Men det var mange fine bobiler i Kirkehamn, alt fra LAIKA, Niesmann-Bischoff, to bybobiler og min korte Eura Mobil Profila T 590 FB. Vanligvis er jeg alltid den med den minste bobilen på de plassene jeg har vært, men siden det her også var to bybobiler, så kan man for en gangs skyld si at jeg ikke var minst. Hvis man ser bort fra at bybobilene som regel er 6,00 meter da, mens min er 5,99 meter. Den største forskjellen på en bybobil, hvis man ser bort fra de som er på 6,36 meter da, er at en bybobil er 2,05 meter bred, mens min bobil er 2,32 meter bred. Ikke noe jeg har noen problemer med, men en fun fact.

Må si jeg fikk en fantastisk utsikt rett fra bobilen her jeg stod parkert! Rett ut i fiskehavna med både fiskebåter, seilbåter og småbåter til høyre ut igjennom kjøkkenvinduet og bodelsdøra. I tillegg har jeg utsikt frem til resten av bobilparkeringa og litt “liv og røre” fremover i bobilen når jeg sitter i sittegruppa. Mot venstre ser jeg ut til lekeplassen og stranda. Og dette skal jeg bare betale 100 kroner natta for. Det er faktisk 150/100 (med/uten strøm) kroner for på denne plassen året rundt. Det er ikke noe mer selv om det er høysesong. Etter å fulgt med på “rapportene” fra de forskjellige bobilparkeringene de siste dagene før påske, spesielt i Flekkefjord, var jeg veldig spent på om det i det hele tatt ville være plass til meg i Kirkehamn bobilpark! Men det viste seg å overhodet ikke være noe problem. Etter bildene å dømme jeg hadde sett fra Flekkefjord, så den plassen smekk full ut nemlig. Selv om jeg ikke hadde tilgang til strøm her, hadde jeg tilgang til å fylle vann, tømme toalettet og tilgang til toaletter. Sistnevnte tenkte jeg å ihvertfall benytte meg litt av, så ville ikke mitt eget toalett gå så fort fullt.

Enkel middag i Kirkehamn

Etter en forholdsvis lang tur på 434,2 kilometer med en gjennomsnittshastighet på 67 km/t på tilsammen 6 timer og 24 minutter hadde jeg brukt i snitt 0,71 liter diesel per mil. Det er helt makaløst, spør du meg! Før de siste bakkene før Flekkefjord lå faktisk snittet på 0,70. Men jeg klarte ikke å komme meg ned til 0,70 igjen før jeg var fremme i Kirkehamn på Hidra. Det er ikke noen tvil om at bobilen kan gå ganske billig når man tar det pent. Og jeg har også lagt merke til at den går en del billigere på vinterdekkene enn den gjør på sommerdekkene. Nå har jeg selvfølgelig lært meg bobilen bedre å kjenne etterhvert, og jeg har faktisk hatt mange flere turer på vinterdekk enn med sommerdekkene. Til og med denne turen har jeg hatt fem turer på sommerdekk og 13 turer med vinterdekk. Begge de lange turene har også vært med vinterdekk. Men etter påske er sommerdekkene på bobilen igjen og da er jeg spent på hva jeg klarer å utrette når det kommer til forbruket.

Jeg rusla meg forresten en liten tur på bobilparkeringa og tok litt bilder først, men etter en lang tur var det på tide å lage seg litt mat. Jeg hadde planlagt en ekstra enkel middag den første kvelden etter å ha vært på veien en stund. Siden jeg var fremme klokka 18 på kvelden, var nok ikke denne tidsbesparelsen veldig viktig, men middagen var klar to timer senere. Og for første gang stod potetstappe på menyen i bobilen! I tillegg til potetstappe hadde jeg noen grillpølser som jeg kjøpte på forrige tur til Sverige. Jeg hadde faktisk glemt å ta med meg en visp på denne turen, men jeg kom heldigvis på det hjemme hos foreldrene mine før jeg dro avgårde, så jeg fikk lånt meg en visp av mamma. Nå hadde jeg sikkert klart å få rørt sammen en potetstappe med ei sleiv også. Men det er selvfølgelig enklere med en visp. Og det skal jaggu ikke rare middagen til, altså den bør ikke være veldig avansert, for at det skal smake utrolig godt når man har vært på tur hele dagen! Litt snodig kanskje, men jeg kverner både pepper og chili expolition i vannet før jeg tilsetter posen. I tillegg kverner jeg fersk pepper oppå potetstappa til slutt. Jeg synes det er utrolig digg med fersk pepper på potetstappa!

Selv om det ikke var solnedgang før nærmere klokka 21 på kvelden, forsvant sola fra bobilparkeringa litt over en time før på grunn av åsen foran meg. Sola forsvant fra gjengen foran meg først, så meg etter en liten stund, mens de to bobilene som stod et stykke bak meg, hadde sola ganske mye lengre faktisk. Jeg så etterhvert at det var en, ihvertfall litt, fargerik solnedgang. Så jeg tok med meg mitt Sony RX100 III kompaktkamera for å ta noen bilder av solnedgangen. Og helt i enden av bobilparkeringa er det en sund som båtene kommer inn igjennom. Her kunne man se solnedgangen! Jeg er jo litt glad i å ta bilder av solnedgangen! Spesielt når den er ekstra fargerik. Og da er man avhengig av litt skyer på himmelen. Det var bittelitt skyer, men ikke så mye denne kvelden.

Tilbake i bobilen var det litt stille og rolig, for første gang mens jeg har vært på tur med bobilen var det overhodet ingen DAB-dekning! Det var ikke snakk om å få inn noe som helst med DAB-radioen. Det har jeg aldri opplevd før. Bare for å teste, prøvde jeg å søke på FM-båndet også for å se om det var en lokalradio eller lignende i nærheten, men det var helt tyst der også. Jeg hadde egentlig tenkt til å ta med meg en av de to Sony bluetooth-høyttalerne jeg har, men det glemte jeg dessverre. Jeg hadde tenkt til å ta med meg den første (og største) jeg kjøpte, den er det utrolig god lyd i. Den må dog lades med 220 volt og ikke 12 volt. Men hvis jeg skulle bruke den såpass mye på en tur at den må lades, har jeg jo med meg en inverter slik at det kan løses. Men den lå igjen hjemme dessverre. Jeg prøvde også å se om jeg kunne få inn noe med RiksTV-antenna jeg har på taket, men det var ikke mulig å få inn noe der heller. Tanken var at jeg kanskje kunne høre på radio der. Mobildekning var det heldigvis, maks signaler på 4G+ faktisk. Men å streame radio i mange dager ville bruke såpass mye mobildata, så det valgte jeg å droppe.

