Syreneset fort

Første stopp og uten tvil høydepunktet når jeg tok turen nordover til Karmøy var Syreneset fort. Dette var et fort jeg hadde sett på en stund og har hatt lyst til å besøke lenge. Derfor var det en selvfølge at jeg ville sette av en dag til å ta en tur nordover til Karmøy. Syreneset fort het HKB 3/978 Syre under krigen og stod klart i 1943. Syreneset fort hadde fem 12,2 cm sovjet-russiske L/46 K390/2 kanoner som hovedskyts. Originalnavnet på kanonene var 122 mm Pushka obr. 1931/37g. Tyskerne hadde klart å få tak i så mange som 424 av disse kanonene og produserte ammunisjon til disse. Når man skal besøke Syreneset fort er det en liten parkeringsplass ved en rød låve som man kan benytte. Det stod ingen biler der når jeg tok turen til Syreneset fort en fredag i slutten av april. Men det skal nok ikke mange besøkende til før det kan bli problemer med å få plass.

Først litt informasjon om Syreneset fort fra wikipedia:

Syreneset fort er et tysk kystfort fra andre verdenskrig ved Syre på Karmøy. Fortet sto ferdig i februar 1943 som en del av Artillerigruppe Karmøy-Syd. Det var bestykket med fem 12,2 cm eks-russiske feltkanoner. Mannskapsbunkerne er av type R655, og er de eneste av sitt slag i Norge. Kanonene hadde en rekkevidde på rundt 21 000 meter. Fortet hadde også kommando over to 12 cm Schneider-Canet-tårnkanoner, som dekket innseilingen til Skudeneshavn. Disse kanonene var hentet fra Trøgstad fort i Østfold. Den ene kanonen er nå satt opp igjen på Fredriksten festning, der den hadde stått fram til 1906. Mannskapsbunkere av type R 655 finnes for Norges del kun på Syre og er ikke bygget andre steder i landet. Fortet er godt kamuflert i terrenget.

Fra kommandobunkeren hadde man utsikt helt til Utsira.

Syreneset fort ble bygget av russiske tvangsarbeidere. Ved inngangen til fortet var det montert flammekastere, som kunne bli aktivert av en knapp i vakthuset. Disse ble aldri brukt, men var godt skjult.

Da krigen var slutt, kom sivile og brente mesteparten, men alt av betong står den dag i dag.

Inne i kommandobunkeren lå denne informasjonen:

Syreneset fort

Tysk fort fra 2. verdenskrig på Sør-Karmøy. Her hadde okkupasjonsstyrkene utsikt og kontroll med all skipstrafikk. I dag fremstår HKB Syre som et av de mest imponerende anleggene på Haugalandet. Den enorme kommandobunkeren er et imponerende skue der den speider utover havet. Kontrasten mellom dette solide anlegget og den værbitte vestkysten med storhavet like utenfor gjør et besøk på Syre til en opplevelse. Syreneset fort var operativt fra mars 1943.

Fortet var utstyrt med fem 12,2 cm kanoner. Kanonene hadde en skuddvidde på 21.000 meter. Under dette fortet lå også kommandoen over to tårnkanoner som dekket innløpet til Skudeneshavn. Mannskapsbunkere av type R 655 finnes for Norges del kun på Syre og er ikke bygget andre steder i landet. Fortet er godt kamuflert i terrenget.

Informasjon om Syreneset fort funnet på visitkarmoy.no med kystfort.com som kilde:

HKB SYRE

Hovedskyts

– 5 stk 12,2 cm L/46 K390/2 (tysk betegnelse)
– Kaliber 12,2 cm
– Vekt: 7.117 kg (oppsatt i stilling)
– Skuddvidde: 20.400 meter
– Prosjektilvekt: 25 kg
– Skuddtakt: 5-6 skudd/minutt
– Utgangshastighet: 800 m/sek
– Sideretting: 58 grader i lavetten, 360 grader (på kanonplattformen)
– Elevasjon: – 2 grader til + 65 grader
– Fabrikat: Flere russiske produsenter
– Modell: 122 mm Pushka obr. 1931/37g

Luftvern

– 3 stk 2,0 cm FLAK 38

Nærforsvar

– 1 stk 5,0 cm KwK i sokkellavett
– 1 stk 4,7 cm Pak 181

Andre stridsmidler

– 1 stk 150 cm lyskaster
– 1 stk 60 cm lyskaster

Beskrivelse av anlegget

Dette er et sjøfrontbatteri på Syre på Karmøy med fem 12,2 cm sovjet-russiske feltkanoner. Batteriet ble tatt i bruk i mars 1943. Under Syre lå også en tropp med to 12,0 cm tårnkanoner i Skudeneshavn. Kanonene hadde tyskerne tatt fra de gamle norske grensefestningene på Trøgstad i Østfold. Kanonene ved batteriet på Syre var oppsatt i åpne stillinger uten annen beskyttelse enn kamuflasje, men skytset var godt med stor skuddtakt og rekkevidde. Stridsoppdrag var i hovedsak å beskytte skipstrafikken vest av Karmøy når Karmsundet var sperret av miner. De 13 brakkene ved batteriet var ikke av særlig god kvalitet, men ildledningssentralen/OP og bunkere var solid av tykk, armert betong. Batteriet hadde en 60 cm og en 150 cm lyskaster. Anlegget hadde egen stall, smie, bilgarasje og grisehus.

I dag fremstår HKB Syre som et av de mest imponerende anleggene i Haugesundområdet. De solide stålarmerte betongbunkerne står som de gjorde under krigen, selv om norske myndigheter etter 1945 fjernet panserdørene. Den enorme kommandobunkeren er et imponerende skue der den fremdeles speider etter allierte invasjonsstyrker utover havet. Kontrasten mellom dette solide anlegget og den værbitte vestkysten av Karmøy med storhavet like utenfor gjør et besøk på Syre til en opplevelse. På en høyde bak batteriområdet hadde Kriegsmarine satt opp en sjøtaktisk radar var typen «FuMO 214 Würzburg Riese» for varsling av fiendtlige fartøyer og for ildgivning, men mye tyder på at radaranlegget ikke kom i regulær drift før krigen sluttet. Rekkevidden på radaren var på 80 km i varslingsrollen, mens rekkevidden for ildgivning for kystartilleri var på 55 kilometer.

Beskrivelse av hovedskytset

122 mm Pushka obr. 1931/37g i stilling ved HKB Syre, også kjent under betegnelsen A-19. Moderne russisk feltkanon produsert av flere statsarsenaler. Syre fikk tildelt fire kanoner, og det var en reservekanon i Oslo. Mot slutten av krigen ble det besluttet å avvikle den store skytsreserven og heller fordele dette ut på batteriene. Dette førte blant annet til at Styre fikk en femte artillerikanon.

Fra parkeringsplassen er det en liten gåtur ut til Syreneset fort. Jeg var litt usikker på om jeg skulle gå sydover eller nordover fra parkeringsplassen, men valgte å gå sydover. Og jeg er glad for at jeg etter litt vurdering frem og tilbake valgte å hoppe i gummistøvlene på denne turen. For jeg hadde aldri i verden klart å kommet meg tørrskodd opp til Syreneset fort ellers. Det var det første partiet som var værst. Etter å ha sett litt på en tegning for hvor man bør/skal gå, virker det som det er tegnet inn en annen trasè. Her skal man også treffe på en original patronhylse fra kanonene på Syreneset. 12,2 cm russiske feltkanoner, skuddlengde var ca 21 km, skuddhastighet på 6 skudd i minuttet, patronen var fylt med 22 kg krutt og prosjektilet veide 45,2 kg. Det var 5 slike kanoner på Syreneset. Disse kanonene ligger i dag på bunn i Nedstrandsfjorden. Det er informasjonen som henger ved siden av denne patronhylsa. Men denne så jeg ikke noe til langs den veien jeg valgte til Syreneset fort. Sauer derimot så jeg masse av.

Når man etterhvert kommer frem til Syreneset fort, HKB 3/978 Syre åpenbarer den ene bunkeren etter den andre seg. Syreneset fort er et ganske kompakt fort hvor man kan se mye på en forholdsvis liten plass! Og siden dette fortet ble påbegynt våren 1942 og ferdigstilt i 1943, er det Regelbau-bunkere på rekke og rad på dette fortet! Det finnes f.eks 1 stk Regelbau R607 ammunisjonsbunker, 2 stk R622 (doble) mannskapsbunkere, 4 stk R655 mannskapsbunkere med rom for ammunisjon og selvfølgelig R636 kommandobunkeren! Legg forøvrig merke til at når man har kommet inn i bunkerne, så er de merket med «St» som betyr Ständig. Ständig var solide bunkere med vegger på 3,5 meter i Baustärke A og vegger på 2,0 meter i Baustärke B. Ständig med den mest vanlige Baustärke B standarden med vegger på 2 meter skulle tåle et direkte treff med en bombe på 500 kilo og granater fra en 22 cm kanon. Den aller kraftigste Ständig-bunkeren i Baustärke A standarden hadde vegger på 3,5 meter og skulle tåle et direkte treff med en bombe på 1.000 kilo og granater fra de største kanonene på den tiden. Til sammenligning hadde Hitlers bunker i Berlin vegger på hele 4,5 meter. Enda sikrere var taket i Hitlers private bunker i «Wolfsschanze» («Ulvehiet») på utrolige 10 meter!

Alle de opprinnelige fire kanonstillingene finner man også i kort avstand fra kommandobunkeren. Det var dessverre først når jeg var på Syreneset fort, nærmere bestemt inne i kommandobunkeren, at jeg ble oppmerksom på at det også fantes en femte kanon, og at den befant seg adskilt fra resten av fortet. Men de opprinnelige fire kanonstillingene ser man fra kommandobunkeren. Forøvrig en imponerende R636 kommandobunker som jeg har sett en del eksemplarer av nå. Siden R636 kommandobunkeren på Syreneset fort ligger så høyt i terrenget får man et veldig godt inntrykk av hvordan hele bunkeren er. Ofte er deler av kommandobunkeren under bakken eller dekket til på et allet annet vis for at den skak skli mer inn i terrenget. Under krigen var kommandobunkeren kledd med stein og var derfor veldig godt kamuflert på den måten. I dag er det bare betongen man ser, da disse steinene har blitt fjernet på et eller annet tidspunkt etter krigen.

Alle bunkerne står åpne, så det er bare å ta seg en tur inn og titte! Noen av dem er fortsatt litt mindre tilgjengelig da det er en del stein ved inngangene. Men det er mulig å komme inn hvis man krabber litt. Men med den store mengden bunkere som er åpne og tilgjengelig på Syreneset fort, så jeg det ikke som nødvendig å krype inn i de som måtte krypes inn i. Inne i bunkerne er det også fortsatt en del av den originale tyske teksten på veggene. Det er vel unødvendig å si at man må ha med seg lommelykt når man skal inn i disse bunkerne! Ellers får man seg fort en overraskelse, eller går på en smell for den saks skyld. Jeg for min del må notere bak øret til neste gang at jeg må huske å enten slukke lommelykta eller rette lyskjeglen et annet sted enn i selve bildet, da man fort ser dette på bildene. Spesielt hvis jeg står nærme noe jeg skal ta bilder av. Så da vet dere hva som er årsaken til at lyset fra lommelykta dukker opp på noen av bildene. Jeg legger ikke nødvendigvis merke til det på skjermen på kameraet underveis. I tillegg til at selvfølgelig blitzen har et hjelpelys for autofokusen på kameraet, hjelper selvfølgelig også lyset fra lommelykta til.

Mye av disse steinene som ligger foran noen av inngangene til bunkerne har nok tidligere ligget oppe på taket på bunkerne. Men det er åpenbart noen som har hatt litt lite å gjøre på fritiden sin, og har hatt det morro med å kaste/skyve/rulle disse steinene ned foran inngangen isteden. Det er spesielt en på forumet på kystfort.com som er aktiv med å rydde på Syreneset fort, og han har gjort en imponerende jobb med å fjerne en masse av disse steinene! Men må være en ekstremt tung jobb å gjøre for hånd! Men all honnør for den jobben som gjøres for å holde Syreneset tilgjengelig og ryddig for oss som ønsker å besøke dette imponerende fortet ute ved havgapet helt syd på Karmøy! Men jeg har forstått det slik at problemet med at folk flytter disse steinene har avtatt med årene, noe sier meg at folk har fått bedre ting å fylle tiden sin med?

Siden jeg ble oppmerksom på den femte 12,2 cm L/46 K390/2 kanonen først når jeg var på Syreneset fort, hadde jeg ikke på forhånd lokalisert hvor denne lå hen. Jeg prøvde å studere satellittbilder på Google maps på mobilen mens jeg var på fortet, men jeg var ikke i stand til å finne ut hvor denne kanonstillingen befant seg. Og siden jeg dermed ikke hadde en fjerneste anelse om hvor den befant seg, var det rimelig håpløst å prøve å finne den. Den kunne jo i utgangspunktet være hvor som helst. Det var først når jeg kom hjem at jeg klarte å lokalisere den femte kanonstillingen på Syreneset fort. Den viste seg også å være lettere å finne på luftfotoene på gulesider.no enn satellittbildene på Google maps.

Denne kanonstillingen ligger helt for seg selv syd/øst for fortet. Av en eller annen grunn. Mens Syreneset fort var klart i 1943, kom den femte kanonen på plass helt mot slutten av krigen. I en oversikt over antall kanoner på Syreneset per 1. september 1944 hadde den fire kanoner. Det var først i en oversikt over antall kanoner på Syreneset per 1. november 1944 at det er oppført fem kanoner. Den 31. januar 1945 var forøvrig antall 2 cm FLAK økt fra to til tre.  Jeg fikk derfor dessverre ikke lokalisert og sett den femte kanonstillingen når jeg var på Syreneset fort. Men jeg har sett bilder av den i ettertid, og den var jo selvfølgelig litt annerledes enn de andre fire. Jeg har valgt å legge ut et utsnitt fra luftfoto over Syreneset fort fra gulesider.no. Nå som jeg vet sånn ca hvordan jeg skal finne den, får jeg gjøre det neste gang jeg er på Karmøy.

Selv om naturopplevelsen og utsikten ikke var helt på høyde med Hågåsen kystbatteri på Hidra, Flekkerøy, så var også dette også blant de aller fineste stedene jeg har besøkt når jeg har utforsket militærhistoriske anlegg! Og en annen ting som gjorde opplevelsen enda bedre, var at jeg startet med nesten helt blå himmel med minimalt med skyer. Men etterhvert kom det inn mer og mer skyer og som gjorde at motivene forandret seg ganske dramatisk. Jeg er jo som kjent mer glad i å ha skyer på himmelen enn å bare ha sol fra blå himmel. I løpet av de tre timene jeg befant meg på Syreneset fort, ble det etterhvert mer og mer fargerikt. Skyene blir etterhvert også mørkere og mørkere med nedbør i det fjerne. Men jeg slapp heldigvis unna nedbør mens jeg var på Syreneset fort! Det jeg derimot ikke slapp unna, er at fotoryggsekken er ganske møkkete etter å ha gått inn og ut av alle disse bunkerne. Det samme gjelder klærne jeg hadde på meg. Men hva gjør vel det? De kan jo vaskes.

Selv om det var en nødvendighet å ha på seg gummistøvlene for å komme seg tørrskodd opp til Syreneset fort, var de nok bare en ulempe på selve fortet. For her er alt enten fjell, grus eller betong. Og da er ikke gummistøvler det sikreste å gå med, spør du meg. De kan fort bli litt «glatte» og man kan miste fotfeste. Jeg hadde et par episoder hvor jeg var i ferd med å skli, noe som mest sannsynlig ikke hadde skjedd hvis jeg hadde hatt vanlig fottøy på. Men det er en vanskelig balansegang dette mellom joggesko, som tross alt er mest behagelig å gå med, og gummistøvler for å holde seg tørr på beina. Det hadde kanskje vært en idè å gå til anskaffelse av et par gode tursko som også tåler litt mer vann enn et par joggesko gjør. For selv om gummistøvler gjør susen når det er skikkelig klinete, er det på ingen måte det mest behagelig å gå mye i.

Som så mange andre steder med en stor og heftig kommandobunker, tok jeg en masse bilder av R636 kommandobunkeren på Syreneset fort også. Både utvendig, innvendig og ikke minst fra toppen av kommandobunkeren! Her har man den aller beste utsikten fra fortet! På en topp i bakkant av fortet ser man også noen antenner på sokkelen av der Würzburg Riese FuMO 214-radaren som stod der mot slutten av krigen! I motsetning til når jeg besøkte Sirevåg kystfort blåste det ikke så kraftig at det var umulig å komme seg opp på toppen av kommandobunkeren. Her var det jo heller ikke en gedigen vanndam der som avstandsmåleren stod på toppen av kommandobunkeren heller. Siden dette er en vanlig utgave av R636 og ikke en R636A, er det ikke noe tak over plassen til avstandsmåleren. Jeg har enda til overs å se en R636A kommandobunker. Det må jeg antagelig til Molde for å se.

Inne i observasjonsrommet til kommandobunkeren hadde det forøvrig løsnet litt av betongen i taket, slik at man ser armeringsjernet i betongen. Det kan jeg ikke huske å ha lagt merke til noe annet sted. Man har en utrolig fin panoramautsikt fra Haugesund til Stavanger inne fra kommandobunkeren, men enda bedre når man står på toppen av den, selvfølgelig. Men under krigen ville man jo stå rimelig utsatt til, hvis man stod på toppen av bunkeren, mener jeg. Jeg måtte selvfølgelig også sikre meg et par selfies når jeg var på Syreneset fort. Må innrømme at jeg foretrekker å ta dem når jeg er alene og det ikke vrimler med folk rundt meg. Det er jo også litt mer styr å ta en selfie med en speilrefleks enn med mobilen. Men nå var jeg mutters alene alle de tre timene jeg var på Syreneset fort. Ingen andre som ønsket å enten ta Syreneset fort eller den fantastiske utsikten man har derfra denne fredag ettermiddagen. Det var kanskje andre som var mer bekymret for at drittværet skulle komme inn på land, enn det jeg var?

Steike, det la jeg faktisk først merke til nå når jeg sitter her og skriver dette. Jeg står først og tar noen bilder av kommandobunkeren fra en av høydene foran kommandobunkeren. Så snur jeg meg rundt og tar noen bilder av utsikten ut mot havet. Og når jeg zoomet meg inn på et av disse bildene, ser jeg faktisk den femte kanonstillingen på bildet! Det hadde jeg overhodet ingen sjanse til å legge merke til i søkeren på kameraet når jeg tok dette bildet. Og jeg la heller ikke merke til det når jeg satt og redigerte bildene fra Syreneset fort i går. Men i dag, av en eller annen grunn kom jeg til å tenke på at jeg kanskje kunne ha fått med kanonstillingen i den retningen. Og jaggu der var den femte og siste kanonstillingen som jeg ikke fant på et av bildene jeg tok! Hadde jeg lagt merke til dette når jeg tok bildet, noe jeg tror er så og si umulig, hadde jeg hatt en sjanse til å finne den. Jeg hadde jo med meg en kikkert, så jeg kunne jo ha studert utsikten hvis jeg ville. Men kikkerten ble aldri tatt ut av fotoryggsekken dessverre. Men må si at jeg er veldig positivt overrasket over dette funnet. Til og med litt sjokkert. Jeg får redigere dette bildet på nytt og ta et strammere utsnitt for å vise frem den femte kanonstillingen allikevel. Ihvertfall et lite hint av den.

Må si jeg hadde en utrolig fin tur på Syreneset fort, HKB 3/978 Syre denne fredagen! Helt alene var jeg også, og det gjør det i grunn mye enklere å ta de bildene jeg ønsker. Siden jeg foretrekker å ta bilder uten folk på. Jeg benyttet også anledningen til å ta en liten pause på krakken som står like i nærheten av kommandobunkeren mot slutten av turen. Etterhvert begynte å sola å titte litt frem og man ser det på den andre selfien jeg tok og det siste bildet jeg tok av kommandobunkeren. Jeg hadde sikkert fått mange fine bilder her ut over kvelden. Men det hadde bare resultert i at jeg hadde fått enda flere bilder av de samme bunkerne og kanonstillingene. Det greier seg sikkert med de 401 bildene jeg har valgt å legge ut fra Syreneset fort.

Vel tilbake til bilen igjen må jeg si det var godt å komme over i normalt fottøy igjen. Gummistøvlene havnet i en bærepose bak i bilen. Vel blåst og dette var uten tvil ett av to store høydepunkt på turen min til Stavanger i slutten av april! Hågåsen kystbatteri på Hidra, Flekkerøy er selvfølgelig den ene og Syreneset fort er den andre! Syreneset fort var også det fortet jeg tok aller flest bilder av. Sirevåg kystfort er også høyt der oppe på lista! Bare synd at det blåste noe så inni helvette akkurat den dagen! Men jeg er på ingen måte ved veis ende på Stavanger-turen enda. Det er fortsatt flere militærhistoriske anlegg og ikke minst ett fyr igjen på lista som jeg besøkte i løpet av de 10 dagene jeg var i Stavanger. I praksis hadde jeg 8 dager i Stavanger, den første og den siste dagen gikk jo med på å reise til og fra Stavanger.