Tur med bobilen til Tanum, Fjällbacka og Vrångsholmen

Ny helg, ny tur med bobilen! Etter to kortreiste turer i distriktet på rappen, tenkte jeg nå å ta en tur over grensa til söta bror. Blant annet for å handle litt til den nært forestående påsketuren. Denne gangen hadde jeg en så kort deltskiftpause på fredagen at det ikke var mulighet til å reise hjem og pakke og gjøre en del av jobben på formiddagen. Sist jeg hadde dette skiftet på en fredag, det er nøyaktig 7 uker siden sist, glemte jeg å ta med meg både det ene og det andre. Det var ingenting som ikke kunne kjøpes på veien, men det er jo litt unødvendig når man har det fra før. Men alt kan løses heldigvis. Det hadde dog vært værre om jeg hadde glemt å ta med meg kameraet, iPad’en eller lignende. DET hadde jeg ikke kjøpt på nytt, da hadde jeg nok snudd og kjørt hjem for å hente det. Men denne gangen gikk det heldigvis litt bedre.

Bobilvask

Jeg hadde også lyst til å få vaska bobilen litt før jeg la avgårde på tur. Det er jo så tørt og fint om dagen, og bobilen trengte sårt en vask. At bobilen blir møkkete er jo selvfølgelig et tegn på at man bruker den, men det er også hyggelig at den er ren og fin. Planen var å ta en “enkel” vask hjemme hos foreldrene mine før jeg dro avgårde på tur. Jeg hadde derfor vært en tur innom Biltema for å kjøpe en kost med skaft og litt såpe beregnet på bobiler og campingvogner. Så var det bare å gyve løs. Og det er utrolig hva man får til med enkle midler i løpet av en knapp time. Den trenger nok litt ekstra stell senere for å få vekk litt mer fra kriker og kroker, men bobilen fremstår ihvertfall mye renere nå enn hva den gjorde før jeg gikk løs med såpe og vann! Når jeg stod på Biltema og skulle velge hvilken kost jeg skulle ha, stod jeg og lurte på om jeg skulle kjøpe en vanlig kost eller om jeg skulle kjøpe en slik med mikrofiber. Jeg valgte den vanlige kosten, men jeg tror at jeg skal ta en tur innom og kjøpe den andre også. Så er tanken å bruke den vanlige kosten til grovarbeidet først og så bruke den med mikrofiber til slutt.

Shopping på Nordby

Når alt var klappet og klart var det bare å legge avgårde på nye eventyr. Men først en tur innom bobilparkeringen på Værste, Kråkerøy for å fylle opp ferskvannstanken. Bobilparkeringa var også denne helgen full ute på “brygga” og det stod i tillegg to bobiler på grusplassen langs Værstebrua. Det er ikke noen tvil om at bobilsesongen har startet for de fleste! For få uker siden var jo plassen helt tom! Etter at ferskvannstanken var så full at det “rant over” var det bare å komme seg i retning Sverige så fort som mulig. Jeg var litt sent ute og måtte rekke Nordby shoppingsenter før de stengte klokka 21 på kvelden. Jeg hadde ihvertfall skrinlagt en tur innom Tanum shoppingsenter før de stengte. I tillegg til at jeg skulle handle litt Coca Cola Zero som var på tilbud, billigere enn annonsert også faktisk, skulle jeg ha litt mat til turen. I annonsene hadde det stått 34,90 men i butikken kostet den 29,90. Tanken var også å handle inn litt mat som jeg kunne ha med meg på påsketuren med bobilen. Men siden kjøleskapet i bobilen ikke er av de største, valgte jeg å vente med shoppinga for den turen, og heller ta det på hjemturen på søndag. Jeg ankom Nordby klokka 20.32 og forlot området klokka 21.07.

Overnatting utenfor Tanum shoppingsenter

Målet for den første natta var Tanum shoppingsenter. De har en bobilparkering jeg har benyttet mange ganger hittil, den er både gratis og inkluderer strøm! Men jeg var mildt sagt litt spent på om det ville være plass til meg, siden sesongen hadde startet for de fleste og det var i tillegg mange som hadde startet påskeferien. Og når jeg nærmer meg ser jeg jo at det står en del bobiler der, men heldigvis var det to “hull” i rekken av bobiler. Det er totalt 8 plasser for bobiler, og det var allerede 6 bobiler på plass når jeg kom. Jeg ble derfor bobil nummer 7. Jeg rygget meg på plass mellom to bobiler, ingen av de to hadde trukket for gardinene i bobilen enda. Jeg hilste og tok frem nivåklossene og kjørte opp på nivå to på høyre side av bobilen. Da står den i vater og alt er perfekt. Og til slutt koblet bobilen til strøm. Men jeg ser inne på panelet i bobilen at det ikke er noe strøm å få, men det viste seg å bare være å vippe over bryteren fra “off” til “on” i strømboksen. Jeg hadde ikke lagt merke til at den stod på “off”.

Litt overrasket ble jeg over at begge bobilene (de på hver sin side) nå hadde trukket for gardinene. Det kan selvfølgelig være fordi de skulle gå tidlig til sengs og tidlig opp i morgen! For klokka var allerede 21.49 når jeg ankom Tanum. Men jeg skulle ikke direkte i seng, for her måtte det diskes opp med litt middag først. Siden det hadde blitt såpass sent på kvelden allerede, var jeg sulten som en ulv. Og da smakte det ekstremt godt med trøffel- og peppermarinert ytrefilet av svin med chili- og cheddar grillpølser fra GØL til middag! Servert med potetsalat fra Rydbergs. Akkurat denne trøffel- og peppermarinerte ytrefileten av svin hadde jeg ikke prøvd før, men den var veldig god! Så den må jeg nok prøve å få tak i flere ganger fremover! Men siden jeg ankom Tanum såpass sent på kvelden, tok det ikke så lang tid før det var dags for å få seg en god natts søvn!

