Ny tur til Riga

Etter at jeg hadde en langhelg i Riga for fire år siden, har jeg hatt lyst til å returnere til Latvias hovedstad Riga. Men denne gangen dro jeg på tur til Riga alene. Jeg sikret meg billige flybilletter fra Ryanair og skulle denne gangen reise med litt mer enn bare en mikroskopisk håndbagasje. Så da hadde jeg mulighet til å ta med meg litt mer nedover. Men det er fortsatt mitt kompakte Sony RX100 III kamera som blir med på slike turer. Jeg hadde sett litt på Monte Kristo hotel som jeg brukte sist, men valgte denne gangen Forums hotel som ligger like i nærheten isteden. Jeg hadde først booket en leilighet i Riga, men valgte å avbestille og bestille et ordinært hotellrom isteden. Årsaken var at jeg hadde behov for mulighet for bagasjeoppbevaring på hjemreisedagen. I tillegg hadde jeg ikke noe særlig sansen for at man måtte møte opp med kontanter i hånda for å få utlevert nøklene til denne leiligheten. Det hadde blitt mye billigere riktignok.

Jeg må si at det er utrolig behagelig og ikke minst praktisk å kunne fly fra Moss lufthavn Rygge. Det er synd at den siste spikeren er slått inn i kista for nettopp Moss lufthavn Rygge. Fra 1. november er den sivile delen av Moss lufthavn Rygge historie. Det er utrolig kort vei til Rygge, det går ann å spørre noen om å svippe en til flyplassen. Det blir liksom for langt å spørre noen om å svippe en til Gardermoen. I tillegg kan man sikre seg veldig billige flybilletter hvis man leter litt og er fleksibel når det kommer til destinasjoner. Jeg valgte denne gangen å bestille BIZ+ billetter som inkluderer 20 kg bagasje, prioritert ombordstigning, mulighet til å velge premium sete uten kostnad og muligheten til å sjekke inn på flyplassen uten at det koster noe. Jeg hadde først egentlig tenkt til å bestille flybilletter og reise med bare håndbagasje, men merutgiften for BIZ+ var såpass lite, så da slo jeg like godt til.

Flyturen til Riga gikk unna på ca 1 time og 20 minutter med EI-DAI, et Boeing 737-700 fra januar 2003. Mens jeg satt på Rygge tenkte jeg å benytte anledningen til å ta ut litt euro på flyplassen, men jeg syntes ikke kursen var noe gunstig, i tillegg skulle de ha et gebyr på 30 kroner for valutauttaket. Derfor valgte jeg å avbryte uttaket av euro på Rygge og heller vente til jeg kom til Riga. Og det lønte seg, for kursen var bedre, i tillegg er det ikke noe gebyr. På flyplassen i Riga valgte jeg å gå til Baltic Taxi-skranken og kjøpe en «taxibillett» inn til gamlebyen for 15 euro. For fire år siden kostet det 10 lats som var ca 110 kroner. Det har med andre ord gått opp litt siden sist, men vil jeg vel ikke si er noe særlig mer enn vanlig prisstigning. Jeg har hørt fra andre at det har blitt dyrere i Riga etter at de gikk over til euro 1. januar 2014.

Vel fremme på Forums hotel i gamlebyen i Riga fikk jeg sjekket inn og betalt for rommet og utdelt et nøkkelkort. Rommet lå i 6. etasje, heisen gikk bare til 5. etasje. Det hadde jeg lest om på forhånd, så det var jeg klar over. Men jeg var ikke forberedt på å dra med meg all bagasjen opp og ned to ganger, da jeg ikke fikk nøkkelkortet til å fungere. Det gjorde jeg ikke med en gang med det andre nøkkelkortet jeg fikk heller. Men det var ene og alene min egen feil. Jeg stakk kortet inn i leseren og konstaterte bare at det lyste rødt. Men man skulle sette inn kortet og ta det ut med en gang igjen for å få grønt. Da først kunne man åpne døra. I 6. etasje på hotellet, «loftet» om du vil, var det tre rom. Jeg hadde booket et «økonomi dobbeltrom» inkludert frokost. Det var et ganske stort rom, med skråtak, men det var i grunn ikke noe problem, taket skrådde ned mot hodeenden av dobbeltsenga. Noe jeg likte veldig godt på rommet, var minibaren som var et ordinært (lite) kjøleskap. Det vil si at jeg kunne bruke minibaren som kjøleskap mens jeg var Riga. Det er veldig mange hotell som har kutta ut minibartjenesten. Det synes jeg er litt synd, for jeg synes det er veldig praktisk med kjøleskap på rommet.

Jeg var på forhånd klar over at det kom til å være ganske dårlig vær når jeg kom ned til Riga på lørdagen, men det betyr jo ikke at man må sitte inne av den grunn. Jeg hadde tatt med meg paraply og var klar for en tur rundt i Riga lørdag kveld i småregnet. Jeg gikk meg en liten tur rundt i gamlebyen av Riga og fant blant annet Monte Kristo hotel som jeg bodde på sist og ikke minst Queens puben jeg hadde vært innom flere ganger forrige gang og drukket Bauskas dark, et latvisk mørkt øl som jeg syntes var veldig godt. Jeg husker at jeg betalte 26 kroner for en halvliter for fire år siden. Men det var jaggu litt av en prisoppgang på dette ølet nå fire år senere med euro. En halvliter kosta 5 euro og det tilsvarte 46 kroner. Men nå er nok Queens en typisk «turistfelle» hvor det er fullt hele tiden. På slike steder har de nok ikke noe problem med å holde en ganske høy pris. For alt hva jeg vet så var 26 kroner for fire år siden ganske dyrt i forhold til en del andre steder.

Men etter å ha gått litt rundt i gamlebyen i Riga tok jeg en tur innom Galerija Centrs, et shoppingsenter like i nærheten av hotellet. Der har de en Rimi-butikk som jeg også handlet på for fire år siden. Her fant jeg Bauskas dark til 11 kroner halvliteren og Aldaris 1865 Alus premium lager for 6 kroner pint’en (0,56 liter). I tillegg kjøpte jeg med meg håndsåpe (jeg har ikke noe sansen for såpestykker) og litt potetgull. Det ble vel faktisk tre turer innom Rimi iløpet av lørdagen. Jeg huska ikke nødvendigvis på å kjøpe alt jeg trengte på en gang. Jeg måtte også ha vann til cpap’en. Her hjemme bruker jeg bare springvann, men når jeg er i utlandet pleier jeg å kjøpe vann på flaske for å være på den sikre siden. Det er ikke overalt det er anbefalt å drikke springvannet. Det ble 9.267 skritt den første dagen min i Riga.

Etter en god natt søvn startet jeg søndagen med en dusj og litt kvalitetstid på hotellrommet og ikke minst en god frokost før jeg skulle ut og gjøre Riga utrygg. Frokosten på Forums hotel hadde et «begrenset utvalg» slik som det også var på Monte Kristo hotel sist jeg var i Riga. Men det er nok ikke helt uvanlig på slike små hoteller. Monte Kristo hotel har 49 rom og Forums hotel har 32 rom. Men jeg fikk en god start på dagen med frokost bestående av brød med pålegg og litt eggerøre og bacon til. Jeg synes det er en stor fordel å ha frokost inkludert på hotellet, for da får man i seg et måltid før man skal dra ut og utforske byen. Hvis det er altfor dyrt med frokost eller at det hotellet jeg har funnet til en fornuftig pris ikke har frokost, så er det ikke noe problem å løse det heller. De to siste gangene jeg har overnattet i Kristiansand, på henholdsvis Budget Hotel Kristiansand og Yess Hotel, har jeg valgt å kjøpe inn litt epler, bananer og appelsinjuice, og vips har man frokost på rommet. Det er jo uansett det jeg pleier å spise til frokost her hjemme. Men man må som regel «etterfylle» mye fortere hvis man starter dagen med frukt istedenfor brød.

I motsetning til sist jeg var i Riga, var jeg mye mer forberedt med litt lesestoff. Jeg hadde kjøpt reiseguiden til Berlitz for Riga og Gatelangs-boka for Riga og omegn. Den første Gatelangs-boka kjøpte jeg usett, så jeg ble litt skuffa over hvordan den boka var, men etter turen til Stockholm i mars, må jeg si at jeg har blitt utrolig glad i disse Gatelangs-bøkene. De er helt geniale når man gatelangs og lurer på hvordan man skal komme seg til de forskjellige severdighetene. Men i tillegg til Gatelangs-bøkene har jeg også begynt å kjøpe en bok til, en som er helt genial til å gjøre litt research på forhånd og lese om de forskjellige tingene man kunne tenke seg å se. Den er genial å bruke før man reiser, og ikke minst til å planlegge underveis når man er på tur. Men når man skal finne ut hvordan man skal komme seg til severdighetene, er Gatelangs-boka den beste. Det er ihvertfall min erfaring. I tillegg fikk jeg et turistkart av drosjesjåføren fra flyplassen til hotellet. Det kartet var vel så genialt som Gatelangs-boka, for her var også bilder av severdighetene plassert på kartet.

På grunn av regnværet hadde jeg ikke tatt noen bilder dagen før, men på søndagsturen i Riga ble det en del bilder. Jeg var først en tur ved St.Peterskirken og Rådhusplassen og tok en del bilder av Svarthodenes hus. På Rådhusplassen har flere bygninger blitt gjenreist etter krigens herjinger og bombing. Rådhuset har blitt gjenreist og stod ferdig i 2004. Den opprinnelige bygningen fra 1334, ble revet i 1750 for å gi plass til en større bygning. Som de fleste bygningene rundt det gamle bytorget, som fungerte både som markedsplass og henrettelsessted, ble rådhuset jevnet med jorda under andre verdenskrig. Svarthodenes hus er også et bygg som har blitt reist opp av asken etter sovjetisk bombing. I den gamle bygningen fra 1334 holdt det en gang til et laug av ugifte kjøpmenn, og de fuktige festene her ble legendariske. Svarthodenes handelslaug organiserte byens sosiale liv.

Riga maraton gikk av stabelen denne dagen, så det var veldig mye folk i byen, for ikke å snakke om at det var sperret av litt her og litt der. Hvis man i tillegg tar med det litt dårlige været, så var det ikke så rart at det var lite med folk på sightseeingbåtene i Riga. Jeg gikk forbi en av dem som straks skulle avgårde, så jeg lot meg friste med av en med skipperlue som prøvde å vinke meg ombord. Det var svært få ombord, tror ikke vi var noe særlig mer enn 4-5 totalt, her skulle man få se Rigas panorama fra sjøsiden. Hu som tok betalt for turen (7 euro) prøvde også å pushe en øl på meg, men jeg takket nei. Dermed var vi avgårde på en tur som skulle ta en time. Jeg tok ganske mye bilder underveis, men det hadde nok vært mye hyggeligere og ikke minst mye mer folk ombord hvis været hadde vært litt bedre. Bildene hadde også vært bedre hvis det ikke hadde vært så grått. Men jeg synes allikevel det var interessant å se Riga fra denne siden. Deler av turen var kanskje ikke fullt så interessant, høydepunktet på motsatt side for øya som tv-tårnet ligger på, var nettopp tv-tårnet. Men det ser man jo også fra den andre siden. Må jo også si at det faktisk var litt kult at på noen av bildene så ser man ikke toppen av tv-tårnet pga det lave skylaget som lå over Riga.

Det var to andre slike sightseeingbåter også ute på tur samtidig, men det så ganske glissent ut ombord på disse også. Så det var nok ikke noen særlig god butikk på grunn av maratonløpet og været. Etter båtturen ble det en gåtur i gamlebyen, hvor jeg blant annet tok litt biler av operahuset og ikke minst frihetsmonumentet. Frihetsmonumentet skiller gamlebyen fra sentrum med sine 42 meter med «Mor Latvia» på toppen. En svær rytterstatue av Peter den store stod tidligere på stedet der Latvias helligste monument står i dag. Da statuen av tsaren forsvant under første verdenskrig, hadde latvierne ingen hast med å sette den tilbake. Etter en pengeinnsamling ble Frihetsmonumentet, blant lokalbefolkningen kalt Milda, avduket i 1935. Siden den gang har monumentet fått status som nasjonalhelligdom, og det legges blomster ved foten av monumentet daglig, noe som kunne straffes med deportasjon til Sibir i sovjettiden. På toppen av monumentet er «Mor Latvia» som holder tre gullstjerner som representerer de historiske regionene i landet – Vidzeme, Kurzeme og Latgale.

Jeg fant også «kjærlighetslåsbrua» som ligger ved Bastionåsen, en etterlevning fra perioden da Riga var omgitt av festninger, et sted som i dag er et populært sted å gå tur. Det er flere slike «kjærlighetslåsbruer» rundt omkring i verden. Dette er den eneste jeg har sett med mine egne øyne, de andre har jeg bare sett på bilder. Jeg var også ved denne brua og Bastionåsen for fire år siden. Jeg hadde dog ingen grunn til å låse fast en egen hengelås denne gangen heller. Det er uansett artig å se, det er et sinnsykt antall med hengelåser som har blitt låst fast på denne (lille) brua! De to kanalbåtene jeg fant i kanalen kan jeg ikke huske at jeg la merke til forrige gang. Men det kan være at jeg bare ikke tok noen bilder av dem. Eller så var det ikke helt sesong for det enda i mars måned.

På vei opp til toppen av Bastionåsen må jeg si at jeg fikk meg litt av en overraskelse. Eller ble tatt på senga, mer spesifikk så fløy en av kråkene på meg bakfra mens jeg stod og tok bilder. Skal love dere at jeg skvatt til der jeg ble «angrepet» av ei kråke. Vel oppe på toppen av Bastionåsen overhørte jeg at en annen nordmann fortalte at kråka hadde flydd inn i ryggen på meg. De hadde tydeligvis sett det. Om de la merke til at jeg var nordmann idèt jeg lira av meg et eller annet når kråka fløy inn i ryggen på meg, vet jeg ikke. Når jeg var på vei ned fra Bastionåsen var det jaggu ei kråke som var i ferd med å treffe meg igjen, men denne gangen unngikk jeg den i siste sekund. Om det var den samme kråka vet jeg ikke.

I Riga sentrum fant jeg også en elfu fabrika-butikk som jeg ikke så sist jeg var i Riga. Da så jeg bare den som ligger i gamlebyen. Om denne butikken har dukket opp siden jeg var i Riga sist, vet jeg ikke. Men jeg var en liten tur innom for å se litt på hva de hadde inne. Sist kjøpte jeg tre telysholdere i munnblåst glass. Utrolige stilig kunstverk som veide ganske mye i den lille håndbagasjekofferten jeg hadde med meg sist. Jeg hadde planlagt å ta en tur innom elfu fabrika denne gangen også, kanskje jeg fant noe jeg likte og kunne tenke meg å kjøpe meg. Men når jeg så hvor mye produktene fra elfu fabrika kostet denne gangen, må jeg si at det hadde blitt i overkant dyrt. Jeg mener at jeg ga 40-50 lats per stykk sist. Nå var derimot prisen fra 85 til 130 euro per stykk. Derfor ble det bare med titten denne gangen. Men de har veldig mye fint, ikke noen tvil om det.

Jeg klarte ikke å dy meg og det ble noen bilder til av Svarthodenes hus og St.Peterskirken på vei tilbake igjennom gamlebyen også. Skulle ikke forundre meg om Svarthodenes hus er et av de mest fotograferte byggene i Riga. Det er i grunn ikke så veldig rart, det er et utrolig stilig og ikke minst unikt bygg! Jeg tok også en tur innom den «gamle» butikken til elfu fabrika i gamlebyen. Her var alt slik som jeg mener å huske at det var for fire år siden. Men varene de har tilgjengelig i butikken er det jo selvfølgelig litt forandring på, siden hvert enkelt munnblåst produkt er unikt. Selv om det selvfølgelig lages flere nesten like, men litt forskjell fra hvert håndlagede produkt er det.

Sist jeg var i Riga reiste jeg sammen med en kompis av meg, og da er det selvfølgelig mye hyggeligere å sette seg ned på en restaurant og spise en bedre middag. Men når jeg er på tur alene slik som nå, så er det ikke alltid jeg «gidder» det. Det er ikke helt det samme å sitte og spise alene. For meg blir det da som regel bare noe man må gjøre fordi man må spise. Det blir ikke den samme kosen som om man hadde vært der sammen med noen. Så da har jeg en tendens til å gjøre det enkelt og har en tendens til å snuble innom SubWay når jeg finner dem på tur. SubWay har siden sist også etablert seg i Riga, så det ble noen turer innom SubWay i løpet av mitt Riga-besøk. Jeg prøvde også ut Turkebab som ikke lå så veldig langt unna hotellet. I løpet av søndagen ble det 13.925 skritt. Dette var de to første dagene mine i Riga, jeg var i Riga tre dager til.

                                                                                                                                                                                                                          

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2016/06/18/ny-tur-til-riga/

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.