Tur med bobilen til Grebbestad, Havstenssund og Hälle

Etter å ha kommet hjem fra mitt hittil største eventyr med bobilen – turen til Steigen, Hamarøy, Lofoten og Andøya – var jeg bare på jobb i fire dager før jeg la ut på ny tur! Ikke like spektakulær tur, ikke like lang heller for den saks skyld. Men siden jeg var ferdig på jobb allerede klokka 13.14 på torsdag og hadde fri fredag, lørdag og søndag – lå forholdene til rette for en fin liten tur nedover svenskekysten! I tillegg til at det er mange fine steder å besøke, var det også greit å få tatt en tur innom Nordby for å kvitte seg med litt pant fra ferien og ikke minst fylle opp bobilen med mer brus! Det var ikke tilbud på enten Pepsi Max eller Cola Zero noe sted denne helgen, men full pris i Sverige er halv pris i forhold til hjemme, så billig er det uansett!

Shopping på Nordby og Tanum

Jeg hadde ikke lagt noen store planer ut over det, men tenkte at Grebbestad var et fint sted å ha som holdepunkt. Så får vi se hvor turen går eller ender i løpet av helgen. Først og fremst måtte bobilen pakkes, fylles opp med vann og så gikk turen direkte til Nordby shoppingsenter for å handle litt. Det var i starten av august og fortsatt ferietid for veldig mange, så det var rimelig mye folk på Nordby. Men her var det bare å få parkert bobilen, få med seg en handlevogn og fylle opp med Pepsi Max, litt kjøtt jeg skulle ha med meg hjem og alt jeg trengte på denne turen! Og så komme seg raskt ut igjen, det var ikke noe å dvele med. Jeg måtte bruke litt tid på få stablet på plass all brusen bak i lasterommet på bobilen, det er ikke slik at det er tomt der fra før av.

Jeg hadde ikke tenkt til å overnatte der, men jeg tok så turen innom Tanum shoppingsenter, ene og alene fordi jeg skulle ha litt is fra frysedisken deres. Jeg har blitt utrolig glad i Coop sin egen is, de har en fantastisk “gourmet is”. Spesielt den med karamellsaus er rett og slett bare makaløs! Jeg kjøpte også en med sjokolade. Den er en veldig god nummer to. Først tenkte jeg at jeg skulle fylle opp fryseren med alt jeg kunne få plass til av is, og det er seks slike bokser, men jeg nøyde meg med å ta med halvparten. Jeg var litt usikker på om hvordan temperaturen ville være i helgen og dermed om isen ville “overleve” før jeg kom meg hjem. Jeg hadde ikke noen forhåpninger om å spise opp alle seks i løpet av denne turen. Men jeg hadde litt lyst til å ha med noe hjem også. Men det ble droppet, og jeg nøyde meg med tre bokser. Det regnet jeg med at kom til å skli ned i løpet av helgen!

Grebbestad

Selv om jeg hadde tenkt for meg selv at Grebbestad ville være et fint sted denne helgen, svingte jeg allikevel en tur innom Havstenssund som jeg besøkte med bobilen i februar, for å se hvordan parkeringsmulighetene var der. Når jeg var der i februar var det noen få biler på døgnparkeringa (inntil 24 timer), men absolutt ingen biler på langtidsparkeringa (inntil 14 døgn) som ligger lengst nord. Nå var langtidsparkeringa smekk full, men det var noen få ledige parkeringsplasser på døgnparkeringa. Jeg konkluderte derfor raskt med at jeg ikke ville overnatte her, men tenkte at det kunne være en fin dagstur i løpet av helgen. Turen gikk derfor videre til Grebbestad. Vi snakker uansett ikke om de helt store avstandene her.

I Grebbestad har de en ganske stor innfartsparkering som man også kan overnatte på. Den øverste delen av parkeringa er forbeholdt bobiler og campingvogner, og her var det allerede en del som hadde parkert for kvelden. Det var i all hovedsak svensker og i all hovedsak bobiler. Jeg hadde dog en campingvogn som nabo på venstre siden når jeg hadde rygga meg på plass helt øverst på plassen. Der klarte jeg også å få bobilen i vater uten noe mer hokus pokus enn å bare være nøye med parkeringa. Nivåklossene ble derfor liggende igjen i lasterommet denne gangen også.