På jakt etter en overmadrass til

Men jeg hadde fått litt vondt i ryggen etter å vasket bobilen dagen før, så jeg våknet opp og var litt gåen i ryggen. Eller ihvertfall litt vondt. Jeg har tenkt tanken tidligere at jeg kunne tenke meg å kjøpe en overmadrass til til bobilen for å gjøre den enda litt mykere. I bunn har jeg den originale madrassen som fulgte med bobilen. Den er for hard å ligge rett på, spør du meg. Det fungerer greit for en stund, men ikke en hel natt. Jeg har ikke en gang sett behovet for å teste ut det i praksis. Jeg var derfor raskt ute med å kjøpe en overmadrass på JYSK til bobilen. De hadde salg på en veldig bra overmadrass fra Wellpur som jeg er veldig fornøyd med. Det er en slik overmadrass med “Air memoryskum”. Det vil si at man synker ned i den og den former seg etter kroppen. Men det vil si at man kommer veldig nære den originale madrassen. Jeg har derfor lurt litt på om jeg skulle kjøpe en ikke så veldig tykk overmadrass til uten såkalt “memoryskum” for å ha mellom de to madrassene jeg allerede har, for å gjøre senga enda litt mykere.

Lysten på å realisere dette ble ytterligere forsterket av at jeg hadde litt vondt i ryggen lørdag morgen selvfølgelig. I tillegg befant jeg meg jo nå i Tanum og det var bare litt over en halvtime å kjøre til nærmeste IKEA. Men jeg sjekket litt opp på hjemmesiden deres først, hva de hadde var madrasser som var av interesse. Og man skal faktisk ikke så veldig mye opp i pris før madrassene inneholder “memoryskum”. Jeg så derfor for meg en av de to rimelige som skulle være 5-6 cm tykke. Etter frokost, litt “kontortid” i bobilen og en tur innom Coop på Tanum shoppingsenter for å handle litt, valgte jeg derfor å kjøre i retning Uddevalla og IKEA. Vel fremme på parkeringsplassen til IKEA hadde jeg ikke noe stress med å rusle inn i butikken, men tok litt lunsj og leste litt nyheter først.

IKEA

Inne på IKEA var jeg litt usikker på om jeg måtte i utstillingen for å sjekke ut overmadrassene først, om jeg fant dem i “markedsplassen” eller om jeg bare fant dem på hentelageret. Jeg håpte at jeg kunne finne dem i “markedsplassen” og derfor kunne både sett og tatt på overmadrassen først før jeg henta dem i hentelageret. Men først plukka jeg opp noen få småting i kjøkkenavdelingen i markedsplassen. Når jeg omsider kom til avdelingen for soverom, var det ingen madrasser eller overmadrasser å se. Så da var det ikke annet å gjøre enn å komme seg til kassaområdet og så opp en etasje for å komme til utstillingen og soveromsavdelingen. Hadde jeg tatt meg bryet med å se på oversikten over butikken og kanskje tatt noen snarveier, hadde det kanskje gått litt fortere. Men så langt er det vel ikke, tenkte jeg. Men herregud det var jaggu langt nok. Jeg er glad for at jeg hadde skodd meg skikkelig med joggesko for anledningen, for her ble det jaggu mange skritt. Vel fremme fant jeg etterhvert de overmadrassene som jeg vurderte å kjøpe. Og det viste seg fort, ihvertfall etter en enkel “ta og klemme på” test av de to overmadrassene at det var fint liten forskjell på de to. Jeg fant ihvertfall ingen nevneverdig forskjell, så da valgte jeg å gå for den rimeligste av de to.

Det var forøvrig ganske mye folk på IKEA, men jeg valgte en av de selvbetjente hurtigkassene som jeg vanligvis bruker når jeg ikke har handlet så mye. Jeg hadde ikke med meg en handlekurv forøvrig, så jeg tok bare overmadrassen under armen. Men det ble jaggu tungt og slitsomt nok, selv om den ikke veier mer enn 5,5 kilo. Det er nok først og fremst størrelsen som gjør det litt “tungt”. Jeg hadde jo også en bærepose med noe annet smårask i den andre armen, hvis ikke hadde jeg konsentrert meg om overmadrassen. Ute i bobilen hadde det blitt ganske varmt der den stod i solsteiken, det var derfor greit å sette et vindu på lufting. Overmadrassen pakka jeg ut med en gang og fikk lagt på toppen av senga. De bruker jo litt tid (inntil 72 timer) på å ese ut til normal størrelse. Planen var at jeg skulle ha den på plass i senga allerede førstkommende natt. Så da var det greit at den fikk så mange timer på å “heve” som mulig. Det var ingen søppeldunker i nærheten der jeg stod på parkeringsplassen vest for IKEA, så jeg måtte rusle tilbake til framsiden av bygget (sør) for å bli kvitt all plasten som overmadrassen hadde vært pakket inn i.

Fjällbacka

Jeg hadde ikke på forhånd bestemt meg for hvor jeg skulle reise videre, men et eller annet sted hadde jeg regnet med at jeg kom til å finne interessant. Jeg satt derfor og så litt på Google maps før jeg endte opp med å bestemme meg for å ta en tur til Fjällbacka. Jeg hadde ikke vært i Fjällbacka enda, så da var det jo på tide. Det er mange fine steder i dette området av Sverige, og Tanum er ofte et fint utgangspunkt. Derfor har det blitt noen turer fra Tanum til Resö, Lindesnäs, Saltö og Grebbestad, Smögen og Havstenssund og Kämpersvik med bobilen! Turen fra IKEA til Fjällbacka tok 42 minutter og jeg hadde på forhånd sett ut en parkeringsplass i Norra Hamngatan. Nå hadde jeg selvfølgelig ingen garanti for at det ville være noen ledige plasser der, men det var ihvertfall et greit utgangspunkt, og så kunne man bare kjøre videre for å finne en ledig parkeringsplass hvis det skulle være fullt.

