Så hadde dagen kommet til en tur til Batterie Todt. MKB /242 Todt under krigen. Jeg hadde valgt å ikke ha noe vekking denne ferien, jeg våknet som regel rundt 8 uansett. Men denne dagen våknet jeg først kl 9.50 av et forferdelig regnvær. Helt sjokkert over at jeg hadde sovet så lenge. Men da hadde jeg nok behov for det. Det tok litt tid før jeg kom meg avgårde på grunn av nevnte regnvær. Turen fra Calais var en knapp halvtime, så jeg dro avgårde og satset på at været ville bli bedre. Når jeg kom frem til Batterie Todt benyttet jeg anledningen til å ta meg en liten matbit i bilen først. Men innen jeg var ferdig åpnet himmelen seg og det ble et forferdelig regnvær med hagl og det hele. Så da var det bare å forbli i bilen til det ga seg.
Batterie Todt var en av de viktigste batteriene langs hele Atlanterhavsvollen, Atlantikwall på tysk, med sine 38 cm SKC/34-kanoner. Det er samme type kanon som vi finner på Møvik fort og Vardås fort i Norge og på Hanstholm festning i Danmark. Men det er bare Møvik fort i Norge som fortsatt har en kanon på plass, nemlig kanon 2. På Vardås fort er det ingen rester av kanonene igjen, foruten to åpne kanonstillinger/brønner i betong og på Hanstholm festning i Danmark har de ett løp, men ingen komplett kanon. Det gjør Møvik fort i Kristiansand bare mer og mer unik med tiden. Siden det ikke er andre som kan skilte med det samme. Foruten Trondenes fort utenfor Harstad selvfølgelig, men dette er Adolfkanonen, en 40,6 cm SKC/34. Dette er et fort og en kanon jeg har til gode å se. Men det kommer etterhvert. Jeg jobber meg sakte men sikkert oppover kysten av Norge.
Men først litt informasjon om Batterie Todt fra wikipedia:
The Todt Battery is a battery of coastal artillery built by the Germans in World War II, located in the hamlet of Haringzelle, Audinghen, near Cape Gris Nez, Pas de Calais, France. It was one of the most important coastal fortifications of the Atlantic Wall, and consisted of four 380 millimetres (15 in) calibre Krupp guns with a range up to 55.7 kilometres (34.6 mi), capable of reaching the British coast, and each protected by a bunker of reinforced concrete.
History
The battery fired its first shell on 20 January 1942, although it was only officially opened in February 1942 in the presence of high Kriegsmarine dignitaries. Originally to be called Siegfried Battery, it was renamed in honour of the German engineer Fritz Todt, creator of the Todt Organisation and responsible for the construction of the Atlantic Wall, who died in a plane crash days before the battery’s inauguration.
The battery was taken by Anglo-Canadian troops in September 1944, after an intense aerial bombardment, as part of Operation Undergo.
Museum
One of the four casemates now houses a museum about World War II, Musée du Mur de l’Atlantique. The exhibits include military hardware, including, outside, one of two surviving Krupp K5 artillery rail-mounted cannon.
Her er noen nøkkeldata om Batterie Todt:
Some key dates:
1938: Designs prepared by the engineer Fritz Todt as part of Operation Sea lion: The planned invasion of England.
25th May 1940: The occupation of Audinghen and its surrounding hamlets and start of the evacuation of the population.
August 1940 – autumn 1941: Construction of the blockhauses by the Todt Organisation (OT).
February 1942: The Siegfried Battery is renamed the Todt Battery in honour of Fritz Todt who died a month earlier.
29th September 1944: Liberation of the Cap Gris-Nez by the Canadian 3rd Infantry Division.
Key figures:
– 4 blockhauses
– Heigh: 20 m, of which 10 m are above ground level
– Lenght: 47 m
– Width: 29 m
– Thickness of external walls and roofs: 3,5 m
– Total wight: Approximately 160.000 tonnes
Det er ikke noen tvil om at dette er et imponerende batteri og fort. Selve museet er ved og i kanon 1. Det er koster 8,50 euro å komme inn. Men det er det uten tvil verdt. Det første som møter er en er selvfølgelig den enorme kanonbunkeren/kasematten til kanon 1. Rett innenfor porten står det også en enorm jernbanekanon, en 28 cm Krupp Kanone 5, forkortet bare kalt K5. Dette er en jernbanekanon som tyskerne brukte under andre verdenskrig. Det ble produsert 25 eksemplarer av denne kanonen som hadde en rekkevidde på 64 kilometer. Fem av disse kanonene var stasjonert i Boulogne og Calais i Frankrike på en jernbanelinje som knyttet disse to byene sammen. Det finnes i dag to kjente gjenlevende eksemplarer av 28 cm Krupp Kanone 5, en i USA og dette eksemplaret som står ved Batterie Todt i Frankrike! K5 er uten tvil et av de store høydepunktene på Batterie Todt!
