Tur til Gryllefjord og to netter ved Ballesvikskaret på Senja

Det var litt overskyet på onsdag, men jeg hadde lagt merke til at jeg ikke fikk så veldig god lading fra solcellepanelet som jeg hadde håpet på. Det er kanskje litt ulempen med at man med disse appene kan følge med på hva man faktisk får av lading og bruker av strøm. Man blir veldig bevisst på dette. Jeg for min del synes det bare er positivt. Etter at jeg installerte lithium i bobilen i februar 2020 har jeg hatt en unik mulighet til å følge med på hva alt bruker av strøm, hvor mye lading jeg får fra solcellepanelet og ikke minst nøyaktig hvor mye strøm jeg har igjen. Jeg er nok litt glad i slike “dingser” og klarer ikke helt å la være å følge med på dette. Så selv om jeg har mer enn nok strøm og alt fungerer som det skal, er jeg stadig vekk innom appen for å sjekke status. Etter å hatt opp mot nærmere 10 A lading fra solcellepanelet under optimale forhold i juni var jeg litt skuffa over å bare få 3-4 A lading her oppe på Senja.

Derfor ble det til at jeg hentet “moppen” eller mikrofibervaskebørsten som jeg bruker til å vaske bobilen for å få vaska av solcellepanelet på taket. Så da var det bare å sveive takluka helt opp og stå i sittegruppa og “moppe” solcellepanelet på taket. Nå var det som nevnt overskyet akkurat nå, så det var ikke så veldig mye lading å få uansett, men i morgen skulle det bli bedre vær, så da var jeg spent på hva slags lading jeg kunne fra et “nyvasket” solcellepanel! Selv om jeg kanskje ikke fikk så veldig mye lading fra solcellepanelet, altså maks effekt, så er sola oppe såpass mange timer at det blir ganske mye lading til syvende og sist. Forbruket er heller ikke så veldig høyt om sommeren. Lithiumbatteriet er som regel fulladet tidlig på formiddagen uansett. Men jeg må si at det var utrolig gøy når jeg var oppe i nesten 10 A lading i juni. Men nå er solcellepanelet og den ladingen man får fra sola veldig avhengig av vinkelen den kommer inn på panelet. Jo lavere vinkel, jo dårligere lading. Sola står jo aldri midt på himmelen her oppe i Norge.

Gryllefjord

Nå tenkte jeg å ta meg en tur ned til Gryllefjord, det var jo mer eller mindre bare å trille ned bakken så ville jeg trille helt frem til Gryllefjord. Gryllefjord er forøvrig stedet som ferga fra Andøya går til i sommermånedene! Fergekaia og køen møtte jeg derfor på veien. Jeg kjørte så langt jeg kom med bobilen og parkerte og ruslet meg en liten tur for å ta litt bilder! Det er ikke store plassen, men man kunne nok ha rusla en enda lengre tur hvis jeg hadde hatt lyst til det. Men jeg holdt meg i nærheten og nøyde meg med å ta litt bilder fra fjorden og kaia i Gryllefjord. På vei “tilbake” fra Gryllefjord hadde jeg lagt inn et stopp i Hamn i Senja på Google maps, men når jeg kom til krysset hvor man kjører til venstre over Gryllefjordbrua og Ballesvikskartunnelen, valgte jeg å kjøre rett frem. Det er en blindvei, den gamle veien før tunnelen ble åpnet? Ante ikke hvor langt jeg ville komme eller om det ville være noe interessant å se. Men jeg kjørte og tittet, helt innerst i Gryllefjord stoppet jeg for å ta litt bilder. Blant annet av en enorm stein som lå nesten helt nede ved vannet.

Ballesvikskaret

Veien gikk rundt hele Gryllefjorden og så oppover fjellsiden og var nok den gamle veien før tunnelen åpnet igjennom Ballesvikskaret. Jeg stopper opp på ei lomme før jeg nesten er på toppen for å ta litt bilder. Da var det ikke så lenge siden jeg hadde passert et skilt hvor det stod at det bare var en kilometer til en rasteplass. Og på toppen av Ballesvikskaret, 172 meter over havet, var det en tidligere rasteplass på høyre side! Rett etter rasteplassen stod det to røde kjegler i veien, et tydelig tegn på at her var det ikke noen vits å kjøre noe lengre. Her var jeg nok ved veis ende. Tipper at det er ganske liten biltrafikk opp hit! Det var helt fantastisk her oppe på Ballesvikskaret, litt av et navn forresten! Så jeg kjører bobilen rett på plass og finner “the spot” hvor jeg står i vater uten å bruke nivåklossene mine! Jeg har nå parkert med fronten av bobilen med utsikt ned mot dalen og Ballesvika. Fy søren for en fantastisk og magisk utsikt jeg hadde her oppe! Full pupp på 4G+ var det også, DAB-signaler var det derimot dårlig med. Så DAB-radioen var det bare å sette fint tilbake i skapet igjen.

Det var ikke noen tvil om at her ville jeg tilbringe minst en natt! Makan til plass! Makan til utsikt! Makan til natur! Makan til ro! MAGISK! Jeg var ute og tok bilder i flere omganger, og i løpet av et par timers tid var det bare to biler innom. De stoppet, tok noen bilder og så kjørte de samme veien tilbake igjen. Stille, fredelig, rett og slett helt magisk! Dette er steder man jakter etter når man er på tur med bobilen! At det ikke var DAB-signaler her så jeg ikke på som noe problem, men jeg foretrekker som dere skjønner at det er mobildekning, og i dette tilfellet kunne jeg SE mobilmasta, så det var overhodet ikke noe problem med mobildekningen! Jeg hadde en veldig fin kveld i bobilen her på toppen av Ballesvikskaret, 172 meter over havet! Jeg må si at jeg har det som plommen i egget når jeg har utsikt som dette fra “hytta” mi på hjul! I løpet av filmen rakk jeg så se tre filmer, Edge of Tomorrow (2014), Collateral (2004) og Bird Box (2018). Og for en solnedgang jeg fikk ved 23.30-tiden den kvelden!

Det ble en sen kveld, for klokka var 02.23 når jeg omsider la hodet på puta med 88% igjen på batteriet. Når jeg våknet torsdag hadde jeg 93% på batteriet og var fulladet klokka 11.35. Jeg hadde overhodet ikke noe stress med å komme meg videre fra Ballesvikskaret må jeg innrømme. Her var det så fantastisk at jeg like godt blir en natt til. Så da fikk jeg både tatt meg en dusj, spist frokost og etterhvert også lunsj før jeg vurderte å rusle meg en tur. Jeg er per i dag ikke en som går ut på toppturer, selv om jeg synes det hadde vært helt fantastisk å få tatt bildene man får på en slik tur. Men man skal komme seg både opp og ned igjen også like hel. Men kanskje en gang? Det er flere fjelltopper på Senja som man kan få noen utrolig magiske bilder fra, men foreløpig nøyde jeg meg med å planlegge en liten rusletur opp til Småtindan her ved Ballesvikskaret. Jeg er ikke sikker på hvor høyt det var oppe ved varden og postkassa til turforeningen, men det var ikke veldig høyt altså. Men alt er jo avhengig av hva man er vant til, hvor god form man er i og hva man ønsker å få ut av dette.

Plagsomme insekter

Jeg hadde bare lyst til å gå en tur, litt opp i høyden, kanskje det var mulig å få tatt noen fine bilder? Før denne turen sørget jeg for å gi meg en real dusj med MYGGA 50% DEET først. Da skal jeg love dere at alarmen i bobilen gikk med en gang! “drivgassen” i denne sprayen var den tydeligvis ikke noe særlig glad i. Er det en ting som jeg må innrømme at jeg er veldig lite glad i, så er det insekter. Når jeg var på min aller første tur til Nord-Norge i 2019 var jeg veldig plaget av enorme mengder av fluer i starten og slutten av turen. Mygg kan man sikre seg mot med alle mulige sprayer og midler, men fluer? Helt håpløst. På denne turen var jeg også utrolig plaget av disse fluene. En flue eller ti er en ting, men når man har flere hundre fluer surrende rundt hodet på en og alle sammen gjør sitt bete for å lande på deg, på armen, på hendene, på hodet, på ørene, i øret, på nesa, ja absolutt overalt, så blir det ganske irriterende. For ikke å snakke om at det gjør det forferdelig vanskelig å få tatt bilder. For de er jo overalt, de skal selvfølgelig lande på kameraet og svirre rett foran objektivet på kameraet også! Derfor må jeg ta ekstra mange bilder for å forsikre meg at jeg får noen bilder uten svære svarte flekker etter svirrende fluer.

I tillegg til fluene var jeg også plaget med veps og klegg på denne turen. Fluene er forsåvidt harmløse i form av at de ikke biter eller stikker eller gjør noe slik faenskap. Det kan man ikke si om vepsen og kleggen. Vepsen hører man og den klarer man som regel å vifte vekk før den får gjort noe skade. Men kleggen derimot. Det er et kapittel for seg selv. Husker turen jeg hadde til Hallangen hvor jeg var ekstremt plaget av denne fordømte kleggen. Stille, rolig, ikke en lyd, man merker heller ikke at den lander før den gjør et “jafs” av huden din så blodet renner. Dæven steike så vondt det gjør! Det var mye om insekter, men jeg rett og slett hater insekter. Det ødelegger litt morroa og idyllen. Men ikke så mye at jeg ikke kan være ute litt ihvertfall. Men jeg oppholder meg nok mer inne enn jeg hadde ønsket i utgangspunktet rett og slett fordi fluene, myggen, vepsen og kleggen er veldig plagsom! I 2019 var jeg nordpå i fellesferien, denne gangen i slutten av juli og inn i august. Når disse insektene er på sitt værste varierer jo fra år til år, avhengig av vær og vind. Kanskje jeg slipper det værste neste gang?

Småtindan

Nå som jeg var dynket med MYGGA så holdt ihvertfall myggen seg unna, jeg aner ikke om det var mindre fluer og veps, men det surret rundt meg som bare rakkern fortsatt. Kleggen var også veldig aktiv. Det ser ut til at den eneste måten å beskytte seg mot denne forferdelige kleggen er å kle seg fra topp til tå. Men det kan bli rimelig varmt i sommervarmen må jeg si. Selv om jeg var nordpå og det er som regel litt kjøligere der enn sørpå. Men jeg fikk nå tatt meg en tur opp til Småtindan og tatt litt bilder, jeg fikk også skrevet meg inn i besøksboka som lå i postkassa der oppe! Men jeg måtte kjempe mot fluene for å få tatt litt bilder! Jeg har redigert dem bort fra bildene mine, jeg har også valgt å redigere bort ganske mange av dem som jeg hadde på capsen jeg hadde på meg. Jeg hadde ikke tenkt på å spraye selve capsen. Må huske på det neste gang.

Må si at det var en utrolig fin utsikt der oppe! Selv om jeg ikke var så ekstremt mye høyere enn der jeg hadde bobilen! Men gøy var det uansett! Hadde det ikke vært for disse insektene, så hadde jeg sikkert vært der oppe enda lengre! Men det aller beste er å være i bevegelse har jeg inntrykk av. Tipper det ser ganske rart ut på avstand, men jeg vifter litt med armen nede mot beina og leggene, det er der kleggen liker seg aller best. Jeg er ikke helt sikker, men jeg brukte totalt et sted mellom en time og halvannen time på denne turen. Nå var det jo ikke bare rett opp og så rett ned igjen, jeg var litt på toppen og tok litt bilder også. Men når det ikke tar lengre tid enn som så, så er det ikke den største utfordringen. Et av de absolutt fineste toppturene på Senja må være å ta turen opp til Segla. Jeg har bare sett bilder derfra, og det ser rett og slett helt magisk ut! Under forutsetning av at været er bra da. Turforeningen har gradert dette som en krevende tur på 1,9 kilometer en vei. Det er ikke oppgitt noen tid på denne turen. Segla er forøvrig en fjelltopp på 639 meter over havet.

Vel nede ved bobilen igjen var det godt å komme seg vekk fra alle insektene. Jeg hadde resten av ettermiddagen og kvelden i bobilen. Det kom en og annen bil og motorsykkel i løpte av dagen. Noen kjørte faktisk forbi kjeglene og kjørte videre ned fra Ballesvikskaret. Men det tok ikke så lang tid før de kom den samme veien opp igjen. Det er ikke mulig å komme seg ut på den nye veien, såvidt jeg har skjønt. Det gjorde seg også med litt middag etterhvert. Jeg så også to filmer i løpet av kvelden. Først Intern (2015) og så The Tourist (2010). Når jeg fant puta hadde klokka rukket å bli 01.40 på natta og jeg hadde 89% igjen på batteriet. Når jeg våknet fredag hadde jeg 91% på batteriet . Jeg var fortsatt ikke så “fornøyd” med hvor mye lading jeg fikk fra solcellepanelet, så jeg hentet vaskekosten fra lasterommet og hente et glass med vann ut over solcellepanelet og “kostet” i vei. Men det hjalp overhodet ingenting. Jeg rådførte meg med Skanbatt og måtte vel til slutt konkludere med at det var ikke noe særlig mer lading å forvente nordpå i månedsskiftet mellom juli og august.