Siden jeg skulle ha sommerferie midt i fellesferien i år, regna jeg ikke med at jeg ville finne noen flyturer og hotell til en fornuftig pris. Men den som leter lenge nok, finner. Jeg fant til slutt en flytur med Ryanair fra Moss lufthavn Rygge og et hotell jeg var sånn kurant fornøyd med prismessig. Det gjorde absolutt ingenting at jeg litt senere fant et annet hotell som senket prisen med en hundrelapp per natt og halvverte avstanden inn til sentrum. Dermed var det duket for min aller første tur til Gdansk, og Polen i det hele tatt faktisk. Jeg ville helst ha en uke og endte opp med å fly mandag – mandag, det var prismessig også gunstig. Jeg startet derfor ferien med et par hele fridager hjemme. Jeg skulle ikke fly før kl 18.30 på kvelden på mandagen, så det var ikke akkurat noe stress, kanskje til og med litt vel god tid. Det blir fort til at man ikke får brukt dagen til så veldig mye fornuftig og går mest og venter på å komme seg avgårde.
Jeg fikk også denne gangen hjelp av pappa med å komme meg til flyplassen. Rygge ligger såpass nærme at det går ann å spørre om å bli svippa dit. Det er liksom litt værre med Gardermoen. Jeg var ute i god tid som vanlig, Ryanari på sin side var litt forsinka og flyet jeg skulle være med til Gdansk landet ikke på Rygge før kl 18.17. Vi ble derfor en halvtime forsinket, men vi var bare 10 minutter forsinket når vi landet på flyplassen i Gdansk. Ryanair pleier å smøre godt på flytidene sine for å sørge for at de kan spille av fanfaren sin som et bevis på at de var i rute denne gangen også. Men det kunne de ikke denne gangen, da de landet 10 minutter etter oppsatt tid.
Jeg hadde ikke tatt ut noen zloty på forhånd, da det alltid er billigst å ta ut valuta når man kommer frem. Ved bagasjebåndene stod det en minibank som jeg tenkte å benytte meg av mens jeg ventet. Men det var lettere sagt enn gjort. Minibanken klarte ikke å fullføre transaksjonen eller noe slikt. Så da måtte jeg vel prøve å gjøre det et annet sted. Jeg mottok bagasjen min og var på vei ut av flyplassen. Jeg hadde på forhånd bestilt taxi til hotellet på forhånd, og sjåføren stod klar med etternavnet mitt på en lapp. Jeg satset derfor på at jeg kunne bruke kort i drosja. Når vi kom frem til hotellet jeg hadde valgt, So Stay Hotel i Gdansk, virket sjåføren rimelig gretten over at jeg ikke hadde kontanter på meg og ville bruke kort. Han tar frem kortterminalen motvillig og jeg prøver å bruke kortet mitt, men kortet vil ikke fungere her heller. Etter å ha prøvd to ganger får jeg beskjed om at «this card is no good».
Når jeg er på tur bruker jeg et annet kort enn det jeg vanligvis bruker her hjemme, så da var jeg nødt til å ta frem mitt vanlige kort, det fungerte som det skulle. Men på grunn av den ekstra tidsbruken økte drosjesjåføren prisen fra 38 zloty til 40 zloty (1 zloty kostet 2,18 kroner mens jeg var i Gdansk). Men det gadd jeg ikke å bruke noe energi på. Når jeg kommer inn på hotellet for å sjekke inn, så vil de jo selvfølgelig gjerne ha betaling med en gang. Men da måtte jeg forklare at jeg hadde problemer med kortet mitt og at jeg måtte ta kontakt med banken, eller ihvertfall logge meg på nettbanken og se om jeg kunne finne feilen der. Det var ikke noe problem og jeg fikk nøkkelkortet til rommet og fikk beskjed om at jeg kunne komme innom dagen etter for å betale.
Det første jeg gjør når jeg kommer på rommer er å få frem den bærbare pc’en og logger meg på nettbanken. Jeg hadde nylig mottatt ett nytt kort fra banken og mistenkte at det kanskje kunne være noe med regionsperra på kortet. Og det stemte, kortet jeg bruker på tur, et kredittkort, var kun gyldig i Norge, Sverige og Danmark. Da er det ikke så rart at minibanken på flyplassen og kortterminalen i drosja ikke var noe særlig glad i dette kortet. Siden jeg ikke hadde bare fått et erstatningskort, men et helt nytt kort med nytt kortnummer og det hele, så var også innstillingene for regionsperra aktiv «overalt». Skandiabanken hadde også begynt med noe nytt, nemlig tidsbestemt regionsperre. Eller det vil si, tidsbestemt åpning av regionsperra. Jeg måtte derfor legge inn at kortet skulle være åpent for Europa frem til en bestemt dato. Hvis jeg ikke velger en dato, vil den automatisk settes til en måned. Heldigvis hadde ikke denne endringen kommet på mitt vanlige kort.
Etter å fått fiksa regionsperra på kortet, gikk jeg ned i resepsjonen for å betale for hotellet. Greit å få testa om det fungerte også, syntes jeg. Og det gjorde det, uten problemer. Da var det problemet ute av verden. Må innrømme at jeg overhodet ikke hadde tenkt på å gå inn og sjekke status for regionsperra for det nye kortet. Jeg har tidligere fått nytt kort fordi det har vært ødelagt, men jeg har aldri støtt på dette problemet noen gang. Når jeg først var nede i resepsjonen benyttet jeg anledningen til å spørre om hvor nærmeste minibank eller «atm» som jeg kalte det på engelsk. Det trodde jeg var rimelig internasjonalt. Men det skjønte de ikke et pøkk av. Men jeg hadde lagt merke til at det stod «bankomat» på minibankene der nede, så når jeg brukte det isteden, så var det mye greiere med en gang. Jeg fikk også et kart over byen i A4-størrelse med severdigheter markert inn på kartet.
Jeg tok derfor beina fatt og gikk meg en liten tur i retning sentrum av Gdansk. Jeg håpte også på å finne en butikk av et aller annet slag for å få kjøpt inn noen småting. Det var ikke lenge jeg måtte gå før jeg befant meg i hovedgata i Gdansk, men i motsetning til i Riga, va det ikke kiosker og butikker på hvert eneste gatehjørne. Men jeg fant en Carrefour Express i hovedgata som gjorde susen. Jeg fikk kjøpt med meg noen kalde øl, potetgull og ikke minst 1,5 liter flaskevann til cpap’en. Her hjemme bruker jeg vanlig springvann, men når jeg er på tur, bruker jeg bare flaskevann, da jeg ikke vet helt hvordan kvaliteten på vannet er. Jeg bruker ikke springvann i Danmark heller, for det inneholder så mye kalk. Når jeg var i denne hovedgata i Gdansk, tok det forøvrig ikke lang tid før ei dame spurte om jeg kunne tenke meg å gå på strippeklubb. Jeg svarer nei, og blir spurt om hvorfor. Da går jeg bare videre. Det får meg samtidig til å tenke på da jeg etter å ha vært på irsk pub i Fuengirola ble spurt om jeg kunne tenke meg en «blow job» på vei ned mot stranda. Den gangen holdt jeg på å le meg ihjel, men da var jeg også ganske brisen.
Vel tilbake på hotellet «installerer» jeg meg på rommet og tar en prat med de hjemme og forklarer at alt er vel og litt om de problemene jeg hadde hatt med kortet og at jeg hadde vært en liten tur i sentrum for å ta ut penger og kjøpe litt småting. Heldigvis var kortproblemene enkle å løse, jeg tør ikke å tenke på hvor mye krøll det hadde blitt hvis ingen av kortene mine fungerte og ikke fikk dem opp å gå heller. Jeg tok forøvrig ingen bilder den første dagen, det begynte å bli mørkt etterhvert også. Så det hadde ikke nødvendigvis vært så mye å ta bilder av. Men det ble faktisk litt skritt allerede den første dagen med turen til sentrum. 5.050 skritt, det er ikke værst på reisedagen når man kommer frem såpass sent. Etter noen øl og litt snacks var det godt å legge seg på senga. Må forøvrig si at jeg var veldig fornøyd med hotellet. En fornuftig pris til et såpass nytt hotell å være. Men jeg hadde også hoppet på en slik 40% rabatt kampanje på hotels.com. Men en ting som overrasket meg litt med So Stay Hotel, var at med bare 16 rom hadde de faktisk restaurant på hotellet. Ikke en adskilt restaurant riktignok, men de hadde et kjøkken som laget middag hvis man ønsket å spise på hotellet. Resepsjonen var døgnåpen, det samme var baren. Tror forøvrig aldri jeg noensinne har vært borti en så stor seng på et enkeltrom noen gang!
Tirsdag
Etter en god natt søvn, og det er ikke alltid man får en god natt den første natta i ny seng, var det utrolig deilig å starte dagen med frokost på hotellet. I dag skulle jeg ta en tur rundt i sentrum av Gdansk og se hva byen hadde å by på. Men i motsetning til når jeg dro til Stockholm i påska og Riga i mai, så var jeg litt uforberedt. Både når jeg dro til Stockholm og til Riga, så hadde jeg fått kjøpt meg to reisebøker, en «vanlig» reisehåndbok og en Gatelangs-bok som gjorde det utrolig lettvint å finne frem til de forskjellige severdighetene og attraksjonene. Men jeg hadde ikke vært i stand til å finne noen slike bøker om Gdansk, eller Trippelbyen (Gdansk, Sopot og Gdynia). Ganske utrolig synes jeg, det må da være ganske mange som reiser til disse byene. Om ikke en bok bare om Gdansk, så måtte det ihvertfall være marked for en bok om de tre byene sammen. Det eneste jeg hadde funnet var Turen går til Polen, men den handler jo om hele Polen, så det er veldig lite om hver av byene. Men det var ihvertfall noe, var min tanke.
Men med kartet jeg hadde fått på hotellet, så hadde jeg ihvertfall litt å gå ut ifra. Noe av det første jeg snubler over og tar en tur inn i er St. Marys Church i Gdansk. St. Marys Church er en av de største kirkene i Europa bygget i teglstein og ble bygget mellom 1343 og 1502. Når det i en guidebok jeg fikk tak i like i nærheten står det at det skal være plass til 25.000 troende inne i kirken. Sikkert også en og annen ikke-troende vil jeg tro. Man kunne komme rett innenfor døra uten å betale noe, men for å ta turen rundt i hele kirken måtte man ut med noen få zloty, jeg mener det var 4 zloty jeg måtte betale. Like i nærheten solgte de forskjellige reisehåndbøker, kort og andre suvernirer. Det som overrasket meg stort, var at det jeg ikke klarte å finne hjemme, en reisehåndbok om Gdansk om omegn, fant jeg faktisk på NORSK i denne butikken! De hadde to bøker på norsk, en liten og en ganske mye større.
Hu i butikken anbefalte den store, men den var såpass stor at jeg ikke hadde plass til den i baggen jeg hadde med meg. Og det er veldig praktisk å kunne ha den med seg hele tiden når man er på tur. Jeg gikk derfor for den lille som ikke kostet mer enn 12 zloty. Reisehåndboka var på 64 sider og inneholdt en masse bilder. Dette var et kjempekjøp synes jeg! Jeg var innom dagen etter mener jeg det var og tok en ny titt på den store boka, men etter hva jeg kunne se når jeg prøvde å sammenligne de to, så var den store bare større, den inneholdt ikke nødvendigvis noe mer informasjon, men kanskje litt mer bilder. Jeg valgte derfor ikke å kjøpe den. Hvis den hadde inneholdt mer og litt annen informasjon, kunne den vært grei å ha på hotellrommet og bla litt i. Den mener jeg kosta 36 zloty.
Men uansett hvor man går og hvor enn man snur seg, så er det utrolig mange flotte og fascinerende bygninger å ta bilder av i Gdansk! Utrolig kult at de har beholdt denne gamle stilen og selv nye bygg bygges i denne stilen. Men litt utenfor sentrum finner man bygninger i litt andre byggestiler også. Gdansk er heller ikke noe unntak når det kommer til kirker, de finner man nesten overalt. Kanskje ikke like ekstremt som i Riga, men det er utallige kirker å velge mellom her også! Statuen av havguden Neptun ble plassert utenfor rådhuset i 1633 som et symbol på byens velstand. Denne statuen var det jaggu ikke lett å få tatt bilder av uten en masse folk. Det vrimlet av folk der hele tiden som skulle ta bilder, selfies og at man tok bilder av hverandre på den gamle måten.
Men det som overrasket meg stort etter at jeg hadde lest litt i reisehåndboka jeg kjøpte i byen, var at det jeg trodde var gamlebyen i Gdansk, faktisk var hovedbyen. Hovedregelen, tydeligvis med unntak, er at man finner som regel alltid de største og fleste attraksjonene i den gamle delen av byene. Men etter hva jeg kunne forstå, var det faktisk i hovedbyen at man fant det aller meste. Man finner mye interessant i gamlebyen i Gdansk også, men det er litt lengre mellom attraksjonene bare. Så det jeg trodde var gamlebyen, var faktisk den «nye» delen av byen. Men samma det, en utrolig fascinerende og vakker by synes jeg! Målet med turen denne dagen var krana som man finner på promenaden Dlugie Pobrzeze langs elva Motlawa er området til den gamle havna. Kranporten som heter Brama Zuraw er et mektig syn på elvepromenaden. Dette er informasjon som stod på veggen på den andre siden av Kranporten:
THE GREAT CRANE – GATEWAY TO THE PORT
THE STRONGHOLD OF TWO CRANES
The first written mention of the crane in the Port of Gdansk, orginates from 1363.
The present outline of the crane gate in Ul. Szeroka, is from 1444 and includes two powerful towers, as well as two cranes in wodden jib on the side of the Motlawa one at a height of 30 m. and the other at 11 m.
The crane was the main one in the XV – XVIII century port of Gdansk. The actual lifting appliance consisted of two sets of connected wheels, the whole being set in motion by men treading on the wooden steps inside the circuference of the wheels, whilst the roller connecting the wheels was turning, a help rope wound round it thus either raising cargo from ships with the aid of a hook. Or setting mast on sea – going vistula shipsw. One set of wheels could lift a load weighing up to 2000 kg. In XIX century, a block and chain were introduced in place of the ropes, on the
upper crane / see the wall in the arch of the crane gateway. This was largest group of port cranes in Europe in period from XV – XVIII centuries.
Badly damaged during world war II in 1945, the crane was rebuild in 1955-62 and became the seat of the present day central maritime museum. It is one of the few reconstructed relics of mediaeval port technology in Europe.
A bronze figure of the crane which showed sailors the direction of the wind until XIX century, was reconstructed and returned to the summit of the crane roof in 1993 and ropes XV – XVIII century.
Jeg gikk først en runde på motsatt side av elva Motlawa for å kunne ta bilder av krana på litt avstand. Legg også merke til den gamle kopien av en god gammel skute. Såvidt jeg har fått med meg er det to av disse i Gdansk, den ene går i rutetrafikk ut til Westerplatte og den andre på sightseeing i byen. Det er utrolig mye å ta bilder av i Gdansk, og jeg synes det generelt sett er utrolig sjarmerende med slike havnebyer. Etter å ha gått et godt stykke rundt på motsatt side av kranporten, fristet det veldig å ta snarveien over Motlawa i den lille ferga som gikk frem og tilbake, istedenfor å gå den samme veien tilbake. De kostet uansett ikke mer enn 1,5 zloty. Da fikk jeg også muligheten til å ta litt bilder på den lille overfarten over elva Motlawa.
Jeg fant meg etterhvert også et bord på et av stedene like i nærheten av kranporten for å få meg en liten matbit og ikke minst litt å drikke. Jeg bestilte meg tradisjonell polsk suppe som jeg hadde blitt anbefalt å prøve. I tillegg ble det to halvlitre med polsk øl. Jeg mener det var Tyskie det gikk i på dette stedet. Smakte utrolig godt etter gåturen i byen! Etterpå tok jeg en liten pause på hotellet før jeg tok meg en ny tur ut i byen i Gdansk. Jeg endte opp med å gå ned til Motlawa nå også, men istedenfor å gå mot kranporten gikk jeg motsatt vei. Det ble en del gåing uten at jeg nødvendigvis tok så veldig mye bilder, til slutt endte jeg opp i gamlebyen og tok noen bilder av St. Katarzyna kirke, den gotiske kirken St. Johanneskirken og rådhuset i gamlebyen. Der fikk jeg også bunkret opp litt leskende drikke til kvelden på hotellrommet! Jeg hadde også tatt meg en matbit og et par halvlitre med Zywiec før jeg kom så langt som å bunkre opp til kvelden. Litt flere skritt denne dagen, 18.470 skritt!
Onsdag
Etter en forfriskende dusj og en god frokost tok jeg turen ut i sentrum av Gdansk igjen. Nå tenkte jeg å ta turen bort til Gdansk Glowny, det vil si hovedjernbanestasjonen i byen. Jeg skulle ikke ta noe tog akkurat denne dagen, men regna med å gjøre det i løpet av uka jeg skulle være i Gdansk. I dag ville jeg bare ta en titt og ta litt bilder av jernbanestasjonen. Det samme med statuen av barna som står med all bagasjen utenfor jernbanestasjonen. Det satt noen jenter foran statuen, så jeg fikk ikke boltret meg helt fritt, men fikk tatt en del bilder allikevel.
I dag ble det lunsj på samme sted som dagen før, men denne gangen bestilte jeg Cæsarsalat med kylling og selvfølgelig litt øl til. Og jeg må si at denne cæsarsalaten smakte utrolig godt! Suppa dagen før var også god, men dette var så utrolig mye bedre. Det var også en del mer mat enn suppa. Man kunne få salaten med og uten kylling, men det kostet ikke så mye ekstra for å få med kylling. Etterpå gikk jeg videre bortover forbi kranporten mot Hilton Hotel og Baszta Labedz, eller The Swan Tower som den blir kalt på engelsk. På motsatt side av elva Motlawa har man Polska Filharmonica Baltycka. Etterhvert finner jeg også en større båt som ser ut til å gå til halvøya Hel som ligger utenfor Gdansk. Litt lengre ute er det et nybygg som har et litt mer moderne design enn det man finner inne i sentrum av Gdansk. Etter dette blir det fort veldig lite interessant å se, så det tar ikke så lang tid før jeg snur og går tilbake igjen.
Klokka 16 åpner himmelen seg og det begynner å plaske ned over Gdansk. Jeg var forberedt på at det ville komme litt regn denne dagen, jeg var bare litt usikker på når det kom til å komme. Det ble derfor en tur innom Carrefour Express igjen for å bunkre opp litt til en ettermiddag på hotellrommet. Jeg prøver også å finne flytende håndsåpe, men klarer ikke å finne noe. Jeg prøver meg derfor på å spørre hu i kassa om de har noe såpe (soap) i butikken, og hu peker mot en av hyllene i butikken. Men jeg må innrømme at jeg ikke klarer å se noe såpe i den hylla, så hu blir med meg bort for å peke på såpa. Men det hu derimot peker på er sandwicher. Det er da jeg må ta litt «fingerspråk» til hjelp og sier at jeg ønsker såpe til å vaske hendene med og viser med hendene at jeg vasker hendene mine. Da skjønner hu med en gang hva jeg mener og tar meg med bort til såpe. Men det er dessverre bare såpestykker, det er flytende håndsåpe jeg er ute etter. Såpestykke, riktignok et veldig lite et, har jeg allerede på hotellet. Jeg nøyer meg derfor med å kjøpe meg litt øl og potetgull.
På vei til hotellet jeg tar en tur innom en butikk som heter Rossmann. Når jeg stakk huet innom dagen før fikk jeg inntrykk av at det var en «damebutikk» med såpe, parfyme, kremer og sånne ting. Så dette burde jo uten tvil være butikken for å finne flytende håndsåpe. Og det fant jeg selvfølgelig også inne i denne butikken, jeg valgte en med honninglukt. Det er vel unødvendig å si at jeg måtte ta paraplyen jeg hadde med meg til Gdansk i bruk på vei tilbake til hotellet, ellers hadde jeg nok vært våt som ei drukna katte. For det regnet noe voldsomt etterhvert. Det ble til at jeg var på hotellet en liten stund før jeg tok turen over til Lucky Bar som lå like i nærheten av hotellet. Der skulle de også pizza og lignende, så det kunne jo fungere for denne kvelden. I tillegg regna jeg med at hvis jeg skulle finne billig øl, så måtte dette være stedet. Det ser litt «lugubert» ut på utsiden, men det så ikke noe værre ut enn veldig mange helt kurante pizzasteder.
Jeg bestilte meg en pizza som skulle være litt hot og fikk også en saus som skulle inneholde noe chili. I tillegg en halvliter øl selvfølgelig. Fra å betalt 8-9 zloty for en halvliter, kostet det bare 6 zloty på Lucky bar! Pizzaen smakte veldig godt, sausen var litt sterkere enn jeg hadde regnet med, men det var ikke noe hottere enn at det gikk helt greit! Det ble til at jeg drakk tre øl før jeg ruslet tilbake til hotellet igjen. Det var jo ikke lange biten heller. Må si at inntrykket og opplevelsen av Lucky Bar var ganske mye bedre enn hva jeg hadde forventet meg på forhånd! Det er jo ikke dumt, veldig praktisk med en slik «bule» like i nærheten av hotellet!
Jeg benyttet også anledningen til å ta noen bilder av hotellrommet mitt på So Stay Hotel. Min Tivoli PAL+ var selvfølgelig også med på denne turen! I Gdansk hørte jeg blant annet på radiostasjonen RadioZET! Det ble forøvrig litt færre skritt denne dagen i Gdansk, men skrittelleren stoppet ikke før den hadde kommet til 11.425 skritt!
Siste kommentarer: