Tur med bobilen til Hvaler og Tangen

Det er ikke noen tvil om at jeg var på mange turer med bobilen i oktober. En uke etter turen over Oslofjorden til Tjøme og Bjønnesstranda ble det en litt mer kortreist tur hvor jeg startet på Hvaler. Men først måtte bobilen fylles opp med det man trengte i løpet av en helg. Kjøleskapet var også fylt opp med det jeg trengte av mat og drikke. I tillegg er det selvfølgelig ikke noe problem å kjøpe noe underveis hvis man skulle trenge det. Skal man ut på lengre turer er det jo det man må gjøre. Kjøleskapet i bobilen er tross alt ikke så stort. Men med mindre man fyller det opp med alt man har med seg av drikke, både med og uten alkohol, så er det allikevel ganske mye man får plass til. Spesielt når man reiser alene vil dette holde i ganske mange dager. I tillegg gikk selvfølgelig turen innom bobilparkeringen på Værste/Kråkerøy for å fylle opp ferskvannstanken med vann.

Allerede to uker tidligere på turen med bobilen til Nøtterøy og Hvaler hadde jeg vært en tur innom Vikerhavna. Men det var før 15. oktober og man måtte derfor betale for å stå parkert der. Men nå hadde vi kommet til 19. oktober og det var fritt frem å parkere gratis på alle kommunale parkeringsplasser på Hvaler. Det åpner jo ganske mange muligheter for å fricampe uten å betale en krone på Hvaler. Og man bør tross alt ikke reise så veldig langt for å ha det fint og oppleve flott natur. Nå er det ikke like lett å se noe nytt når jeg reiser til Hvaler, ihvertfall ikke uten å gå et stykke. Men det blir aldri feil å våkne til sola på vei opp, eller se solnedgangen for den saks skyld når man er ute ved vannet på Hvaler. Og uansett hvor man drar på Hvaler er det ikke langt til vannet. Når jeg ankom Vikerhavn rett før klokken 19 på kvelden hadde sola allerede gått ned for en time siden. Og jaggu var det to bobiler på plass der allerede. De hadde parkert med fronten mot båthavna ved siden av det røde bygget. Mens jeg parkerte med fronten mot vannet, det skulle vel være sånn cirka mot syd. Jeg fikk også bilen sånn noenlunde i vater uten å bruke nivåklossene her.

De to parene som hadde de to andre bobilen hadde parkert ved siden av hverandre og det så ut til at de kjente hverandre godt. De hadde fyrt opp bålpanna og satt ute og koste seg. Det var litt kjølig etter at sola hadde gått ned, men det er bare snakk om å kle seg så blir det en veldig hyggelig opplevelse. Og jeg ser at dette er utrolig hyggelig og kost når man er flere. Jeg må dog innrømme at jeg ikke er så utadvendt og sosial av meg at jeg gikk bort og slo av en prat. Men jeg ruslet meg en liten tur ut på brygga for å se litt på “livet”. Det så ut til at de hadde det veldig hyggelig der de hygget seg i lyset fra bålpanna. Litt overrasket ble jeg over at de hadde begge bobilene koblet til strøm. Det er i utgangspunktet ikke noe tilgang til strøm for bobiler i Vikerhavna. Men det kan være at de kjenner noen eller har båt i båthavna for alt hva jeg vet. For tilgang til strøm hadde de ihvertfall. Men man klarer seg utmerket med gass og 12 volt også.

Jeg hadde ikke fått spist noe middag enda, så det var godt å få fres i stekepanna og få litt mat på bordet i bobilen! Og selvfølgelig hadde jeg med meg tysk Porter til maten også! Og med litt snacks utpå kvelden har jeg det utrolig fint på tur. Jeg har alltid med hodetelefonene hvis jeg kunne tenke meg å lytte til litt musikk med Spotify på mobilen også, men som regel blir det til at jeg hører på radio med min Tivoli PAL+ DAB-radio i bobilen. Som jeg drifter på 12 volt strøm i bobilen! Veldig kurant og kompakt DAB-radio, men kanskje ikke like mye “fres” i lyden som jeg har vært til med Argon DAB (bord) radio som jeg har brukt hjemme tidligere, men fungerer utmerket til bare å høre på radio med. Siden den har batteridrift kan man også ta den med seg på tur uten å ha tilgang til strøm også. Enten man sitter utenfor bobilen eller er på en tur utenfor bobilen! Jeg ser frem til våren og neste “høysesong” for de som vinterlagrer bobilen, for da er det også mer aktuelt å skaffe seg bord og stoler og sitte litt utenfor bobilen også. Da er det litt mer å velge mellom enn det er akkurat nå.

Men foreløpig har jeg bare oppholdt meg inni bobilen. Men det er nok enda mer interessant å sitte ute når været blir bedre og ikke minst når sommeren er anmarsj! Skulle sola bli for sterk kan jeg sveive ut markisa på bobilen i tillegg! Siden bobilen ikke er så stor, er selvfølgelig også markisa mindre. Men det er ikke store markisa man trenger for å få litt “le” for sola da! Men foreløpig har jeg ikke hatt noen store problemer med at sola har tatt for mye på turene mine med bobilen. Fricamper man med bobilen på et sted det ikke er tillatt med camping, så må man selvfølgelig ikke sveive ut markisa og ta frem border og stol. For da camper man som sagt. Slik som jeg har fricampet hittil har jeg bare parkert og sovet i bilen. Det er innafor i følge loven. Og det vil man jo sørge for at man er, ellers er det villcamping man bedriver. Og da er det nok brått noen som kan reagere.

Utover kvelden, rundt midnatt var det på tide å komme seg i seng. Greit med en god natts søvn før sola kommer opp igjen og morgenen gryr. Og for et flott vær jeg fikk på lørdagen! Jeg fikk ikke tatt noen bilder på fredagen, det var som sagt mørkt allerede før jeg kom til Vierhavna. Men på lørdagen var jeg ute og tok litt bilder av Vikerhavna, bobilen og litt bilder i retning Vikertangen. Jeg gikk dog ikke tur til Vikertangen og tok bilder av radarstasjonen som jeg har tatt bilder av noen ganger tidligere. Jeg nøyde meg med å ta noen bilder på avstand. Naboene, altså de to andre bobilene hadde faktisk dratt avgårde allerede når jeg var ute og tok litt bilder før kl 11 på formiddagen. Hvis jeg ikke husker helt feil, så hadde den ene bilen lokale skilter, mens den andre husker jeg ikke. Men selv om en bobil har lokale skilter, enten det var Fredrikstad- eller Sarpsborg-skilter, så betyr ikke det nødvendigvis at eierne er herfra. Min bobil som har Sarpsborg (AE)-skilter er riktignok kjøpt hos Stamsaas Fritid i Sarpsborg, men gikk de første årene et annet sted i landet. Uten at jeg husker helt hvor det var hen i farta. Men jeg for min del syntes det var gøy å finne en bobil som tilfeldigvis også hadde lokale skilter.

Jeg rusla vel rundt og tok litt bilder en times tid, jeg satt også litt på fjellet og nøt sola og det fantastiske været. Må også si at jeg er utrolig glad for at det er litt skyer på himmelen når jeg skal ta bilder, så får man ikke bare en blå himmel og en utrolig sterk sol. Skyene i seg selv er et fotomotiv synes jeg. Spesielt glad er jeg i cirrusskyer. Cirrusskyer er ikke noen vanlige skyer men her kommer en forklaring av hva cirrusskyer er fra wikipedia:

En cirrussky eller fjærsky er ikke noen «normal» skytype (haugskyer eller luftlag) men består av fallende iskrystaller (frossen nedbør fra ubetydelige skydotter i «tuppen») og er karakterisert ved tynne, pistrete tråder som ofte er vevd sammen i et slør. Når de faller ned i fuktig luft vokser disse tynne skytrådene og blir så utstrakte at de er umulig å skille fra hverandre og kan danne et slør kalt cirrostratus eller slørskyer. Av og til kan konveksjon i stor høyde danne tette ansamlinger av synlige (haug)skydotter kalt cirrocumulus eller makrellskyer. Namnet «cirrus» kommer av det latinske ordet som betyr «hårstrå» eller «hårdott».

Lange Cirrusskyer(«meiskyer») oppstår i brytende bølger i den øvre troposfæren i lufta som blåses ut i forkant av varmfronten i lavtrykk. De produserer hårlignende tråder som er laget av fallende iskrystaller . Disse «fallstripene», en form for virga, er ofte tegn på forskjellig vindretning mellom den øvre delen av cirrusskyen og luften under den. Av og til kan toppen av cirrusskyen bevege seg raskere enn luften like under skyen, eller stripene kan falle ned i et luftlag som beveger seg raskere enn luften over. Retningen på disse vindene kan også variere.

Cirrus blir vanligvis dannet i høyder over 5000 m (16 000 fot). Det kan av og til se ut til at fallstripene er rette hvis det ikke er et vindskjær i luftlaget, og skyene ser ut som et komma (meiskyer eller cirrus uncinus). Hvis fallstripene er sammenfiltret er det en indikasjon på turbulens. De fallende iskrystallene fordamper før de når bakken. En mindre vanlig art av cirrusskyer er cirrus radiatus. Disse oppstår som lange parallelle striper, som ser ut til å stråle ut fra et punkt på himmelen.

Cirrusskyer medvirker både til atmosfærens drivhuseffekt og til Jordas albedo (mengden av sollys som Jorda reflekterer). Dermed er man ikke sikker på om nettoeffekten av cirrusskyene faktisk varmer opp eller kjøler ned Jorda. Mye av vanskelighetene rundt dette ligger i å modellere effekten av albedoen i skyer som består av krystaller av forskjellig størrelse og form. Eldre modeller underestimerte effekten av albedo i cirrusskyer. Bedringer av denne effekten i klimamodellene vil gi bedre klimavarsel.

Cirrusskyer kan både dannes i isolerte flak eller dekke store deler av himmelen, alt etter hvordan fukten er fordelt. Hvis cirrusskyene dekker store områder kan det tyde på at et frontsystem eller forstyrrelser i høyden nærmer seg. Cirrusskyer kan også være rester etter tordenvær. Ambolten som blir dannet i forbindelse med cumulonimbusskyer er egentlig cirrus. Ambolten blir dannet når tordebvær pumper fukt opp til toppen av troposfæren. Når uværet er fullt utviklet kan høydevinder fordele ambolten over himmelen og danne omfattande cirrusformasjoner over lange strekninger i den retningen vinden blåser.

Et stort område med cirrus og cirrostratus er også vanlig i forbindelse med tropiske orkanar.

Antropogene Cirrusskyer kan også bli dannet ved fortetning av kondensasjonsstriper fra jetfly i fuktig høydeluft (Engelsk:ConTrail). Effekten av disse kondensasjonsstripene har blitt et økende problem og er en viktig del av diskusjonen rundt luftfart og klimaendringar. Flyging gjennom underkjølte lagskyer kan fremprovosere nedbørsutløsing som tapper ut skydråper og vanndamp bak flyet (Eng: DisTrail) , i sjeldne tilfeller med synlig isutløsing («FallStreak Holes»).

Det var kanskje litt mye om skyer, men det kan vi vel leve med. Hvis man ønsker å vite mer om skyer, kan man ta en titt på wikipedia sin side om skyer. Og bakgrunnen for litt interesse for skyer er rett og slett fordi de er et utrolig fint fotomotiv i seg selv. Aller best liker jeg som sagt cirrusskyer, men hvis man i tillegg har noen mer lavtliggende skyer som “dotter” i tillegg blir det helt perfekt. Og ingen skyer er like, så det er alltid masse variasjoner på himmelen. Har man skyer på himmelen har man også et litt mer “dust” eller “filtrert” lys, og ikke det ekstremt sterke sollyset man får hvis man har sol fra skyfri blå himmel. Er man glad i å ta bilder, så blir man fort også litt opptatt av skyer. Og jeg prater en del om skyer når jeg prater om fotografering. Og hvis man tenker seg om litt eller fokuserer litt på det når man er ute for å ta litt bilder, enten det er med et speilreflekskamera, kompaktkamera eller mobiltelefonen, så vil man fort se fordelen med litt skyer på himmelen. Og hvis man studerer bildene jeg har tatt på denne turen, så ser man at det er både cirrusskyer og mer lavtliggende skyer på himmelen.

Etter å vært i bobilen noen timer til valgte jeg å kjøre videre. Jeg hadde dog ikke bestemt meg for hvor jeg skulle enda, mulighetene var i grunn åpne, enten jeg skulle ta en tur til Råde, Halden eller Sarpsborg for den saks skyld. Men jeg kom ikke så langt før jeg stoppet, og det ble på snuplassen til bussen i nettopp Vikerhavna. Det var med andre ord ikke så mange hundre meter jeg kjørte før jeg stoppet for å at litt mer bilder. Og der må jeg si at jeg fikk noen utrolig fantastiske bilder av Vikerhavna med hærlige skyer og ikke minst sola som kjempet om å komme igjennom skylaget! Tok også noen fine bilder av “fuglestatuen” som står på steinene rett ved de to to røde naustene. Ble utrolig fint med sola, skyene, himmelen og vannet i bakgrunnen må jeg si! Utrolig fornøyd med disse bildene! Og her har jeg brukt mitt Sony RX100 III kompaktkamera som jeg har hatt med meg på alle turene med bobilen hittil! Jeg er utrolig fornøyd med bildene dette kameraet leverer! Det er jo ikke for ingenting at det er best i test hver gang Sony lanserer en ny utgave av dette kameraet! Stor 1 tomme sensor, optikk fra Zeiss og selvfølgelig muligheten til å ta bilder i RAW-format, slik at man kan hente ut maksimalt av bildene og redigere litt i ettertid også, hvis man ønsker det. Men jeg har ikke gjort noe mer med disse bildene enn jeg pleier å gjøre.

Ikke misforstå, jeg har enda mer å hente og muligheter med mitt speilreflekskamera, enten vi snakker om mitt gamle Nikon D7000 eller mitt nye/siste Nikon D750. Begge har straks rundet 100.000 eksponeringer faktisk. Så veldig nytt kan man vel ikke si at disse to kameraene er lengre. Men det er en ting som jeg har opplevd noen ganger med mitt Sony RX100 III kompaktkamera på disse turene med bobilen, det ville selvfølgelig skjedd uavhengig av om jeg er på tur med bobilen eller ei. Og det er at hvis jeg tar bildet mer eller mindre rett mot sola, så er det ikke alltid at den treffer på fokus. Og da snakker vi ikke om at kameraet bommer litt på fokus, men er rett og slett helt på vidda. Og disse tilfellene har jeg ikke lagt merke til det og fått meg en liten overraskelse når jeg har kommet hjem og overført bildene til pc’en og fått sett dem på en større skjerm. Nå hadde jeg nok sikkert også sett det hvis jeg hadde zoomet inn på bildene på skjermen på kameraet, men det gjorde jeg åpenbart ikke. Da hadde jeg nok prøvd å ta noen flere eksponeringer. Men det er som sagt ikke så ofte jeg opplever dette. Men som tidligere pressefotograf tar jeg aldri bare en eksponering av et motiv, men minst to. Det er for å være 99,99% sikker på at jeg har med meg et bilde som alt har blitt riktig eksponert og fokusert. Om bildet har blitt riktig eksponert ser man veldig fort på skjermen, men om bildet er 100% i fokus er ikke så lett å se.

Jeg måtte selvfølgelig også “snike meg til” et bilde av bobilen med Vikerhavna i bakgrunnen før jeg kjørte videre. Og jeg endte faktisk ikke opp med å kjøre så veldig langt før jeg kom frem til stedet jeg ville fricampe og ha den andre natta i bobilen på denne turen. Turen gikk til Tangen som ligger på Kråkerøy. Tangen er faktisk stedet og brygga som ferga gikk fra og ut til Hvaler før fastlandsveien kom. Dette er ikke en fergeforbindelse jeg husker, av naturlige årsaker, siden fastlandsveien stod ferdig i 1971. Den går over fyllinger i sjø og via bruer fra Kråkerøy til Kjøkøy i Fredrikstad kommune til Vesterøy, Spjærøy og Asmaløy på Hvaler. Fra 1971 gikk det ferge fra Skipstadshavn på Asmaløy til Korshavn på Kirkeøy. Det er en fergeforbindelse jeg husker, for jeg var med på en tur ut til Kirkeøy og var på hytta til en av mine onkler og tanter når jeg var (mye) yngre enn jeg er i dag. Det var før Hvalertunnelen under Løperen mellom Asmaløy og Kirkeøy ble åpnet den 2. oktober 1989. Hvalertunellen kan man vel trygt si at jeg har mye erfaring med. Uten at jeg har noen statistikk for det, men det er vel ikke unaturlig å tenke at jeg har kjørt mye mer buss gjennom Hvalertunellen enn jeg har kjørt bil. Men nå har jeg også vært på tur med bobilen igjennom Hvalertunellen. Ikke denne turen riktignok, men turen jeg hadde med bobilen til Nøtterøy og Hvaler to uker tidligere ble det en tur igjennom Hvalertunellen.

Jeg var fremme på Tangen brygge litt før klokken 15 på lørdagen. Jeg kan ikke akkurat si at det var veldig mye aktivitet der, eller parkerte biler for den saks skyld. Men litt aktivitet var det i “slippen” som er der, det virket som dette var den store ta opp båten-dagen på Tangen. Og siden det ikke akkurat var noe trengsel om plassen på parkeringsplassen på Tangen, tok jeg meg den friheten på parkere på tvers. Og av ren latskap så parkerte jeg i utgangspunktet bobilen “feil vei”. Altså ikke vendt mot vannet og sydover, men derimot nordover. Altså med hekken på bobilen vendt mot sør. Og når jeg sier latskap, så er det fordi parkeringsplassen skrår nedover mot vannet og å ved å parkere bilen “feil vei” stod jeg i vater uten å bruke nivåklossene. Nå er det også litt feil vei med tanke på at det var nettopp sydover det var mest å se på. Men det var bare å ta seg en liten tur ut av bilen. Men med å stå parkert denne veien så jeg hvor mye, eller rettere sagt hvor, hvor lite trafikk det var på Tangen kro denne lørdagen. Men aller første tok jeg meg en liten tur med kameraet for å ta litt bilder på Tangen brygge.

Jo lengre og lengre sola gikk nedover bak skyene, jo bedre forhold hadde jeg for å ta fine bilder. Jeg fant også en Alfa Romeo på parkeringsplassen som jeg tok to bilder av. I bakgrunn ser man et parkering forbudt-skilt, og det er ikke fordi det ikke er tillatt å parkere her, men det er ikke tillatt å parkere utenfor oppmerkede plasser. Det er blant annet fordi det er tilrettelagt en snuplass midt på plassen, slik at bussen også kan få snudd der. Og jeg skal love dere at det kan være en utfordring om sommeren, da er det et yrende liv her på Tangen! Det er en badestrand her og i tillegg har man nok Tangen kro som trekker litt folk tenker jeg. Men primært i sesongen. Utenfor sesong er det ganske stille og rolig. Egentlig litt synd, for det er jo et utrolig fint sted, med utsikt til vannet, Kjøkøy, Puttesundbrua og utover til Hvaler. Stokken først riktignok. Etter en liten runde med kameraet, eller liten og liten fru Blom, jeg var ute og tok bilder i en time før jeg tok turen inn i bobilen. Da var det dags å lage litt mat og kanskje til og med kose seg med en øl!

Selv om bobilen i utgangspunktet stod “feil vei”, var ikke utsikten å forakte allikevel. Med utsikt til Tangen Kro, Kjøkøy og til Puttesund bru. Etter middagen når klokka hadde passert 17.30 tok jeg en ny runde med kameraet for å ta bilder i litt over en halvtime. Flere av de samme motivene på nytt igjen, men med et helt annet lys enn tidligere på ettermiddagen. Sola var på vei ned mot horisonten og jeg fikk en ganske så fin solnedgang, om jeg får si de selv! Ble også litt kreativ med kameraet i forbindelse med en liten dam i fjellformasjonen borte ved brygga, med speilbildet av himmelen i dammen og solnedgangen i bakgrunnen. Det er utrolig gøy å leke seg med kameraet selv når man bare bruker et kompaktkamera. Men det er utrolig gøy når man vet at Sony RX100 III kompaktkameraet mitt leverer såpass bra bilder!

Som vanlig sliter de fleste kameraene med hvitbalansen etter at sola har gått ned og man får skumring. Da bommer som regel kameraet, både kompaktkameraet og speilrefleksen ganske grovt på hvitbalansen. Bildene blir veldig blå. Og noen ganger kan det være fint, men det blir nok litt overdrevet. Når man har andre ting i fotomotivet man tar bilder av, har det aller meste en tendens til å bli blått. Derfor måtte det justeres litt i Adobe Lightroom i ettertid. Litt mer varme (gult) og mer tint (lilla) gjøre susen. Det betyr at man justerer hvitbalansen fra blått mot gult og fra grønt til lilla. Vips så har man korrekt hvitbalanse. Man kan selvfølgelig også legge på litt ekstra gult og/eller litt ekstra lilla hvis det er det “fargestikket” man har lyst til å ha i bildet. Men det blir en vurdering fra bilde til bilde.