The Bridges of Madison County

Litt utpå kvelden dro jeg derimot frem en av de DVD-filmene jeg hadde tatt med meg på denne turen. Den første kvelden så jeg filmen The Bridges of Madison County. En romantisk drama fra 1995 med Clint Eastwood og Meryl Streep. En lavmælt men en film jeg synes er veldig fin. Men siden jeg bare har den på DVD, er det mange år siden jeg så den sist. Hvem hadde trodd at mine DVD-filmer skulle få et nytt liv etter at jeg kjøpte meg bobil? Jeg plukker ut en bunke med filmer jeg kunne tenke meg å se til hver tur. Jeg har som regel med meg flere enn jeg ser i løpet av en tur, så de blir med til neste tur, men jeg må alltid etterfylle litt. Nå viste det seg jo at det var null dekning på RiksTV, så jeg hadde jo ikke fått sett noe som helst hvis jeg skulle basert meg på å se på NRK1, NRK2 eller NRK3, som er de kanalene jeg vanligvis får tilgang til via RiksTV når jeg er i Norge. Men selv om det skulle gå noe interessant på TV, så er man jo avhengig av å se det når det går. Med DVD-filmene mine kan jeg se det når det passer meg. Jeg har i tillegg mulighet til å trykke på pause. Jeg har også begynt å bruke hodetelefonene når jeg ser på film i bobilen. Denne filmen derimot brukte jeg ikke det, da det ikke er det mest spektakulære lydbildet i denne filmen. Så da fungerte det utmerket med høyttalerne som er på TV’en.

Etter filmen var det på tide å få seg en god natts søvn. Og jeg så virkelig frem til å sove litt. For ikke å snakke om å teste ut hvordan senga er å sove på etter at jeg hadde kjøpt en overmadrass til når jeg var i Sverige på forrige tur. Selv om jeg hadde startet dagen litt stiv i ryggen, hadde den faktisk blitt mye bedre i løpet av dagen etter å kjørt mil etter mil med bobilen. Siden jeg ikke var tilkoblet strøm, var dette omtrent som å fricampe, på alle mulige måter foruten at jeg faktisk står sammen med noen andre bobiler. Men det hender det jo også at man gjør når man fricamper. Det vil derfor gå med noe gass til kjøleskapet, litt til varme og det som kanskje vil bruke mest gass på denne turen er til varmtvann. Strøm produserer jeg jo selv med solcellepanelet på taket. Nå som dagene blir lengre og lengre, blir det bedre og bedre forhold for solcellepanelet og lading. I tillegg blir jo behovet for å fyre i bobilen mindre og mindre. Foreløpig må jeg fyre litt på kvelden etter at sola har gått ned, i løpet av dagen sørger sola for at det er godt og varmt i bobilen.

I mangel av radiosignaler valgte jeg å sette i gang en spilleliste på mobilen som jeg har lastet ned og tilgjengelig offline. Da er det ikke helt stille når jeg skal sove ihvertfall. Jeg er vant til å høre på radio når jeg skal sove og pleier å sette den til å slå seg av etter en time. Men jeg har aldri problemer med å sovne når jeg er i bobilen. Det hender dog hjemme at jeg bruker litt tid, men i bobilen sovner jeg i løpet av kort tid. Det er nok både fordi man er på tur, slapper av, roen senker seg, det er ikke noe spesielt man skal opp til dagen etter og man er rett og slett fri som fuglen. Hvis jeg ikke husker feil, så har jeg vel faktisk ikke hatt vekking en eneste morgen når jeg har vært på tur med bobilen hittil. Og dette er tur nummer 18 siden jeg hentet bobilen hos Norum bobilgården den 6. september 2018. Når man er på hotell, må man som regel sørge for å komme seg opp og ned til frokost før den er over, hvis ikke blir det dårlig med frokost. Her styrer jeg alt selv og gjør ting når jeg har lyst til det.

Jeg må si at jeg har fått en litt annen type turer etter at jeg kjøpte meg bobil. Baktanken med å kjøpe meg bobil var å kunne slippe å styre med hotellovernattinger og kjøre en masse frem og tilbake til disse hotellene. Å slippe å planlegge ned til minste detalj hvor lenge man skal være på de forskjellige stedene osv. Når kan man i utgangspunktet ta dette på sparket, men da risikerer man selvfølgelig å betale mer per natt enn om man bestiller på forhånd. Men det jeg virkelig har lært meg til å sette utrolig pris på, er å være på tur og ikke alltid gjøre så veldig mye. Jeg er som regel alltid ute og rusler litt og tar litt bilder på de stedene jeg besøker. Men det bør ikke være så voldsomme greiene. Og hvis det er dårlig vær eller jeg har mest lyst til å bare ta livet med ro og slappe av, så gjør jeg nettopp det. Jeg har jo også hatt noen veldig fine kortreiste turer i distriktet. Enten det har vært til Onsøy, Hvaler eller Halden for den saks skyld. Hvem hadde trodd at jeg skulle campe ved Kjennetjern eller Stokken, for den saks skyld?

Store planer – men ikke i dag

Etter en god natts søvn er det alltid godt med en dusj, men først måtte jeg fyre opp litt i bobilen. Jeg senker temperaturen i bobilen om natta, sa da må det en liten “boost” til før jeg er villig til å gå i dusjen. Da kan jeg trekke fra gardinene og rullegardinene i bobilen og ta en titt på den flotte dagen vi har fått på langfredag i Kirkehamn. I mangelen av radiosignaler på DAB her, hadde jeg kvelden i forveien konkludert med at jeg ikke hadde med meg den 3,5 mm jackkabelen som jeg har pleid å ha med meg. Men så kom jeg til å tenke på at jeg kunne jo bruke kabelen til hodetelefonene. Utrolig merkelig at jeg ikke tenkte på det i går. Så da fikk jeg satt i gang noe musikk fra en spilleliste på mobilen som jeg bruker når jeg er på jobb i bussen. Den offisielle spillelista til P3 Star i Stockholm. Og jeg må si at det var utrolig digg å få i gang noe musikk! Jeg er vant til og liker å ha på litt radio / musikk når jeg er i bobilen eller hjemme for den saks skyld. Men når jeg er ute og går tur, da nyter jeg naturen og stillheten. Tidligere hadde jeg med meg noe musikk og kunne sette meg ned og lytte til musikk når jeg var på tur. Men nå setter jeg heller pris på stillheten, roen og lyden fra naturen i seg selv. Enten det er helt stille, fuglekvitter eller bølgeskvulp.

Når jeg nå skulle tilbringe store deler, eller hele påska på Hidra i Flekkefjord, var selvfølgelig også planen å ta en tur opp til Hågåsen kystbatteri som jeg besøkte for første gang i 2017. Jeg tenkte at det kunne jeg gjøre i dag på langfredag. Det er uten tvil det som ville være mest slitsomt på denne turen, så tanken var at det tar jeg med en gang, så er jeg ferdig med det. Så kan jeg slappe av og nyte roen resten av påska. Men jeg var nok litt treig i avtrekkeren, men kom meg etterhvert avgårde. Jeg tenkt å kjøre til parkeringsplassen og rusle opp til Hågåsen derfra. Siden jeg var på Hidra sist, hadde de anlagt en mye større parkeringsplass i tillegg til den gamle. Men på langfredag var både den nye og den gamle parkeringsplassen smekk full. I tillegg må jeg innrømme at motivasjonen til å “klatre opp” til toppen av Hågåsen ikke var helt på topp denne dagen. Så da ble det med tanken, men “ikke i dag”. Jeg kjørte meg derfor bare en liten tur med bobilen og returnerte til bobilparkeringa i Kirkehamn. Jeg brukte litt tid på å finne nøyaktig den samme plassen jeg stod på, men denne gangen med hjelp av vateret som lå på kjøkkenbenken. Nå var det ikke viktig at jeg stod nøyaktig på samme plass, bare at jeg fikk bobilen i vater. Nå kan man jo si at denne lille turen egentlig var litt bortkastet, men det er ingen grunn til å gråte over spilt melk.

Nytt på denne turen var at jeg hadde kjøpt med meg Polarbrød som jeg tenkte å bruke til lunsj. Genialt enkelt og ikke minst godt, og så slipper man å skjære brød og få en masse smuler. I tillegg hadde jeg med meg smør og en pakke med pepperskinke og ferdigskjært ost. Enkelt, men utrolig godt når man er på tur! Og jeg må si at det smakte veldig godt! Og det er jo bare fantasien som setter grenser her i forhold til pålegg. På denne turen regnet jeg med at jeg ville klare meg med en pose med Polarbrød, men på lengre turer må jeg nok kjøpe mer underveis. Må si at det var en forferdelig pris på dette Polarbrødet her hjemme i Norge, når jeg i Sverige hadde sett det på tilbud til 1/3 av prisen. Jeg hadde sett på muligheten for å kjøpe Polarbrød sist jeg var i Sverige, men jeg var ikke helt fornøyd med best før-datoen, den var litt kort. Så da ble det til at jeg kjøpte Polarbrød på Kiwi isteden. Det er en stor fare for at Polarbrød er det “brødet” jeg kommer til å bruke mest når jeg er på tur med bobilen!

Tur i Kirkehamn

Siden det ikke ble noen tur opp til Hågåsen i dag, pakket jeg baggen med litt å drikke, en pakke med kjeks og selvfølgelig mitt kompaktkamera og gikk meg en liten tur. Først noen få bilder i fiskehavna der bobilen stod, så ruslet jeg i retning Kirkehamn. Det er jo ikke lange gåturen. På veien finner man også den lokale butikken, Matkroken. Jeg var i disse krokene også for to år siden, men da kjørte jeg bilen riktignok. Det blir til at man stopper opp mange flere steder for å ta litt bilder når man går enn når man kjører bil. Fant også noen svaner som jeg benyttet anledningen til å ta litt bilder av. Før jeg ruslet fra bobilparkeringen hadde det vært en rød bybobil innom, og den fant jeg borte ved fiskemottaket, han hadde parkert inne på siden der. Jeg tenkte at han kanskje hadde funnet en liten plass som han kunne tenke seg å overnatte på. Spesielt i trange gater er nok disse bybobilene veldig praktiske. De 27 centimeterne som skiller min bobil og en bybobil kan utgjøre en stor forskjell når man skal frem på trange steder. Jeg for min del setter nok større pris på å ha de ekstra 27 centimeterne inne i bobilen. Det gir bedre plass og romfølelse.

Jeg må si at det er utrolig idyllisk her på Hidra! En skikkelig skjærgårdsidyll! Som i tillegg ikke er nedrent av turister, ihvertfall ikke på denne tiden av året. Selv med dette fantastiske været! Sist var jeg ikke lengre enn kirken i Kirkehamn, men nå ruslet jeg litt videre og fant meg etterhvert en plass i solveggen med en fantastisk utsikt over vannet. Bort til kirken, til bobilparkeringen på den andre siden og bort til sundet jeg hadde tatt bildene av solnedgangen kvelden før. Jeg ble sittende her og nyte sola, utsikten og ikke minst det fantastiske været!

Knust skjerm på mobilen

Jeg hadde også kommet meg over irritasjonen over at jeg ikke hadde fått fikset skjermen på mobilen før denne turen. Jeg hadde vært uheldig og fått knust skjermen på mobilen for aller første gang ca tre uker før påske. Jeg hadde tatt kontakt med et firma som fikser slikt dagen etter, men det var litt leveringstid på skjermen til min Moto G5 Plus. Hadde jeg hatt en iPhone hadde det sikkert vært lagervare og fått det fiksa i løpet av noen få timer. Det skulle være 7-10 dagers levering på selve skjermen, så jeg var rimelig sikker på at jeg ville få ny skjerm på mobilen før påske. Men den gang nei. Den dukket riktignok opp på ettermiddagen onsdag før påske, men det var sent til å få byttet skjermen. De siste få dagene før påske må jeg innrømme at jeg hadde oppe til vurdering om jeg skulle kjøpe meg en ny mobil isteden. Det ville selvfølgelig bli litt dyrere. Innboforsikringen jeg har via Fagforbundet har også nylig fått en dekning for knust skjerm på mobil og nettbrett, de fikser skjermen mot en egenandel på 1.000 kroner. Jo dyrere mobil eller nettbrett man har, jo mer lønnsomt er dette selvfølgelig. Nå har jeg riktignok ingen dyr mobil, Moto G-serien i Plus-utgave ligger som regel på tett oppunder 3.000 kroner når dem er nye, og så detter dem litt etterhvert, spesielt når ny modell kommer. Jeg ga rett under 2.000 kroner for den under Black Friday i 2017.

Når jeg var i kontakt med LOFavør om dette, så ble det opprettet en sak, de fikk all den informasjonen de ville ha om hva slags mobiltelefon, når jeg kjøpte den, hva som hadde skjedd osv, og siden dette er en mobil som ikke er i produksjon lengre og er såpass “billig”, ble løsningen at de utbetalte 1.000 kroner til meg etter at de hadde trukket fra en egenandel på 1.000 kroner for jobben for å fikse skjermen. Og da spør jeg jo selvfølgelig, og da kan jeg vel selv velge om jeg bruker pengene til å bytte skjermen eller legger disse pengene i en ny mobiltelfon? Ja, selvfølgelig. Det kan du velge selv. Men siden jeg fant et verksted som kunne fikse skjermen for 1.200 kroner, ville min kostnad bare bli 200 kroner. Så da valgte jeg å bestille opp ny skjerm og vente på å få den byttet. Selv om jeg har hatt mobilen i 1,5 år og er såpass fornøyd med mobilen og det er, etter mitt skjønn, fortsatt masse mobil igjen her. Men litt irriterende er det selvfølgelig å bruke mobilen med en knust skjerm. Og den hadde liksom bare ikke en sprekk eller to heller, hele skjermen er knust opp i masse “biter”. Og det lugger skikkelig på fingeren når man drar over skjermen på det værste stedet som er den øverste delen av skjermen. Men mobilen fungerer heldigvis som den skal. Hvis ikke måtte jeg ha funnet en annen løsning der og da. Kan forøvrig nevne at innboforsikringen dekker inntil to skadetilfeller per år med den egenandelen.

Idyllisk

Det var først når jeg skulle rusle fra solveggen at jeg la merke til at det stod et lite skilt på det ene hjørnet av bygningen at det ikke var tillatt å oppholde seg der. Jeg hadde kommet ned litt lengre borte og hadde ikke lagt merke til dette skiltet. Så det kom litt overraskende på meg, men nå var det bare jeg som hadde vært der og ikke etterlatt noe som helst, så det var vel ikke den store skaden som hadde skjedd antar jeg. Tilbake til kirken og etterhvert fiskemottaket ser jeg at bybobilen hadde kjørt videre allerede. Så den var nok bare innom for et lite stopp. Kanskje en matbit? Jeg hadde nesten trodd at han ville overnattet der. Det hadde kanskje ikke vært så populært på en hverdag eller når det var noe aktivitet i fiskemottaket. Men nå i påske var det rimelig stille og rolig og ingen aktivitet så det ut til.

Fant forøvrig også en rutetabell for bussen som kommer ut til Hidra. Den er innom Launes, Hidra omsorgssenter, Kirkehamn, Omland og Rasvåg. På hverdagene ikke så værst tilbud ser det ut til, men det er ikke så mye busser som kommer på lørdag og søndag. Her nede i kroken ved Matkroken er man ved roten av Hågåsens høyeste punkt. Når jeg tok turen opp til Hågåsen kystbatteri for to år siden tok jeg ikke turen helt opp. Jeg hadde litt begrenset med tid og jeg kunne ikke huske at jeg hadde sett bilder av noe interessant helt oppe på toppen. Og jeg må innrømme at det så ut som en “real kneik” å ta turen opp den siste biten. Men nå som jeg hadde mer tid og jeg faktisk vet at det befinner seg noe interessant der oppe, så er selvfølgelig målsetningen å ta turen helt opp! For rett etter at jeg hadde vært på Hidra og tatt turen opp til Hågåsen kystbatteri sist, hadde jeg blitt spurt om jeg hadde tatt turen helt opp og sett stillingen til Luftwaffe. Det hadde jeg jo ikke gjort, for jeg trodde ikke at det var noe interessant der oppe. Men nå vet jeg bedre.

På vei tilbake valgte jeg å ikke gå rett ut til bobilparkeringen som fysisk ligger på en øy som heter Laugøy men videre for å se om det kunne være noe mer interessant å se. Der viste det seg at omsorgssenteret lå og etterhvert endte jeg opp i en blindvei til litt miks av fastboende og hytter. Men jeg ruslet ut til vannkanten og satt der litt og tok litt bilder samtidig. Tilbake på Laugøy tok jeg litt bilder i havna og så gikk jeg litt videre inn forbi stranda og over gjerdet for å holde sauene i sjakk. Utrolig idyllisk her må jeg si! Og enda finere ble det når man kom lit opp i høyden og fikk enda bedre oversikt over området også! Etter å ha vært på tur i nesten tre timer, jeg hadde riktignok ikke gått så mange kilometerne, men det hadde vært en utrolig fin tur. Når jeg var tilbake i bobilen var det rimelig varmt der kan du si. Sola hadde stått på og hadde virkelig varmet opp bobilen. Takluka bakerst i bobilen stod åpen, men jeg hadde ikke åpnet den fremme enda. Men den kom fort opp når jeg konstanterte at det var 30 grader inne i bobilen! I tillegg satt jeg vinduene litt på gløtt og ikke minst hadde bodelsdøra åpen. Og det er vel faktisk første gang jeg sitter med både takluker, vinduer og ikke minst bodelsdøra åpen i bobilen! Men det tar heldigvis ikke så lang tid før man får ned temperaturen når man har bodelsdøra åpen. Utrolig flott utsikt synes jeg også at jeg har der jeg sitter og titter ut over båthavna!

Klar for middag på langfredag

Jeg var i gang med middagen litt tidligere på langfredag. Nå tok jeg frem trøffel- og peppermarinert ytrefilet av svin som jeg hadde kjøpt i Sverige på forrige tur. Jeg spiste dette kjøttet også på forrige tur, for aller første gang. Jeg har selvfølgelig spist marinert ytrefilet av svin mange ganger tidligere, det er noe jeg har på grillen ganske ofte. Men det er første gang jeg har prøvd akkurat denne marinaden. Vanligvis har jeg kjøpt dette på MaxiMat på Nordby, men dette ble kjøpt på Nordby Supermarket. Og det må jeg si var en utrolig god marinade til dette kjøttet! Jeg deler opp kjøttet i passe stykker til å steke i stekepanna og fordeler stykkene til tre middager. Jeg tar derfor og har kjøttet som er beregnet på en middag i hver sin pose. Foruten det jeg skal steke opp i dag selvfølgelig. I tillegg har jeg med meg litt forskjellige typer pølser fra GØL som jeg kjøpte på salg sist jeg var i Sverige.

Potetsalaten jeg foretrekker fra Rydbergs var de dessverre tomme for, men jeg hadde kjøpt med meg GRILL potetsalat fra Delikat. Den er også god, men den kan ikke hamle opp med GRILL potetsalat fra Rydbergs. Det er riktignok ikke vært sesong for den enda. Men så fort den dukker opp i butikkhyllene i Sverige, så kommer jeg nok til å kjøpe inn litt av den. Og dette må jeg si smakte fryktelig godt! Man kan vel ikke akkurat si at det var noe mangel på mat heller. Det er en kollega av meg som har kommentert at det ikke ser ut som jeg sulter når jeg er på tur med bobilen. Og det har han nok helt rett i. Men det er det vel ikke meningen at man skal gjøre heller. Jeg liker å kose meg på tur! Derfor ble det også litt dessert etter middagen. Riktignok ikke umiddelbart. Jeg hadde kjøpt med meg noen ekstra bokser med is hos Coop i Tanum shoppingsenter sist for å kunne ha med meg på tur i Norge! Jeg hadde kjøpt med meg litt av alle de tre typene som jeg har blitt så glad i. Så da hadde jeg litt å variere i også. Det snodige er at jeg så og si aldri har dessert hjemme.

Flott solnedgang

Ved 21-tiden på kvelden var det en utrolig fin solnedgang på gang, så da var det bare å komme seg ut med kompaktkameraet igjen! Denne var enda bedre enn dagen før, da det var enda litt mer skyer på himmelen og de var skikkelig rosa! Utrolig fint var det! Jeg tok litt bilder både her og der, både borte i sundet, men også rett utenfor bobilen med fritidsbåtene og fiskebåtene. Jeg tok også turen over den lille brua til Hidra og tok bilder av de utrolig sjarmerende sjøbuene som ligger i vannkanten der. Legg også merke til at de har båtplass i bunn alle sammen! Utrolig praktisk! Til slutt ble det et fint bilde av min egen bobil med båthavna i bakgrunn! Man får en utrolig nærhet til naturen og ikke minst begivenhetene som forbigås i stillhet hvis man ikke titter ut av vinduet og ser hva som skjer når man er på tur med bobilen!

Denne kvelden ble det filmen The Terminal med Tom Hanks og Catherine Zeta-Jones. Et mer eller mindre one-man-show med Tom Hanks, aka Viktor Navorski som strander på en flyplassterminal når det har vært statskupp i hjemlandet hans og hans visa i USA og pass har blitt trukket tilbake. En utrolig artig og ikke minst en film hvor man ser hvor kreativ og løsningsorientert denne Viktor må være for å komme seg igjennom dagene! Det minner meg på, at jeg bør ta med meg filmen Cast Away på en av turene fremover, den også med Tom Hanks. Det er også en film jeg bare har på DVD, så den passer det jo utmerket å ha et hyggelig gjensyn med i bobilen! Jeg hadde faktisk ikke trodd at jeg kom til å bruke TV’en i bobilen noe særlig. Hjemme bruker jeg ikke TV’en til å se ordinær TV, men bruker den selvfølgelig til å se på film og tv-serier. Når jeg er på hoteller pleier jeg aldri å bruke TV’ene der. Det er selvfølgelig veldig interessant å kunne se på litt film når kveldene er lange, men de blir jo bare kortere og kortere fremover. Men det er allikevel hyggelig å slappe av med en film på tampen av kvelden før man skal gå og legge seg.

Jeg har alltid med meg øl på turene mine, men denne gangen hadde jeg faktisk også med meg ei flaske med sprit. En Jägermeister-kopi som jeg kjøper når jeg er på Rügen. Helt knall og koster under 50-lappen der nede! Det smaker godt på tampen av dagen, synes jeg! Etter filmen var det greit å komme seg i seng. Morgendagen tenkte jeg å ta turen opp til Hågåsen og Hågåsen kystbatteri som ligger der oppe. Men denne gangen tenkte jeg å la bobilen stå igjen her på bobilparkeringen. Det er tross alt ikke så langt å gå. Det er riktignok en real bakke opp fra Matkroken og opp til parkeringsplassen. Men det får man tåle. Samtidig kan jeg ta en tur innom Matkroken for å fikse noen småting tenkte jeg. Men først en god natts søvn!

Tur opp til toppen av Hågåsen

Men jeg så ingen grunn til å stresse av den grunn. Etter at jeg stod opp og fikk fyrt opp litt i bobilen for å tatt meg en dusj ble det frokost i et fantastisk vær. Det var på værvarselet meldt litt mer skyer i dag enn langfredag, men foreløpig kunne jeg se langt etter disse skyene. Kanskje de kommer etterhvert. Men foreløpig var det sol fra skyfri blå himmel! Jeg startet dagen med frokost, eple, banan og appelsinjuice som vanlig. Deilig å ha litt musikk til også. Den ene Morelo’en hadde dratt på morgenkvisten og en av bybobilene hadde benyttet anledningen til å ta plassen på langs helt fremme. Dermed frigjorde det også litt plass slik at LAIKA-bobilen som stod i ytterkant (uten strøm) også kunne rygge inn og få en strømplass ved siden av de andre bobilene. Jeg for min del stod fint der jeg stod. Jeg måtte dog en tur innom Matkroken og fikse litt mer kontanter, slik at jeg hadde til å betale for bobilparkeringen. Jeg hadde bare med meg 200 kroner i kontanter, og det ville koste meg maks 400 kroner hvis jeg stod her hele påska.

Det er mulig å betale med Vipps her også, men det har ikke jeg på min mobiltelefon, så det var gode gamle kontanter i konvolutt som gjaldt. Nå var det riktignok ingen konvolutter igjen i postkassa på servicebygget, men det ville vel dukke opp etterhvert tenkte jeg. Hvis ikke får man vel improvisere litt. Men jeg var nok fortsatt litt nølende i startgropa i forhold til turen opp til Hågåsen. Jeg visste at det kom til å bli en slitsom tur. Men samtidig hadde jeg veldig lyst til å se Hågåsen kystbatteri igjen, ikke minst utsikten man har der oppe fra! Denne gangen var også målsetningen å ta turen helt opp til toppen, både for å nå toppen i seg selv og ikke minst se stillingen til Luftwaffe. Hadde jeg dog visst med 100% sikkerhet at det ikke fantes noe av militærhistorisk interesse der oppe, så hadde jeg nok droppa den “toppturen”. Da hadde jeg nøyd meg med å gå opp til den øverste luftvernstillingen som var det høyeste jeg gikk opp til sist jeg var på Hidra.

Men jeg fikk i meg litt lunsj etterhvert og pakket fotoryggsekken med det jeg trengte. Jeg hadde med meg to halvlitre med Cola, en pakke med kjeks og kikkerten skulle selvfølgelig også være med på denne turen. Resten av turen opp til Hågåsen kystbatteri kan dere lese om her:

Hitterøy kystfort på Hågåsen, Hidra (28.04.19)

Hågåsen kystfort hadde visst fått nytt navn siden sist, på de nye fine informasjonsskiltene som var satt opp rundt på kystfortet hadde de valgt å ta i bruk navnet Hitterøy kystfort istedenfor Hågåsen kystbatteri. Inne i kommandobunkeren henger dog fortsatt informasjon hvor det står Hågåsen kystbatteri. Det opprinnelige navnet dette hærkystbatteriet hadde under andre verdenskrig var HKB 21/978 Hitterøy. Så et nye navnet er nok relatert til det tenker jeg. Jeg prøvde å sjekke opp hva eventuelt Forsvaret kalte fortet etter at de overtok fortet etter krigens slutt. Men det virker ikke som det var så mye aktivitet på Hågåsen etter krigen. Det var først ivaretatt som et kystfort og tiltenkt å være et mobiliseringsfort, men i 1955 ble det nedlagt og revet. Alt av kanoner ble demontert og kjørt til Odderøya i Kristiansand. Dessverre får en vel si, for det hadde gjort fortet enda mer autentisk.

Men det var utrolig godt å være tilbake til bobilen etter å ha vært på tur i syv timer denne påskeaften. Jeg hadde heldigvis hatt begge taklukene åpne i bobilen mens jeg var borte. Men jeg hadde faktisk regnet med at det allikevel skulle være varmere når jeg åpnet bodelsdøra på bobilen. Men 20,5 grader var jo ganske behagelig. Sola hadde jo gått ned der jeg stod allerede, og da faller temperaturen ganske raskt. Så da var det greit å lukke igjen takluka for at det ikke skulle bli unødvendig kaldt. Jeg måtte nok fyre litt utpå kvelden uansett.

Sen middag og filmkveld på påskeaften

Jeg var i gang med middagen rundt 21.15 på påskeaften, menyen overrasker sikkert ingen. Men jeg hadde funnet en BBQ-saus i den ene pakka med pølser, så den brukte jeg på både kjøttet og pølsene denne kvelden. Det resulterte dog i litt mer matos enn jeg er vant med. Sausen var overhodet ikke dum, det gjorde smaken litt annerledes enn dagen før. Men jeg må ærlig innrømme at jeg foretrekker dette kjøttet bare med den marinaden den hadde fra før av, trøffel- og peppermarinert. Selv om jeg ikke hadde hatt noen sultfølelse eller hatt behov for noe mer mat enn det hadde spist tidligere på dagen, smakte det fortreffelig med litt mat i bobilen sent på påskeaften! Jeg vil forresten nevne at pølsene er ikke så svidd som det ser ut på bildene, det er bare BBQ-sausen. Det var mer stille og rolig på bobilparkeringa enn hva jeg hadde regnet med på påskeaften.

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for hvilken film jeg kunne tenke meg å se denne kvelden, og det var Pearl Harbor fra 2001 med Ben Affleck, Josh Hartnett og Alec Baldwin i de viktigste rollene. Filmen handler om angrepet på Pearl Harbor søndag den 7. desember 1941. Det er veldig mye romantikk blandet inn i denne filmen. Men det er ikke noe problem for min del. Det er forsåvidt helt greit at det ikke er en ren krigsfilm. Men dette er en film som varer i litt over tre timer, så det er vel ikke nødvendig å si at det ble en ganske sen kveld på meg i bobilen. Men jeg hadde ikke noen store planer for første påskedag, så det var ikke noe problem om jeg sov litt lengre den dagen. Jeg hadde denne påskeaften vært på den turen som var den viktigste og ikke minst tidkrevende og slitsomme på denne turen. Nå var det bare å lene seg tilbake og slappe av. Filmen var ferdig klokka 1.30 på natta, men innen jeg hadde vasket opp og var klar for å krype til sengs, var klokka 2 på natta.

Rasvåg

Første påskedag var jeg nok oppe litt senere enn tidligere, men det var ikke langt på dagen. Men det var ikke noe behov for å fyre opp i bobilen før jeg tok en dusj denne dagen. Så ble det frokost og litt kvalitetstid i bobilen mens jeg nøt utsikten. Dagen før hadde det forresten dukket opp konvolutter i postkassa ved servicebygget, så da var litt mer klart for at jeg skulle kunne få betalt for de nettene jeg hadde overnattet i Kirkehamn bobilpark. Det var bare en utfordring igjen, og det var at jeg ikke hadde med meg en eneste kulepenn. Det er i grunn ganske utrolig. I personbilen har jeg jo alltids en kulepenn liggende. Men jeg har vel ikke hatt helt det store behovet i bobilen hittil. Men jeg får prøve å få lagt ut både en kulepenn eller to og ikke minst en liten notisblokk. Man vet aldri når man har behov for å notere et eller annet på gamlemåten. Kanskje man skal gi den informasjonen videre?

Men det var ikke værre enn at når jeg gikk ut for å kaste søpla borte i søppeldunken spurte jeg en av de andre på bobilparkeringen om han ikke tilfeldigvis hadde en kulepenn jeg kunne låne. Og det hadde han vet du, etter at han fikk leta litt igjennom noen skuffer i sin bobil. En utrolig flott Niesmann-Bischoff forøvrig. Jeg fikk beskjed om at det ikke var nødvendig å komme tilbake med kulepennen, men det gjorde jeg uansett etter å fått skrevet mitt navn og registreringsnummeret på bobilen på konvolutten som jeg skulle putte pengene i. Den konvolutten puttet jeg 300 kroner for de tre nettene jeg hadde vært på bobilparkeringen og skulle putte den i “dørsprekken” i servicebygget. Men den må jeg si var usedvanlig teit konstruert. For det var langt inn før det gikk ned, så det lå en masse konvolutter der med penger, antar jeg, som ikke hadde falt ned. Så jeg gjorde mitt ytterste for å dytte disse ned, ihvertfall få ned min egen. Men jeg fikk ikke ned alle sammen uten at jeg klarte å få et sår på en av knokene på min venstre hånd. Her kunne jo hvem som helst bare komme forbi og plukke ut en rekke konvolutter med penger. Det er jo ikke optimalt.

Etterpå var det dags på lukke alle luker, sørge for at ingenting står fremme, men enten i skap, skuffer eller sikret på annet vis før jeg trillet av nivåklossene og fikk pakket dem sammen bak i lasterommet. Så kunne jeg forlate Kirkehamn bobilpark for denne gang og kjøre pent videre til Rasvåg. Jeg har overhodet ingen problemer med å se for meg at jeg kommer tilbake til Hidra. Det er en utrolig fin sørlandsidyll! Nå har jeg vel riktignok ikke noe stort behov for å dokumentere Hitterøy kystfort noe mer enn det jeg allerede har gjort. Men kanskje jeg reiser samme med noen andre neste gang? Hvem vet? Turen gikk ihvertfall nå sakte men sikkert mot Rasvåg som ligger på motsatt side av Hågåsen. Med sakte mener jeg at det er ikke så veldig høye fartsgrenser på Hidra, i tillegg er det ikke så veldig fort jeg ønsker å kjøre rundt med bobilen på disse veiene. Jeg må også ta litt ekstra hensyn til at jeg faktisk kjører med piggdekk. Jeg klarte å miste noen av piggene på vei til Hidra på skjærtorsdag. Og det var nok i en (eller flere) rundkjøringer dette skjedde antar jeg.

Rasvåg var ikke store byen, og når jeg kommer til et kryss hvor det er et par hundre meter til butikken til høyre og en parkering til venstre, og det så jaggu trangt ut til høyre, så valgte jeg å kjøre opp til venstre mot parkeringsplassen. Men der var det en personbil som måtte vike for at jeg skulle kunne komme meg frem. På toppen oppe bak en garasje som er merket brannstasjon fikk jeg parkert bobilen ved siden av en bybobil. Jeg tok med meg baggen med litt å drikke, kjeks og ikke minst kompaktkameraet, så var jeg klar for å rusle en liten tur i Rasvåg. Før jeg visste ordet av det var jeg ved butikken, og rimelig overrasket ble jeg over at den faktisk var åpen. Det var Matkroken i Kirkehamn også. I følge hjemmesiden til Coop skulle den bare ha åpent på påskeaften og det til klokka 14. Men betjeningen sa at de hadde åpent til klokka 15. Første påskedag hadde de åpent fra 12 til 15 mener jeg det var. Det samme hadde tydeligvis Matkroken i Rasvåg. Men det er hyggelig med søndagsåpne butikker, så lenge man vet at dem er åpne.

Jeg ble sittende på en krakk ved Matkroken begge veier faktisk. Den første gangen jeg var innom så var det noen dansker som var innom for å fylle opp bensintanken på sin båt. Men det var ikke så veldig langt jeg gikk før jeg endte opp i noen blindveier / gårdsplasser. Det er ikke den helt store byen eller hva man skal kalle det. Men nå bor det ikke så mange ute på Hidra heller da, i 2016 skal det ha vært snakk om 530 innbyggere. Det ble egentlig en ganske liten gåtur, for det var som sagt ikke den helt store byen. Jeg ruslet tilbake til bobilen og hadde på forhånd sett for meg et sted jeg kunne overnatte den siste natten på Hidra. Den muligheten hadde jeg faktisk lest om i Bobilguiden for Sørlandet og Østflandet. Litt før Rasvåg er det nemlig en liten rasteplass med krakker og det hele, den så jeg på veien, det var ingen aktivitet der. Så da tenkte jeg å kjøre tilbake dit og parkere. Jeg brukte dog litt tid på å finne et perfekt sted å ha bobilen, slik at den stod i vater og ikke hadde slagside. Og så var det bare å kjøre bobilen opp på nivå to på nivåklossene som vanlig. Og vips så hadde man en utrolig fin fricamping.

Sola varmet og det var et fantastisk vær også. Jeg åpnet opp taklukene og lot bodelsdøra stå åpen også. Men det var litt insekter etterhvert, så jeg trakk for myggdøra. Men nå tok jeg også frem en campingstol og det lille bordet jeg hadde kjøpt før denne turen. Men jeg hadde ikke tatt det i bruk enda. Derfor måtte lappen tas av campingstolen og ikke minst bordet måtte tas ut av plasten. Nå var det riktignok krakker jeg kunne sitte på her, men det er jo tross alt mer behagelig å sitte i en campingstol. Og så var det jo litt gøy å endelig ta det i bruk når man har kjøpt det da. For å teste hvordan det fungerer. Jeg sørget for å smøre meg med litt solkrem før jeg satt meg til i sola, så jeg ikke endte opp med å bli solbrent der jeg satt. Jeg satt vel ute og koste meg i sola en times tid og sørget også for å ta noen bilder av min “camp site” før jeg pakket sammen bord og stol og satt meg inne i bobilen. Det var jo etterhvert dags for middag igjen.

Nå stekte jeg opp det jeg hadde av åpna pakker av kjøtt og pølser, og spiste til jeg ikke orket noe mer. Resten gikk i søpla, et kjøttstykke og ei pølse. Jeg kaster vanligvis ikke mat, men det er greit å ikke spise altfor mye også. Jeg tenkte å bare ta det helt med ro her utenfor Rasvåg denne kvelden og se litt film. Nå var det duket for to komedier, jeg skulle nemlig se de utrolig morsomme filmene Sister Act og Sister Act 2 fra 1992 og 1993 med Whoopi Goldberg! Både Pearl Harbor og disse to filmene ble sett med hodetelefonene på. Pearl Harbor pga alle effektene og den gode lyden, disse to filmene på grunn av all den hærlige musikken! Jeg har faktisk ingen av de filmene jeg har sett på denne turen på noe annet enn DVD, så det var utrolig hyggelig gjensyn med dem alle!

Dette var den siste kvelden og den siste natta før jeg skulle kjøre hjemover igjen. Det var greit å komme seg avgårde ikke så altfor sent andre påskedag, da planen var å tilbringe noen timer sammen med foreldrene mine etter at jeg kom hjem og fikk parkert bobilen. Derfor sørget jeg for å være i seng rundt midnatt denne kvelden for å få en god natts søvn før jeg skulle kjøre hjemover igjen på mandag. Perfekt sted for fricamping forresten. Hadde tatt en liten tur ut i etter at sola gikk ned for å ta litt bilder. Utrolig idyllisk, det er slik jeg virkelig foretrekker å campe! Først og fremst fordi man har en utrolig fin utsikt, idyllisk sted og det er jo bare en bonus at det i tillegg er gratis. Veldig lite trafikk på veien som går forbi også. I løpet av den tiden jeg stod der, var det bare en bil som var innom. Det var to yngre gutter som kom en tur innom for å sende opp drona si mens jeg satt ute og koste meg i sola. I tillegg var det en turgåer med hund som var forbi. Og det var det hele.

Hjemreise

Mandag morgen, andre påskedag var det ihvertfall behov for å fyre opp bobilen litt på morgenkvisten før jeg gikk i dusjen. Temperaturen hadde krøpet ned til 13 grader, og det er overhodet ikke noe problem, faktisk veldig behagelig, å sove i. Men skal jeg dusje vil jeg gjerne ha det litt varmere. Men etter en dusj trekker jeg fra gardinene og rullegardinene og nyter den fantastiske utsikten ut over havet. Det er en fantastisk natur vi har her i Norge, ikke noen tvil om det! Dette er jo også en utrolig fantastisk utsikt å våkne til, ikke sant? Men før jeg gjør meg klar for å reise hjemover til Østfold, pakker jeg sammen og gjør så mye som mulig klart slik at mesteparten bare er å bære ut av bobilen over over i personbilen. Ellers må jeg si at jeg er imponert over hvor lenge jeg klarer meg med både vann og strøm i bobilen på denne tiden av året! Nå på denne turen har jeg produsert så mye strøm at jeg kunne solgt strøm til naboene også. Jeg følger litt med på laderegulatoren til solcellepanelet, og det tar ikke så mange timene etter at sola har kommet opp over horisonten før den har fulladet batteriet mitt. Det betyr at jeg egentlig kan bruke ganske mye mer strøm uten at det er noe problem.

På nyttårsturen var jeg nok litt mer sparsommelig med vannet, da jeg var veldig usikker på hvor mye vann som egentlig gikk med til å dusje og om jeg ville klare meg igjennom hele turen. Denne gangen har jeg brukt litt mer vann, og jeg var faktisk litt spent på om jeg hadde nok vann til å dusje den siste dagen. Men det viste seg å ikke være noe problem i det hele tatt. Det var fortsatt vann igjen på tanken, det er rimelig røfflige anslag, men 1/4 vann av de 140 literne som er på ferskvannstanken. I tillegg har jeg 10 liter i varmtvannsberederen til enhver tid. Spillvannstanken indikerte 3/4 full. Den er på 100 liter. En del av vannet brukes jo til toalettet og noe går med til matlaging. Og siden jeg hadde benyttet meg av toalettet på Kirkehamn bobilpark, så hadde det ikke vært noe behov for å tømme toalettet heller. Toalettet var ikke i nærheten av å være full i det hele tatt, indikatoren indikerte ikke halvfull heller. Det tror jeg riktignok at den var, men jeg var aldri på noe som helst tidspunkt bekymret for at toalettet skulle gå fullt. Hadde det skjedd mens jeg var på Kirkehamn bobilpark, hadde jeg jo selvfølgelig benyttet meg av tømmestasjonen der har der. Og det kan forsåvidt alle gjøre uten at det koster noe. Det er bare å overnatte der som koster penger.

Når jeg var klar for avreise etter å trillet av nivåklossene og gjort aller forberedelser for å forlate plassen kjørte jeg direkte til fergekaia i Launes. Bare en liten stopp langs veien for å kaste en søppelpose. Heldigvis ikke noe mer forsåvidt, for det var bare fem minutter til ferga skulle gå når jeg ankom fergekaia. Nå går ferga såpass ofte, så det hadde nok ikke vært noe særlig mer enn en halvtime å vente til neste uansett. Men det gjør jo ingenting å spare litt tid. Jeg dro fra rasteplassen utenfor Rasvåg ved 10-tiden og ferga la fra kai på Hidra klokka 10.25. På ferga ble jeg spurt om jeg var “vanlig størrelse”, ja 5,99 meter som jeg sa. Jeg hadde også lagt frem vognkortet for å være på den sikre siden. Jeg betalte med mitt fergekort (AutoPASS for ferje) og tur/retur Hidra kostet meg hele 76 kroner. Full pris er 152 kroner. Og jeg er vel ikke kjent for å ta så veldig mange stopp når jeg er ute på slike “transportetapper”, men det ble en stopp underveis for å tisse, ellers gikk det non-stop helt til fergekaia i Horten. Foruten at jeg fylte opp litt diesel på bobilen i Flekkefjord slik at jeg hadde nok til å komme meg hjem, med god margin.

Når jeg ankom fergekaia i Horten var det faktisk bare 5 minutter til avgang klokka 16.05. Turen med Bastøferga derimot koster 184,50 kroner en vei. Den forbindelsen er ikke en del av AutoPASS for ferje-samarbeidet dessverre. På vei sydover til Sarpsborg og Fredrikstad var det bare innom Perry & Williams i Råde for å tømme bobilen for vann og toalettet. Tømming av spillvannstanken tok lengre enn vanlig selvfølgelig, siden den inneholdt alt vann jeg hadde brukt i hele påska. Tømming av ferskvannstanken derimot gikk mye fortere enn vanlig. Alt gikk i grunn veldig radig. Jeg har jo fått ganske gode rutiner på dette nå. Men siden det ikke er noen stor fare for frostnetter for tiden, er dette den første gangen jeg ikke har kjørt full vinterklargjøring av bobilen. Nå er det riktignok ikke veldig mye jeg har droppa. Det eneste jeg har droppa er å blåse kranene tom for vann og å fylle spylervæske i vannlåsen på kjøkkenet. Ellers er alt tømt, alle kraner står i åpen stilling og alle tappekraner står åpent.

Jeg var hjemme hos foreldrene mine litt før klokka 18, og nøyaktig klokka 18 ringte jeg på døra etter at jeg hadde tømt bobilen for alt som ikke skulle være der og fikk det over i personbilen. Da var påsketuren avslutta og bobilen parkert og klar for neste tur. Må si at jeg har hatt en utrolig fin tur med bobilen i veldig bra vårvær med sommertemperaturer på dagtid så lenge sola er fremme! Litt kjøligere om natta, men ikke noe problem i grunn. I løpet av hele påska, og jeg har i praksis fricampa hele påska, siden jeg ikke har stått tilkoblet strøm noe sted, gikk det med 4 kilo gass. Det er overkommelig. Strømmen produserer jeg jo selv med solcellepanelet på taket. Jeg klarte dog ikke å holde det dieselforbruket som jeg hadde hatt til Hidra. Allerede når jeg skulle reise fra Hidra hadde jeg klart å kjøre forbruket opp i 0,73. Jeg var var lenge oppe i 0,75 og var når jeg kom til Horten nede i 0,74. Men når jeg parkerte bobilen hjemme hos foreldrene mine hadde snittet krøpet opp til 0,75 igjen. Men det er i grunn veldig bra med så mye motorveikjøring.

Turen var på tilsammen 885,9 kilometer, som er uten tvil den lengste turen jeg har hatt hittil. Jeg satt og kjørte bobilen i 13 timer og 37 minutter og hadde en gjennomsnittlig hastighet på 65 km/t. Skjærtorsdag gikk jeg 4.294 skritt, langfredag gikk jeg 7.173 skritt, påskeaften gikk jeg 10.950 skritt, første påskedag gikk jeg 2.265 skritt. Men hvor mange skritt jeg gikk på andre påskedag vet jeg ikke. Det er ikke snakk om veldig mange hundre skritt, men når jeg var hjemme hos foreldrene mine og skulle sjekke skrittelleren, hadde den nullstilt seg. Men det er uten tvil turen opp til Hågåsen som var den lengste turen. Nå er det i tillegg til nesten 11.000 skritt også snakk om ganske mange høydemeter.