Må forresten si at jeg er overrasket over hvor få bobileiere som faktisk hilser når vi møtes. Det var masse bobiler ute på veien, men det var nesten ingen som hilste i det hele tatt. Men jeg har jo også skjønt på “debattene” på Facebook at det er flere og flere som dropper eller ikke gidder å hilse lengre. Jeg for min del som bussjåfør er vant til å hilse på kollegaer hele dagen, og syntes det er en hyggelig greie. Og synes også at det var en fin gest blant oss med bobiler. Men her hilser jeg ofte i ensom majestet når jeg er på veien. Men det er noen hedelige unntak da. Det spekuleres og påstås i at det er enkelte grupper som hilser mindre enn andre, enten det er på grunn av størrelsen på bobilen eller hvor mange millioner den koster. Men det har jeg ikke lagt noe merke til eller giddi å bruke noe energi på å tenke på. Jeg bare konstanterer at det bare er noen få som gidder å hilse. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt hva man ønsker å gjøre, men jeg synes det ihvertfall er en hyggelig greie. Så får vi se hvor lenge man holder på før man går lei. Men som bussjåfør er jeg en tålmodig type, jeg har kjørt buss i snart 13 år nå og har ikke gitt opp passasjerene mine enda.

På vei inn til Fjellbäcka ser jeg raskt den bobilparkeringen jeg såvidt har sett bilder av i appen jeg bruker, der stod det bare en bobil lørdag ettermiddag. Det var en forholdsvis stor grusplass med plass til en del bobiler. Det er en gratis plass å stå, men uten noen fasiliteter og strøm. Når jeg kommer frem til parkeringsplassen i Norra Hamngatan var det plenty med ledige parkeringsplasser. Tolket jeg skiltene ved parkeringsplassen korrekt, var det camping forbudt og kun tillatt å parkere i 3 timer. Men jeg regnet med at det ville holde til en liten tur i Fjällbacka. Men klokka hadde allerede rukket å bli 15.45 på ettermiddagen og skulle jeg i det hele tatt orke og ha noe glede av en rusletur i Fjällbacka, var det på tide å lage seg noe mat. Derfor var det frem med stekepanna og lage litt middag. Trøffel- og peppermarinert ytrefilet av svin med det samme tilbehøret som fredag kveld. Det smakte ikke noe mindre godt denne gangen. Rimelig sulten var jeg også!

En liten hvil etter middagen var jeg klar for å gå en liten tur. Jeg ruslet først ut av bobilen med bare hettegenseren på, lurte på om det kanskje kunne være nok for å rusle en tur i sola. Og det virket i grunn behagelig nok. Det var tilnærmet vindstille og sola varmet godt. Jeg tok litt bilder av bobilen og bebyggelsen langs brygga. Jeg passerer Bergmansgatan og kommer til Ingrid Bergmans torg etterhvert. Jeg går en tur ut på brygga i havna og det er først da jeg merker at det kanskje ikke var nok med bare hettegenseren. Der blåser det litt mer og det blir fort ganske surt. Jeg bestemmer meg derfor raskt for å rusle tilbake til bobilen og få på meg jakka. Når jeg skal rusle tilbake til Ingrid Bergmans torg ser jeg at det kommer en større bobil, så jeg venter for å gi han plass. Nå hadde det vært plass til oss begge, men en hyggelig gest fra min side. Og jeg hilser når de passerer. De smiler og hilser tilbake, også fra baksetet.

Kungsklyftan

Nå var planen å ta en tur til Kungsklyftan i Fjällbacka, eller Kongekløften om du vil. Tidligere het denne kløften Ramneklovan. Kløften fikk navnet Kungsklyftan etter at Oscar II hadde besøkt Fjällbacka i 1886. Det kan også nevnes at gamle Fjällbacka er det vi ser fra fjellet og mot havet, mens nye Fjällbacka har trukket seg litt lengre inn mot land. Etter gatenavnene å dømme, så kommer det sikkert ikke som noen overraskelse at Ingrid Bergman besøkte Fjällbacka ofte og bodde fra 1958 mange somre på Dannholmen i den ytterste skjærgården vest for Fjällbacka. Etter hennes død i 1982 ble hennes aske spredd i havet ved denne øya. For å hedre hennes minne er torget oppkalt etter henne og heter i dag Ingrid Bergmans torg. En annen ting jeg ikke visste, var at noen av scenene i filmen Ronja Röverdotter / Ronja Røverdatter ble spilt inn i nettopp Kungsklyftan her i Fjällbacka. I filmen ble det dog kalt Vargklämman. Noen har kanskje også sett filmene Fjällbackamorden skrevet av Camilla Läckberg? Forfatteren er forresten fra Fjällbacka.

Når du starter på turen til Fjällbacka blir du advart mot ulendt terreng og at det kan falle ned steiner. Og man kan vel trygt si at det er litt ulendt terreng oppover mot og ikke minst igjennom Kungsklyftan i Fjällbacka! Men det er litt av en utsikt man får etterhvert som man kommer lengre og lengre oppover i fjellsiden! Før man går inn i selve kløften kan man trygt si at det er noen som har laget seg en sittegruppe med litt av en utsikt! Men denne sittegruppen er på den andre siden av gjerdet, så det er ikke meningen at turgåere skal bruke denne. For det var utrolig fristende nemlig. Så jeg måtte nøye meg med noen bilder bare. Kungsklyftan lå på ettermiddagen i skyggen, så det var litt utfordrende å ta bilder med såpass stor forskjell mellom høylys (de lyse partiene) og lavlys (de mørke partiene). Noen av bildene har jeg bare latt kameraet styre alt automatisk, men jeg har gått inn og overstyrt automatikken på en del av bildene for ikke å brenne ut de lyse partiene. Derfor er det noen bilder som himmelen har “brent ut” og er helt hvit, mens på andre så ser man at himmelen er blå. Ulempen med sistnevnte er at man da taper såpass mye detaljer i de mørke partiene som må gjøres lyse og blir ganske støyete (kornete som man sa før om åra når man brukte film). Sensoren på speilreflekskameraet hadde nok taklet det bedre.

Vetteberget

Må si det er et utrolig syn med de steinene som ligger kilt fast i toppen av kløfta, som man dermed går under. Nå er det vel ingen sjanse for at dem skal flytte på seg / løsne, men hvis det hadde skjedd, hadde man nok ikke kunne telt 1001 – 1002 – 1003 en gang før det var natta. når man har tatt turen under steinene og kommer ut på den andre siden av kløfta, ser man at kommer ut til bebyggelsen på den andre siden og en ordinær vei. Jeg bestemte meg derfor raskt for at jeg kom til å bare gå videre og ta den veien tilbake til bobilen, istedenfor å gå den samme veien tilbake igjennom Kungsklyftan. Men først måtte jeg jo ta en tur opp alle trappene opp til Vetteberget. Og alle trappene man ser på bildet nede fra kløften er bare deler av alle trappene man må opp. Men en genialt enkel måte å komme seg opp på Vetteberget på! Jeg hadde sett andre tatt ganske fine bilder ovenfra av Fjällbacka, så det var overhodet ikke noe tema å ikke ta turen opp selv.

Men jeg må innrømme at jeg var rimelig sliten når jeg hadde kommet meg opp på toppen. Så jeg gikk ganske umiddelbart bort til krakken som står på toppen for å hente meg inn litt. Her kunne jeg sitte og nyte utsikten over Fjällbacka og utover havet. Men det var ikke noen tvil om at jeg måtte gå en tur lengre nord nærmere “kanten” for å få enda bedre bilder av Fjällbacka. Men først en liten pust i bakken på den nevnte krakken på toppen av Vetteberget. Jeg benyttet anledningen til å sende avgårde noen meldinger på mobilen og ikke minst ta meg litt å drikke. Jeg hadde heldigvis hatt vett til å ta med meg noe å drikke på denne turen. Nå hadde jeg det riktignok ikke helt klart for meg hva denne turen til Fjällbacka ville by på på forhånd. Det jeg derimot ikke hadde med meg opp på Vetteberget, men som var med på denne turen, var kikkerten. Men jeg tenkte aldri når jeg var oppe på Vetteberget at jeg savnet den heller. Men hadde jeg hatt den med meg, så hadde jeg garantert sittet og kikket litt rundt.

Det tok ikke så lang tid før jeg kom meg til hektene igjen og var klar for å gå litt igjen. Nå var planen å gå litt nordover, nærmere “kanten” så man kunne se ned til Fjällbacka og Ingrid Bermans torg blant annet. Det betydde også at man gikk nedover i høydemeter. Først fulgte jeg en blåmerket sti, før den gikk mye lengre mot høyre enn det som var min plan. Jeg måtte selvfølgelig stoppe opp litt underveis for å ta litt bilder. Og jo lengre man gikk og nærmere man kom, jo bedre utsikt/oversikt fikk man over Fjällbacka. Nå kunne jeg også se bort til der jeg hadde parkert bobilen i Norra Hamngatan! Man kan se at det er plenty med plass på parkeringsplassen! Rett før man kommer ned til kaia og parkeringsplassen er det også en parkeringsplass på høyre side av veien, jeg tenkte at det sikkert også ville være et fint sted å stå en stund. Der var det heller ingen skilter med begrensninger på hvor lenge man kunne stå parkert. Så her kunne man vel faktisk overnattet hvis man ønsket det. Utfordringen er kanskje om man får bobilen i vater.

Jeg satt meg etterhvert ned for å nyte utsikten over Fjällbacka og ut over havet. Jeg kunne sitte og se ned på Bryggan i Fjällbacka og til og med høre hva dem pratet om. Ihvertfall hvis de var litt høylytte. Her oppe kunne man nok ha sittet ganske lenge og nyte utsikten og ikke minst sola. Og enda bedre hvis man hadde hatt med seg en matbit, så hadde det vært et fantastisk utgangspunkt for en piknik. Ser at beskrivelsen av piknik (picnic) på wikipedia er som følger: “Piknik eller picnic er en utflukt eller en landtur der man spiser medbrakt mat i det fri, ofte i selskap og for hygge. Matvarene fraktes som regel i en kurv eller kjølebag, og legges ofte på en duk på gresset. De kan bestå av smørbrød, salat, frukt, bakverk og varm eller kald drikke. Medbrakt mat som nytes i mindre frie sammenhenger kalles ofte niste eller matpakke.”

Jeg for min del hadde spist middag før jeg la ut på tur, så medbrakt drikke fungerte mer enn bra nok. Men jeg kunne sikkert hatt med meg mer, for flaska ble tom på toppen av Vetteberget. Turen ned gikk ned de samme trappene, jeg hadde ikke noen store planer om å prøve å finne en annen vei ned fra fjellet, men det finnes sikkert. Men istedenfor å ta turen via Kungsklyftan igjen, gikk jeg Brandgatan ned til Södra Hamngatan og vips så var man tilbake til utgangspunktet ved Ingrid Bergmans torg. Jeg ruslet deretter rolig tilbake til bobilen. Det er nok mye mer å se i Fjällbacka, men hvorfor ta alt på en gang, når man kan ta flere turer til Fjällbacka? Jeg vurderte om jeg skulle overnatte i Fjällbacka, på grusplassen jeg nevnte som man kan stå gratis på. Men det var bare en halvtime tilbake til Tanum shoppingsenter, så den asfalterte plassen med gratis strøm fristet mer. Men samtidig hadde jeg Fjällbacka som backup hvis det skulle vise seg å være fullt på bobilparkeringen utenfor Tanum shoppingsenter.

Bobilparkering utenfor Tanum shoppingsenter

Etter å ha vært i Fjällbacka i fire timer, var jeg tilbake på bobilparkeringen nærmere klokka 20.30 lørdag kveld. Det stod bare tre bobiler her nå, så nå var det god plass. Jeg rygget derfor bobilen på plass slik at jeg hadde to ledige plasser til venstre og en ledig plass til høyre. Etterhvert kom det en bobil til, som parkerte til venstre for meg, men inntil den andre bobilen, dermed hadde jeg en ledig plass på begge sider. Middagen hadde jeg jo allerede spist, og for første gang hadde jeg valgt å ikke vaske opp med en gang, så det “klirret” litt i tallerkenen når den lå samme ned stekepanna i oppvaskkummen. Jeg mener også at det er første gang jeg har spist middag et annet sted enn der jeg skulle overnatte. Vel vitende om at det kom til å bli mer oppvask, valgte jeg å utsette oppvasken til kvelden.

Filmkveld i bobilen

Jeg hadde i likhet med de siste turene i bobilen også denne gangen med meg en bunke med DVD-filmer. Denne gangen sjekket jeg ikke n gang hva som eventuelt gikk på svensk TV for å se om det kunne være noe interessant å se. Erfaringsmessig hittil har jeg som regel hatt mer interessant å velge mellom på svensk TV enn hva jeg opplever på norsk TV. Jeg plukket isteden ut en av de DVD-filmene jeg hadde med, og først ut var en romantisk drama fra 2007 som heter “Once”. Jeg mener at jeg bare har sett denne filmen en gang tidligere, og det har ikke vært så veldig interessant å se den på nytt igjen på DVD. Rett og slett fordi oppløsningen blir fryktelig dårlig når man blåser det opp på en stor TV. Men i bobilen passet dette perfekt! Ekstra positivt var det at filmen var 16:9 Anamorphic, det vil si at den fyller hele skjermen. Bildet oppleves da naturlig nok mye større enn om man har svarte render både oppe og nede.

Jeg har forresten begynt å bruke hodetelefonene når jeg ser på film i bobilen, for lyden blir utrolig mye bedre! Skal jeg bare se på noe som ikke er en film, hadde jeg nok ikke brydd meg om å bruke hodetelefonene, men på film blir det utrolig mye bedre lyd! Når man står i nærheten av andre bobiler, vil man jo heller ikke forstyrre naboen hvis man ønsker å ha litt lyd. Med hodetelefonene hører dem jo absolutt ingenting. Once er forresten en utrolig fin film med masse fin musikk! To dyktige musikere som er det i virkeligheten også, skuespillere er bare noe de har gjort unntaksvis i løpet av sin karriere, skjønner jeg etter å tatt en nærmere titt på imdb.com! Jeg benyttet forøvrig muligheten til å nyte litt dessert under filmen. En fantastisk god is som jeg pleier å kjøpe inne på Coop på Tanum shoppingsenter! Denne gangen hadde jeg også kjøpt med meg litt ekstra, slik at jeg kunne ha med meg på neste tur i bobilen også, som ikke er i Sverige.

Etter Once ble det en svensk film, filmen basert på den selvbiografiske boken til Jan Guillou, nemlig “Ondskan” eller “Ondskapen” fra 2003 på norsk. Dette mente jeg også å huske var en utrolig bra film, men jeg har ikke sett den på mange år, nettopp fordi jeg bare har den på DVD. Denne filmen ble også nominert til Oscar i 2004 for Beste utenlandske film. Jan Guillou tar et oppgjør med sin voldelige oppvekst, hvor både foreldrene (primært stefaren) og ikke minst på kostskolen han blir sent til av foreldrene. Her er det “kameratoppfostring” som gjelder, lærerne legger seg ikke i det, men her er det en tydelig rangstige, både på bakgrunn av inntekt, status og ikke minst hvor lenge man har gått på skolen. De yngste elevene er lengst ned på stigen og får gjennomgå. Hvis man ikke følger reglene så er det både fysisk og psykisk avstraffelse av de eldre elevene. Filmen fikk en veldig god mottagelse, men flere mente at han overdrev hvor grov volden både i hjemmet og på skolen var. Men det er ikke til å stikke under en stol at kostskolen ble stengt kort tid etter at Jan Guillou tipset noen journalister om forholdene på skolen.

God natt

Etter den filmen var det derimot nesten rett i seng, klokka hadde rukket å bli halv to på natta og jeg måtte bare vaske opp før jeg kunne krype, nærmere bestemt klatre opp i senga i bobilen. Jeg så frem til å teste ut senga etter at jeg nå hadde kjøpt en overmadrass til som jeg tenkte å ha mellom den originale madrassen og den første overmadrassen jeg kjøpte. Rett og slett for å gjøre senga enda litt mykere, spesielt etter at man har sunket ned i “Air memoryskummet” i Wellpur-madrassen. Og det er ikke noen tvil om at senga har blitt mykere og det var mer behagelig å sove i den, enn tidligere. Men ryggen var nok ikke helt i vater enda, så helt fritt for “vondt” var jeg nok ikke. Men det går seg nok til, hvis ikke får jeg ta en tur og “knekke opp” ryggen litt. Men en annen ting som jeg naturlig nok også la merke til, når senga har blitt 5 cm høyere, er at det dermed er tilsvarende lavere under taket i bobilen. Men det venner jeg meg nok fort til. Jeg bare merket det veldig godt når jeg hadde mistet 5 cm fra den ene til den andre natta denne helga.

Siden jeg var sent i seng, var jeg selvfølgelig også litt senere oppe på søndag. Men det var ikke noe hastverk for min del. Innen jeg hadde fått tatt meg en dusj og dratt for gardinene i bobilen, la jeg merke til at naboen både hadde dratt sin vei og det hadde kommet en ny en på samme plass. Men det hadde ikke jeg lagt merke til. Så det er ikke noen tvil om at jeg sover godt i bobilen. Det er jo naturlig nok også litt trafikk til og fra på parkeringsplassen utenfor Tanum shoppingsenter i utgangspunktet. Det er jo også en Tesla Supercharger rett ved siden av. Siden jeg var der sist, hadde de også bygd en tredje rekke med Supercharger’e. Men det virket ikke som de hadde blitt koblet til og var operative enda, for det lyste ikke i TESLA-logoen på toppen. Med tanke på hvor mage som hadde vært innom samtidig når jeg stod der stor del av søndagen på forrige tur til Tanum, så skjønner jeg godt at de har valgt å øke kapasiteten med 50%

Vrångsholmen – Tanums sommarland

Jeg hadde ikke lagt noen spesielle planer for hva jeg skulle gjøre denne søndagen, men noe kunne jeg tenke meg å dra innom. Etter litt undersøkelser eller research om du vil, så endte jeg opp med at jeg ville ta en tur til Tanums sommarland. Det er et sted jeg ikke har besøkt på en god stund. Første gangen jeg besøkte Tanums sommarland var i september 2013 og den andre gangen var i april 2014. Jeg vet også at jeg var en tur der i mai 2014, men da var jeg der sammen med en kompis og tok ingen bilder. Det betyr at det faktisk er hele fem år siden jeg var og tok en nærmere titt på Tanums sommarland sist. Så lenge siden hadde jeg ikke trodd at det var. Jeg har lenge hatt lyst til å ta en ny tur, men det har liksom ikke blitt til, inntil nå. Jeg husket at grusveien frem til Tanums sommarland ikke var av de beste, eller bredeste, men så lenge man ta det pent, så går det bra. Selv med en bobil. Heldigvis har ikke jeg den største bobilen da.

Stedet Tanums sommarland lå på heter forresten Vrångsholmen. Og jeg hadde lagt merke til for en tid tilbake at busstoppet rett utenfor hadde endret navn fra Tanums sommarland til Vrångsholmen. Men busstoppet het faktisk Tanums sommarland i mange, mange år etter at sommerlandet ble lagt ned. Etter å googlet litt fant jeg ut at Tanums sommarland ble bygd på begynnelsen av 1980-tallet av en lokal bonde og var godt besøkt på 1980- og 1990-tallet. Men når bonden døde på slutten av 1990-tallet blir driften overlatt til personer som ikke klarte å holde sommerlandet gående, og dørene ble stengt i 2001. Det vil si at ved mitt siste besøk hadde Tanums sommarland stått forlatt etter at det hadde blitt stengt i hele 13 år! Nå hadde det gått ytterligere 5 år og jeg var veldig spent på hva som ville møte meg.

Og jeg husket helt rett i at grusveien fra hovedveien og inn til Tanums sommarland på Vrångsholmen var ikke av de beste. Men det var bare å ta det pent og prøve å unngå det værste hullene og ikke kjøre bobilen oppi grenene langs veien. Det er ikke så veldig langt fra hovedveien (den gamle E6) og inn til der jeg har pleid å parkere når jeg har vært ved Tanums sommarland. Men helt ut av det blå møter jeg nå en stengt bom langs veien. Nå var det riktignok ikke så langt igjen, men det var ikke noen tvil om at jeg ikke kom lengre enn dette. Men heldigvis var det et “kryss” like før bommen som det var mulig å parkere bobilen inntil siden uten at jeg ville være til hinder for annen eventuell trafikk. Enten de hadde nøkkel til bommen og skulle inn til Vrångsholmen eller inn på side veien som jeg antar endre opp til et hus eller flere. Akkurat når jeg drev og rygga bobilen tilbake fra bommen kom det faktisk en bil ned fra den veien.

Men for å slippe å snu når jeg skulle dra fra Vrångsholmen og få bodelsdøra ut mot veien og ikke inn i buskene langs veien, valgte jeg å snu bobilen med en gang og parkere den inntil siden. Og bare for morro skyld, sjekket jeg hvordan hvordan den stod med det lille vateret jeg har liggende. Og den viste at bobilen faktisk stod i vater i alle retninger. Det er sjelden man har så flaks. Jeg regnet med at jeg kom til å rusle meg en liten tur, så jeg måtte selvfølgelig sørge for å skifte over fra 12v til gass på kjøleskapet. Hvis ikke ville det nok bli “dårlig stemning” der, spesielt i fryseren. Nå valgte jeg å ta på meg jakke med en gang og tok også med meg baggen min som jeg kunne ha både drikke, kamera, iPad og ikke minst en pakke kjeks i. Jeg regnet med å bli en stund på Tanums sommarland. Det er forresten greit å nevne at det gamle skiltet som det stod “TANUMS SOMMARLAND» på med en banner hengt over med “VRÅNGSHOLMEN” rett etter jernbaneovergangen har blitt fjernet.

På vei inn til der jeg vanligvis har parkert, ved bondegården, er det vel faktisk første gangen jeg har tatt bilder av det hvite huset. Men det er fordi det er noen “kunstnere” som har dekorert det litt. Tror faktisk at jeg på en av besøkene også har kjørt helt inn til kiosken på området. Men de fleste gangene har jeg parkert her ved bondegården. Når jeg kommer til “RECEPTION” bygget kan man jo trygt si at det har skjedd litt siden sist. Her har også noen dekorert litt på veggen og det var ikke mye igjen av markisen på utsiden. Alt inne i bygningen er knust, foruten isboksen. Jeg la også merke til at “RECEPTION” skiltet har blitt fjernet. Jeg husket ikke der og da at det var nettopp “RECEPTION” det hadde stått på dette skiltet, men jeg husket at det hadde stått et skilt på bygget. Det er første når jeg tok en titt på mine gamle bilder at jeg så hva det hadde stått. Her har det uten tvil skjedd litt i løpet av de frem årene som har gått siden mitt siste besøk.

Men det skal vise seg å være MYE mer endringer enn litt “dekor” og manglende skilt. For når jeg kommer rundt neste sving på vei inn til selve Tanums sommarland, er det ikke mye som står igjen. Her er det rett og slett tomt og bare tomme enger med vissent gress. Huskestativet og hele det store klatrestativet som man fikk på høyre side for flaggstengene er borte vekk og jevnet med jorden. Det samme er den gamle vannrusjebanen oppe på venstre side av veien. Det står bare ei lita bu igjen der oppe. Men jeg ser at den gamle kiosken “GATUKÖK” bygningen står, men skiltet er borte. Legg også merke til at det er bare betongen og steinene som er igjen av det gamle “vannspillet” eller hva jeg skal kalle det. Her rant det vann fra det ene nivået via et vannhjul til det andre nivået og så videre nedover. Men alt unntak det som er støpt fast er fjernet. En masse av interiøret i gatekjøkkenet har også blitt fjernet, når jeg sammenligner de gamle mot de nye bildene.

Når man går videre mot høyre etter gatekjøkkenet var det tidligere enda ett klatrestativ og ikke minst en rusjebane i metall. Alt dette er også fjernet, her er det såvidt jeg kan se et eneste spor igjen etter at det har vært et sommerland. Jeg rusler over toppen og i retning vannet bare for å ta et bilde. Men det har ikke vært noen rester etter Tanums sommarland der de gangene jeg har besøkt stedet heller. På vei tilbake mot gatekjøkkenet og så til høyre mot den blå vannsklia/rusjebanen etterpå. Her var jeg sikker på, eller ihvertfall håpte på at den gamle blå vannsklia fortsatt stod på plass. Den var bygget i metall, plast, glassfiber og var vel ikke noen umiddelbare fare for noen. De andre klatrestativene på området var det jo ikke noen tvil om at begynte å bli ganske usikre og at det var stor fare for at noen skulle falle ned og slå seg hvis de ble fristet til å klatre i stativene. Derfor var det med stor skuffelse at jeg ser at den blå vannsklia og alt som tilhørte den også hadde blitt “røsket opp med roten” og fjernet.

Selv om jeg i utgangspunktet syntes det var utrolig rart at Tanums sommarland bare ble lagt ned og man bare forlot området med alt av bygninger, lekeapparater og vannsklie stående igjen, synes jeg det har vært utrolig artig å ta bilder av. Jeg synes nemlig at det både er interessant og fascinerende å ta biler av forfall. Det har over mange år vært flere med store planer for Vrångsholmen, men her er det åpenbart noen som har gitt opp og valgt å fjerne alt som det kan klatres i og som utfør en fare for folk. Men det som jeg synes er litt snodig, er at når man først skulle fjerne såpass mye rester av gamle Tanums sommarland, hvorfor har man etterlatt alle trebygningene med alt skrotet innvendig? For ikke å snakke om når de har “røsket opp vannsklia ved roten”, har man bare etterlatt skruer, bolter, skiver og alt som er av plastrør på stedet. Var vannsklia i en slik forfatning at det faktisk var mulig å selge den kanskje? Så selv om det ved første øyekast ser ut til at man har fjernet “alt” fra området, er det fortsatt masse skrot igjen. Plast og metall forsvinner jo ikke av seg selv.

En siste rest og et siste minne fra vannsklia er det blå skiltet som ligger på bakken ved rørene. Dette skiltet stod oppe på toppen av vannsklia og teksten skal være: Håll avstånd. Förbjudet att åka fler än två i rad”. Dette skiltet stod med en gang til venstre når man kom opp trappa, da hadde man den doble sklia til høyre og den enkle sklia rett frem. Jeg må innrømme at jeg synes det er litt vemodig at jeg ikke fikk mulighet til å ta noen nye bilder og oppleve restene av Tanums sommarland igjen. Det er jo ikke særlig grunn til å dra tilbake til Vrångsholmen etter dette. Det er jo fint lite å se. Men grunneierne og det finnes sikkert noen turgåere i området setter kanskje pris på at mesteparten av Tanums sommarland har blitt fjernet. Men når man først har fjernet alt som var interessant og gøy å se, hva med resten av skrotet i området? Det forsvinner vel etterhvert det også.

Når jeg tidligere skrev at jeg hadde funnet ut når det ble bygd, når bonden døde og når Tanums sommarland ble lagt ned, så ble det samtidig skrevet at det eneste synlige beviset på at Tanums sommarland hadde ligget her, var noen få bygninger og den blå vannsklia. Dette ble skrevet i september 2018. Men jeg er ikke sikker på når bildene ble tatt. Men man får inntrykk av at det ikke er så lenge siden det har skjedd. Det er ihvertfall ikke flere år, men det må ha skjedd i løpet av de siste månedene. Det er ihvertfall det inntrykket jeg får av “hulla i bakken” blant annet. Hadde det gått “vinter og vår” siden det hadde skjedd, så hadde vel disse hullene rast mer sammen og blitt fylt igjen av jord, tipper nå jeg ihvertfall. Så da kan man kanskje konkludere med at det er synd jeg ikke tok turen i fjor. Men det er ikke stort å gjøre med nå. Men jeg får glede meg over at jeg har fått besøkt gamle Tanums sommarland flere ganger før det ble fjernet, ihvertfall alt som var interessant å ta bilder av.

Etter skuffelsen over at den blå vannsklia nå er historie, ruslet jeg ned mot vannet og gikk på brygga ut til den lille holmen. Jeg var dog litt mer skeptisk til denne turen enn sist, da den begynner å bli i dårlig forfatning. På den siste biten valgte jeg å gå helt ute på siden, der er det tross alt metallbjelker under. Der er det liten sjanse for at plankene skulle gi etter enn om jeg hadde tråkket på den midt mellom bjelkene. Trappa opp gynger også godt, så det var greit å ta det pent og ingen brå bevegelser. Det hadde tatt seg ut om dritten gikk i stykker og jeg gikk rett i vannet. Det hadde sikkert vært litt av et syn hvis noen andre hadde sett det, men det hadde vært heller ubehagelig og ikke minst en våt opplevelse for min del. Men jeg kom meg nå opp på toppen like hel. Ute på denne lille holmen er det egentlig ikke så veldig mye interessant. Men jeg tok noen få bilder og satt på fjellet i sola og spiste litt kjeks og drakk litt Cola. Nøt været og sola ikke minst. Men jeg kan ikke nevne det mange nok ganger at jeg er skuffa over at Tanums sommarland er røsket opp med rota.

Det var etterhvert på tide å rusle pent tilbake mot bobilen igjen, men først ned trappa og ikke minst over brygga til fastlandet. Mesteparten av denne brygga er såpass solid bygget og vil nok være fin i mange år fremover, men den delen som er nærmest land og den som er nærmest holmen er mye spinklere bygget og i veldig dårlig forfatning. På vei tilbake gatekjøkkenet tar jeg noen flere bilder og etter å ha passert resepsjonen, har jeg tydeligvis blikket litt for høyt og langt fremover mot bondegården, for jeg sparker tydeligvis mot en gren med venstre fot som får meg til å delvis miste balansen og endre retning fullstendig og er på ferd i “full fart” skrått ut mot venstre i buskene langs veien. Jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å gå ned for telling men prøver å redde meg inn så godt det er mulig. Heldigvis klarer jeg å hente inn balansen igjen idèt jeg “kræsjer” med buskene. Men jeg klarte heldigvis å holde meg på beina og det var bare å plukke bort litt kvistkvass fra genseren min. Jeg slapp heldigvis unna med skrekken! Men jeg hadde tydeligvis såpass god driv i gangen, siden en liten gren kunne vippe meg av pinnen så jævlig.

Les mer om Tanums sommarland her:

Ny tur til Tanums sommarland (25.05.14)
Tanums sommarland (12.09.13)

Middag i bobilen i skogen ved Vrångsholmen

Tilbake til bobilen tok jeg noen bilder av bobilen, der den stod parkert langs veien midt ut i skogen ved Vrångsholmen. Hvis man ser bort fra bilen jeg hadde sett når jeg ankom stedet, så hadde det vært veldig stille og rolig her ute. På grunn av bommen og det faktum at det ikke er spesielt mye å se (lengre) på Vrångsholmen, er det ikke noe særlig med trafikk her heller. Men etter en stund, mens jeg var en tur på toalettet, så kom det plutselig en politibil forbi. Må innrømme at jeg lurte fælt på hva den skulle for noe. Jeg så aldri at den kjørte vekk igjen heller, men jeg var jo tross alt på toalettet. Etter en stund dukka det opp en pickup også som var på vei i full fart mot bommen, men måtte naturlig nok bråstoppe. Den kom ryggende tilbake, snudde i krysset og kjørte videre. Det var det jeg opplevde av “rush hour” her ute i dette veikrysset.

Her var det stille og rolig, bobilen stod i vater og det var varmt og godt. Såpass varmt at jeg måtte åpne takluka litt i tillegg til at jeg hadde det ene vinduet åpent. Takluka bak i bobilen står alltid åpent når jeg står parkert. Jeg syntes derfor at det var like greit at jeg tok middagen her ute i skogen. Kunne jo like godt lage meg middag her som hvor som helst ellers. Derfor dro jeg frem stekepanna og det jeg hadde igjen av trøffel- og peppermarinert ytrefilet av svin og litt tilbehør. Med litt Cola Zero til i tillegg ble det et veldig godt måltid! Det var tidlig kveld og det ble også litt is til dessert til søndagsmiddagen også! Det smakte fortreffelig!

Det er utrolig hvordan tiden flyr noen ganger, enten fordi man har det hyggelig eller i dette tilfellet var jeg kanskje mest skuffa eller hva man skal kalle det. Men jeg endte faktisk opp med å være ved Vrångsholmen i nesten fem timer! Men det er også inkludert oppvask, rydding og pakkinga før jeg skulle avslutte helgens tur i bobilen! På vei hjemover måtte jeg en tur innom Nordby shoppingsenter for å handle litt til turen jeg skulle ha i påska. Dessverre var de tomme for potetsalaten jeg liker på Nordby Supermarket, og det var såpass sent på kvelden allerede at det ikke var aktuelt å dra innom MaxiMat i tillegg. Så da får jeg heller kjøpe det hjemme i Norge. Men jeg fikk kjøpt en trøffel- og peppermarinert ytrefilèt av svin og ikke minst noen pakker til med pølser. De hadde kampanje på disse pølsene nå, vanligvis kjøper jeg noen tyske pølser som inneholder enda litt mer kjørt. De tyske ligger på 85% mens de fra GØL ligger på 78%

Siste stopp var Gamle Svinesund for å tømme toalettet og bobilen for vann. Og det er uten tvil å tømme bobilen for vann som tar lengst tid. Når jeg fyller opp ferskvannstanken og varmtvannsberederen har jeg 150 liter ombord. Og jeg pleier som regel ikke å bruke opp noe særlig mer enn ca halvparten av dette på en helgetur. Så da er det ganske mye vann som skal tappes ut av de små tappekranene. Men det er bare å åpne og ta tiden til hjelp. Å tømme toalettanken er ganske fort gjort. Men litt irriterende at man ikke kan få døra til “LATRIN” på Gamle Svinesund til å stå åpen, man blir derfor stående i døråpningen med døra som “presser på” hele tiden. Kanskje jeg burde ha med meg noe som jeg kan legge i dørsprekken for å holde den åpen?

Men det gikk ganske radig alt sammen. Jeg dro fra Vrångsholmen klokka 19:21, var på Nordby shoppingsenter i 22 minutter og brukte 19 minutter på Gamle Svinesund. Bobilen var parkert hjemme hos foreldrene mine klokka 21:22 på kvelden og jeg var vel hjemme klokka 21:43. En sen kveld med andre ord. Denne turen var på 329,9 kilometer og hvor jeg satt og kjørte i 5 timer og 10 minutter. Snitthastigheten var på 63 kilometer i timen og gjennomsnittsforbruket var på 0,77 liter diesel per mil. Nå var planen at bobilen bare skulle stå rolig i tre dager før jeg skulle ut på ny tur igjen, i påska! I skrivende stund legger jeg avgårde på nye eventyr sydover i Norge i morgen!