Litt senere på kvelden tok jeg også en liten tur og tok det ene bildet av bobilen etter at det ble mørkt. Det er et lysforhold som er ganske håpløst å få et hvitt lys utenfor bobilen. Det er fordi lyset fra lampene ute er alt annet enn hvitt og hvis jeg hadde justert dette til å være så hvitt som mulig, så ville bobilen og ikke minst lyset som er inne i bobilen blitt veldig blått og lilla. Det er rett og slett for jævlig ut. Da ser det tross alt bedre ut at lystet utenfor bobilen er gult, som det tross alt er litt fra før, kanskje dog ikke så gult som det fremstår på bildet. Våre øyne oppfatter det ikke slik, men øynene våre er mer avanserte og tilpasser seg dette på en mye bedre måte enn hva som er mulig å gjenskape på et bilde. Nå kunne man selvfølgelig “jukset” litt med å justere hvitbalansen utenfor bobilen og selve bobilen hver for seg. Men så mye gidder jeg rett og slett ikke å legge i ett slikt bilde. Som forøvrig er tatt på ISO 6400 som er maks på kompaktkameraet. Bildet er dermed ganske “kornete” eller inneholder ganske mye “støy” som man kaller det på et digitalt bilde. Med film som man bruker før om årene, så var det grove “korn”.

Timene går fort når man er på tur og pusler litt for seg selv, enten man tar bilder eller man leser en bok eller lytter til musikk. Så før man visste ordet av det var det på tide å komme seg i seng igjen. Jeg trekker for gardinene foran i bobilen, trekker ned rullegardinene, eller rettere sagt, i bobilen trekker man dem faktisk opp. Når man trekker dem ned er det myggnettingen som kommer frem. Men myggnettingen og rullegardina kan man “dele” og koble fra hverandre slik at man ikke har myggnettingen foran vinduene i bobilen. Så var det dags for en tannpuss før man klatret opp i dobbeltsenga bak i bobilen. Men ikke uten å rigget på plass min cpap pustemaskin og nappet ut strømkabelen til min Tivoli PAL+ DAB-radio for å sørge for at den slo seg helt av når den automatisk slår seg av med slumre/sovefunksjonen.

Men her må jeg si at jeg gjorde meg en veldig nyttig erfaring på tur med bobilen. Jeg har hele tiden skrevet at jeg hadde parkert “feil vei” med tanke på utsikten. Men det som til syvende og sist gjorde at dette var “feil vei” å parkere, var i forhold til hvor vinden kom fra. Vinden kom sørfra og med bilen vendt med fronten mot nord, kan man trygt si at takluka på bobilen var åpnet i feil ende. Og den kan bare åpnes i bakkant, så jeg fikk meg litt av en overraskelse i løpet av natta når jeg våknet av at takluka stod og “slo” i vinden. Den hadde ikke åpnet seg mer enn det jeg hadde åpnet den, men på grunn av vinden og litt vindkast fikk den til å “slå” litt. Det gjorde at jeg våknet av dette bråket og det var ikke bare bare å få sovnet igjen heller. Jeg endte opp med å lukke igjen takluka til slutt for å få fred. Da ble det endelig litt fred å få. Så da har man faktisk lært noe på denne turen også. Ikke vær lat for å slippe å bruke nivåklossene, men parker bobilen riktig vei og bruk nivåklossene som jeg jo faktisk har liggende i bobilen! Ifølge værmeldinga hadde det faktisk blåst mer når jeg stod parkert på Vikerhavna, men der stod bilen parkert riktig vei, så det merket jeg overhodet ingenting til. Og det var jo ikke slik at jeg kunne stå opp og snu bilen heller. Jeg hadde jo drukket et par øl, så da måtte jeg bare leve med at jeg hadde vært lat og parkert feil vei.

