Lørdagen startet med frokost kl 10 og litt avslapping før vi tok trikken til jernbanestasjonen kl 13.16 og tog videre til Sopot kl 13.45. Det var heldigvis ikke en slik røkk-og-napp-opplevelse som jeg opplevde når jeg tok toget til Jurmala utenfor Riga i mai. Sopot er en by som ligger mellom Gdansk og Gdynia som tilsammen danner trippelbyen. Sopot er et populært badested og er kjent for sine mange spa- og turistanlegg, og for Europas lengste trebrygge (Molo). Navnet Sopot stammer fra et gammelslavisk ord som betyr «vannstrøm». Det ble første gang nevnt som Sopoth i 1283 og som Sopot i 1291. Det tyske navnet Zoppot er en germanisering av det opprinnelige slaviske navnet. I mellomkrigstiden ble også flertallsformene Sopoty eller Copoty brukt til daglig.
Jeg for min del hadde regnet med å ta turen både til Sopot og Gdynia mens jeg var i Gdansk en hel uke, men Gdynia ble «vraket» til fordel for en bunkertur til Hel utenfor Gdansk. Gdynia får jeg derfor heller ta en nærmere titt på neste gang jeg drar til Gdansk. For det er overhodet ingen tvil om at jeg skal tilbake, blant annet for å utforske Helhalvøya for bunkere og militærhistoriske anlegg. Men jeg fikk meg en tur til Sopot, det er ikke lange togturen fra Gdansk. Det er riktignok flere togstasjoner som heter Sopot et eller annet, men vi kom oss av på den riktige. Jeg må dog innrømme at jeg ikke husker hva de forskjellige Sopot-togstasjonene heter for noe nå lengre.
Fra jernbanestasjonen er det ikke mer enn ca 10 minutter å gå ned til stranda. Planen var å ta en tur ned til stranda og ut på moloen i Sopot selvfølgelig. Det er Europas lengste, så den måtte vi får med oss. Vi bomma litt på moloen, men valgte å gå på stranda i retning moloen. Det er litt tyngre å gå i løs sand på stranda enn det ville ha vært i gata ovenfor riktignok. Men da har jeg faktisk gått på ei lang sandstrand for andre gang i år. Første gang i Jurmala utenfor Riga og nå i Sopot. Men for å komme ut på selve moloen måtte vi gå inn på veien igjen. Dette er fordi man må kjøpe en billett for å komme ut på moloen. Jeg tipper at denne moloen i Sopot drar inn ganske mye penger i løpet av sommermånedene!
Moloen er på 516 meter og er dermed den lengste moloen i Europa bygget i tre. Siden det er spesifisert i tre, så antar jeg at det er en annen som er lengre, men som er bygget i et annet materiale enn tre? Det er Southend Pier i England som er Europas lengste på 2.158 meter. Denne er bygget primært i metall. Tro det eller ei, det går en toglinje ut på Southend Pier. Moloen i Sopot er «bare» på 516 meter, så det er ikke helt det store behovet for en toglinje ut på denne. Det er jo en opplevelse i seg selv å gå utover moloen og se på folket og livet. Moloen ble først bygget i 1827, men da var den bare på 150 meter, så ble den forlenget til 315 meter og i 1928 til den lengden den har i dag. Helt ytterst på moloen i Sopot har de Europas lengste trebenk, den måtte jeg selvfølgelig også en tur ut og sitte på.
Inne på stranda i Sopot ligger det et enormt hus i nybarokkstil, det er Grand Hotel bygget i årene 1924 til 1927. Grand Hotel har hatt noen kjente gjester iløpet av disse årene, deriblant Fidel Castro, Charles de Gaulle, Hermann Göring, Adolf Hitler, Annie Lennox, Greta Garbo, Vladimir Putin, Omar Sharif og Money M, for å nevne noen få. Det er flere storslåtte bygg like i nærheten, deriblant Sheraton hotell og ikke minst kurbadet Dom Zdrojowy som ble bygget i 1824. I 1879 ble et nytt hus bygget, men i 1909 ble det revet ned igjen. I stedet ble det bygget et nytt bygg, men det ble tent på av russerne i 1945.
Det kurbadet som står der i dag stammer fra 2006. Mesteparten av gåturen ute på moloen hadde jeg alene, og jeg hadde selvfølgelig som mål å gå helt ut, også ut på sidearmen til moloen hvor vi finner Europas lengste trebenk. Rubin, en av de båtene som frekventerer mellom Gdansk, Sopot og Hel lå også til kai når jeg var der. I tillegg til et av disse «sjørøverskipene» som jeg har sett flere ganger i Gdansk. Jeg fant faktisk også en båt som het «Pinta» som hørte hjemme i Stavanger. Det var selvfølgelig det norske flagget jeg la merke til først. Den båten måtte jeg jo ta et bilde av.
Jeg ble sittende på Europas lengste trebenk ganske lenge og kose meg i sola. Selv med en del skyer på himmelen så var sola fremme og varmet godt. Men samtidig så luftet det litt, så det ble ikke for varmt. Det er i grunn underholdende i seg selv å sitte og se på folk som kommer og går. Jeg benyttet også anledningen til å ta en del bilder selvfølgelig. Det var mitt Sony RX100 III som var med på denne turen. Selv om jeg kjøpte kameraet i juni i fjor, var det først på turen til Nice i februar i år jeg fikk testet det skikkelig. Og jeg må si at jeg er kjempefornøyd med bildene som dette kameraet tar!
Optikken er laget av Zeiss, optikken er lyssterk (f1.8 til f2.8), sensoren er på 1 tomme og man har i tillegg mulighet til å ta bilder i RAW-format. Det betyr at det er mye større muligheter til å redigere/gjøre litt justeringer i etterkant enn om jeg bare kunne tatt bilder i JPEG. Deriblant hvitbalansen. Det spiller rett og slett ingen rolle om kameraet måtte klare å bomme på hvitbalansen, det er bare å justere den i etterkant. Men det er som regel bare i skumring at kameraet bommer (kraftig) på hvitbalansen. Men det gjelder speilrefleksene mine også. Den STORE fordelen med nettopp Sony RX100 III kameraet er selvfølgelig at det er et lite «lommekamera» som man kan ha med seg overalt, uten å måtte dra på flere kilo med fotoutstyr.
På vei tilbake mot land igjen satt jeg meg ned på en krakk på moloen og det dukket etterhvert opp ei måke som flere ville ta bilder av. Den virket ikke spesielt lettskremt og tydeligvis vant til at folk kom ganske nære. Jeg tok noen bilder på det meste jeg har av tele på mitt kompaktkamera (70 mm) før jeg skulle til å reise meg opp for å prøve å gå litt nærmere. Men da kom det selvfølgelig en unge i full fart mot måka som skremte den bort. Så da ble det ikke noen flere bilder for min del. Men det ble jo faktisk et ganske fint bilde av en fugl som kanskje ikke er den som er satt mest pris på. Men den hører med ute ved sjøen, ikke sant? Etter turen ut på moloen var planen å ta en liten tur inn i «byen» og etterhvert finne oss noe å spise. Kompisen hadde blitt anbefalt en restaurant før han kom ned til Gdansk, så det var den vi hadde planer om å finne. Men først måtte jeg jo ta litt bilder, deriblant av huset Krzywy Domek, på norsk det skjeve hus. Huset er bygget i 2003 og er inspirert av eventyrtegningene til Jan Marcin Szancer og Per Dahlberg. Uten tvil noe utenom det vanlige!
Vi fant etterhvert frem til Browar Miejski Sopot, ikke takket være meg, men med hjelp av google maps. Vi fikk oss bord ute og jeg bestilte meg grilla biff med bakt potet og tilbehør. Som drikke bestilte jeg en «planke med øl». Noe av årsaken til at nettopp denne restauranten ble valgt ut på forhånd, var fordi de brygget sitt eget øl i lokalet. Den såkalte «planken» inneholdt fire sorter øl, i hvert sitt 0.25 liters glass. Fra venstre til høyre er det pils, american india pale ale, stout (havre) og til slutt hveteøl. Selv om det var ganske sikkert hva jeg kom til å foretrekke av disse fire, så var det utrolig gøy å bestille en slik «planke» med alle fire øltypene på. Jeg startet med den vanlige pilsen, så hveteøl, så american india pale ale og jeg tok stout’en til slutt. Og det var uten tvil stout’en som var den som smakte aller best. Jeg mener at jeg hadde rukket å drikke opp tre av disse før maten kom på bordet, det passet bra, for da kom jeg også til høydepunktet på «planken».
Maten ble servert på en utrolig varm panne og jeg fikk en enorm biffkniv til for å skjære kjøttet. Det var masse mat og det smakte helt nydelig. Det smakte også med hp bbq-saus til. Det tok ikke så lang tid før stout’en «forsvant» sporløst, og Ilona som var vår kelner, var ganske kjapp med å spørre om jeg ønsket mer å drikke. Og da ba jeg om å få en 0.4 med stout’en. Man kunne velge mellom 0.25, 0.4 og 1.0 liter. Og 1 liter synes jeg tross alt er litt mye å få på en gang. Selv om de fire 0.25 glassene selvfølgelig var en liter tilsammen. Det ble noen flere slike stout’er etterhvert. Jeg må si at jeg var kjempefornøyd med valget av restaurant, takk for den! Det er også noe helt annet å være ute og spise og drikke når man har selskap og har noen å prate med. Er man på tur alene, så blir det liksom ikke det samme. For min del blir det da som regel bare å spise og drikke det jeg «må» og så gå videre. Men når man har noen å prate med, kan man bli sittende i flere timer og kose seg!
Ilona var veldig flink til å følge opp, glasset rakk knapt å bli tomt før man ble spurt om jeg ønsker mer. Etter noen øl, så valgte jeg å bestille et par irish coffee, men jeg spurte Ilona om jeg kunne få med litt ekstra sukker. Og det gjorde uten tvil susen, det smakte utrolig godt! Jeg prøvde meg etterhvert på å bestille en Fidel Castro, men det hadde de ikke (rom med ginger ale og lime), så da ble det en Cubra Libre for aller første gang. Det er rom med cola og lime. Og jeg må si at det smakte veldig godt. Etter det ble det en Otard VS cognac og en 0.4 stout helt til slutt. Hvis jeg ikke har regna helt feil, ble det vel 2.6 liter øl pluss disse drinkene. Så det sier seg jo selv at man har vært på toaletter noen ganger i løpet av disse timene vi var på Browar Miejski Sopot. Og innerst in lokalet kan man se igjennom en glassvegg hvor de brygger det (veldig!) lokale ølet! Og jeg måtte trekke litt på smilebåndet når jeg kom inn på toalettet og så at de hadde ølfat som pissoar!
Vi var faktisk på Browar Miejski Sopot i mer enn fire timer denne lørdagen! Utrolig god mat, drikke og ikke minst god stemning på restauranten! Og når man kan «koste på seg» til slike priser, er det jo rett og slett bare kjempemorro. Jeg hadde spist og drukket for 162 zloty, men Ilona fikk litt driks, så jeg betalte 190 zloty tilsammen. Det ble såvidt litt over 400 norske kroner. Gidder ikke en gang å tenke på hva noe tilsvarende ville ha kostet hjemme i Norge. Det smaker jo ekstra godt og er ekstra hyggelig, når man ikke betaler mer enn dette! 17% i driks tror jeg vel også at Ilona var fornøyd med. Må si at jeg forlot restauranten i ganske godt humør, og vi gikk så i retning togastasjonen og rakk toget kl 21.59. Det kostet 4 zloty. På jernbanestasjonen i Gdansk kjøpte jeg en billett til trikken på en automat for første gang, og tur/retur Sopot kostet ikke mer enn 15 zloty.
Innen vi var tilbake i Gdansk og So Stay hotel, endte vi opp på Lucky bar igjen. Og det hadde jo gått noen timer siden vi spiste sist, så det ble til at det både ble noen øl og ikke minst en pizza. Selv om det i løpet av de gangene jeg var på Lucky bar ble et par Tyskie øl, så var det Zubr det gikk primært i. Begge kostet 6 zloty på Lucky bar, men de hadde mest av Zubr. I tillegg var det litt høyere alkoholprosent på Zubr. Må si at det hadde vært en veldig hyggelig dag på tur/retur Sopot som vi avsluttet på Lucky bar rett ved hotellet! Men siden vi hadde vært litt sent avgårde fra hotellet på formiddagen, hadde det ikke vært noe «stell» på rommet mitt, så jeg måtte en tur ned i resepsjonen for nye håndklær og ikke minst toalettpapir. Håndklær som jeg hadde «slengt» på gulvet fordi jeg ønsket å få dem byttet ut, hadde jeg ikke særlig lyst til å benytte dagen etter. Denne dagen ble det 8.514 skritt.
Siste kommentarer: