Bunkertur til Hel utenfor Gdansk

Det var bare noen få dager før jeg skulle reise til Gdansk at jeg kom over noe som fenget min interesse for militærhistoriske anlegg når jeg gjorde litt research for turen. Ytterst i Gdanskbukta ligger det en halvøy som heter Hel eller Helhalvøya. Det er spredd en store mengder med militærhistoriske anlegg og bunkere på denne halvøya. Selv om dette virket veldig interessant før jeg dro til Gdansk, måtte jeg vel innrømme at det var veldig vanskelig å gjøre noen grundig gjennomgang av halvøya på denne turen. Det ville nok ta flere dager, og man er nok avhengig av å ha en bil tilgjengelig for å komme seg rundt på halvøya. Noe annet ville være veldig tungvint. Jeg hadde derfor mer eller mindre slått fra meg å ta en tur til Hel. Men jeg endte til slutt opp med å sette av en hel dag til en dagstur til Hel. Jeg kunne enten ta toget eller ta båt ut til Hel, det var sistnevnte jeg endte opp med. Det var nok en del dyrere enn å ta toget, men da fikk man seg i tillegg en båttur ut til halvøya.

Det eneste som var litt upraktisk med båten var at første tur gikk allerede kl 8.30 og neste gikk ikke før kl 13.10. Jeg hadde først lagt opp til vekking kl 6 på morgenen for å rekke 8.30 båten, men dette ble utsatt til kl 8 i løpet av natta, da jeg h adde en litt dårlig natt. Det ble derfor til at jeg tok det litt mer piano, spiste frokost på hotellet og la opp til å ta 13.10 båten isteden. For å spare litt tid hoppet jeg på trikk 10 rett utenfor hotellet, i håp om at jeg kunne betale på trikken. Men det så for meg ikke sånn ut, det var bare informasjon om at man kunne kjøpe billetter på automater og lignende. For ikke å risikere å bli tatt for å snike på trikken, hoppet jeg derfor av ved jernbanestasjonen. Hvis jeg hadde sørget for å kjøpt en billett på trikken, hadde jeg kunnet tatt trikken nesten helt ned til havna. Siden jeg kom ombord på trikken nesten helt bakerst, la ikke jeg merke til at man faktisk kunne kjøpe en billett direkte av trikkeføreren igjennom en bitte liten luke.

Jeg la opp til å «treffe» havna der jeg visste at båten til Hel lå, noe jeg traff ganske bra. Men det kjipe var at det ikke var mulig å kjøpe billetter der, jeg måtte nesten helt tilbake til brua forbi kranporten. Der fikk jeg kjøpt en tur/retur billett som kostet 70 zloty. Så var det bare å gå samme veien tilbake til båten «Rubin», jeg rakk det med ca 10 minutters margin. På mesteparten av båtturen over til Hel satt jeg helt bakerst oppe på soldekk og tok en del bilder idèt vi seilte ut av Gdansk og den kommersielle havna hvor det blant annet var to båter som var under produksjon, der og da fikk jeg bare med meg at den ene skulle hete Siem et eller annet og ha tilhørighet i Kristiansand. Etter å ha sett nærmere på bildene og tatt en titt på hjemmesiden dems, viste det seg å være Siem Harmony og Siem Melody som lå der. Siem Harmony var den som lå innerst og så ut til å være mest ferdig, den hadde også fått rødfargen sin og ikke minst påmalt navnet. På hjemmesiden til Siem Offshore ser det også ut til at det skal produseres en Siem Rhapsody av samme type i år.

Båtturen fra Gdansk og ut til Hel skulle ta 1 time og 50 minutter, og jeg satt på mesteparten av turen helt bakerst på soldekk og koste meg i sola. Men det blåste ganske kraftig etterhvert, derfor valgte jeg å trekke inn, men dette var først 20 minutter før vi var fremme i Hel. Jeg gikk forbi et toalett og tenkte at det kanskje var lurt å benytte anledningen når jeg først hadde den. Men det må være noe av det mest komiske jeg har vært borti når det kommer til toalettbesøk noensinne. Jeg skulle prøve meg på å pissoaret og måtte til slutt bare gi opp, båten gynget så veldig fra side til side på grunn av sjøen at jeg ikke klarte å stå rolig. Jeg tok derfor ikke sjansen til å prøve å fullføre dette toalettbesøket. Jeg var redd for at jeg kom til å pisse mer utenfor pissoaret enn jeg kom til å klare å treffe. Det er kanskje enda godt at det ikke var noen som så meg?

Etter å ha kjøpt meg noe å spise og litt å drikke på veien, var jeg egentlig på utkikk etter ei drosje, men jeg så ikke en eneste drosje noe sted. Derfor begynte jeg bare å gå og fulgte skilter til Muzeum Obrony Wybrzeza. Det er det tyske Schleswig-Holstein batteriet som bestod av tre 40,6 cm SKC/34 Adolfkanoner. Men kort tid etter at kanonene ble testavfyrt i mai og juni 1941 ble de demontert og fraktet videre til Frankrike hvor de ble satt opp som Batterie Lindemann. Batteriet ble oppkalt etter den falne kapteinen fra krigsskipet Bismarck, kaptein Ernst Lindemann. Her er litt informasjon om den militære aktiviteten som har vært på Helhalvøya fra wikipedia:

Etter at halvøya ble en del av Den andre polske republikken etter den første verdenskrigen ble den militært viktig og omgjort til en festningsregion med en garnison på om lag 3000 mann. Under slaget ved Hel i 1939 brukte de polske styrkene dynamitt og sprenge halvøya slik at den ble ei øy.

I årene under tysk okkupasjon (1939-1945) ble Hel utnyttet videre og det ble bygd et batteri for tre 406mm store kanoner, men disse ble aldri montert. Halvøya var kontrollert av tyskerne til slutten av den andre verdenskrigen, og forsvarsstyrkene deres overgav seg 10. mai 1945.

Etter krigen forble Hel en militært viktig plass og mye av området ble nyttet til militære formål. Det ble satt opp flere kanoner i 1940- og 1950-årene. I dag er mange av festningsverkene og batteriene åpne for turister, men enkelte områder hører fremdeles til den polske hæren.

Siste båt tilbake fra Hel til Gdansk skulle gå kl 20.10, så jeg fikk ca 5 timer på meg, det ville derfor bare være en liten del av alt det som er av militærhistorisk interesse på Helhalvøya jeg kunne få få tatt en titt på. Derfor valgte jeg to av de tre bunkerne som tyskerne bygde til 40,6 cm SKC/34 Adolfkanonene i det nevnte Schleswig-Holstein batteriet. Den første bunkeren jeg kom til var et eget museum som het Muzeum Helu og det kostet 8 zloty å komme inn. Her hadde de lagt veldig mye jobb i beplantning og for å gjøre det pent. Inne i selve bunkeren var det nesten ingenting av militærhistorisk karakter eller interesse.

Bunkeren var veldig fin og velholdt, men de hadde fylt opp bunkeren til Adolfkanonen med diverse polsk historie. For meg som forventet å finne et museum av militærhistorisk karakter, må innrømme at jeg ble ganske skuffa. Denne bunkeren hadde forresten navnet «Anton». Syntes det var veldig merkelig at man ikke fikk lov til å komme inn til senter av bunkeren, der selv kanonen hadde stått, det var heller ikke mulig å komme opp i høyden for å få et overblikk over hele bunkeren og kanonbrønnen. Og det må jeg jo si var i grunn ganske merkelig at det ikke var en mulighet for! Jeg håpte derfor at det ville være mer av interesse for meg i den neste bunkeren. Jeg hadde jo sett bilder fra Muzeum Obrony Wybrzeza før jeg dro til Hel, og det var på ingen måte det som møtte meg i «Anton».

Jeg gikk derfor videre og kom omsider til Muzeum Obrony Wybrzeza, og dette var et mye mer interessant museum. Her kostet det 12 zloty å komme inn hvis man også ønsket å gå inn i selve museumsbunkeren, og det ville jeg selvfølgelig. Men de hadde masse interessant utstilt utenfor bunkeren også. En rekke kanoner blant annet. De hadde også et ammunisjonstog på stedet. Om dette var operativt og om man kunne få seg en tur med dette toget, vet jeg ikke. Men det virket ikke slik, det var ikke tilkoblet noen vogner eller lignende, slik som på Hanstholm festning i Danmark og fra i år også på Møvik fort i Kristiansand. Det første man kommer til når man har gått inn i bunkeren til Adolfkanonen som het «Bruno» er et videofilmrom hvor det rullet og gikk en video. Litt gøy var det å se at det ble brukt en del video og illustrasjoner fra Trondenes fort og Møvik fort i Norge.

Utenfor hvert eneste rom i bunkeren var det en skjematisk tegning over bunkeren med en markering på hvor man befant seg og hva dette rommet hadde for en funksjon. Det var en masse informasjon rundt i de forskjellige rommene også, men det var primært på polsk, som jeg ikke skjønner et ord av. Det var dog et hedelig unntak her og der hvor det også var litt informasjon på engelsk tilgjengelig. Men jeg må innrømme at jeg ikke la merke til det lille som var av engelsk informasjon før jeg skulle redigere bildene etter at jeg kom hjem. Det sier nok litt om hvor lite informasjon det var tilgjengelig på engelsk. Deriblant informasjon om hvorfor dette batteriet het Schleswig-Holstein:

Inglorious German scholar battleship

SCHLESWIG – HOLSTEIN

which arrived in late August 1939 with «courtesy visit» to Poland. However, on 1st September 1939 4:45 AM it began shelling with heaviest artillery Polish military supply base on Westerplatte. This incident is considered to be the official beginning of World War II.

This German 3 x 406 mm battery you are visiting now was called SCHLESWIG – HOLSTEIN in memory of the battleship.

Legg forøvrig også merke til effektene de har utstilt fra Trondenes i Harstad, en caps med Adolfkanonen – Harstad på, et kaffekrus, nøkkelring og pins! Bildene taler i grunn for seg, det er  bare å ta en titt på alle bildene jeg har lagt ut her for å se hva «Bruno» bunkeren inneholdt. Det var i grunn ganske mye! I denne bunkeren hadde vi heldigvis mulighet til å komme ut i kanonbrønnen og se hvordan det så ut der. Nå er det jo forsåvidt like de kanonbunkerne og brønnene jeg har sett på Møvik fort og Hanstholm festning. Etter en runde i kanonbrønnen kommer man inn i bunkeren igjen med en del granater og ikke minst en rekke skjematiske tegninger og informasjon om de forskjellige anleggene som hadde 40,6 cm og 38 cm SKC/34 kanoner!  Over modellen av kanonbunkeren hvor man ser et tverrsnitt inn i selve kanonen og deler av bunkeren, ble det vist en videofilm på tven som hang på veggen over. På det bildet jeg har valgt å bruke ser vi et utsnitt av det norske kartet hvor Batterie Dietl er markert. Trondenes fort er litt lengre mot nord-øst ved Harstad.

Alle informasjonsplakatene jeg har tatt bilder av er interessante i seg selv selv om man ikke skjønner polsk på grunn av alle bildene. Men skal man skjønne hva som står på dem, så må man isåfall kjøre teksten igjennom en oversetter. For disse plakatene fantes bare på polsk dessverre. Til slutt tok jeg turen opp på selve kanonbunkeren, slik at man kunne se ned i kanonbrønnen. Her hadde de også en illustrasjon hengende på rekkverket som illustrerte hvordan det ville sett ut med en kanon i kanonbrønnen! Så selv om det ikke er en kanon på plass, og det har det ikke vært siden 1941, så får man ihvertfall et inntrykk av hvordan det har sett ut mens kanonen var på plass. Før jeg gikk helt ut av bunkeren «Bruno» satt jeg meg helt bakerst i videorommet og så litt på videofilmen om batteriet og Adolfkanonene generelt sett.

Utenfor hadde de også et feltkjøkken med en meny hengende på et av trærne. Etter hva jeg kan skjønne etter å ha kjørt teksten igjennom google translate, så serverer de blant annet ertesuppe! De har også en brannbil og et par sykebiler utstilt utenfor. For ikke å snakke om torpedoer og et torpedorør! Den tredje og siste bunkeren heter «Cezar» og skulle etter hva jeg kunne skjønne ligge i den andre enden av ammunisjonstogsporet, jeg prøvde å gå en liten tur, ikke langs sporet riktignok for å se om jeg kunne finne den den siste bunkeren. Men jeg ga til slutt opp, jeg hadde litt begrenset med tid igjen og gikk derfor tilbake til «Bruno». Jeg hadde allerede gått en del skritt i løpet av dagen, så jeg prøvde meg på å få hu som solgte billettene til museet til å ringe etter en slik «turistbil». Den hadde registreringsnummer GOHEL 026 og de kjørte meg tilbake til havna i Hel for 20 zloty. Det var vel investerte penger vil jeg påstå, både av hensyn til beina mine og ikke minst at jeg sparte ganske mye tid på det.  Da rakk jeg ta en liten titt i byen Hel og ikke minst tatt meg en øl før jeg måtte ta båten «Opal» tilbake kl 20.10.

Det er veldig mye mer interessant å se av militærhistoriske anlegg på Helhalvøya, og man kan lese en del om det på wikipedia! Det  betyr i bunn og grunn bare at jeg må en tur tilbake. Men da kunne jeg tenke meg å ta en tur med bilen, slik at jeg kan kjøre rundt og få med meg mye mer av det som er av interesse i området! Konsentrasjonsleiren Stutthof ligger også ikke så langt fra Gdansk. Det blir tross alt ganske mye lettere å komme seg rundt og finne frem når jeg har med meg bilen, da har jeg også mulighet til å gjøre mye grundigere research, hente ut gps-koordinater til de forskjellige interessante stedene. Siden jeg i utgangspunktet hadde slått fra meg å besøke Hel denne gangen, hadde jeg ikke gjort så grundig forarbeid og møtte derfor litt uforberedt. Men jeg syntes allikevel at jeg fikk en veldig fin dag, med en båttur til Helhalvøya også fikk jeg sett to av de tre kanonbunkerne, «Anton» og «Bruno». Neste gang får jeg få med meg «Cezar» og ikke minst observasjonstårnet som også tilhører Schleswig-Holstein batteriet!

Her er en liten oversikt over noe av det som er av interesse på Helhalvøya:

Till this day the entry to some areas of the Hel Fortified Area is restricted by the military, but most places are open to tourists. Among the most notable monuments are:

– Laskowski battery number 1 (1935), where in late 1930s, four Bofors 152 mm guns were placed. In 1948, the battery was redone, its name was changed to 13 BAS, and Soviet-made B-13 130 mm naval guns were mounted. One of these guns can still be seen,
– battery number 21 (1935), where 2 Schneider 75 mm guns were placed,
– post of four Soviet-made B-34U 100 mm guns (1955), with one of them still located there,
– six majestic posts of the Schleswig-Holstein battery. They were built by the Germans in 1940. Made of reinforced concrete, they displayed 40,6 centimeter guns SK C/34 «Adolf». Together with posts, bunkers, observation tower, and magazines for ammunition were built,
– battery of 4 Bofors guns 152,4 mm,
– battery number 31 – located at the headland,
– batteries with field guns Schneider 105 mm,
– battery number 32 («Greek»), in mid-distance from Hel to Jurata,
– battery number 33 («Danish»), at northern tip of the town of Hel,
– battery number 41, west of Jastarnia, aimed at the Gdansk Bay,
– battery number 42, east of Jastarnia, aimed at the Baltic Sea,
– battery number 43, near the port of Wladyslawowo, on September 8, 1939, moved to Chalupy,
– in Jastarnia, there are four bunkers of the main Polish line of land defence. These bunkers are named Sokól, Sabala, Saragossa, and Sep.

All fortifications of Hel were in 1999 added to the Polish military monuments register.

Mens jeg satt ombord i «Opal» og var på vei tilbake til Gdansk, hadde en kompis landa på flyplassen i Gdansk og hadde ankommet hotellet og fått installert seg der før vi møttes på Lucky Bar rett ovenfor hotellet. Der ble det pizza og flere øl, og det smakte utrolig godt etter en lang dag på tur! Selv om jeg hadde kjøpt meg litt å spise underveis og fått i meg nok drikke, så hadde jeg aldri tatt meg tid til å sette meg ned og spise skikkelig. Da smakte det ekstra godt med en matbit på Lucky Bar! Jeg hadde også masse å fortelle om turen jeg hadde hatt til Hel, og de tre dagene før det i Gdansk.

Denne torsdagen i Gdansk og på bunkertur til Hel hadde gitt meg 14.564 skritt på skrittelleren. De neste dagene regnet jeg med å ta det litt roligere sammen med kompisen som også bodde på So Stay Hotel i Gdansk. Jeg har det veldig hyggelig på tur alene, men det er også veldig hyggelig å ha noen å prate med. Det blir blant annet noe helt annet å sitte og spise og drikke ute når man har noen å snakke med, enn når man er på tur alene. Og jeg hadde fortsatt flere dager igjen i Gdansk, så det var mye mer å utforske og oppleve!