Jeg parkerte klokka 18.55 torsdag kveld, og da var det bare å rigge seg på plass og gjøre klar for en rolig kveld i bobilen! Middag var jeg også ganske raskt i gang med å diske opp. Jeg hadde kjøpt med meg marinert ytrefilet som jeg skjærte og kuttet opp i fire passe porsjoner. En til hver av middagene jeg skulle ha i løpet av denne turen. Men selv om jeg skulle bruke det samme kjøttet til alle middagene, hadde jeg kjøpt inn forskjellige sauser med grønnsaker som jeg skulle benytte til kjøttet. Dette skulle serveres med ris. Det er enkelt, det er raskt og det er utrolig digg på tur! Koketiden på risen er 13 minutter, og rutinen er som følger; Jeg setter på vannet til risen, når den koker hiver jeg oppi en boil-in-bag med jasminris og setter ned blusset til et minimum, da setter jeg også på blusset til wok’en. Når den er varm hiver jeg oppi kjøttet. Jeg steker kjøttet lett før jeg hiver oppi glasset med saus og rører godt om. Jeg setter ned blusset til et minimum. Når risen er ferdig etter å småkokt i 13 minutter er også resten av maten ferdig. Da har sausen med kjøttet oppi småkokt i ca 5 minutter. Gledelig måltid!

Foruten å være på tur med bobilen og rusle litt for å ta bilder, hadde jeg også planlagt at jeg kunne redigere litt bilder og skrive litt fra turen jeg hadde i sommer. For selv om jeg hadde som målsetning å “live-blogge” fra årets sommerferie, var jeg ikke helt “live” på slutten. Jeg hang litt etter og hadde fortsatt litt å skrive ferdig. Så når jeg på kvelden allikevel var i bobilen og hadde litt tid til å “pusle litt”, hadde jeg tatt med meg pc’en og var klar for å redigere litt bilder. Selv om jeg kanskje ikke ville klare / rekke å utrette noen mirakler i løpet av helgen, så kunne jeg komme meg litt videre med skrivingen ihvertfall.

Utpå kvelden var det dags for å krype til sengs, jeg gledet meg til en god natts søvn. For jeg må innrømme at det hadde blitt noen korte netter etter at jeg kom hjem fra ferien. Det er ikke bare bare å begynne å jobbe igjen. Selv om jeg heldigvis hadde en pen start på mandag med at jeg begynte klokka 11.15. Men nå kom jeg jo tross alt hjem klokka 01.11 på natta da, så det var egentlig bare å få sovet litt og så komme seg avgårde på jobb. Resten av uka måtte jeg nok opp litt tidligere, og den snuinga av døgnet er sjeldent smertefri. Men man kommer seg igjennom det. Men etter noen “utfordrende netter” hjemme skulle jeg nå få slappet av og sovet i bobilen. Jeg sover nesten bedre når jeg er på tur i bobilen, enn når jeg er hjemme. Det har nok mye med at man er på tur, man har fri, man legger seg når man er trøtt og man har ikke på noen vekkerklokke. Med mindre det er noe spesielt man skal rekke dagen derpå. Da blir man roligere og man sover bedre. Enkel logikk.

Fredag våknet jeg opp og det var ganske varmt i bobilen. Sola strålte fra blå himmel og det var rett og slett fantastisk vær! Her var det bare å få tatt seg en dusj og få opp vinduene og bodelsdøra så fort som mulig! Håndkleet etter dusjen har jeg begynt å henge på høyre speil ute til tørk. Det går utrolig mye fortere å tørke håndkleet ute i sola enn når det henger inne på badet i bobilen. Tidligere har jeg hengt håndkleet over bodelsdøra når den har stått åpen, men det er mye mer lettvint og praktisk å bare henge det over speilet. Denne dagen tenkte jeg at jeg skulle rusle meg en liten tur i Grebbestad. Men først tenkte jeg å ta det rolig her i bobilen, redigere litt bilder og rett og slett bare ta livet helt med ro. Det var meldt fantastisk flott vær hele helgen!

Jeg hadde selvfølgelig kjøpt med meg Polarbrød som jeg skulle spise til lunsj denne helgen. I tillegg hadde jeg kjøpt med et kjøttpålegg på Nordby Supermarket som er utrolig godt, jeg husker bare ikke helt hva det heter for noe. Et eller annet Gourmet kotelett eller lignende. I tillegg med Jarlsberg på toppen med et rikelig lag med smør først, blir dette et herremåltid i bobilen! Frokosten er frukt og appelsinjuice som vanlig selvfølgelig. Starter lett og ledig. Utrolig lettvint er det også!

Når jeg skulle ned til sentrum av Grebbestad, stod jeg ikke parkert noe lengre unna enn at jeg bare kunne rusle ned fra parkeringen. Det var sånn ca 1 kilometer inn til sentrum tenker jeg. Det er en slakk bakk ned til sentrum, og dertil slakk bakke opp på vei tilbake. Sola var såpass sterk at det var greit å smøre seg inn med litt solkrem først, og her er det faktor 50 som gjelder. Greit å være på den sikre siden. Jeg blir liksom ikke brun, men bare rød, og det blir jeg veldig fort i sterk sol. Jeg tok også med en liten bagg hvor jeg kunne ha med meg ei flaske med brus, kameraet og solbrillene, eller i dette tilfellet, brillene. Solbrillene var på fra start. Og det tar ikke mange minuttene før man er nede i sentrum av Grebbestad og jeg trekker selvfølgelig fort ut til båthavna og fiskebåtene!

Det var mildt sagt litt mer folk her enn når jeg var i Grebbestad sist i januar. Jeg var raskt ute ytterst i båthavna og tok noen bilder. Når jeg var oppe på den lille knausen bak servicehuset, er det plutselig ei dame som spør om jeg er “havneavgiftmannen”. Eh, nei.. og så lurer vedkommende om hvor de kan betale havneavgiften. Det har jo ikke jeg peiling på, det er liksom ikke noe jeg har behov for å vite. Etterpå fant jeg jo ut at det kan man betale på en automat litt lengre inn i havna. Men det visste jeg ikke når jeg fikk spørsmålet. Men hvorfor ble jeg spurt om jeg var “havneavgiftmannen” mon tro? Hadde på meg en knall oransje t-trøye for anledningen, men?

I tillegg til fritidsbåtene ligger det også ganske mange fiskebåter/skøyter i Grebbestad. Flesteparten er samlet ute på samme sted, og med det vanlige “rotet” man ofte finner på brygga på slike steder. Med “rot” tenker jeg på tauverk, kjetting, gassflasker, garn og alt mulig rart. Fargerikt er det ihvertfall! På denne delen av brygga/kaia er man plutselig helt alene. Her er det ingen strøm av turister av noe slag, og man kan rusle og ta litt bilder for seg selv. Kanskje ikke det som interesserer og fenger den allmenne turist? Jeg synes ihvertfall at dette er mye mer interessant å se på og ta bilder av enn alle mulige strømlinjeformede fritidsbåter. De kan være fine og ikke minst store de også, men de er ikke like interessante å se på, synes nå jeg.

Det så forresten ut til at det skulle være mulig å komme opp på toppen av fjellet i Grebbestad, slik som jeg gjorde når jeg var i Fjällbacka i april. Men jeg må innrømme at det overhodet ikke fristet med noen “topptur” i varmen. Det hadde sikkert gitt meg noen fine bilder, men det får jeg ta en annen dag det ikke er så varmt. Stöberget som det heter ifølge Google maps. Det enkleste er nok å ta turen opp fra baksiden av denne fjellknausen, gata der heter Repslagaregatan. Det går en grusvei opp ser det ut til. Det ser faktisk også ut til at det skal være mulig å komme seg opp fra “framsiden”, på sydsiden er det en trapp opp fra veien ser jeg på StreetView i Google maps nå. Det la jeg ikke merke til når jeg var der. Jeg var nok mer opptatt av brygga og vannet tenker jeg. Da er det nok en veldig stor sjanse for at jeg tar turen opp til Stöberget neste gang jeg er i Grebbestad tenker jeg!

På vei tilbake fra båthavna og fiskebåtene fant jeg jaggu Tuffe Wiktor som er turisttoget i Grebbestad! Når “lokføreren” oppdaget at jeg tok bilder av toget “hans” snudde han ryggen til. Jeg rakk å ta ta et bilde eller to før han oppdaget det, men siden han ikke hadde noe særlig lyst til å være med på bildet, valgte jeg å bruke det bildet der han står med ryggen til. Jeg tok også en tur innom Systembolaget – for jeg tenkte at det kanskje kunne smake med en flaske Asti eller noe annet forfriskende i varmen. Jeg lette først etter en som heter Araldica, men den fant jeg ikke. De hadde dog Martini sin, men etter litt frem og tilbake valgte jeg til slutt å ikke kjøpe noe som helst. Jeg så også litt på øl, men jeg hadde jo øl i bobilen, så det var liksom ikke det helt store behovet.

Sportshopen

Når jeg var tilbake til bobilen, var jeg der en times tid før jeg pakket sammen bobilen og kjørte først en tur til Sportshopen som ligger i Grebbestad. Det skal være den største av dem alle, og det var jaggu en stoooor butikk! Det var et enormt utvalg av alt mulig rart av fritidsklær og sko/støvler i alle mulige varianter til både barn, dame og herre. Jeg var litt på utkikk etter noen nye sko selv, men jeg fant ikke noe interessant i denne gedigne butikken faktisk. Uten at det er noe jeg må ha umiddelbart, men jeg har sett litt på å kanskje kjøpe meg et par tursko. En blanding av fjellstøvler og hikingsko eller noe i den duren der. Jeg bruker ofte joggesko når jeg er ute på tur, med mindre det er klinete og vått, da er det gummistøvlene som brukes, de fungerer fjell til akkurat det. Men det er ikke det som er aller best å gå i. Da foretrekker jeg joggeskoene. Men når man er ute i ganske ulendt terreng, er ikke joggeskoene det beste lenger, da man vil ha bedre demping og ikke minst støtte med en hiking eller fjellsko/støvel. Uten at jeg har noen planer om å bestige Mount Everest eller noe lignende. Vi får se om jeg finner noe som fungerer etterhvert.

Havstenssund

Deretter gikk turen til Havstenssund for en liten tur. Det var fortsatt smekk fullt på langtidsparkeringen, så jeg endte opp med å parkere innerst på døgnparkeringen. Det var litt trangt, så jeg håpte at jeg ikke fikk en bil parkert på den andre siden av meg også, for da ville jeg nok få litt problemer med å komme meg ut igjen. Med litt drikke og med capsen på snei var jeg klar for å rusle meg en liten tur i Havstenssund. Jeg startet syd, kom rett ned til båthavna (ikke nord, men syd) og her var det masse liv i forhold til ved forrige besøk i februar! For ikke å snakke om mye mer båter i havna! Jaggu lå det en kajakk på flytebrygga også! Den ble en fin del av motivet av flytebrygga, sundet og Spången som er gangbrua/brygga som går rundt hele sundet fra Södra hamnen til Badstranden.

Jeg tok selvfølgelig også turen opp til fyret denne gangen også. Denne gangen fikk jeg også med en seilbåt eller to på bildene også! Jeg vet ikke om det er noen stier opp til toppen av dette fjellet i Havstenssund, men neste gang jeg er i Havstenssund tror jeg at jeg skal se om jeg kan finne meg en vei opp. For neste gang jeg er i Havstenssund må jeg jo prøve å finne på noe nytt, som jeg ikke har gjort tidligere når jeg har vært der. Da er det sikkert også mindre folk og mulighet til å parkere på langtidsparkeringen også. Da er det nok også muligheter for å ta en natt der, tenker jeg. Når jeg etterhvert kom frem til badestranda etter å fulgt Spången hele veien fra Södra hamnen, var det noen som solet seg og som sikkert hadde vært og badet, for de var i badetøy. Jeg var derfor litt ekstra forsiktig med å ta bilder, for jeg ønsker ikke å ta bilder av gjenkjennelige lettkledde barn ihvertfall.

For å ta noen av bildene jeg tok nordover i sundet i Havstenssund, der man faktisk også ser fyret, må man helt ytterst på stupebrettet på brygga. Og da står man nå der og gynger på brettet. Enda vanskeligere var det å ta bilder helt i vater merket jeg. Men selv med speilrefleksen hvor jeg har et vater i søkeren som hjelper meg litt for å holde kameraet så i vater som mulig, er det alltid litt avvik. Det snodige er at det er alltid avvik til den samme siden. Snodig det der. Det samme gjelder når jeg tar bilder med mitt Sony RX100 III kompaktkamera. Men det er en enkel sak å rette opp i Adobe Lightroom i etterkant.

Her i Havstenssund er det selvfølgelig også noen fiskebåter og de har også det samme fargerike “rotet” på kaia. Der som traktoren stod sist stod det nå en liten campingvogn, og da snakker vi en veldig liten campingvogn. Ikke mikro riktignok. Det kunne se om det var et lite problem med fukt i denne, etter all kondensen i det ene vinduet å dømme. Traktoren derimot stod parkert litt lenger bortenfor. Jeg husker jeg tok bilder av denne traktoren sist også. Siste del av turen var Norra hamnen, der jeg startet sist jeg var i Havstenssund. Jeg ruslet derfra ned mot bobilen og hadde så tenkt til å kjøre en tur til Tjurpannan naturreservat. Jeg var der i mai 2015 og tenkte at det kunne være en fin tur på lørdag. Så hvorfor ikke kjøre til parkeringsplassen og overnatte der og så rusle meg en tur etter frokost? Det var ikke snakk om mange minuttenes kjøretur dit fra Havstenssund heller.

Grebbestad

Men når jeg kommer frem til parkeringsplassen til Tjurpannan, så var det ikke bare et camping forbudt-skilt, som ikke er helt uvanlig på slike steder, men det var også ettertrykkelig også skrevet at det var forbudt å overnatte på stedet. Så da røyk den planen. Det stod på dette tidspunktet en annen bobil der og en motorsykkel. Det var ingen aktivitet i bobilen, så jeg regnet med at de var en tur og gikk ut til Tjurpannan. Jeg får heller finne et annet sted å overnatte og kjøre ut til Tjurpannan dagen etter. Da var det bare å kjøre tilbake igjen og jeg hadde sett på Google maps et sted nede ved vannet som het Grönemad, få minutter fra langtidsparkeringen i Grebbestad. Kanskje det hadde vært mulig å overnatte der? Når jeg kom frem til parkeringsplassen var det forbudt å parkere mellom 22-06 uten spesiell avtale. Så da røyk den planen også, det var i grunn synd, for det var ganske fint der nede. Da var det bare å kjøre tilbake til Grebbestad og jeg valgte å parkere på langtidsparkeringen igjen. Det stod en campingvogn der jeg hadde stått natta før, men det var ledig plass på langsiden mot veien. Men der fikk jeg ikke bobilen i vater sånn umiddelbart, så da kjørte jeg midt ut på plassen ved siden av en båt som stod på en båthenger. Der var bobilen i vater uten noe som helst mikkmakk. Så da var jeg parkert for kvelden.

Men det tok faktisk ikke så veldig lang tid før eieren av båten dukka opp og kjørte avgårde med båt og henger. Da så det kanskje litt “molbo” ut der jeg stod parkert “midt ute på plassen”. Men jeg hadde parkert for kvelden og gadd ikke å flytte på bobilen bare av den grunn. Klokka var 19.30 fredag kveld når jeg var rigget på plass i Grebbestad denne kvelden også. Null problem, det er så små avstander vi snakker om uansett. Men det hadde selvfølgelig vært veldig praktisk å allerede vært på parkeringsplassen til Tjurpannan når jeg våknet opp lørdag. Men det er ikke noen grunn til å dvele med ting man ikke får gjort noe med. Nå var det bare å få i gang en kjele med ris og ikke minst wok’en så det ble litt middag denne kvelden!

Etter middag tok jeg frem pc’en og satt og skrev artikkelen Fire netter og midnattssol ved Laupsvika, Bleik på Andøya. Men jeg var såpass sent ferdig med å skrive artikkelen og få lagt til alle bildene, at jeg valgte å ikke publisere den natt til lørdag. Jeg tenkte å publisere den lørdag formiddag isteden. Selv om det ikke er avgjørende for meg, så er det jo hyggelig at det faktisk er noen andre som leser den også, og da er det ikke noe sjakktrekk å publisere den midt på natta. Statistisk sett kan WordPress, som er publiseringsverktøyet jeg bruker på mine websider, fortelle meg at det tidspunktet i løpet av hele uka som det er flest innom og leser mine artikler klokka 22.00 på søndag. Generelt sett har jeg veldig god erfaring med søndager. Da virker det som det er mange som er enten hjemme eller ihvertfall er tilgjengelig på sin pc, mobil eller nettbrett og leser nyheter og ikke minst om mine turer i inn og utland.

Etterhvert var det på tide å “pakke sammen” og komme seg i seng. Det hadde vært en fin dag i solen og jeg hadde fått tatt ganske mye bilder i Grebbestad og Havstenssund. I morgen skulle jeg ta turen til Tjurpannan ihvertfall. Kanskje jeg kom til å rekke noe mer i løpet av dagen også? Det skulle bli godt med en god natts søvn i bobilen. Jeg var forberedt på at det kunne bli varmt i bobilen lørdag morgen, så jeg sørget for å ha ekstra god gjennomtrekk i taklukene denne natta. Etter en god natts søvn våkner jeg opp i bobilen, det er selvfølgelig litt lysere enn normalt i bobilen, siden jeg ikke hadde trukket for hekt i taklukene, for å ha litt ekstra lufting i løpet av natta. Det var ganske varmt i bobilen lørdag morgen allikevel, så det var utrolig godt med en kald dusj må jeg innrømme! Det går ikke så mye varmtvann om dagen kan du si, det er mye deiligere å få seg en kald dusj enn en varm dusj når det er såpass varmt!

Siden jeg egentlig ikke hadde noen store planer i løpet av lørdag, foruten en tur til Tjurpannan, så jeg ikke noen grunn til å stresse. Så jeg tok det pent og rolig, spiste frokost og publiserte etterhvert artikkelen fra Laupsvika, Bleik på Andøya! Jeg var spent på om denne ville bli tatt godt i mot og om jeg ville få noen leste på denne. Det var et utrolig fantastisk sted – et paradis på jord rett og slett – og jeg hadde i tillegg opplevd litt mer enn jeg hadde håpet på – når det begynte å brenne i vogna til “B” som campet rett bortenfor meg. Selv om den ikke tok helt av med en gang, så ble det veldig godt besøk på denne artikkelen i løpet av helgen. Den seilte ganske raskt opp til å bli den mest leste artikkelen i løpet av hele turen min til Nord-Norge! Den mest leste artikkelen er uten tvil Batterie Dietl på Engeløya i Steigen. Det er jo også hyggelig at de to artiklene som jeg faktisk har lagt veldig mye arbeid i, også er de som faktisk blir mest lest. Det er på ingen måte noen automatikk i det. Artikler som jeg både legger mye arbeid i, masse bilder og er veldig fornøyd med selv, er andre overhodet ikke interessert i i det hele tatt. Mens en filleartikkel som jeg har skrevet i løpet av noen få minutter om noe “tull” blir lest av flere hundre i løpet av null tid.

Men nå var det på tide å komme seg avgårde til Tjurpannan, det ikke mange minuttenes kjøretur fra Grebbestad i retning Havstenssund. På vei ut på den samle veien til Havstenssund ligger jeg bak en annen bobil som det viser seg også skal til Tjurpannan. Det var nå lørdag formiddag, utrolig strålende vær i begynnelsen av august – og vi var ikke de eneste som hadde tenkt at det kunne være fint med en tur til Tjurpannan tydeligvis. For parkeringsplassen var smekk full! Pokker også, men ikke mye å gjøre med. Jeg hadde kanskje klart å lirke inn bobilen et eller annet sted med litt flaks, det virket som bobilen foran meg ihvertfall forsøkte å finne en parkeringsplass. Jeg for min del gjorde noe helt annet, jeg bare snudde og kjørte ut igjen. Jeg kommer heller tilbake en dag det er litt mindre folk, både på parkeringsplassen og i Tjurpannan. Når det er smekk fullt på parkeringsplassen, så er det jo også en viss fare for at det er ganske mye folk ute på Tjurpannan også. Og jeg foretrekker uten tvil at det er litt mindre med folk. Da tar jeg heller turen tilbake en annen dag. Det er jo ikke slik aldri er i nærheten av Tanumshede!

Hvor går turen nå?

Men på vei tilbake fra parkeringen til Tjurpannan stoppet jeg ved Edsvik, det er en campingplass like ved. Jeg ruslet meg en liten tur for å ta noen bilder. Her var det sjøbuer, brygger, småbåter og ikke minst en fiskebåt. Litt lengre ut i vika var det også badestranda til Edsvik camping. Dit gikk jeg riktignok ikke. Men det var ganske fint her i Edsvik. Litt utenfor sesong hadde jeg sikkert ikke hatt noen store betenkeligheter med å ta en natt her. Men da var spørsmålet, hvor går turen videre nå? Neste stopp sydover er Fjällbacka. Så da tenkte jeg å kjøre til Fjällbacka og se om det er mulig å få plass på en av parkeringsplassene der. Det er ikke lange turen dit heller. En halvtime hit og en halvtime dit er ikke langt unna sannheten når man skal kjøre fra sted til sted her rundt Tanum. Når jeg kommer til Fjällbacka viser det seg fort at det er mye mer folk her enn i både Grebbestad og Havstenssund. Her er den ene parkeringsplassen etter den andre smekk full. Og jeg gidder rett og slett ikke å stå som sild i tønne hvis jeg kan slippe.

Derfor går turen videre sydover uten at jeg nødvendigvis har noen spesielle mål. Men jeg ender opp til slutt i Hamburgsund som var jeg var i mai. Jeg hadde ikke funnet noen egnede steder å stå i mai, så jeg regnet ikke med at det ville være noe lettere nå. Men nå var jeg mer eller mindre bare på biltur, så da var det bare å kjøre rundt og titte litt. Men de hadde en langtidsparkering i Hamburgsund også viste det seg, men det hadde tydeligvis nylig blitt etablert en bobilparkering på denne plassen. For mens vanlige biler kunne parkere på langtidsparkeringen gratis, var det forbudt for bobiler å parkere på denne plassen. På motsatt side av plassen var det “tilrettelagt” for bobiler på en grusplass. Det hadde vært vel så bra det, men her måtte man faktisk betale. Mens en personbil kunne stå gratis på den ene siden av grusplassen, måtte en bobil på den andre siden av den samme grusplassen, bare avskilt med et gjerde, betale 175 kroner uten tilgang til fasiliteter og 250 kroner med tilgang til fasiliteter. Fasilitetene lå forresten ikke på samme sted, men man måtte kjøre til en eller annen båthavn i nærheten. Å betale for å stå på en grusplass i ingenmannsland uten noen form for utsikt i det hele tatt, det gidder ihvertfall ikke jeg. Det er vel også grunnen til at det bare var en liten håndfull med bobiler på denne plassen. Mens det var smekk fullt rundt Grebbestad og Fjällbacka.

Så da var spørsmålet, hvor går turen videre nå? Jeg hadde ihvertfall ikke lyst til å kjøre enda lengre syd, så da var eneste alternativ å kjøre lengre nordover. Og da var det Krokstrand og Hälle som jeg tenkte på først. Det er to steder som jeg besøkte på samme tur, den siste turen jeg hadde før sommerferien. Tur med bobilen til Enningdalen, Krokstrand og Hälle som jeg krysset svenskegrensa ikke mindre enn åtte ganger i løpet av en og samme tur! Nå var forsåvidt Tanum shoppingsenter en mulighet også, men jeg hadde ikke lyst til å stå parkert der denne helgen. Jeg la derfor avgårde nordover i retning Krokstrand. Men før jeg kom så langt, stoppet jeg ved rasteplassen Världsarv Tanum. Jeg hadde ikke fått spist lunsj enda, så jeg begynte virkelig å bli sulten. Så da var det jo greit å få sving av veien, opp med taklukene, vinduene og bodelsdøra for så og sette seg ned for et “smaklig måltid”.

Hälle hamn

Dette ble jo litt av en rundtur etterhvert, jeg skulle jo egentlig bare til Tjurpannan. Og jeg hadde tenkt til å spise lunsj der før jeg ruslet fra parkeringsplassen. Men sånn kan det gå noen ganger. Når jeg etterhvert kom frem til Krokstrand, var det en annen bobil som hadde rigget seg på plass med bredsiden mot vannet og ei dame hadde rigga seg på plass i campingstolen og satt og solte seg. Og hvis jeg skulle parkere der jeg hadde lyst til, så ville jeg isåfall sitte og “glo rett i puppestellet” hennes. Hu hadde sikkert flytta på seg hvis jeg hadde endt opp med å parkere der, men jeg kjørte altså videre. Det var jo ikke så langt til Hälle uansett. Når jeg kom frem til Hälle var det to bobiler som stod parkert på parkeringsplassen i forbindelse med båthavna. Det er en ganske lang krakk mot havna der og den ene hadde parkert til venstre med fronten mot krakken, mens den andre hadde parkert på langs litt tilbaketrukket og dermed “blokkert” hele området. Jeg følte derfor ikke å parkere der borte sammen med de.

Men da fikk jeg jo en gylden mulighet til å gjøre det som jeg hadde skrevet at jeg kunne tenke meg å teste ut neste gang. For sist jeg var der fra søndag til mandag, hadde det kommet en svenskregistrert bybobil på mandagen og parkert borte på gresset bortenfor huskestativet og ved den tyske båten. Når jeg kjørte inn bobilen der med fronten mot vannet, så var den jaggu i vater også. Bybobilen sist hadde rygget den på plass og stod motsatt vei, da hadde han også mulighet til å ta ut markisa og rigge seg på plass med campingstol og bord utenfor bobilen. Slik som jeg stod parkert var ikke det mulig, men det var ikke noe problem for meg. For jeg ønsket uansett å stå parkert slik at jeg så noe fra bobilen. Og når man er ute på kjøretur og leter etter et sted å parkere for kvelden, går tiden virkelig unna. Klokka var 17.47 når jeg parkerte ved Hälle hamn.

Etter å rigget meg på plass, fått opp alle taklukene og fått lufta litt, så ruslet jeg meg en liten tur i området med kameraet. Jeg var også borte i båthavna og hilste på de andre når jeg gikk forbi. Nå må jeg si at jeg hadde funnet meg en fin plass som var mer meg, en enten en gudsforlatt grusplass i Hamburgssund eller en smekkfull parkeringsplass i Fjällbacka. Det stod to bobiler nede ved båthavna og jeg stod helt alene her litt bortenfor på gresset. Helt makaløst, spør du meg! Stille, rolig, fin utsikt ved vannet og veldig liten aktivitet! Det er slik jeg liker det, det er slik jeg foretrekker det! Og det er dette jeg ofte leter etter. Selv om det hender også at jeg også havner på steder det er mye mer aktivitet og folk rett som det er. Det er ikke alltid mulig å finne disse stedene når man er ute på tur. Skal man besøke en by, så får man nødvendigvis litt liv og røre med på kjøpet.

Her var det bare å slå seg til ro og nyte stillheten. Siden jeg stod litt bortenfor selve båthavna, var det ingen bilkjøring rett ved heller, bare noen turgåere i bakkant av bobilen innimellom. Det ble etterhvert middag og en ganske rolig kveld i bobilen! Litt utpå kvelden etter at sola hadde gått ned valgte jeg å gå en liten tur til med kameraet for å at noen bilder. Det var ikke like spektakulært og fargerikt som sist jeg var her, men jeg fikk allikevel noen fine bilder! Jeg fikk også tatt noen fine bilder av bobilen. Som jeg hadde brukt ganske mye tid på å få ren noen dager før jeg skulle ut på denne turen! Den var ikke helt ren når jeg dro avgårde på sommerferie heller, men 24 dager på tur i Nord-Norge hadde satt sine spor. Eller rettere sagt den var full av sinnssykt mye fluer og insekter. Fronten så jo ikke ut i det hele tatt. Den var generelt sett møkkete ellers også, men fronten var uten tvil der den var værst.

Bobilvask

Jeg hadde derfor etter jobb to dager før jeg reiste på denne turen vært hjemme hos foreldrene mine for å vaske bobilen! Jeg hadde kjøpt inn ny spesialsåpe for bobiler og campingvogner og var klar for å vaske bobil! Jeg hadde nok ikke sett for meg at det skulle ta så veldig lang tid, jeg har jo vasket bobilen før, men den har aldri vært så møkkete og vært så full av fluer og insekter noen gang! Jeg begynte derfor med fronten og satte i gang og koste og vaske for har de livet! Og selv om jeg hadde blandet såpa på det svakeste (1:80) gikk skitten overraskende lett av. Etter å ha kostet fronten lett to ganger var nesten alt borte. Men litt var det igjen, så da måtte jeg gå litt hardere til verks, altså litt mer gnikking. Jeg gikk også fra vanlig kost til en mikrofiberkost som jeg også hadde kjøpt på Biltema. I tillegg har jeg en mikrofibersvamp som er genial til de vanskelige stedene. Det er jo også enkelte kriker og kroker som det er håpløst å komme til med en kost.

Jeg er jo også litt bedagelig av meg til tider, så jeg gadd ikke å stresse, så jeg tok litt pauser underveis også. Men det er ganske mange kvadratmeter med bobil å vaske i forhold til en personbil. Innen jeg var ferdig med å vaske bobilen hadde det faktisk gått hele tre timer! Jeg tror aldri jeg har brukt så mye tid på å vaske en (bo)bil noen gang! Men resultatet ble jaggu veldig bra også! Jeg hadde dog ikke vasket taket denne gangen, taket har jeg faktisk aldri vaska selv noen gang. Men i våres leverte jeg bobilen til Tune bilpleie for vask, og de vasket også taket. Neste gang jeg skal vaske bobilen bør jeg nok også ta frem gardintrappa og koste litt på taket tenker jeg. Selv om det ikke er der det blir aller mest møkkete, samler det seg en del møkk og skit der over tid også, og det kommer rennende ned fra taket når det regner, og da får man fine svarte render overalt. Ikke spesielt sjarmerende. Men selv om ikke jeg er den mest hysteriske når det kommer til at (bo)bilen er møkkete på tur, er det alltid hyggelig å dra på tur med helt ren bobil. Men det tar jo sjelden lang tid før den begynner å bli møkkete igjen. Og allerede innen jeg hadde parkert i Grebbestad den første gangen, hadde jeg fått en del fluer i fronten og den hadde blitt litt møkkete på siden. Men sånn er det jo når man bruker bobilen.

Etterhvert enker roen seg ytterligere og det er på tide å komme seg i seng. På parkeringsplassen i Grebbestad var det jo litt aktivitet på morgenkvisten og utover dagen, men her i Hälle hamn er det rimelig stille og rolig. Men etter en god natt søvn viste det seg at de to andre bobilene borte i havna allerede hadde kjørt avgårde før jeg hadde fått tatt meg en dusj. Jeg for min del hadde overhodet ingen planer for søndagen, foruten å skrive en artikkel og ta livet helt med ro. Jeg tenkte å bli her til tidlig kveld før jeg kjørte hjemover igjen. Artikkelen jeg skrev ferdig og publiserte i Hälle hamn var En natt ved Torvmyra på Andøya. Utover det tok jeg en rimelig rolig søndag i bobilen. Men etterhvert begynte klokka å bli såpass at det var greit å vende nesten hjemover. Jeg hadde kommet til Hälle hamn lørdag klokka 17.47 og søndag klokka 17.38 hadde jeg pakka sammen bobilen og var klar for avreise hjemover. Jeg måtte en tur innom for å tømme gråvannstanken, toalettet og tømme bobilen for vann før jeg kunne parkere den hjemme hos foreldrene mine. Jeg tok også en tur innom Coop Extra Yven for å skifte ut en gassflaske som hadde gått tom i løpe av turen. Men nå startet jeg denne turen med bare 1,1 kilo gass på denne gassflaska også da.

Nå ville bobilen stå parkert i minst to uker før jeg eventuelt skulle ut på tur igjen, for helga uka etter skulle jeg jobbe dagtid på lørdag og søndag kveld. Men før jeg aner det ville jeg være på tur med bobilen igjen! Hvor går turen neste gang mon tro? Denne turen derimot tilbakela jeg 326,9 kilometer i løpet av 7 timer og 12 minutter med en gjennomsnittlig hastighet på 45 kilometer i timen. Når det kommer til dieselforbruket, satt jeg faktisk ny rekord i å kjøre økonomisk på denne turen med sommerdekkene. Forbruket var på 0,81 liter diesel per mil på denne turen. Det må jeg si meg veldig fornøyd med! Nå er det selvfølgelig en enda større bragd å kjøre bobilen på 0,82 i løpet av 4.487,9 kilometer som jeg tilbakela i løpet av sommerferien.