Utenfor står det også en del andre interessante ting, en vaktbu i støpt betong og for ikke å snakke om en 8,8 cm Flak luftvernkanon. Flak er en forkortelse for Flugzeugabwehrkanone som er tysk for luftvernkanon. Det er også utstilt en del forskjellige typer hindre som ble plassert på strendene for å forhindre en alliert landgang, både for stridsvogner og soldater. Disse hindrene var ofte minelagte i tillegg. Det står også en Sd kfz 251 pansret kampvogn. Eksemplaret som er utstilt er riktignok en Tsjekkisk OT 810 Tatra bygget etter krigen. Men det skal være den samme type pansrede kampvogn som tyskerne produserte under krigen. Se bort fra at den tyske hadde en bensinmotor og den Tsjekkiske hadde en dieselmotor og hadde et pansret tak over der soldatene satt. Denne etterkrigs Tsjekkiske utgaven var visstnok ikke noe særlig populær blant de som brukte den, og den fikk derfor kallenavnet “Hitler’s revenge”.
Det står også utstilt en 7,5 cm PAK 40 som er en anti-panservogn-kanon som ble utviklet av Rheinmetall i 1939-1941 og brukt under andre verdenskrig mellom 1942-1945. Det ble produsert ikke mindre enn 23.303 eksemplarer av denne kanonen og den hadde en effektiv rekkevidde på 1800 meter. PAK står for Panzerabwehrkanone som er tysk for panservernkanon. Det ble ganske mye bilder av både den pansrede kampvogna, panservernkanona og kanonkasematten i seg selv. På baksiden står også noen 38 cm granater på små jernbanevogner som ble brukt til å frakte granatene inn i kasematten. Den mest kjente vinkelen kanonkasematten har blitt fotografert fra, gikk jeg nok litt berserk med kameraet. Så her har man alle mulige vinkler og med litt forskjellige brennvidder i tillegg. Man kan trygt si at kanonkasematten til kanon 1 er grundig dokumentert.
Legg forresten merke til hullene i bakkant av kanonkasematten, dette er for å slippe ut lufttrykket når man fyrer av 38 cm SKC/34-kanonen inne i kasematten! Det ble bygd fire slike kanonkasematter for hver sin 38 cm SKC/34 kanon. Det ble bygget 16 kanoner for Bismarck og Tirpitz slagskipene og bestilt seks til Gneisenau da den skulle få nye kanoner i 1942. Seks kanoner var også tiltekt O-klassen slagkryssere, men det er usikker hvor mange av disse som faktisk ble levert. Det ble også solgt seks dobbeltløpede kanoner (12 kanoner tilsammen) til Sovjetunionen som var tiltenkt Kronshtadt-klassen slagkryssere, men disse ble aldri levert. Overskuddskanoner ble brukt til kystartilleri i Norge, Danmark og Frankrike. Det er, såvidt meg bekjent, bare ett eksemplar igjen av disse kanonene, og den står på Møvik fort i Kristiansand.
38 cm SKC/34 kanonen hadde en rekkevidde på 42 kilometer med en ordinær granat på 800 kilo. Den hadde derimot en utvidet rekkevidde på 55 kilometer med den lettere granaten Siegfried. Denne granaten veide 495 kilo og hadde en hastighet på 1.050 meter i sekundet, mot 820 meter i sekundet med den ordinære granaten. Det betyr at 38 cm SKC/34-kanonene ved Batterie Todt kunne skyte et stykke inn på land i England. Siegfried-granaten kunne kun brukes til kystartilleriutgaven av 38 cm SKC/34-kanonen. Det var flere endringer som ble gjort for å benytte disse kanonene tiltenkt slagskip som kystartilleri: (hentet fra wikipedia)
Coast defense gun
These guns were modified with a larger chamber for coast defense duties to handle the increased amount of propellant used for the special long-range Siegfried shells. Gander and Chamberlain quote a weight of only 105.3 tonnes (103.6 long tons; 116.1 short tons) for these guns, presumably accounting for the extra volume of the enlarged chamber. An armored single mount, the Bettungsschiessgerüst (Firing platform) C/39 was used by these guns. It had a maximum elevation of 60° and could traverse up to 360°, depending on the emplacement.
