«

»

mar 27 2012

Skriv ut Innlegg

Langhelg i Riga

Torsdag i forrige uke dro jeg sammen med en god venn til Latvias hovedstad Riga, en tur vi hadde bestilt bare 1,5 uke i forveien. Jeg hadde langhelg, fri fra fredag til søndag, og med å dra allerede på torsdag fikk jeg så mye som overhodet mulig ut av denne langhelga. Flyet tok av kl 18.15 fra Moss Lufthavn Rygge på torsdag og returen var søndag kl 23.10. Etter noen tilfeldigheter og en anbefaling fra en venn valgte vi hotellet Monte Kristo rett i utkanten av gamlebyen av Riga. De billigste turene hos restplass/solfaktor var med hoteller som lå 10-15 kilometer unna gamlebyen, og for litt ekstra havnet vi veldig sentralt i Riga. Avstanden fra flyplassen er ikke SÅ viktig, den transporten skjer jo bare ved ankomst og hjemreise. Ellers synes jeg det er ok at det ikke er så lang reisevei hver eneste dag til det man skal se og oppleve!

Denne gangen skulle jeg fly med Ryanair for aller første gang. De aller fleste har vel hørt og lest ganske mye rart om dette lavprisselskapet. Alle deres gebyrer og ikke minst hvor ekstremt restriktive de er når det kommer til bagasje, spesielt håndbagasje. Målene man må forholde seg til hos Ryanair er 55x40x20, og det er jo ingen kofferter som utnytter dette målet maksimalt. Det har ihvertfall ikke jeg funnet. Så da må man finne en koffert som ikke er tykkere enn 20, og resten blir som det blir. I mitt tilfelle fant jeg en koffert på Europris som var 50x33x20. I forhold til den håndbagasjekofferten jeg har vært vant til å bruke hos Norwegian, er den nye «Ryanair-håndbagasjekofferten» veldig liten. Men vi skulle jo ikke være så lenge borte, og hvis man bare pakker med de skiftene man trenger, skulle vel dette gå, var ihvertfall min tanke.

Når jeg hadde fått pakket ned de skiftene jeg skulle ha med, deodorant, tannkrem, tannbørste, kamera, ladere, hodepinetabletter og den svarte Adidasbaggen min, veide ikke kofferten mer enn 4,6 kilo. Det var fortsatt plasst til et par flasker på vei tilbake, tenkte jeg. En annen ting som er litt annerledes med Ryanair er at man sjekker inn på internett før man reiser, og dette var mildt sagt en litt trøblete affære. Når man skal fylle inn alle mulige detaljer, passnummer, utløpsdato osv, prøver man å dobbeltsjekke alt for å være sikker på at alt blir riktig. Hvis noe er feil skal Ryanair garantert ha en masse penger for å rette opp dette. Når jeg hadde fylt ut alt riktig og dobbeltsjekket, fikk jeg beskjed om at «session timed out». Fantastisk, tenkte jeg og gikk igjennom den samme prosessen en gang til, men gjorde det enda litt fortere. Jeg kom meg videre, og ble spurt om jeg ville reservere sete ombord i flyet. Det valgte vi å ikke gjøre, og bare den ekstra tiden det tok å tenke seg om for å foreta dette valget, var nok til at jeg fikk «session timed out» igjen. Men på tredje forsøk, raste jeg igjennom innsjekkingen og kom i mål til slutt. Men man skal ikke være særlig usikker før man ikke klarer å komme i mål med dette, vil jeg tro? Men jeg fikk sjekket inn, skrevet ut boardingpass og reservasjonen for hotellet via restplass.

Når torsdagen kom, hadde jeg avtalt med pappa som skulle kjøre meg til flyplassen. Jeg møter i god tid, og hadde litt over 2 timer før avgang. Når man ikke skal sjekke inn eller levere bagasje, var dette mildt sagt litt vel god tid. Sikkerhetssjekken tar tross alt ikke så lang tid. Men det er tross alt bedre å ha god tid enn å komme heseblesende i siste litten. Sikkerhetssjekken gikk uten problemer, og vi satt og ventet ved riktig gate mens vi leste Aftenposten. Så hørte jeg et eller annet over callingen, og vips så strømmet det til en masse folk. Før jeg visste ordet av det var vi bakerst i køen. Det er mulig noen visste noe jeg ikke visste, se bort fra at det er «først til mølla» ombord i et Ryanair-fly. Men det ville vel gå bra uansett, men man kan selvfølgelig risikere at man ikke får sitte i nærheten av hverandre. Men på en såpass kort flytur spiller kanskje ikke det noen rolle.