Jeg fikk derfor ikke en like god natts søvn som jeg hadde håpet på, men man får ta lærdom av dette og ikke gjøre den samme feilen igjen. Jeg dveler ihvertfall ikke lenge med dette. Etter litt frokost og litt kvalitetstid i bobilen på Tangen brygge valgte jeg på formiddagen å kjøre videre. Jeg tenkte at jeg kanskje kunne ta en tur til Isegran på Kråkerøy og ta middagen der. Men det var sperret av og ikke så lett å få parkert bobilen på Isegran. Det ville være mulig å parkere litt bortenfor og se ut mot Isegran. Men jeg hadde fått varsel om at toalettanken var i ferd med å gå full, så jeg tenkte å ta turen bort til bobilparkeringen på Værste for å tømme toalettanken. Men der kan man trygt si at jeg fikk meg en liten overraskelse. Jeg har tidligere skrevet at jeg har hatt litt problemer med å få tømt toalettanken skikkelig på grunn av at toalettpapiret fra Lambi klumper seg litt. Jeg har alltid fått det ut, men ikke uten at jeg har fylt opp toalettanken med mer vann og fått ristet skikkelig før jeg tømmer ut igjen. Jeg har som regel måttet repetere dette et par-tre ganger før jeg er sikker på at toalettanken er tom.

Men nå dukket det opp et annet problem. Septiktanken som dette tydeligvis samles opp i må ha gått full, for det fylte seg opp i “karet” man tømmer innholdet fra toalettanken i. Først må jeg innrømme at jeg fikk litt “noia” for at jeg hadde tetta det med Lambi-tolaettpapiret mitt eller noe. Men det var nok heller tanken som var full. For hva er sjansen for at jeg skal tette noe som jeg har klart å få ut av det forholdvis lille tapperøret på toalettanken? Men jeg ble heldigvis kvitt innholdet av toalettanken min, men det var ikke noe vakkert syn. Det var jo selvfølgelig også litt kjipt for nestemann å komme til dette. Jeg prøvde derfor å ringe til de telefonnumrene jeg klarte å få tak i som skulle være til bobilparkeringen. Men jeg kom ikke frem til noen som jeg kunne varsle om at tømmestasjonene hadde gått full og måtte tømmes. Det var bare mobilsvar eller informasjon om åpningstiden hos kommunen å få. Men på et eller annet tidspunkt ville vel noen komme innom og oppdage at det var behov for tømming. Jeg følte at jeg ihvertfall ikke kunne gjøre stort annet enn å prøve å ringe de telefonnumrene som var. Etter dette bestemte jeg meg uansett for å prøve meg på “spesialpapiret” som er ment å bruke i slike kjemiske toaletter.

Men siden jeg sikkert ikke ville ha muligheten til å tømme toalettanken flere ganger på Værste denne søndagen, endte jeg opp med å kjøre meg en tur til Råde. Jeg parkerte hos Perry & Williams i Råde og endte ved 13.30-tiden. Her rigget jeg meg på plass og plugget bobilen til strøm for aller første gang faktisk. Jeg trodde først at jeg skulle klare meg med en strømkabel på 10 meter, men det viste seg å være akkurat litt fort kort. Selv med overgangen som jeg måtte bruke fra vanlige Schuko-kontakter til de blå CEE-kontaktene som brukes på bobilen. Derfor måtte kabelen på 25 meter pakkes ut og strekkes ut. Da kunne jeg sette i gang litt fyring, varmtvann og ikke minst kjøleskapet på 220 volt. Helt gratis er det også her hos Perry & Williams. Det må jeg si at er veldig god service til både kunder og de som ikke (til dags dato) er kunder. Deretter ble det middag og det hele på bobilparkeringen til Perry & Williams! Når jeg ankom denne bobilparkeringen, var det i tillegg til en “bobil på normal størrelse” en enorm Eura Mobil helintegrert bobil der. Tipper den var rundt 9 meter.

Middagen smakte forøvrig fortreffelig og etter å ha vært tilkoblet 220 volt for første gang, må jeg si at det var ganske mye roligere/stillere enn hva man er vant til når man fyrer med gass. Nå var det riktignok ikke så mye fyring det var behov for i bobilen på denne tiden av året. Vanligvis hører man at Truma’en fyrer og selvfølgelig at vifta blåser den varme luften rundt i bobilen. Litt avhengig hvilket nivå man har vifta på selvfølgelig. Men her var det bare vifta man hørte. Ellers helt stille og rolig. Etter å ha vært på bobilparkeringen til Perry & Williams i en 3-4 timer inkludert tømming av toalettanken igjen, i tillegg hadde jeg selvfølgelig en full vinterklargjøring av bobilen igjen. Det vil si full tømming av vann i alle tanker, slanger og vannpumpa, kjørte jeg stille og rolig “hjem” til foreldrene mine for å parkere bobilen for denne gangen.