The C/39 mount had two compartments; the upper housed the guns and their loading equipment, while the lower contained the ammunition hoists, their motors, and the elevation and traverse motors. The mount was fully powered and had an underground magazine. Normally these were placed in open concrete barbettes, relying on their armor, but Hitler thought that there was not enough protection for the guns (Battery Todt) emplaced on Cap-Gris-Nez in the Pas de Calais near Wimereux and ordered a concrete casemate 3.5 metres (11 ft) thick built over and around the mounts. This had the unfortunate effect of limiting
their traverse to 120°. Other C/39 mounts were installed at the Hanstholm fortress in Denmark, and the Vara fortress in Kristiansand, Norway.
Four Drh LC/34 turrets, three of which were originally intended to re-arm the Gneisenau and one completed to the Soviet order, modified for land service, were planned to be emplaced at Paimpol, Brittany and on the Cap de la Hague on the Cotentin Peninsula, but construction never actually began. Construction for two of those turrets was well underway at Blaavand-Oksby, Denmark when the war ended.
Arbeidet med Batterie Todt, eller Batterie Siegfried som batteriet het i starten ble påbegynt i august 1940. I starten stod kanonene i åpne stillinger bare beskyttet av 4 cm pansret stål. Mot slutten av 1941 var kanonkasemattene konstruert med armert betong ferdigbygde. Og alle de fire 38 cm SKC/34 kanonene stod dermed beskyttet mot luftangrep. Ulempen med å bygge kanonene inn i slike kanonkasematter var at man ikke lenger kunne skyte i alle retninger sideveis lengre (360 grader). Med denne kanonkasematten kunne man bare skyte 120 grader sideveis. Men dette åpnet jo andre muligheter. På toppen av kanon 2 og kanon 4 ble det bygd FLAK-stillinger for luftvern. Ved kanon 1 var det en liten MG-stilling for å beskytte inngangen. Nord for kanon 3 var det et FLAK-batteri med seks stykk 7,5 cm FLAK luftvernkanoner. Dette batteriet erstattet et tidligere luftvernbatteri med seks stykk 8,8 cm FLAK 18 ved Cran Mademoiselle.
Dette batteriet var en viktig del av Atlanterhavsvollen og ble derfor ofte besøkt av høytstående tyske offiserer, deriblant Adolf Hitler selv den 23. desember 1940. Den 8. februar 1942 Fritz Todt som stod bak Organisation Todt drept i en flyulykke. Dermed ble Batterie Siegfried omdøpt til Batterie Todt for å hedre Fritz Todt. Albert Speer overtok som leder for Organisation Todt. I løpet av den tiden Batterie Todt var operativt ble det skutt 476 granater mot skip i den engelske kanal og den britiske kyst. Batterie Todt og all den tyske militære tilstedeværelsen langs den engelske kanal i Frankrike var selvfølgelig et viktig mål for de allierte styrkene. Batterie Todt var stadig under angrep, men de massive kanonkasemattene beskyttet kanonene godt. Disse kanonkasemattene var bygd med tak og vegger i armert betong med en tykkelse på 3,5 meter. Det vil si at de var bygd som Ständig bombesikre bunkere i Baustärke A-utførelse. Det er den mest solide og bombesikre standardbunkerne som tyskerne bygde i løpet av andre verdenskrig. Selv om det finnes enkelte bunkere som er bygd enda mer solid, f.eks bunkeren til Adolf Hitler. Det var først i september 1944 at kanonene ble stoppet. Da kom canadiske tropper fra land.
Når man tar turen inn i bunkeren til kanon 1, er dette en veldig forseggjort, velholdt og utrolig flott bunker fra andre verdenskrig! Her har det blitt bygd et museum som stiller ut enorme mengder med effekter, kanoner og våpen fra andre verdenskrig. Og selvfølgelig en masse historie rundt byggingen av og Batterie Todt i seg selv. Det hører også med at kanon 3 ble sprengt og ødelagt da to franskmenn skulle håndtere rester av ammunisjon i denne bunkeren. Ammunisjonen gikk av og sprengte i stykker kanonen og bunkeren i seg selv. De tre gjenlevende kanonene ble demontert i 1949 og ble sendt til Norge i 1950. For det har seg slik at de løpene som ble benyttet til Vardås fort på Nøtterøy i Norge var franske, og franskmennene villa ha tilbake disse kanonløpene. I bytte skulle vi få tre kanonløp som tilhørte Batterie Todt. Det ene tyske kanonløpet ble montert i øvre kanonstilling og prøveskutt. Det oppstod trykkskader på sivile hus på grunn av denne prøveskytingen. I 1957 valgte derimot forsvaret å nedlegge Vardås fort som eget fort. Bolærne var mer egnet til å sperre Oslofjorden. Alt metall, fra skjoldhus til kanonløp ble hugget opp i småbiter og solgt som skrapjern.
Det er også utstilt en rekke forskjellige mindre kanoner, slik som luftvernkanoner, panservernkanoner og eldre franske feltkanoner. Jeg har tatt bilder av informasjonsskiltene fortløpende slik at man kan lese litt om de forskjellige kanonene. Det er en enorm samling med våpen, uniformer og effekter de har utstilt i denne enorme kanonbunkeren! Den 10 tonn tunge generatoren er også på plass. Det er en generator som kunne generere 36 kWh med strøm til kanonbunkeren. Den gikk på diesel og hadde to tanker på tilsammen 6.750 liter diesel. Etter krigen ble denne brukt i havna til Boulogne-sur-Mer. Når den til slutt ble tatt ut av bruk i havna, ble den bragt tilbake til kanonbunkeren og restaurert til slik den så ut under andre verdenskrig.
De har også en utrolig stilig modell av hele kanonbunkeren til kanon 1 utstilt. Hvor man ser hvordan det så ut med kanon og det hele under krigen. For ikke å snakke om med kamuflasjenettet for å prøve å få hele kanonbunkeren til å skli inn med omgivelsene. Det ble også plantet og satt opp en masse trær rundt bunkeren for å kamuflere den så godt som mulig. Ved trappegangen står også en rekonstruert oversikt over når kanonene ble avfyrt ved Batterie Lindemann. Hvert batteri skal visstnok hatt en slik oversikt for å vise når kanonene ble avfyrt. Batterie Lindemann var et enormt batteri rett ved Calais med tre store kanonkasematter av typen S262 med hver sin 40,6 cm SKC/34 Adolfkanon.
Disse tre kanonkasemattene hadde fått navnet Anton, Cesar og Bruno. Det kan forøvrig nevnes at disse tre kanonene stod først ved Schleswig-Holstein batteriet, MKB /119 Schledwig-Holstein på Hel / Helhalvøya utenfor Gdansk, i Polen. Jeg besøkte dette batteriet i juli 2016. Her var dog kanonene satt opp i åpne kanonbrønner. Dette batteriet overlevde krigen og stod frem til 1980-tallet når Eurotunellen skulle bygges. Under byggingen av tunellen trengte de et sted å lagre alt av sand, stein og det de tok ut for å bygge tunellen. Dessverre ble stedet der Batterie Lindemann valgt. I dag er det en menneskeskapt innsjø der, og under denne innsjøen ligger det tonnevis med “fyllmasse” fra byggingen av tunellen og de tre massive kanonkasemattene som utgjorde Batterie Lindemann.
S262 kanonkasemattene til Batterie Lindemann ble bygd i første kvartal 1942 og ifølge en kilde gikk det med ikke mindre enn 17.000 kubikkmeter med betong å bygge en slik kanonkasematt. Men i Atlantic Wall Typology-boka til Rudi Rolf er det ikke oppgitt antall kubikkmeter med betong for den spesifikke bunkeren bygd ved Batterie Lindemann. Denne kanonkasematten het Kasematte für Bettungsschießgerüst C/39 på tysk og Casemate for land carriage C/39 på engelsk. Utrolig synd at disse enorme bunkerne er begravd i dag og ikke kan oppleves lengre. Men det er ganske mye spredd langs Atlanterhavsvollen i dag uansett da.
