Etter å hatt en amputert tur med bobilen til Fløterveien – Visterflo midt i mai har bobilen stått parkert siden. Hvis man ser bort fra de to nettene midt i mai så har bobilen stått siden jeg hadde den siste vellykkede turen som var en kortreist tur med bobilen til Tangen i snøen den andre helgen i januar. Bobilen har med andre ord ikke blitt brukt stort. Men jeg har måttet kjøre en liten tur med den nå og da for at den ikke skal stå seg ihjel. Det er blant annet greit å holde rusta vekk fra bremseskivene. Men da snakker vi bare om en liten kjøretur i distriktet for å trille litt med hjula og bremse av litt rust. Det er mildt sagt en litt annen hverdag enn de to bobilene jeg har hatt har hatt inntil januar i år. Men jeg håper å komme i gang igjen snart. Både med hverdagen og ikke minst turene mine med bobilen og kameraet!
Nå som formen begynte å bli bedre og jeg begynte å se lyset i tunellen i forhold til å starte opp på jobben igjen, hadde jeg lyst til å øke opp aktivitetsnivået og se hvordan kroppen reagerte på det. Jeg planla derfor å ta en liten tur med bobilen i distriktet før jeg skulle til fastlegen igjen. Jeg dro derfor innom bobilen sist mandag for å få i gang kjøleskapet, en tur innom på tirsdag at det hadde blitt kaldt og så hentet jeg bobilen onsdag kveld. Vanntanken ble fylt opp og kjøleskapet ble fylt opp før jeg kjørte til Gansrød i Fredrikstad. Et sted jeg har vært mang en gang tidligere. Jeg regnet med at det kom til å være stille og rolig der, og det passet meg bra. I tillegg er det et godt utgangspunkt for å gå litt turer i området. Jeg hadde selvfølgelig med meg kameraet for å ta litt bilder også.
Det var nettopp her jeg publiserte artikkelen Amputert tur med bobilen til Fløterveien – Visterflo. Jeg hadde redigert bildene tidligere og skrevet teksten noen dager i forveien. Responsen på min første tur med bobilen på en stund var overveldende. Det strømmet inn med kommentarer og jeg hadde fullt opp med å svare etter beste evne. Før jeg visste ordet av det var det såpass sent på kvelden at det ikke var aktuelt å lage meg noe middag. Så da ble det brødmat isteden. Det var forsåvidt helt greit. Et lett måltid og ingen oppvask. Men jeg hadde en annen bekymring, og det var kjøleskapet i bobilen. Jeg hadde hatt bobilen til (litt sen) ettårskontroll i mars, i tillegg ble det utbedret noen andre ting, deriblant kjøleskapet. Jeg hadde opplevd dårlig(ere) kjøling når kjøleskapet ble driftet på gass enn når jeg hadde det i drift på 220 volt. Nå er det jo ytterst sjeldent at jeg drifter kjøleskapet på noe annet enn gass, så dette var mildt sagt dårlig nytt.
Men det er ikke uvanlig at temperaturen i kjøleskapet stiger litt når man fyller det opp og man åpner og lukker kjøleskapdøren litt. Nå var alt kaldt fra start og alt som ble satt inn i kjøleskapet enten kaldt fra mitt eget kjøleskap eller rett fra kjøleskapet på butikken. Men litt må man regne med at temperaturen faller. Nå er det også slik at det ikke nødvendigvis er så lett å måle korrekt temperatur i et absorbasjonskjøleskap som det er med et kompressorkjøleskap som man har hjemme. Et absorbasjonskjøleskap kjøler etter andre prinsipper enn et kompressorkjøleskap. Istedenfor å kjøle ned temperaturen i kjøleskapet og dermed innholdet, absorberer et absorbasjonskjøleskap man som regel finner i en bobil ut varmen fra det man har puttet inn i kjøleskapet. Jeg kan ikke si at jeg er noen ekspert på hvordan dette faktisk fungerer, men det er nå ihvertfall grunnprinsippet.
Onsdag kveld så jeg filmen Hypnotisøren (2012) med Mikael Persbrandt på Netflix og benyttet muligheten til å kose meg med noen bokser med Newcastle brown ale for første gang i år. Men selv om temperaturen i et absorbasjonskjøleskap er så lett målbart som i et kompressorkjøleskap, gjør jeg mitt beste for å prøve å holde oversikt over hvordan ståa er i kjøleskapet ihvertfall. Jeg har derfor en sensor midt i kjøleskapet og visning av temperaturen utenfor. Jeg startet turen med en målt temperatur på 4,6 grader i kjøleskapet og onsdag kveld var 9 grader i kjøleskapet. Jeg levde i håpet at kjøleskapet skulle klare å få ned temperaturen i løpet av natta. Da ville kjøleskapet være lukket hele tiden, temperaturen både inne og ute ville også være lavere enn på dagtid. Forutsetningene for å få ned temperaturen ville derfor uten tvil være bedre.
Men jeg våknet torsdag til 10 grader i kjøleskapet og ante uråd. Kjøleskapet hadde med andre ord forsøkt vært reparert i mars, uten at det hadde vært vellykket. Jeg begynte uten tvil å frykte at det var det som var tilfellet. Men var ikke helt klar til å kaste inn håndkleet enda. Jeg hadde en rolig dag i bobilen med nesten alt åpent, det var godt og varmt. På ettermiddagen fikk jeg på noe solfaktor og tok med meg fotobaggen for å rusle meg en tur til Pernes. Det er en fin rusletur på omtrent 1,3 kilometer ned til vannet. Selv om jeg ikke regnet med å være så lenge ute i sola, tok jeg ingen sjanser. Siden jeg ikke hadde fått altfor mye sol på kroppen hittil i år, var det greit å være på den sikre siden og smøre seg med solfaktor. Kameraet som var med på turen var mitt Nikon D7000 og tre objektiver. Det er en forholdsvis lett bagg i forhold til min fotoryggsekk.
Men jeg må innrømme at jeg syntes den var i overkant tung på denne gåturen til Pernes. Det har selvfølgelig med å gjøre at jeg har vært mye mindre aktiv de siste 7 månedene enn hva jeg pleier å være. Så da er det ikke uvanlig at man merker det mer enn normalt. Fotobaggen i seg selv veier 5,5 kilo. På vei til Pernes veide den 6 kilo da jeg hadde med meg en halvliter med drikke. Selv om denne baggen veier ca halvparten av hva fotoryggsekken pleier å veie, så er det en helt annen belastning å ha en skulderbagg som veier 6 kilo og en ryggsekk som veier nesten det dobbelte. Det er grunn til at jeg primært bruker fotoryggsekken. Men jeg kom meg nå frem til vannet ved Pernes til slutt. Men jaggu som det hadde grodd til på vei fra speiderhytta og ned til vannet.
Sola skinte og det var varmt og godt, ikke noen tvil om det. Hadde det ikke vært for vinden hadde det nok vært i overkant varmt. Jeg merket ikke så mye til vinden der bobilen stod på Gansrød, men her nede ved Pernes blåste det faktisk ganske mye. Jeg satt litt på krakken for å få meg en hvil og bare sitte og se på utsikten. Etterpå var det frem med kameraet med 17-55 mm objektivet på og ta litt bilder ved vannet. Treet helt nede ved vannet er et motiv jeg tar bilder av hver eneste gang jeg er her. Tok også litt bilder av den utrolig fine lyngen som blomstrer nå. Utrolig fint! Men jeg lurer på hvor den trestokken som ligger helt nede i vannkanten på fjellet kommet fra? Kommet drivende med vannet? Eller er det noen som har dratt den ut fra skogen?
På vei tilbake ble det en tur innom speiderhytta for å ta litt bilder. Høres nesten ut som en liten avstikker, men det ligger rett ved stien man går. Hadde en liten pause på en av krakkene ved Pernes også. Forsøkte meg på noen selfies med speilrefleksen. Det er jaggu lettere sagt enn gjort. Det er tungt å holde på strak arm, knotete å få trykket på utløseren og ikke minst vanskelig å komponere bildet i “blinde”. Det var mildt sagt mye lettere å ta selfies med mitt Sony RX100 III kompaktkamera. Men det kameraet valgte å slutte å virke som det skal når jeg befant meg ved Langneset, Halsjøen i Finnskogen i september! Etter det er det mitt Nikon D7000 som har vært mitt “travel light” alternativ når jeg er på tur med bobilen.
Mesteparten av turen tilbake til Gansrød går igjennom skogen, og det er mildt sagt en befrielse når det er så varmt som var denne dagen, og enda værre skulle det bli til helgen ifølge værvarselet. Det var ingen aktivitet på banen til Fredrikstad modellflyklubb. Nå var dette riktignok en torsdag ettermiddag, men i sommersesongen er det veldig ofte aktivitet der. Mulig jeg bare ikke har fått med meg hvilke dager/tidspunkter de trener på. Jeg er jo som regel på Gansrød i helgene. Så det kan ha noe med det å gjøre. Når jeg kom tilbake til bobilen var det om å gjøre å få opp alt av dører og vinduer og få lufta ut varmen så fort som mulig. I tillegg satt jeg fra meg fotobaggen, men beholdt kameraet for å ta litt bilder av bobilen og plassen jeg stod parkert på på Gansrød.
Jeg bruker to plasser på Gansrød, den litt mindre plassen man kommer til først når man har bygningen til Fredrikstad modellflyklubb på venstre hånd og grusplassen helt innerst på veien. Den første plassen man kommer til “ved krakken” er nok den fineste, men den andre plassen har også sine kvaliteter. Men nå var det ikke noen tvil om hvem av disse to plassene jeg skulle benytte. Den lokale bonden hadde plassert en gedigen stabel med høyballer/traktoregg på plassen ved krakken og på selve krakken lå det to fugleskremsler. Jeg har aldri sett noen høyballer her tidligere, så det kom overraskende på meg. Høyballene pleier jo ikke å komme før på høsten, og de ligger som regel i ytterkant av jordene. Men dette er vel høy som skal tas i bruk til høsten tenker jeg.
Temperaturen i kjøleskapet hadde steget i løpet av dagen og var nå oppi 15 grader. Det er nå ihvertfall ingen tvil om at det er noe galt med kjøleskapet. I tillegg til den målte temperaturen er det ikke noen tvil om at man merker at det er varmere i kjøleskapet når man f.eks drakk av den brusen jeg hadde hatt i kjøleskapet fra jeg startet denne turen. Den var alt annet enn kjøleskapkald. Man kan alltids leve med brus som ikke er så kald som man ønsker at den skal være, men det er mye værre med maten i kjøleskapet. Spesielt hvis det er lett fordervelig mat som f.eks rått kjøtt/grillmat. Jeg prøvde derfor å ringe til forhandleren jeg hadde kjøpt bobilen av for å forhåpentligvis få hjelp i løpet av fredagen. Da kunne jeg jo bare kjøre inn til forhandleren og vente mens kjøleskapet forhåpentligvis ble reparert. Men det var det dessverre ikke mulig å få til. Så da måtte jeg vente til mandag med å prøve å finne en løsning.
Jeg dro ikke den endelige konklusjonen der og da, men det var ikke noen tvil om at denne turen kom til å bli kortere enn planlagt. Jeg hadde opprinnelig hatt som målsetning å være i bobilen til søndag eller kanskje helt til mandag. Men med rått kjøtt i et kjøleskap som bare holdt 15 grader er ingen god ting. Men valgte å lage meg et “herremåltid” i bobilen, riktignok med stekepanna i bruk og ikke grillen. Smaker gørrgodt da også, selv om det er enda bedre når man tar grillmaten på grillen! Så også filmen Tomb Raider (2018) og prøvde å kose meg med noen ikke fullt så kalde Newcastle brown ale. Jeg må jaggu si at forskjellen på kald og lunka øl er som natt og dag. Forskjellen på kald og lunka brus er ikke fullt så stor. Men kjipt er det uansett.
Kjøleskapet holdt 15 grader når jeg gikk og la meg torsdag kveld og holdt 16 grader når jeg våkna på fredag. Jeg hadde mer eller mindre tatt avgjørelsen allerede når jeg gikk og la meg, men den ble ihvertfall endelig når jeg våknet fredag. Jeg gadd ikke en gang å ta meg en dusj, bare spiste frokost og så begynte jeg å pakke sammen for å reise hjem. Jeg flytta forøvrig sensoren jeg hadde i kjøleskapet fra å henge fritt midt i kjøleskapet til å ligge mellom to pølsepakker. Da skulle man tro at den klarer å måle temperaturen på matvarene ihvertfall. Temperaturen falt da fra 16 til 15 grader. Det utgjorde med andre ord ikke rare forskjellen. Fryseboksen derimot holdt –15 grader. Det er vel ikke så kaldt som er optimalt i en fryseboks, men mer enn bra nok for kortere perioder går jeg ut ifra. Nå hører det med at fryseboksen har en egen liten dør inne i kjøleskapet og den hadde vært lukket siden onsdag. Det er med andre ord ikke like krevende å holde den lille boksen lukket som resten av kjøleskapet vil jeg tro.
Jeg tillot meg å tømme ferskvannet der jeg stod, det er jo rent vann. Og tenkte at naturen hadde godt av omkring 100 liter rent vann. Turen gikk innom tømmestasjonen i Pæddekummen som jeg har brukt på de to siste amputerte turene med bobilen, tømte både gråvannet og toalettet der. Benyttet også muligheten til å kaste en pose med søppel i søppeldunken der. For å forhåpentligvis redde det jeg hadde av matvarer, kjørte jeg rett hjem med matvarene for få dem inn i kjøleskapet hjemme. Fotobaggen ble med opp. Det var en større jobb å tømme kjøleskapet i bobilen nå enn vanlig, for jeg avbrøt jo turen 2-3 netter før planlagt. Så da var det uten tvil mye mer i kjøleskapet enn det som var meningen på søndag eller mandag kveld. Bobilen ble parkert hjemme hos foreldrene mine og så var det bare å dra slukøret hjem til leiligheten. Jeg hadde jo planlagt å være i bobilen frem til søndag eller mandag og dermed også gå litt mer turer. Nå er det ikke slik at jeg ikke kan gjøre det hjemme også. Men må si at dette var en nedtur.
Men ikke stort jeg fikk gjort med det i helgen. Mandag tok jeg kontakt med forhandleren. Etter å ha vært i kontakt med produsenten av kjøleskapet som er Dometic, er nye deler på vei opp fra Tyskland eller hvor de sendes fra. Denne gangen skal hele gassbrenneren og gassregulatoren til kjøleskapet byttes. Siden det bare er på gass kjøleskapet kjøler dårlig, så håper jeg at dette skal gjøre susen og at kjøleskapet fungerer som aldri før så fort disse delene har blitt bytta! Krysser fingrene for det. Kjipt å stadig måtte avbryte turer med bobilen. Nå har forsåvidt ikke denne amputerte turen vært helt mislykka. For det første har jeg fått konstatert at det fortsatt er noe galt med kjøleskapet, og det er tross alt bedre å finne ut av når man er på en kortreist tur enn når man har lagt avgårde på en lengre ferietur f.eks. I tillegg har kroppen reagert positivt på den økte aktiviteten. Jeg har ihvertfall ikke fått vondt noe sted på grunn av denne ukas “strabaser”. En annen ting som også gikk opp for en, var at hvis ikke kroppen hadde satt en stopper for den amputerte turen i mai, hadde uten tvil kjøleskapet gjort det.
Det ble en kort tur på alle måter, den hadde ikke nødvendigvis blitt noe lengre i antall kilometer selv om jeg hadde blitt i 2-3 dager til. Turen ble bare på 53,3 kilometer med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,82 liter diesel per mil. Solcellepanelet produserte 70 Wh (44 W) på onsdag, 350 Wh (94 W) på torsdag, 170 Wh (99 W) på fredag og 590 Wh totalt i løpet av disse dagene.
1 kommentar
Viktig med et kjøleskapsom funker bra👍😊