Togtur til Jurmala utenfor Riga

Etter en pause på hotellrommet i Riga den 17. mai i år, lurte jeg litt på hva mer jeg skulle finne på denne dagen. Jeg hadde egentlig planlagt å ta en tur til Jurmala, en nærliggende by dagen etter. Men jeg tok en kjapp avgjørelse og tok turen til Jurmala på kvelden den 17. mai isteden. Og noe av årsaken til det, var fordi jeg kunne tenke meg å få litt bilder av solnedgangen den kvelden. Jurmala er en by som ligger 25 kilometer vest for Riga. Navnet betyr kyst eller strand på latvisk. Byen har hatt bystatus siden 1959 og hadde i 2011 tett oppunder 59.000 innbyggere. Jurmala vrimler nok av liv i høysesongen med sin 33 kilometer lange sandstrand ut mot Rigabukta! Jeg tok derfor turen bort til jernbanestasjonen og ba om en togbillett til Jurmala (Majori). Jeg hadde skrevet det ned på mobilen og viste det til hu i billettluka for å være på den sikre siden. Når jeg ble spurt om jeg ville ha enveis billett eller begge veier, valgte jeg å kjøpe begge veier.

På forhånd hadde jeg lest at hvis jeg skulle til Jurmala, så finnes det ingen togstasjon som heter Jurmala. Men jeg hadde lest meg til at jeg burde reise til togstasjonen Majori og kjøpe en tur/retur billett. Det stod ingenting om hvorfor jeg burde kjøpe en tur/retur billett, men det fant jeg fort ut. Jeg betalte 2,44 euro fra Riga til Majori og bare 0,29 euro tilbake igjen. En tur/retur for 2,79 euro med andre ord. Med dagens kurs er det 26 kroner. Turen tar ca en halvtime en vei. Jeg spurte også når neste tog gikk, og da tastet hu inn på en kalkulator 18.56 og viste meg. Jeg spurte også hvilket spor toget skulle gå fra. Jeg har glemt å notere hvilket spor toget gikk fra, men jeg mener at det var spor 4. Men jeg er ikke helt sikker. Det spiller forsåvidt ingen rolle. Men jeg måtte ihvertfall haste avgårde til riktig spor, for det var bare noen få minutter til toget skulle gå. Når jeg kom frem til toget, spurte jeg for å være sikker noen ungdommer som stod på perongen om dette var toget til Jurmula. Jeg hadde ikke lyst på noen misforståelser og ikke minst havne langt pokker-i-vold et eller annet sted i Latvia.

Det var ganske mye folk ombord på toget, men jeg fant meg et sete ved siden av noen andre. Setene ombord i toget minnet meg mer om busseter enn hva jeg har vært vant til på et tog. Men det var ikke det «beste» med togturen. Jeg har aldri opplevd makan til rykkete togtur noensinne. Hver gang toget hadde stoppet på en stasjon og skulle kjøre videre, gjorde toget et rykk flere ganger, hver gang den «dro med seg» hver vogn på toget. Det virket ikke som «festene» mellom togvognene var fjærbelastet og at det var litt «slakk». Så hver gang toget skulle kjøre igang fra en stasjon var det omtrent som når du skal taue en bil og man ikke klarer å holde slepetauet stramt. Da får man et realt rykk når det plutselig er stramt igjen. En annen ting som jeg syntes var litt snodig, var at toget aldri holdt noe særlig høy fart. Det gikk i mer eller mindre snirklefart hele veien fra Riga til Jurmula. 25 kilometer er jo tross alt ikke så veldig langt, men det tok ca en halvtime.

Det var diodeskjermer ombord i toget som hele tiden viste hvor du var på vei og hva som var neste stasjon. I tillegg var det opprop av stasjonene underveis. Jeg for min del syntes det var lettere å følge med på diodeskjermen enn å prøve å få med seg hva som ble sagt over høyttaleranlegget i toget. Vel fremme i Majori var det ikke langt inn til sentrum av Majori. Slik jeg har forstått det, så er Majori sentrumsområdet i Jurmala. Det var flere årsaker til at jeg hadde funnet det interessant å ta en tur til Jurmala. Både på grunn av den 33 kilometer lange stranden de har ut mot Rigabukta, men også bygningene og arkitekturen i byen. Det så også utrolig spennende ut med noen gamle trebygninger ut mot stranda. Noe jeg også hadde lest på forhånd, var at det var bygninger fra flere perioder i byen, og noen av dem var i virkelig dårlig forfatning. Noen av de gamle byggene er heldigvis tatt vare på, men i tillegg har det blitt bygget en del mer moderne bygg.

Når jeg tok toget fra Riga kl 18.56 og var inne i sentrum av Jurmala (Majori) rundt kl 19.30 midt i mai, så kan man vel trygt si at det ikke var helt sesong enda. Det var ganske lite folk i sentrum og nesten ingenting var åpent. Men det spilte i grunn ikke så stor rolle for min del. Jeg hadde tatt turen til Jurmala for å se på bygningene i sentrum, både de gamle, de nye og ikke minst de gamle forfalne byggene. I tillegg hadde jeg lyst til å ta en tur på stranda for å ta litt bilder av solnedgangen denne kvelden. Jeg fant selvfølgelig også en Narvesen i «gågata» i sentrum. Jeg tok en tur innom for å kjøpe en halvliter med Sprite, for å ha litt å drikke på veien. En halvliter Sprite kosta 1 euro her også. Det er litt mer behagelige priser enn hva vi må betale her hjemme. En halvliter brus koster vel rundt 30 kroner på Narvesen?

Må si at det var utrolig mye kule bygg i byen, og det mangler ikke akkurat på restauranter i sentrum. Tror det hadde vært gøy å oppleve dette i høysesongen en gang. Men jeg ser for meg at det vil være rimelig fullt på toget fra Riga til Jurmala da? Når jeg gikk igjennom sentrum av Jurmala, fra Majori til Dzintari, hadde jeg i bunn og grunn bare gått fra den ene togstasjonen til den neste (tilbake i retning Riga). Dzintari het opprinnelig Edinburgh frem til 1922 når byen ble omdøpt til nettopp Dzintari. Vel fremme i Dzintari, som fremstod som slutten på sentrum, valgte jeg å gå i retning stranda. Her var det faktisk litt mer folk, ikke mye folk riktignok. Det første som møtte meg var noen som stod og kastet ut mat til fuglene, så de fløy og vrimlet noe veldig rundt på stranda. Planen nå var å gå stranda tilbake til Majori igjen. På togstasjonen i Majori hadde jeg vært smart og spurt inne i billettluka når de siste togene tilbake til Riga skulle gå. Og da hadde jeg fått tidene 21.17, 21.50 og 22.46. Så det var rimelig alfa omega å komme seg på det siste toget tilbake til Riga. Det hadde vært litt kjipt å vært «strandet» i Jurmala for natta.

Jeg tok en masse bilder av solnedgangen og stranda mellom Dzintari og Majori. Det var en fantastisk skue må jeg innrømme. Og jeg har tidvis vært ganske godt vant med fargesprakende solnedganger. Jeg har dog aldri fanget den fargesprakende solnedgangen jeg hadde ved Tunevannet igjen etter den kvelden i månedsskiftet september og oktober i fjor. Helt ned mot stranda i Jurmala ser man også den ene forlatte «rønna» etter den andre, den ene (før de ble ei rønne) flottere enn den andre. Men mesteparten av dette er skjult av trærne, så det er ikke veldig skjemmende. Men ett av disse gedigne byggene hadde jeg veldig lyst til å ta noen bilder av, men det lå så «gjemt» inni trær og kratt at det ikke lot seg gjøre å få noe særlig fornuftig ut av det. Mulig det hadde vært mulig å kommet nærmere dette huset fra den andre siden, og ikke fra stranda som jeg var på. Ett slikt «gedigent strandhus» ligger helt nede ved stranda når man er tilbake til Majori. Jeg la ikke merke til det når jeg var der, men ser på bildene i etterkant at det er til salgs. Det hadde jo vært utrolig stilig hvis noen hadde kjøpt dette og restaurert det og satt det tilbake til glansdagene. Utrolig stilig med slike bygninger synes jeg.

Ifølge «badevakthuset» var det 8 grader i vannet og 16 grader i lufta der og da. Det var to som badet faktisk når jeg var på stranda i Jurmala. Men det kan umulig ha vært en særlig behagelig opplevelse. Jeg hadde egentlig lagt opp til at jeg skulle ta toget tilbake kl 21.50 fra Majori, men jeg begynte å bli ganske sliten i beina og det fristet mye mer å komme seg tilbake til hotellet i Riga og kose meg med en øl eller to. Derfor endte jeg opp med å ta 21.17 toget tilbake igjen. Det var med andre ord ingen lang tur i Jurmala, men jeg fikk gjort det jeg kom dit for å gjøre. Og jeg synes selv at jeg fikk ganske mange fine bilder. På toget tilbake til Riga fikk jeg også anledningen til å ta noen bilder inne i togkupeen. Det var ingen andre i kupeen fra Majori, men det dukka opp noen når vi kom nærmere Riga. Det ble også noen bilder av toget når det ankom Majori, ikke minst fremme i Riga i spor 6. Utenfor togterminalen var det jaggu en Double coffee til.

Denne dagen med Den russisk-ortodokse katedralen, frihetsmonumentet, kattehuset, livsplassen og 17. mai i Riga og en togtur til Jurmala utenfor Riga ble det tilsammen 15.421 skritt. Etter gårsdagen med 19.396 skritt hadde jeg sagt at jeg skulle ta det litt med ro. Litt mindre skritt riktignok, men fortsatt en ganske aktiv dag. Men det blir jo fort sånn når man er på tur. Jeg ønsker ihvertfall ikke bare å sitte på ræva.