To netter ved Skatvik på Senja

Nå som jeg hadde sett at den lille men utrolig fine plassen ved Skatvik hadde blitt ledig, var det bare å få rydda bort det som måtte ryddes bort i bobilen og få kjørt de 900 meterne det var bort til den andre plassen. Det er nok uten tvil det korteste jeg har forflytta meg fra ett sted til et annet jeg skal overnatte noensinne! Det var meldt nedbør ved 16-tiden på ettermiddagen, så jeg hadde nok blitt stående en natt til ved Rotvika hvis det ikke hadde blitt ledig her ved Skatvik! Men nå hadde jeg fått orkesterplass til Skatvik og var nesten helt nede ved vannkanten! Det skal vanskelig la seg gjøre å komme særlig nærmere vannet enn dette! Skatvik camping ligger forøvrig 1,2 kilometer videre på den samme veien. Jeg prøvde å finne meg en plass hvor jeg stod i vater uten å bruke nivåklossene, men det var vanskelig. Så jeg måtte opp på nivåklossene på nivå to, da har jeg bittelitt fall mot høyre bare. Men det kan jeg leve med!

I sola har det blitt utrolig varmt i bobilen på kort tid, nærmere 30 grader. Så alt åpnes, takluker, vinduer og bodelsdøra. Jeg går meg en tur for å ta litt bilder. En utrolig fin plass, idyllisk og uten tvil blant noen av mine aller fineste steder jeg har stått med bobilen! Det kan nesten ikke bli mer magisk enn dette! Når jeg var ute og gikk for å ta litt bilder i nærområdet, så ville jeg ikke gå så langt unna, men ha øyekontakt med bobilen hele tiden, da den stod med alle vinduer og bodelsdøra åpen. Spesielt at den stod med bodelsdøra åpen er jo litt kritisk hvis jeg går fra den uten å ha tilsyn med den. Hvis bare vinduene hadde stått delvis åpne, hadde det vært litt mer kranglete å komme seg inn. Men jeg hadde øyekontakt med den hele tiden så det gikk bra! Det var litt mer behagelig temperatur i bobilen når jeg kom tilbake, etter at den hadde stått med full lufting hele tiden.

Ved 16.30-tiden kommer det en finskregistrert Kia Sportage, slik som jeg har, inn på plassen. Parkerer litt foran på innsiden (venstre side) først, men så rygger de litt lengre bak meg etterhvert. Mens det blåser opp som rakkern og det begynner å regne strever de noe veldig med å sette opp ett telt bak til venstre for meg. Litt dårlig planlegging når YR hadde meldt nøyaktig når regnet skulle komme i dag. De hadde meldt at regnet skulle komme klokka 16.00 i dag, det kom riktignok ikke før klokka 16.30. Men de fikk nå opp teltet og var sikkert fornøyd med det. Selv om det var litt av et syn å følge med på at de strevde for harde livet på grunn av vinden og hadde jo også litt hastverk siden det allerede hadde begynt å regne!

På kvelden tok jeg det rolig i bobilen og så to filmer, jeg startet med Den grønne mil fra 1999 og fortsatte med Assassination Nation fra 2018. Ved 19-tiden dukka det forresten opp en eldre Volkswagen Joker bygd av Westfalia på plassen. Den svingte inn foran og litt til høyre for meg. Og så begynte den å rygge. Da begynte jeg å bli litt bekymra for at den skulle parkere på min side og komme for nærme i forhold til anbefalt avstand iht brannvern. Så jeg var i startgropa til å gå ut og stoppe dem, men jeg slapp heldigvis å gjøre det. De stoppa og ble stående foran meg og med god nok avstand. Jeg hadde nok også blitt litt irritert hvis de hadde tatt hele utsikten min. Slik som de parkerte tok de jo også litt av utsikten min. Men så lenge de holder den avstanden man bør gjøre, så får det være greit. Det er ingen av disse som tok det samme hensynet som jeg hadde gjort dagen før, for å si det sånn. Jeg er kanskje litt for forsiktig, breier meg ikke ut og vil ikke “forstyrre idyllen”. Men jeg opplever stadig at det er andre som overhodet ikke tar slike hensyn. For å unngå slik, uten at dette var noe skrekkeksempel, så burde jeg parkere slik at det ikke er mulig å “ødelegge” for meg. Men jeg får meg liksom ikke til å gjøre sånt. Jeg blir kanskje litt irritert der og da når det skjer, og så går det over.

Etter de to filmene ble klokka 01.50 før jeg hadde hodet på puta, da var det 85% igjen på batteriet. Når jeg våknet fredag var det 79% igjen på batteriet. De med teltet på innsiden av meg hadde dratt før jeg stod opp. Den første gassflaska hadde nå gått om. Den inneholdt 8,5 kilo gass og jeg hadde derfor hatt et gjennomsnittlig gassforbruk på 0,57 kg per natt/døgn. Jeg hadde hittil hatt 15 netter på denne turen! På grunn av en overskyet start på dagen og litt moderat lading fra solcellepanelet ble batteriet aldri fulladet i løpet av fredagen. Batteriet nådde 98% klokka 19.45 på kvelden. Da var sola så lav at det ikke var noe mer lading å hente. Men lenge før den tid var jeg ute og tok litt bilder. Det var jeg flere ganger i løpet av fredagen! Selv om det ikke var optimal lading fra solcellepanelet på grunn av litt skydekke, så var det en utrolig fin og fantastisk dag i sola ved Skatvik på Senja! Naboen i sin Volkswagen Joker hadde dratt ut markisa og rigga seg på plass utenfor bobilen! Det viste seg å være en barnefamilie med et spedbarn faktisk!

Jeg for min del dro også ut markisa og satt en del ute i løpet av dagen og ettermiddagen! Jeg måtte justere markisa litt ned i forkant etterhvert for å skygge for sola. Dette er faktisk den første dagen jeg har brukt markisa, utenom å bare ta den ut for å “teste”, på denne turen! Jeg satt også en del ute, noe som var utrolig digg! Jeg var jo litt plaget av både fluer, mygg, veps og klegg tidligere på turen! Dette er uten tvil en av de aller fineste stedene jeg har stått med bobilen! Og da er det ikke så rart at man velger å stå litt mer enn bare en natt også! Spesielt når man får såpass fint vær som denne fredagen! Utpå kvelden får vi også en ganske fin solnedgang, ikke spektakulær men ganske fin! Må ut og ta litt bilder mens jeg egentlig sitter inne i bobilen for å se litt film! Jeg så filmene In the Heart of the Sea fra 2015 og Fog in August fra 2016.

Etterhvert var det på tide å komme seg i seng, klokka hadde rukket å bli 01.30 og jeg hadde 87% igjen på batteriet. Når jeg våknet lørdag var det 84% igjen på batteriet. Denne lørdag morgen opplevde noe jeg aldri noensinne har opplevd før! Nemlig å få maur inn igjennom taklukene i bobilen! Flygemaur faktisk, det er ikke noe man opplever så ofte! Jeg hadde heldigvis myggnettingen på, så de hadde ikke kommet inn i bobilen, men jeg hadde et svare strev med å bli kvitt dem og få dem ut av lukene mine uten å få dem inn i bobilen. Når jeg omsider hadde blitt kvitt dem alle så fikk jeg lukket igjen taklukene og var klar for avreise fra Skatvik! Jeg må innrømme at dette var rimelig ekkelt. Maur er ikke det jeg er vant til å få flyvende inn via taklukene for å si det sånn! Barnefamilien i Volkswagen Joker’en ble igjen på plassen når jeg skulle dra. Klokka var 12.00 når jeg dro fra Skatvik og da var det 90% på batteriet. Jeg hadde ikke mer enn kjørt litt ut på hovedveien før batteriet var fulladet. Men da hadde jeg kjørt ganske sakte på grusveien som er på omlag 6 kilometer først!