Kanonkasemattene som ble bygd til Batterie Todt er også med i Atlantic Wall Typology-boka, og den skal også hete S262. Men dette er en spesialversjon og mye mindre beregnet for 38 cm SKC/34. Den ble bygd for første gang i tredje kvartal 1940 og det gikk med 8.500 kubikkmeter med betong til hver av de kanonkasemattene som ble bygd. Ifølge en annen kilde gikk det med 12.000 kubikkmeter med betong. Men dette er nok ikke så lett å vite, da dette var en spesialbunker laget spesifikk for Batterie Todt. Denne kanonkasematten het Geschützskasematte für Siegfriedgeschütz på tysk og Casemate for Siegfried gun på engelsk.
Etter at jeg hadde vært igjennom kanonkasematten til kanon 1 som huser museet til Batterie Todt, var planen å besøke kanon 2, kanon 3 og kanon 4. Men av en eller annen grunn var den vanlige veien til disse tre kanonkasemattene avstengt. Jeg hadde håpet å kunne se alle fire kanonkasemattene når jeg skulle besøkte Batterie Todt. Men nå spøkte det plutselig for denne planen. Jeg hadde ikke klart å snappe opp på forhånd at det skulle være avstengt. Selv om kasematten til kanon 3 er ødelagt, så hadde det allikevel vært veldig interessant å sett og fått tatt bilder av det som er igjen. Jeg ble derfor ganske skuffa over dette, men etter å ha sittet og studert Google maps en stund, så skulle det være mulig å komme til kanon 4 via en åker. Det var jo selvfølgelig en mulighet jeg ikke ville la gå fra meg. Så da parkerte jeg bilen og tok turen til fots i retning kanon 4. For jeg synes det er like så interessant å se en bunker som ikke er en del av det offisielle museet til Batterie Todt.
Og i skogkanten fant jeg kasematten til kanon 4. Selvfølgelig i en helt annen stand enn den tilhørende kanon 1. Men veldig interessant, spør du meg. I bakkant av bunkeren så det ut som det var mulig å komme inn, men jeg valgte å la være. Jeg angrer dog litt på det i ettertid, for det skal være igjen ganske mye dekor/tegninger på veggene inne i bunkeren. Men det var mye busker og kratt og shorts var ikke helt tingen. Men jeg måtte selvfølgelig også ta turen via åkeren og se bunkeren fra framsiden. Der som den enorme 38 cm SKC/34 kanonen hadde stått. Bunkeren har blitt tagget ned og dekorert en del. Og man kan selvfølgelig si mye om det, men fargerikt er det ihvertfall. Jeg kom meg også opp i forkant av bunkeren og fikk tatt litt bilder inn i 
kanonbrønnen. Den er forøvrig fylt med vann. Men jeg har sett at det skal være mulig å komme inn i brønnen fra baksiden av bunkeren. Men da bør man nok møte opp i noe annet enn joggesko skal man forbli tørrskodd. Må også si at å se denne enorme bunkeren med det dramatiske været hengende over meg i tillegg gjorde seg utrolig bra på bilder. Sola prøver å bryte igjennom samtidig. På toppen av kasematten til kanon 4 skal det også befinne seg en FLAK-stilling for luftvernkanon. Denne skal det også være mulig å komme opp til, etter hva jeg har lest. Men den utenpåliggende trappen er ihvertfall ødelagt.
Like i nærheten ved kysten lå kommandobunkeren ved et sted som heter Cran-aux-Oeufs. Restene av den ligger der fortsatt, men den har blitt bombet/sprengt i stykker. Det var også 2 mannskapsbunkere, tre Tobruk og andre mindre bunkere på stedet. For ikke å snakke om at det på toppen av den ene mannskapsbunkeren stod en Würzburg Riese FuMO 214 radar. Batterie Todt er med andre ord et sted jeg så absolutt anbefaler å besøke hvis man er i nærheten! Både museet selvfølgelig og så bør man også ta en tur til bunkeren til kanon 4 som ligger i skogkanten ut mot jordet. Hvis jeg skal tilbake til Batterie Todt, så skal jeg ta en enda nærmere titt på kanon 4 og så ta en liten tur til Cran-aux-Oeufs for å se restene av kommandobunkeren. Museet i seg selv tror jeg at jeg har dokumentert såpass godt på første forsøk!
Siste kommentarer: