Tur med bobilen til Krusetertjern i Halden

Det har gått en helg uten at jeg har vært på tur med bobilen, men midt i november var jeg klar som et egg for å dra på tur igjen. Denne gangen skulle jeg til Krusetertjern i Halden. Det er stedet jeg egentlig hadde tenkt til å overnatte på min første tur i bobilen i begynnelsen av september. Men da ble jeg møtt med et “Camping forbudt” skilt og valgte å overnatte ved Femsjøen isteden. Det er riktignok ikke så langt mellom disse to stedene. I mellomtiden har jeg lest meg litt opp på hva “camping” faktisk er. Å parkere og overnatte i bobilen er ikke camping. Hvis jeg derimot hadde dratt ut markisa og satt ut bord og stoler, hadde det vært camping. Eller kommet med mina Kia Sportage med en campingvogn bakpå, for den saks skyld. Selv om det er praktisk talt umulig, siden jeg ikke har tilhengerfeste. Men nå var jeg ihvertfall sikker på at jeg kunne trygt parkere og overnatte ved Krusetertjern.

Men man kan trygt si at denne turen hadde en litt trøblete start. Jeg hadde selvfølgelig pakket med meg alt jeg trengte, og denne gangen var også planen å “bunkre” på Nordby, både mat og drikke. Planen var også å hamstre bus som var på tilbud. Å betale 29,90 for en firepakk med Cola eller Pepsi er jo rene “røverprisen” i forhold til hva det koster her hjemme. Sist jeg sjekket kostet EN halvannenliter med brus i overkant av 34 kroner. Det blir riktignok billigere per flaske hvis man kjøper en firepakk, men vi snakker fortsatt om over 90 kroner for en slik her hjemme i Norge. Så da blir fristelsen stor å hamstre litt i Sverige til slike priser. Jeg var jo på tur med bobilen, så her var det bare å laste opp bobilen med litervis av brus. Både Nordby supermarket og MaxiMat pleier å ha en begrensning på 5 firepakk per husholdning, men det løser man enkelt med å gå to ganger. Så vips har man 10 firepakk i lasterommet på bobilen.

Men før jeg kom så langt, var planen å kjøre innom bobilparkeringen på Værste, Kråkerøy for å fylle opp ferskvannstanken i bobilen. Men når jeg kjører inntil den “stolpen” jeg som regel har brukt for å fylle opp ferskvannstanken, var tilkoblingen til slangen blitt skrudd i filler. Når jeg gikk til en av de andre “stolpene” på plassen manglet hele tilkoblingen og på den tredje “stolpen” manglet hele slangen. På den siste “stolpen” jeg sjekket som var bak to bobiler på plassen, så det ut til å være i orden. Men jeg hadde ikke så lyst til å kjøre inntil og “forstyrre” de som var der. Det burde eller kunne jeg sikkert ha gjort, men jeg regnet med at jeg ville kunne få tak i vann et annet sted. Jeg måtte også rekke innom Nordby shoppingsenter før de stengte. Så da tenkte jeg at det nok var mulig å få tak i vann på et av de to stedene jeg hadde sett det var mulig å overnatte med bobilen i Halden. Ferskvannstanken var derfor like “tørr” som før jeg kjørte hjemmefra. Men jeg var ikke bekymret for at jeg ikke skulle få tak i vann.

Jeg fikk shoppet det jeg skulle på Nordby, både brus og mat. Jeg har som regel hatt med meg alt jeg trengte allerede fra start, men denne gangen valgte jeg også å “bunkre” alt på Nordby. Hvis man ser bort fra frukt og appelsinjuice da. Jeg kjøpte inn noe som jeg ikke husker hva de kalte for noe i Sverige, men det er ihvertfall en form for “pepperbiff” av svin istedenfor storfe. Kryddfilè eller hva det nå het for noe. Jeg kjøpte dette for aller første gang på turen med bobilen til Tanum og Resö to uker tidligere, så jeg visste at dette ville bli en suksess! Jeg bruker såpass mye svinekjøtt, så jeg visste at dette også ville være en sikker vinner. I tillegg ble det kjøpt inn grove tyske pølser som inneholdt 85% kjøtt i tillegg til potetsalat fra Rydbergs. Det er en fantastisk potetsalat, uansett hvem av de forskjellige variantene man velger å kjøpe. I grillsesongen pleier jeg å kjøpe grillpotetsalaten som rett og slett er fantastisk. Men den er forholdsvis dyr til å være Rydbergs. Nå kan man trygt si at man var litt utenfor sesong, så jeg nøyde meg med å kjøpe den klassiske. Den er også veldig god.

Fra Nordby bar det videre inn mot Halden og den såkalte bobilparkeringen på Sauøya. Men her sleit jeg mildt sagt litt med å finne frem, jeg møtte en parkeringsplass med masse båter. Så jeg endte opp med å parkere bobilen og gikk meg en liten tur. Jeg hadde lagt merke til at det kom en bil kjørende ut fra denne rekken av båter. Når jeg gikk inn der og videre innover kom jeg nok til det som vanligvis er en tilgjengelig bobilparkering. Men på denne tiden av året er den full av båter og det er ikke mulighet for å parkere bobil noe sted. Så man kan vel trygt si at denne bobilparkeringen var stengt for sesongen. Jeg kunne heller ikke se at det var noen mulighet til å få fylt opp ferskvannstanken noe sted. Så da bar det videre til bobilparkeringen som i appen jeg bruker kalles “Tyska”. Men det er vel Tista de egentlig mener? Man kjører ihvertfall over en bru ved jernbanen og da kjører man over Tista og litt lengre borte er Tistasenteret.

Og her finner jeg raskt tømmestasjonen på en ganske kjip grusplass. Det er gratis å stå her og det fungerer sikkert helt greit. Men makan til tragisk opparbeidet plass. Men en tømmestasjon har de da ihvertfall her. Og på siden av selve tømmestasjonen er det også ei vannkran. Men det er ikke noen slange der, så det ble jo helt håpløst å få fylt opp noe vann. Å være uten vann i bobilen en hel helg blir jo helt håpløst. Jeg begynte å lure på om jeg skulle stikke innom en butikk og se om jeg kunne få kjøpt ei kanne vann, men butikken jeg var innom hadde ikke noe annet enn halvannenliter flasker. Og det blir litt lite. Eller man måtte ihvertfall ha kjøpt ganske mange flasker. Jeg kan jo ikke akkurat si at jeg hadde noen stor formening om hvor mange liter vann jeg hadde behov for heller. Jeg har jo dratt på tur med full ferskvannstank hele tiden. Med unntak av de to første som jeg klarte meg fint med det vannet Norum bobilgården hadde fylt opp med. Så da var det store spørsmålet: Hvor i granskauen skulle jeg få fylt opp ferskvannstanken på bobilen? Det blir jo helt borti natta dette, men jeg endte faktisk opp hos Perry & Williams i Råde for å få tak i vann. Og det var det ikke noe problem å få fylt opp ferskvannstanken. Slangen hang ute og det var bare å fylle opp hele ferskvannstanken!

Men klokka begynte å bli mye og jeg syntes det begynte å bli sent, klokka var nærmere 23 på kvelden når jeg ankom Perry & Williams. Så da tenkte jeg at jeg kjører til Saltholmen i Råde, så kan jeg overnatte i bobilen der. Der er det fint og det hadde vært et fint sted å våkne til på lørdag morgen! Men det som møter meg på vei inn til parkeringen til Saltholmen er selvfølgelig at bobiler er forbudt. Altså ingen “camping forbudt”, men at “bobiler er forbudt”. Så da var det jo helt håpløst. Det var overhodet ingen biler, uansett størrelse på parkeringsplassen. Og den er jo ganske stor, så det burde jo ikke ha vært noe problem om man overnattet i bobilen på denne parkeringsplassen. At det kanskje hadde bydd på litt problemer om sommeren, det kan jeg se, men dette var midt i november og det var ikke en eneste bil eller sykkel, for den saks skyld på den store parkeringsplassen! Så da var det ikke annet å gjøre enn å kjøre videre. Jeg kjørte forbi en båthavn i nærheten av Tomb uten at jeg så noen gode muligheter der heller.

For å gjøre en litt frustrerende kveld litt kort fortalt, så endte jeg opp med å kjøre dit som var den opprinnelige planen, nemlig Krusetertjern i Halden. Jeg var ikke fremme ved Krusetertjern før klokka 00.39 på natta. Og jeg hadde enda ikke spist middag, så det ble mildt sagt en veldig sen middag denne kvelden, nærmere bestemt natta. Heldigvis går det veldig fort å steke maten i stekepanna på gassblusset i bobilen! Det smakte utrolig godt med mat etter så mange timer “på tur”. Men jeg skal love dere at jeg var fryktelig trøtt og sliten. Det tok ikke så lang tid før jeg endte opp til sengs i bobilen. Og hva ble lærdommen av dette? At jeg må ha med meg egen vannslange og helst også en vannkanne eller to. Hadde jeg hatt med meg en vannkanne hadde jeg alltids fått fylt opp denne på tømmestasjonen i Halen. Er det fullstendig krise er det sikkert mulig å få 10 liter vann f.eks på en bensinstasjon. Men å spørre om å få 140 liter vann, og om de tilfeldigvis også har en vannslange liggende, er kanskje ikke så sannsynlig. I ettertid har jeg derfor begynt å se etter en vannslange som jeg kan ha liggende i bobilen. I tillegg til selve vannslangen trenger man også diverse tilkoblinger som man er sikker på at man får koblet seg til vannkrana.

Sent i seng betyr ofte at man også er sent ute av senga igjen. Og det var en ganske grå dag ved Krusetertjern. Etter frokost og litt kvalitetstid i bobilen tok jeg meg en tur med kameraet for å ta litt bilder. For selv om det er litt grått kan man finne en del fine fotomotiver allikevel. Og jeg var jo ved et tjern som i seg selv gir ganske mange fotomotiver! Det var da jeg også oppdaget reklamen for gratis trådløst internett fra Monsternett på plassen. Man kunne få gratis trådløst internett i 3 timer før man måtte betale hvis man ønsket å ha ytterligere tilgang. Jeg husker dog ikke hvor mye man måtte betale for dette. Men jeg hadde ihvertfall planer om å benytte meg av dette tilbudet før jeg dro videre. Gratis er jo gratis. Og det er knall å kunne benytte seg av! Den trådløse senderen til Monsternett står forresten på kiosken rett ved parkeringsplassen. Og det trådløse nettet fungerer over store deler av området! Bakgrunnen for etableringen av dette trådløse nettet er at det har vært store problemer med kapasiteten på mobilnettet ved Krusetertjern ved mange badegjester om sommeren. Da har mobildatakapasiteten blitt sprengt og det har vært helt håpløst å få gjort noe som helst, har jeg lest meg frem til.

Når jeg kom til Krusetertjern natt til lørdag måtte jeg forøvrig helt opp på det øverste nivået på nivåklossene for å få bobilen i vater. Men så lenge man får bobilen i vater, spiller det jo ingen rolle hvilket nivå man står på. Skulle det derimot ikke være mulig å få bobilen i vater den ene veien, er det jo mulig å stille bilen den andre veien. Her stod jeg også uansett på et sted som det nok ikke var noe særlig problem med vinden. Men jeg prøver som regel å parkere bobilen slik at jeg har utsikt den veien det er noe å se på også. Men etter erfaringen med å parkere feil vei på Tangen, skal jeg prøve å ikke gjøre den feilen igjen. Når man parkerer et sted hvor man er utsatt for vind. Og det er man jo som regel når man er helt ute ved kysten. Når jeg var tilbake i bobilen igjen etter å ha tatt litt bilder, også av bobilen på parkeringsplassen, så var klokka 14.30 allerede. Og jeg vurderte det dithen at det ikke var mye mer å gjøre før sola kom til å gå ned denne dagen. Så istedenfor å kjøre videre for å overnatte et annet sted den neste natta, forble jeg ved Krusetertjern.

Jeg senket skuldrene og tok livet helt med ro. Jeg stod fint parkert her og det var stille og rolig. Akkurat som jeg liker det. Det var også meldt mye bedre vær på søndagen, så da tenkte jeg å reise litt rundt og ta litt bilder. Og gratisnettet til Monsternett skal jeg love dere at jeg utnyttet til det fulle! Jeg registrerte meg først på mobilen og var på nett der i 3 timer og kunne surfe så mye jeg ville uten å tenke på mobildata. Etter at det hadde gått 3 timer var det ikke mer “data” å hente fra Monsternett lengre. Men istedenfor å gå over til å bruke mobildata, registrerte jeg meg på nytt med min iPad, og fikk dermed 3 nye timer med gratis internett fra Monsternett! Hadde jeg hatt enda flere enheter med unike ip-adresser, så hadde jeg kunne holdt på hele kvelden. Men disse 3 timene tok også etterhvert slutt. Men å kunne surfe så mye man ville og bruke så mye båndbredde og både megabyte og gigabyte man bare ønsket i løpet av 6 timer er jo rimelig bra! Jeg var ikke klar over denne muligheten på forhånd, så det var en positiv overraskelse for min del!

I tillegg til at det selvfølgelig ble middag i bobilen også på lørdagen, testet jeg også ut min “vannkoker” i bobilen for første gang. Jeg hadde kjøpt meg en Le Creuset Kone, en “plystrekjele” som jeg har hatt lyst på en stund. Jeg har sett litt på forskjellige slike “plystrekjeler” en stund og det er ikke noen tvil om at det er Le Creuset sin som jeg la min elsk på. Jeg hadde også sett på IKEA sine to varianter på nett, men visste ikke om jeg kom til å dra til IKEA med det første. Men når Christiania Glassmagasin hadde tilbud på sin egen “plystrekjele” tok jeg en tur innom. De hadde selvfølgelig også Le Creuset Kone “plystrekjelen” utsilt, og når jeg sammenlignet disse to opp mot hverandre, tapte Christiania Glassmagasin uten tvil. Den fra Le Creuset fremstod som mye finere, mer solid og rett og slett et mye bedre produkt. Men nå kostet selvfølgelig også den en del mer. Men jeg har ingen problemer med å betale “litt ekstra” for noe som også faktisk er bedre. Og når jeg i utgangspunktet var litt svak for denne, og det er den jeg egentlig har hatt lyst på hele tiden, så var valget ikke så veldig vanskelig. Men en Le Creuset Kone i rødt ble med meg hjem!

Nå er det forsåvidt ikke noe problem å få kokt opp vann, enten man skal ha seg en kopp kaffe, te eller trenger varmt vann til noe annet, med å bruke en ordinær kjele. Men det er litt mer lettvint med en slik kjele da, med helletut og det hele. I bobilen er det kanskje ikke så veldig viktig at den plystrer, man er uansett ikke så veldig langt unna så man hører når vannet koker. Men litt artig er det da. Er man hjemme så er det mer essensielt at den plystrer, for da er man kanskje i et annet rom mens vannet koker opp på komfyren. Vannkokeren fungerte forøvrig utmerket og det smakte veldig godt med en kopp te i bobilen, eller det ble vel to til slutt. Jeg hadde tatt med en tekopp og selvfølgelig te og suketter hjemmefra. Jeg hadde også kjøpt en pakke til med te på Nordby, men den ble med hjem igjen uåpnet. Den skal jeg nok kose meg med senere.

Jeg hadde selvfølgelig også med meg litt tysk Porter som jeg koste meg med lørdag kveld. Det ble aldri tid til det fredag kveld. Jeg var nok også uansett mest interessert i å roe ned, få meg noe mat og komme meg i seng. Det ble jo såpass sent. Lørdag kveld var jeg derimot i seng til litt mer normal tid og fikk meg en god natts søvn på parkeringen til Krusetertjern i Halden. Og søndag våknet jeg opp til strålende sol og et fantastisk vær! Men det ble formiddag før jeg tok turen ut for å ta litt bilder. Men det tok jo også litt tid før sola var på vei over trærne som jeg hadde rundt meg på alle kanter. Noen av bildene jeg hadde tatt direkte mot sola fungerte rett og slett ikke, men jeg fikk nok ganske mange brukbare bilder til slutt allikevel. Noen av de samme motivene som jeg hadde tatt bilder av dagen før, men nå badet i sol!

Men det tok ikke så lang tid før jeg rigget meg ned på Krusetertjern og kjørte den korte turen det var videre til Brekke sluser. Først litt informasjon om Brekke sluser fra wikipedia:

Brekke sluser er et sluseanlegg i Haldenkanalen. Med sine 26,6 m total løftehøyde i fire kamre er Brekke Nord-Europas høyeste sammenhengende slusetrapp.

Sluseanlegget ble bygget under ledelse av Engebret Soot og stod ferdig i 1852, men i 1861 ble anlegget ødelagt av flom. Først i 1877 ble det gjenoppbygget. Det nåværende anlegget stod ferdig i 1924 da vannfallene i Stenselva ble samlet i Brekke sluser og Krappeto som lå lenger opp ble neddemt. Samtidig ble Brekke kraftstasjon ferdigstilt. Slusene ble benyttet til tømmertransport helt til 1982, da tømmerbilene overtok all transport.

Slusene kan ta båter inntil 26 m lange, 6 m brede og 1,6 m dype, og er idag ett av flere høydepunkter for reisende med turistbåtene i Haldenkanalen.

Brekke sluser viste seg kanskje ikke frem fra sin beste side denne søndagen, da det ble utført vedlikeholdsarbeid og restaurering av slusene. Det var derfor både stillaser, forskaling og diverse annet rot som er typisk for en byggeplass. Men det er første gang jeg er ved Brekke sluser, så det var interessant å se. Enda mer interessant hadde det vært å se en båt bli sluset enten opp eller ned selvfølgelig. Jeg får prøve å få med meg det når det er sesong. Kanskje jeg til og med skulle vurdere å ta en tur med en av turistbåtene og se hvordan dette fungerer i praksis? Ifølge et informasjonsskilt er forresten slusetiden 45 minutter. Altså hvor lang tid det tar å bli sluset opp eller ned fra den ene til den andre siden av Brekke sluser.

Videre fra Brekke sluser gikk turen til Fredriksten festning. Her har jeg vært og tatt bilder tidligere, første gang i februar 2014 og andre gang i september 2015. Og bobilen min er faktisk ikke større enn at jeg klarte å parkere den på den vanlige parkeringsplassen sammen med de andre bilene. Genialt, ikke sant? Nå hadde jeg ikke planer om å ta en ny runde for å ta masse bilder av Fredriksten festning, men gå meg en liten tur på festningen og ta noen bilder med mitt Sony RX100 III kompaktkamera. Det ble selvfølgelig litt bilder av den utsikten man har oppe fra Fredriksten festning, utover Halden by. Jeg kunne også se ned på den bobilparkeringen jeg hadde prøvd å få tak i vann på fredag kveld, nede på Sauøya. Og det var en selvfølge at jeg tok noen bilder av 12 cm Schneider-tårnkanonen som de har på Fredriksten festning! På et informasjonsskilt kan man lese:

12 cm Schneiderkanon

I årene 1902 – 1904 ble det montert 4 franskbygde tårnkanoner på Fredriksten festning. Foruten denne på Prins Christians bastion fikk Overdragens bastion, Gyldenløve fort og Overberget fort slike kanoner.

Kanonene var moderne for sin tid, og kunne dreies 360 grader. Rekkevidden var i overkant av 10.000 meter, og skuddhastigheten var 2 skudd per minutt.

Kanonene ble fjernet i 1906 som en del av forhandlingsresultatet ved unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige. Denne kanonen ble tilbakeført i 1992.

Jeg fikk også tatt noen bilder av MG-stillingene på toppen av Fredriksten festning som den tyske okkupasjonsmakten bygde under andre verdenskrig. Jeg må si at det var et utrolig flott vær denne søndagen. Men det var litt friskt, det var tross alt i midten av november. Avslutningsvis på denne turen med bobilen ville jeg finne et sted jeg kunne parkere bobilen for å diske opp litt middag. Og da gikk turen ned til bobilparkeringen på Sauøya, eller rettere sagt ved siloen ved siden av. Jeg kjørte rundt på “baksiden” av siloen og hadde dermed en utrolig flott utsikt inn til Halden sentrum og opp til Fredriksten festning. Her fikk jeg parkert bobilen på et sted som den var sånn noenlunde i vater, ihvertfall den ene veien. Jeg hadde litt slagside, men det hadde ingen store betydning når jeg nå bare skulle lage meg litt middag. Det som stod på menyen i dag var det som tidligere, ikke så oppfinnsomt, men utrolig godt hvis jeg får si det selv! Det er nok ikke den siste gangen jeg kjøper med meg dette på tur med bobilen! Ikke er det dyrt heller, når man kjøper det i Sverige.

Hvis noen har fulgt med på hva jeg har lagt ut på Twitter de siste månedene, så har jeg faktisk kommet med noen oppdateringer fra disse turene med bobilen. Men jeg har valgt å ikke skrive noe om bobilen eller unnlatt å ha med bobilen på disse bildene. Rett og slett fordi jeg ikke hadde offentliggjort at jeg hadde kjøpt meg en bobil enda. Nå var det riktignok en del som har visst om det ganske lenge, men katta var ikke ute av sekken før jeg skrev den første artikkelen om mine turer med bobilen midt i januar. Og det har jo blitt noen artikler om turene mine med bobilen siden den tid. Og flere skal det bli. For det har blitt litt turer med bobilen, selv om det har blitt litt lengre mellom dem etterhvert som vinteren har meldt sin anmarsj. I tillegg har det sine fordeler at jeg er tidlig ferdig på fredag, da kommer jeg meg litt tidligere avgårde og det er ikke sent på kveld innen jeg har kommet frem til første stopp.

Etter middagen på Sauøya i Halden var planen å tømme bobilen for alt av vann og ha full vinterklargjøring som vanlig. Og nå tok jeg turen innom tømmestasjonen ved Tista. Selv om jeg ikke fikk fylt noe vann her på grunn av mangelen av en vannslange på fredag, kunne jeg ihvertfall benytte meg av muligheten til å få tømt ut alt igjen. Både det som var igjen av ferskvann (som var veldig mye, siden jeg ikke hadde brukt så veldig mye vann), spillvann og selvfølgelig få tømt og skylt toalettanken. Jeg vet ikke hvordan alle andre med bobil gjør det, men når jeg kjører over rista for å tømme spillvannet, pleier jeg også å sette i gang tømming av ferskvannet. Både de to tappekranene ved vannpumpa, frostsikringsventilen og tappeventilen i selve ferskvannstanken som jeg må åpne med å fjerne putene i sittegruppa. Men alt dette vannet treffer ikke rista til tømmestasjonen for spillvannet. Men jeg har ikke brydd meg noe om dette, da det jo tross alt er rent ferskvann vi snakker om. Det kan det jo umulig være noe problem at havner “hvor som helst”. Skulle jeg også ha tappet dette ned i rista for spillvannet, så måtte jeg ha tømt dette i flere tapper og flytta bobilen mellom hver gang jeg åpnet en ny tappekran. Men det kan det da umulig være meningen at man skal gjøre? Kom gjerne med tips!