Men når vi omsider kom ombord i flyet, klarte vi faktisk å plassere kofferten i nærheten av to ledige seter. Men makan til sur og lite serviceinnstilt flybestning tror jeg du skal lete lenge etter. Dette er det værste jeg har opplevd noen gang. Jeg er dog ikke den som har reist mest, men allikvel. De var sure, smilte ikke og var helt uinteressert i den jobben de skulle gjøre. Men det er første gang jeg har opplevd at det faktisk er tre mannlige flyverter ombord i et og samme fly. De mannlige flyvertene hadde svart uniform og hvite skjorter, mens det var ei dame som hadde på seg blå uniform. Jeg kjenner ikke til tittelen, men jeg regner med at det var hu som var «sjefen» ombord. Jeg har ikke opplevd at dette har vært så visuelt synlig noen gang tidligere. Det var denne dama som pratet over callingen, mer eller mindre klin umulig å forstå forøvrig. Det hørtes faktisk ut som om flyturen skulle ta 1 time og 50 minutter.

Selve flyet opplevde jeg som trangere enn f.eks Norwegian, og setene var av mye enklere standard. Det var f.eks ikke mulig å vippe setene bakover og det var utstrakt bruk av plastikk. Så man kan vel si at turen til Riga med Ryanair ikke var noen positiv overraskelse. Men jeg opplevde ingen kontroll av håndbagasjen til passasjerene og man kom frem dit man skulle. Mye tidligere enn vi hadde regnet med også, flyturen var ikke beregnet til 1 time og 50 minutter, men 1 time og 15 minutter. DET var en positiv overraskelse. Ifølge en kompis av meg var flyreisen unnagjort på 1 time og 13 minutter. Men det var en brutal landing på flyplassen i Riga, både selve landingen på asfalten og ikke minst bråbremsen så fort vi var på bakken. Man satt rett og slett og hang i sikkerhetsbeltet. Men passasjerene klappet av alle ting etter at Ryanair hadde spilt av fanfaren som de visstnok spiller av hver gang de lander i rute.

Siden vi ikke hadde sjekket inn noen bagasje, var det fort gjort på flyplassen. Vi hadde blitt anbefalt å gå til Baltic Taxi-skranken og bestille drosje der. Det kostet 10 lats (1 lats er ca 11 kroner) og da var det bare å finne en grønn drosje på utsiden. Til drosjesjåføren viste vi bare hotellreservasjonen, resten av turen var det bare å sitte tilbake, slappe av og titte. Vel fremme på hotellet Monte Kristo fikk vi tildelt rom 33 som viste seg å være i den eldste delen av hotellet. Rommet var på ingen måte stort, men hva skal man egentlig med et unødvendig stort hotellrom egentlig? På hotellrommet skal man i utgangspunktet bare sove, dusje og slappe av ved behov. På vei ut av hotellet fikk vi dama i resepsjonen til å krysse av på kartet vi hadde fått av Baltic Taxi, hvor hotellet befant seg. Det gjør det jo litt lettere å finne frem. Nå skal jeg riktignok ikke ta på meg noe særlig av æren for å «navigere» rundt i Riga, da jeg hadde med meg en selvutnevt kartleser. Praktisk?

Etter å ha gått litt rundt og tittet etter en restaurant hvor vi kunne få en litt sen middag, Latvia ligger jo en time foran oss her i Norge, fant vi en russisk restaurant som heter Slavu. Vi startet med en fiskesuppe til forrett og en hovedrett som het «Duck Hunt». Det sier seg vel egentlig selv at den inneholdt and. En fantastisk middag og til en veldig fornuftig pris. Dette var uten tvil en veldig positiv overraskelse som vårt første møte med restaurantene i Riga. Det eneste som vi kanskje kunne spart oss for, var mannen som stod og spilte på fela si. Men det var heldigvis ikke så høyt at det ble irriterende. Ikke gikk han rundt i restauranten heller, heldigvis. Jeg mener å huske at vi allerede torsdag kveld snublet innom pub’en Queens i Riga. Det var vel aldri noen tvil om at det var «Bauskas dark 4.8%» man skulle nyte denne kvelden. En latvisk mørk øl med masse smak. Rett og slett en fantastisk øl! Prisen var ca 26 kroner for en halvliter. Det er jo rimelig billig i forhold til hva man er vant til i Norge.

Etter en god natts søvn uten vekkerklokke, var det på tide å få seg litt frokost. Det er sjeldent at jeg sover så godt første natta på et hotell,så det var en hyggelig overraskelse. Monte Kristo Hotell er et firestjerners hotell og jeg har ingenting å si på hotellrommet, renhold eller hotellet i sin helhet, men frokosten kan jeg ikke si var noen høydare. Men jeg kan ikke si at den var dårlig heller, men det var en liten frokostsal i kjelleren og det var et begrenset utvalg av mat. Men vi fikk spist frokost og fikk derfor en grei start på fredagen. Frokosten er til kl 10.00 på hverdager og kl 11.00 på lørdag og søndag. På fredag skinte sola og det var igrunn ganske pent vær. Sola skinte og det var blå himmel, det skal man ikke klage på, men det blåste en del. Vi benyttet denne dagen til å gå rundt i gamlebyen av Riga og se på hva hovedstaden i Latvia hadde å by på.

Jeg ser ingen grunn til å beskrive alle dagene i detalj som jeg har gjort hittil, da jeg også har litt problemer med å huske alle stedene vi har vært innom, hvor vi spiste lunsj, hvor vi spiste middag osv, men skal beskrive det litt mer i grove trekk. Været var som sagt pent men det blåste mye på fredag. På lørdag derimot blåste det svært lite, men det regnet i steden. Da er det kanskje å foretrekke at det blåser litt isteden. Jeg fikk forøvrig ikke rota meg til å ta et eneste bilde på fredag, så alle bildene mine er tatt på lørdag og søndag, og det ser derfor ut til at vi bare har hatt «drittvær». Men sånn er det når man er «treig på avtrekkeren». Jeg ville nok derfor også hatt bilder av en del mer, hvis jeg hadde tatt frem kameraet på fredagen også. Men gjort er gjort.

Lørdag rakk vi forøvrig ikke frokosten på hotellet, så da ble det ut for å spise lunsj isteden. Med unntak av frokosten på hotellet på fredag og søndag, spiste vi lunsj og middag ute i gamlebyen hver dag. Til slike priser for god mat, er det rett og slett bare gøy å spise ute. En av restaurantene vi spiste lunsj på fredag, klarer jeg ikke å huske navnet på. Men de andre oppsøkte vi flere ganger, så de er det ikke noe problem å huske. Den russiske restauranten Slavu var vi på torsdag og lørdag. Vi hadde en så positiv opplevelse med denne rastauranten på torsdag, så vi måtte en tur til innom. Det var ingenting å si på maten på lørdag heller, men betjeningen var ikke like serviceinnstilt og hyggelig som på torsdag. Dama som var vår kelner på lørdag var rett og slett likegyldig (opplevdes som sur) og var ekstremt dårlig til å følge opp. Det skal vel ikke være nødvendig å spørre etter drikke f.eks?

Fredag kveld tok vi turen innom en restaurant som het Restorãns 1221. Vi hadde sett denne tidligere og det fristet å ta en tur innom denne. Når vi spurte om «bord for to» ble vi spurt om vi hadde reservert bord. Det hadde vi jo ikke, han tenkte seg om et øyeblikk og sa okay. Vi ble tatt med opp en masse trapper til den øverste etasjen hvor det bare var 3 bord, ett av dem var opptatt med 2 gjester. Når man tar en titt på bildene på hjemmesiden til denne restauranten, skjønner man godt at restauranten ikke er over ett plan. Men hvis man benytter anledningen til å titte litt rundt på vei opp eller ned trappen, er restauranten faktisk ikke så liten som den kan se ut som på utsiden. Men den øverste etasjen var liten, uten tvil. Til Riga å være var det nok også et lit høyere prisnivå, men maten var også på et litt annet nivå. Vi spiste «Venison back steak with glazed chestnuts, pearl onions, saffron pear and black – currant sauce». Det smakte rett og slett fantastisk, og hva er vel egentlig ca 217 kroner for et slikt måltid? Denne restauranten var det masse av gjester på, og i etasjen under var det ikke vanskelig å høre at det var en gjeng med nordmenn! Besøker du noen gang Riga, er det uten tvil verdt å ta turen innom Restorãns 1221!

Lunsjen på lørdag tok vi på en restaurant som het Felicita. Siden vi ikke fikk med oss hotellfrokosten, ble det både en forrett og hovedrett på Felicita. Forretten var bruschetta med mozzarella ost. Dette var en forrett beregnet på to personer, og det var rett og slett nydelig! Hovedretten var tagliatelle med laks. Denne var også veldig god! Dette var en veldig positiv opplevelse! Man blir litt skeptisk når man går inn i en restaurant uten omtrent gjester i det hele tatt. Hvorfor er det ingen gjester her liksom? Men man kan vel trygt si, med et unntak, så var det dårlig med gjester på alle de restaurantene vi var innom. Men vi hadde ingen dårlige erfaringer matmessig på de restaurantene vi var innom. Det var selvfølgelig litt forskjeller, den «dårligste» av de vi var innom var den jeg ikke klarer å huske navnet på. Men maten var på ingen måte dårlig, men skal man først sammenligne maten mot hverandre så.

I tillegg til Queens bar var vi også innom en bar som het Red Fred. Her smakte jeg min første Mojito og Strawberry Daiquiri. Av disse to drinkene var uten tvil Mojito den aller beste! Høydepunktet på denne baren var nok en 16 år gammel skotsk whiskey med navn Lagavulin Single Malt. Den hadde mer røyksmak enn jeg har vært vant til, men den var veldig god. Frem til denne 16 år gamle whiskey’en hadde jeg ikke smakt noe eldre enn 12 år, Chivas Regal for å være nøyaktig. Men Chivas Regal 12 år er en blended whiskey, ikke en single malt. Dagen etter snublet vi over en pub med navn Single Malt Bar i gamlebyen, og jeg må innrømme at det irriterer meg at vi ikke fant denne tidligere, for dette var uten tvil en pub jeg kunne like. Her var det KUN drikke og et litt annet klientell enn på f.eks Queens og Red Fred. Det var mindre og det var mye mindre «støy». De hadde et enormt utvalg av whiskey, det var rett og slett kjempevanskelig å velge hvem man ville smake. Så vi ba rett og slett om hjelp av bartenderen. Han dro frem en 4-5 flasker og vi endte til slutt opp med å bestille en 21 år gammel single malt whiskey. Og denne var enda bedre enn den 16 år gamle vi hadde drukket dagen før, spør du meg. I tillegg til det enorme utvalget av whiskey, var det også mye bedre priser enn på f.eks Red Fred. Den 16 år gamle whiskey’en vi hadde gitt 5,50 lats for på Red Fred, kostet bare 4 lats på Single Malt Bar. Den 21 år gamle kostet 6 lats. For 66 kroner er det mulig å drikke slik gammel whiskey ute. Her hjemme i Norge får man ikke en billig whiskey for den prisen en gang.

Felicita var også den siste restauranten vi besøkte i Riga på søndag. Pga den positive opplevelsen sist, måtte vi prøve oss en gang til. Det var ingenting å si på maten denne gangen heller, vi startet med samme forrett som sist, men tok kalv som hovedrett. Men denne gangen hadde vi en annen kelner, og her var det mer laber service å få. Det ble mye flying frem og tilbake og hu virket ikke spesielt strukturert. Men maten kom på bordet etterhvert, vi fikk også drikke omsider. Vanligvis er jeg vant til at de spør om hva man vil ha å drikke allerede når man bestiller første gang. Så det er tydelig at opplevelsen av en restaurant er veldig opp til hvem som faktisk skal serve deg som kunde. Når man er ute og spiser på en restaurant er service’n vel så viktig som maten. Det blir fort en dårlig opplevelse hvis det skorter på enten det ene eller det andre.

Søndag regnet det forøvrig ikke, men det var meldt 2 varmegrader og 12 m/s vind. Det høres ekstremt guffent ut på papiret, og jeg skal love dere at det var utrolig guffent i praksis også! Makan til guffent drittvær har jeg ikke opplevd på en stund! Hadde man vært kledd enda bedre, hadde det sikkert gått bedre. Men jeg kan vel ikke akkurat påstå at jeg var kledd for 2 varmegrader og 12 m/s vind. Så vi benyttet anledningen til å stikke innom bodene i gamlebyen og ikke minst sitte en stund på en Double Coffee i gamlebyen. Double Coffee har jeg inntrykk av at man fant overalt i Riga, ifølge en kompis av meg skal det være 15 av dem i Riga. Vi var nok innom 3-4 av dem, den første som også gikk under navnet «Manhattan» var uten tvil den stiligste og fineste. De andre var nok litt «enklere».

At det ble drukket litt latvisk øl er vel unødvendig å si. Når man er i utlandet er det gøy å prøve det lokale ølet, spesielt når man finner såpass mye godt drikke til fornuftige priser som i Riga. Men det ble en del irish coffee også faktisk, når man hadde lyst på en kaffe. Jeg liker jo overhodet ikke svart kaffe, men irish coffee er jeg glad i, spesielt den jeg lager selv. For da kan jeg blande den slik jeg liker den aller best. Når jeg kjøper den ute har den en tendens til å være litt for «svart». Det vil si at den smaker i overkant mye kaffe. Men det er godt allikevel. Under et lengre Double Coffee-besøk på søndag, bestilte jeg te, og da fikk man ikke mindre enn ei hel tekanne på 0,5 liter på bordet sammen med en kopp. Jeg spurte om de hadde krydderte/chai av noe slag, men det hadde de ikke. Derfor spurte jeg hvordan en te som het et eller annet «Orlov» smakte. Det hørtes fristende ut, så da bestilte jeg det, til den nette sum av 20 kroner. Teen smakte veldig godt faktisk, og det varmet godt for en som hadde vært ute i «kulda». Double Coffee hadde også gratis trådløst nett, det var bare å spørre om passordet. Da hadde jeg mulighet til å surfe litt på internett og ikke minst oppdatere Twitter uten at det kostet meg fem øre.

Med den begrensede bagasjeplassen vi tross alt hadde, var det ikke så mye vits å shoppe så mye. Men noen småting må jeg innrømme at jeg kjøpte. I tillegg til noe drikke, potetgull og ikke minst dusjsåpe kjøpt på den lokale Rimi, ja du leste riktig. Rimi-butikken lå i kjøpesenteret Galerija Centrs ikke langt unna hotellet. På hotellet var det bare slike små forpakninger med små såpestykker og shampoo. Etter den første dusjen på fredag, valgte jeg å kjøpe en kombinert dusjsåpe og shampo isteden. Det var i grunn et ganske stort senter, vi tittet igjennom store deler av det, av den enkle grunn at toalettene var i fjerde etasje. Så da tok vi en titt igjennom senteret på vei ned rulletrappene igjen. Men ikke noe shopping utover Rimi her.

Men på fredag snublet vi regelrett over en butikk med en masse glasskunst fra Elfu Fabrika i gamlebyen. All glasskunsten var signert med «Elf» under, jeg prøvde å søke opp dette på mobilen etterpå, men fant ingenting. Men med Elfu fungerte det mye bedre. Det var håndlaget kunst i glass. Og ingen av disse gjenstandene var like, selv om de selvfølgelig lignet. Det var ulike mønster inni glasset, det var ulik høyde, bredde, størrelse rett og slett. Det var utrolig mye kult og ikke minst vakkert. Prisene var ikke avskrekkende heller, vil jeg si. Jeg ser ihvertfall for meg at dette koster mye mer hjemme. Men jeg har forstått det slik i butikken og på nettsiden dems at dette selges bare i denne butikken. I tillegg til gjenstander som bare hadde som funksjon å være til pynt, hadde de også gjenstander som også kunne brukes til telys, stearinlys og vaser. Jeg har sett på noen av bildene på nettsiden dems, men man må virkelig se det i virkeligheten for å se hvor utrolig fin denne kunsten er! Det ble spilt av en video fra produksjonen av denne kunsten, og det var utrolig fascinerende å se på hvordan de klarte å lage mønsterne inni glassene. Det hadde vært utrolig gøy å se dette i virkeligheten en gang! På hjemmesiden til Elfu Fabrika kan du se en video av glassproduksjonen og lyshusproduksjonen. (klikk deg inn på «new site» og «film»)

Dama i butikken var også utrolig hjelpsom med å ta frem de forskjellige tingene vi ville se på, finne frem ting som passet sammen osv. Men det ble ikke noe kjøp på fredag, jeg var veldig fristet, men ville tenke litt mer på det og ta det litt nærmere avreise. Vi fikk beskjed om at de hadde åpent alle dager, så det skulle ikke være noe problem å stikke innom en annen dag. På søndag som vi var ute i det utrolig sure været i Riga, ble det et lite kjøp i en av bodene i gamlebyen. Jeg kjøpte meg fire slike bordbrikker i lin. De hadde ganske mange fine og morsomme å velge mellom, men det var ikke så mange av dem de hadde mange av. Jeg kunne aller helst ha tenkt meg å kjøpe seks like slike bordbrikker, men endte til slutt opp med å kjøpe fire like. Hva slags mønster det er på disse får heller gjestene mine få som en overraskelse. Det skal ihvertfall bli gøy å bruke dem for første gang!

På søndag tok vi en ny tur innom Elfu Fabrika-butikken for å se om det ble noe kjøp med hjem. Jeg hadde veldig lyst til å kjøpe et eller annet, men det var veldig vanskelig å bestemme seg for hva man skulle kjøpe, for det var så mye som var fint. Med tanke på hvor guffent det var ute, var det ikke akkurat så veldig vanskelig å bruke litt tid inne i butikken heller da, der var det jo godt og varmt. Men det var ikke den samme dama i butikken denne gangen. Dessverre, for jeg hadde håpet at hu hadde sett at vi faktisk kom tilbake igjen, som vi sa at vi skulle gjøre på fredag. Men vi fikk ypperlig hjelp denne gangen også. Selv om vi ikke sa noe eller spurte om hjelp, skjønte hu ganske fort hva vi var ute etter og kom med flere alternativer å velge mellom. Hvis jeg skulle kjøpe slik glasskunst til telys, ville jeg ha to stykk, for en ville bli stusselig, med mindre man skal ha det på et lite bord. Utfordringen var å finne to som var nogenlunde like store og matchet i fargen. Ikke samme farge nødvendigvis, men farger som matchet på en eller annen måte.

Jeg for min del sleit litt med å bestemme meg, jeg hadde flere alternative typer (former) og ikke minst forskjellige farger og fargekombinasjoner. I tillegg til mine egne valgets kvaler, var jeg også med litt på å «tenke litt høyt» i forhold til min gode venns valg. Etter lenge og vel var det nok han som kom i mål først. Jeg gjorde det til slutt jeg også. Når man skal kjøpe noe slikt som man faktisk kommer til å ha livet ut med mindre man er uheldig og knuser det, så vil ihvertfall jeg være 100% sikker på at jeg har funnet den eller de rette! Det var egentlig ganske mye kult som jeg kunne tenkt meg i denne butikken, men glass veier jo mildt sagt litt. Og med min «Ryanair-godkjente håndbagasje» er det både begrenset plass og vekt til rådighet. Men tror vi begge gikk rimelig fornøyd ut av butikken, dog litt «tyngre».

Etter å ha spist på Felicita var det rett på hotellet for å hente bagasjen som de hadde vært snille og oppbevart for oss etter at vi sjekket ut. Kjøpene fra bodene i gamlebyen og Elfu Fabrika-butikken måtte selvfølgelig pakkes ned i håndbagasjen, og spesielt min koffert ble ganske tung ja. Men jeg var fortsatt ganske sikker på at jeg var innenfor grensen på 10 kilo. Vi hadde såpass god tid, så tilbake til flyplassen hadde vi tenkt å prøve oss på buss istedenfor drosje. Selv om jeg må innrømme at det var veldig fristende å bestille ei drosje. Men vi fikk vite på hotellet at vi skulle ta rute 22 og busstoppet var ikke langt fra hotellet. Det tok ikke så veldig lang tid før bussen kom heller, og jeg ba om å få to billetter til flyplassen. Sjåføren fikk 20 lats og jeg fikk tilbake 3 x 5 lats og noe mynt. Det var da merkelig tenkte jeg, jeg mente å ha lest at det skulle koste 3 lats per person. Når jeg fikk tatt en nærmere titt på billetten hadde jeg bare betalt 0,70 lats per person. Det måtte da være feil, men jeg vil ikke påstå at jeg hadde så lyst til å prøve å finne ut av dette, og lot det bare være. Hvis vi hadde blitt tatt i kontroll eller noe, hadde jeg bare måttet være den turisten jeg faktisk var. Jeg hadde jo bedt om å få to billetter til flyplassen. Og det var de billettene jeg fikk av sjåføren.

Det var  bare ståplasser på første del av turen, men vi fikk heldigvis sitteplasser etterhvert, det hadde vært i overkant slitsomt å stå hele veien på en busstur som varte mellom 30 og 40 minutter. Vel fremme på flyplassen (RIX) fikk vi oss en liten overraskelse. Vi hadde jo sjekket inn på internett før vi dro og hadde ingen bagasje å levere fra oss, så da var det jo bare å gå til sikkerhetskontrollen. Men der fikk vi beskjed om at alle Ryanair-passasjerer måtte betale en «security fee» før de fikk lov til å gå igjennom sikkerhetskontrollen. Det var også en helt annen sikkerhetskontroll vi skulle til. Jeg er jo ikke akkurat kjent på flyplassen, så jeg gikk bare mot det første skiltet jeg fant med «Security control». Men vi fant skranken hvor vi kunne betale denne «security fee» på 5 lats (7 euro) og gå videre til riktig sikkerhetskontroll. Nå er ikke 5 lats (55 kroner) så mye penger, men det blir litt mer prinsipp. Ryanair har altså ikke klart å gjøre en deal på dette med flyplassen og har lempet hele greia over på passasjerene. Det var ikke noe slikt på Rygge, så det varierer nok fra flyplass til flyplass.

På vei igjennom sikkerhetskontrollen var det igjennom det samme gamle styret med å tømme lommer, væske i egne poser og ta av seg jakke, genser, belte og alt som var av metall. Metalldetektoren var ikke noe problem, jeg klarer som regel å få av meg alt av metall før jeg går igjennom den. Men jeg måtte stå og vente litt på kofferten min. Jeg så at en av sikkerhetspersonellet satt og studerte et røntgenbilde av min koffert. Og det var ikke akkurat vanskelig å skjønne hva de reagerte på. Det jeg hadde kjøpt i Elfu Fabrika-butikken så rimelig mistenkelig ut på røntgenbildet. Når kofferten min omsider kom ut av røntgenmaskinen, var det en av sikkerhetspersonalet som spurte om det var min koffert og ba meg om å åpne den. Jeg tok bort det som lå på toppen slik at de kom til pappeskene fra Elfu Fabrika. Han tok ut den ene posten og pakket ut og tok en kjapp titt og pakket det ned igjen. Etter det fikk jeg kofferten min. Men det hadde vært litt ekstra «styr» og ekstra mye å pakke ned igjen, så det tok sin tid. Men vi var såpass tidlig igjennom sikkerhetskontrollen at det ikke var så mye trafikk enda.

Jeg var selvfølgelig også en tur innom tax free’en og kjøpte kvota mi og brukte opp mine siste lats på en chai latte som smakte utrolig godt og en parfyme jeg har hatt lyst på en stund, men som koster litt her hjemme. Greit å kunne ha mulighet til å betale med resten av det man har igjen av lokal valuta og ta resten på kort. Parfymen fikk jeg plass til i kofferten min, men flaska hadde jeg i en tax free-pose ved siden av. Før jeg reiste mente jeg å ha fått med meg at selv tax free måtte ned i håndbagasjen før man fikk lov til å komme ombord i ett Ryanair-fly. Men på Moss Lufthavn Rygge hadde det stått en stor plakat at det var mulig å ha med seg en tax free-pose i tillegg til håndbagasjen ombord i flyet. Mulig det bare gjaldt på Rygge, for når vi stod i kø til gate B8 i Riga tok de en «grovsjekk» i køen for å sjekke pass, boadingpass og ikke minst bagasje. Det var såvidt jeg kunne skjønne ikke noen sjekk av selve håndbagasjen, men alle som hadde mer enn 1 kolli fikk beskjed om å pakke det ned i håndbagasjen sin.

Derfor fikk jeg plutselig litt travelt med å få pakket om bagasjen min. For jeg hadde allerede sjekket at det ikke var plass til kvota (spritflaska) slik kofferten var pakket her og nå. Så da ble unødvendig pappesker fjernet, jeg pakket litt smartere i kofferten og vips så hadde jeg plass til alt sammen. Ryanair klarte å sørge for at ganske mange gjorde dette mens de stod i kø, men det var faktisk en del som kom til ombordstigningen fortsatt med taxfreeposer i hånda. De ble bedt om å gå til siden og pakke om koffertene sine før de fikk lov til å gå videre. Men det problemet var jo løst allerede når vi kom, så da var det bare å komme seg ombord i flyet. Vi fikk beskjed om at de to første og de fire siste radene var reserverte. Men vi fikk lov til å bruke bagasjehyllene over disse plassene. Det så mørkt ut i forhold til to seter ved siden av hverandre denne gangen, men før vi visste ordet av det, fikk vi begge plass mot midtgangen.

I motsetning til besetningen på flyet ned til Riga, var besetningen på dette flyet mye hyggeligere, serviceinnstilte og det så faktisk ut som de likte jobben sin. Det var en veldig positiv overraskelse! Ifølge en kompis av meg var flyet ned til Riga ikke et av baseflyene på Rygge og hadde besetning fra London. Mens det flyet vi flydde hjem var en av baseflyene på Rygge. Flyturen hjem tok ca 1 tme og 25 minutter. Når vi stod og ventet på å få komme ut av flyet, fikk vi etterhvert beskjed om at alle måtte gå ut foran (vi var helt bakerst) fordi de manglet ei trapp. Ifølge nevnte kompis var det fordi Manchester-flyet var forsinka og vi 10-15 minutter for tidlig ute, derfor bare ei trapp per fly.

Av samme grunn var det totalt kaos i tax free’en på Rygge, jeg hadde egentlig tenkt å ta en tur innom, men når jeg så hvordan det myldret med folk der, ble det veldig raskt bestemt at vi droppa hele tax free’en og forlot flyplassen raskere enn vi hadde kommet inn. Det stod forøvrig ingen tollere og sjekket noe som helst, men jeg hadde uansett ikke med meg noe mer enn jeg hadde lov til. Helt til slutt vil jeg si at Riga er en by jeg gjerne kunne tenke meg å dra tilbake til. Men det bør nok være på en litt varmere del av året tenker jeg. Jeg synes det er kult å kunne «flotte seg» såpass for en så billig penge. Skal man spise flere måltider på restaurant og drikke øl og sprit ute hver dag her hjemme, blir man fort ruinert.

                                                                           

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2012/03/27/langhelg-i-riga/

3 kommentarer

  1. Jarle Tronerud

    Hyggelig lesestoff på morgenkvisten. Vi drar til Riga om noen uker, men siden du har publisert så mange gode bilder kan jeg la kamera være igjen hjemme 🙂

  2. Robert

    Bra det er flere som fant Riga en herlig by. Var jo der i oktober og ble forelsket i byen. Og så moro at dere havnet på Monte Kristo, hotellet som reddet ferien min i fjor. Gleder meg allerede til august, for da blir det ny tur til Riga.

    Flott bilder forresten, kompis 🙂

  3. kak

    Takk for det! 🙂 Kunne ha tenkt meg å ta enda mer bilder i Riga, og enda bedre vær hadde vært knall! Selv om jeg har tatt bilder i Riga, så må du vel ta dine egne også vel, Jarle? 😉

    Jeg drar gjerne tilbake til både Riga og Monte Kristo, Robert! Jeg liker jo å kose meg med god mat og godt drikke til fornuftige priser! 😉

    Har forøvrig lest korrektur og rettet noen skrivefeil her og der, har fått litt klager på det! hehe

Legg inn en kommentar