«

»

jan 28 2018

Skriv ut Innlegg

Batterie de Zuydcoote i Frankrike

Neste dag gikk turen til Dunkerque (Dunkirk på engelsk) i Frankrike, som ligger øst for Calais. Nærmere bestemt et sted som heter Leffrinckoucke. Her finner vi Batterie de Zuydcoote, et tidligere fransk fort som ligger like i nærheten av Fort des Dunes, også kalt Fort Leffrinckoucke og Fort de l’Est. Dette anlegget ligger omtrent seks kilometer øst for Dunkerque. Jeg hadde opprinnelig planlagt å først ta en tur til Batterie de Zuydcoote og så dra videre til Belgia hvis det ble tid til det. Men jeg kom meg litt sent avgårde pga regnvær og turen rundt på Batterie de Zuydcoote tok mye lengre tid enn forventet. Men nå var også Batterie de Zuydcoote mye mer omfattende og interessant enn jeg hadde sett for meg på forhånd! Og dette er jo ene og alene positivt! Dette var et enormt anlegg hvor jeg endte opp med å gå i en evighet i den løse sanden på stranden øst for Dunkerque!

Fort des Dunes ble bygget mellom 1878 og 1880 etter den fransk-prøyssiske krig, også kjent som den fransk-tyske krig, i Frankrike kjent som 1870-krigen. Dette fortet hadde ingen rolle i den første verdenskrig, men fikk en rolle både i starten og slutten av den andre verdenskrig. I starten av andre verdenskrig ble Dunkerque og Batterie de Zuydcoote i sentrum av Operasjon Dynamo. Operasjon Dynamo var en evakuering av allierte soldater ved Dunkerque. Litt om Operasjon Dynamo fra wikipedia:

Operasjon Dynamo var en militær operasjon under andre verdenskrig for å evakuere britiske og franske soldater fra området rundt Dunkerque (engelsk: Dunkirk) i Frankrike. Operasjonen foregikk fra 26. mai til 4. juni 1940 og lyktes med å evakuere 338 226 allierte soldater.

De franske og britiske styrkene var blitt avskåret av den tyske offensiven inn i Belgia, Nederland og Frankrike, men de tyske styrkene stoppet framrykningen lenge nok til at allierte soldater kunne løftes ut av en flåte på rundt 900 små skip, noe som bevarte kampevnen til den britiske hæren, som for det meste var utplassert i Frankrike. Evakueringsmåten medførte at det eneste materiellet de kunne få med seg, var begrenset til rifler og noen få maskingevær, slik at den hæren som gikk i land hjemme i Storbritannia nærmest var våpenløs ved ankomst.

Det kom i 2017 også ut en film om denne evakueringen ved navn Dunkirk. Jeg har ikke hatt gleden av å se denne filmen enda, men den er på vei i posten. Men selv om jeg har noen få bilder fra Fort des Dunes er det primært den tyske utbyggingen av Batterie de Zuydcoote jeg har konsentrert meg om. Det er mulig å komme inn i det gamle fortet Fort des Dunes, men det var stengt på det tidspunktet jeg var ferdig med den tyske delen av dette fortet. Men det var jo også den tyske delen av dette fortet jeg hadde kommet for å utforske. Det hele startet med at jeg i en kystfort-quiz på kystfort.com ble lagt ut et bilde fra en av bunkerne på stranda øst for Dunkerque i november 2016. En måned senere var ferieplanene klare.

Jeg hadde aldri sett bilder av denne bunkeren tidligere og hadde derfor ingen formening om hvor den befant seg. Og spørsmålet var enkelt og greit, hvor er dette? Men dette er på ingen måte en hvilken som helst bunker. Denne bunkeren er nemlig helt kledd i knuste speilbiter. Dermed hadde jeg noen søkeord å bruke når jeg skulle prøve å google meg frem til svaret. Og svaret var i grunn ganske enkelt å finne. Speilbunkeren lå på stranda øst for Dunkerque ved Batterie de Zuydcoote. Jeg fikk derfor mulighet til å legge ut en oppgave selv. Men det var altså slik det hele startet med at jeg valgte å legge andre del av min sommerferie til nord i Frankrike, etter å ha vært en uke syd på Jylland.

Den enkleste måten å komme seg til Batterie de Zuydcoote er uten tvil å parkere ved stranda i Leffrinckoucke. Da er det ikke langt å gå før man kommer til det ene høydepunktet etter det andre. Det første man kommer til er speilbunkeren. Her må jeg vel trygt si at jeg gikk ganske berserk med kameraet. Men med fantastisk lys, himmel og ikke minst speilbunkeren i seg selv, så er det lett å la seg rive med. Den tyske utbyggingen av Batterie de Zuydcoote het derimot noe helt annet under andre verdenskrig. Dette fortet eller batteriet ble kalt MKB /204 Malo Terminus. Det er flere batterier som het MKB /204 med forskjellige navn, snodig at de ikke fikk et unikt nummer i tillegg, slik som vi er vant til å se HKB og MKB nummerert vanligvis.

MKB /204 bestod av både MKB /204 Malo Terminus, MKB /204 St. Pol, MKB /204 Gravelines og MKB /204 Oye-Plage. Alle disse i Dunkerque eller Dünkirchen som tyskerne kalte det. Det er ikke noen tvil om at det var en voldsom tysk tilstedeværelse rundt Dunkerque, men det er jo heller ikke så rart. Det er ikke så langt over den engelske kanal til England som jo var den store fienden. I tillegg til nevnte MKB /204 batteriene, var det også HKB 4/1244 Dorade, HKB 5/1244 Döbel, HKB 696 E Dünkirchen, HKB 3/1244 Mardyck, HKB 1/1244 Loon, HKB 2/1244 Les Dunes d’Oye, HKB 6/1244 Les Dunes d’Oye og luftvernstillingen 1/252 Dünkirchen som tilhørte Luftwaffe.

I løpet av alle årene det har vært militær tilstedeværelse ved Batterie des Zuydcoote, har det vært ganske mange forskjellige typer kanoner. Det hele startet med fire stykk 19 cm kanoner som hovedskyts og fire stykk 9,4 cm kanoner. I 1916 ble hovedskytset erstattet med fire stykk 24 cm kanoner. I 1934 ble batteriet modernisert og 24 cm kanonene ble erstattet med fire stykk 19,4 cm kanoner. I 1939 var batteriet bestykket med fire stykk 19,4 cm kanoner som hovedskyts og tre stykk 9,5 cm kanoner, to stykk 7,5 cm kanoner og fire stykk 7,5 cm luftvernkanoner.

Den 2. juni 1940 ble batteriet og Fort des Dunes kraftig bombet, men det stoppet ikke batteriet fra å beskyte de tyske linjene neste dag. Men på kvelden den 3. juni ble tre av fire hovedskyts satt ut av spill av tyske Junkers Ju 87, populært kalt Stuka. Deretter evakuerte soldatene batteriet midnatt den 4. juni. Kriegsmarine okkuperte batteriet den 24. juni og omdøpte det fort til Malo Terminus. I oktober 1940 ble batteriet det 5. batterie of Marineartillerieabteilung 204. 19,4 cm hovedskytset ble reparert og fire stykk 4 cm Bofors luftvernkanoner ble plassert mellom hovedskytset. De åpne stillingene disse kanonen stod i kan sees den dag i dag.

På et senere tidspunkt ble disse 19,4 cm kanonene erstattet med fire stykk britiske 9,4 cm Vickers Armstrong kanoner som hovedskyts. Så sent som 1. juni 1944 ble disse erstattet av fire stykk 10,5 cm SKC/32 U som ble fjernet fra ubåter og satt opp i hver sin Regelbau R671 kanonbunker! Dette må være en av de vanligste kanonbunkerne i Atlanterhavsvollen under andre verdenskrig. Totalt ble det bygd 508 eksemplarer av denne kanonbunkeren, deriblant 76 i Norge, 41 i Danmark, 1 i Tyskland, 88 i Nederland og 302 i Frankrike! Denne bunkertypen ble bygd for første gang andre kvartal i 1943 og det gikk med 300 kubikkmeter med betong å bygge en slik kanonbunker. Kanonbunkeren heter Schartenstand für Geschütze auf mittlere Sockellafette (120°) ohne Nebenräume på tysk og Casemate for medium pivoting guns (120°) på engelsk.

Som kjent startet D-dagen, invasjonen av det tyskokkuperte Frankrike ved Normandie tirsdag 6. juni 1944. Man kan lese mer om dette her:

Normandy landings
Invasion of Normandy
Operation Overlord

Disse R671 kanonbunkerne ligger på rekke og rad bortover stranda i tillegg til rester etter andre bunkere. Legg forøvrig også merke til at R671 kanonbunkerne er delvis bygd opp av / dekket av murstein. Jeg kan ikke huske å ha lagt merke til dette på R671 kanonbunkere noe annet sted. Her er det forøvrig bare å gå langs stranda til du ikke enten gidder mer eller til du ikke ser noen flere bunkere av interesse lengre frem. Når jeg var som lengst vekk fra der jeg parkerte bilen ved stranda i Leffrinckoucke, mente Google maps at jeg var 2,5 kilometer fra der jeg hadde parkert bilen. Jeg sleit med å finne hardpakket sand å gå på, så det var ekstremt tungt må jeg si. Men det var utrolig mye interessant å se. Mot slutten fant jeg en Regelbau R636 kommandobunker. Det kom mildt sagt som en overraskelse. Det forventet jeg overhodet ikke å finne. Denne R636 kommandobunkeren tilhørte Stützpunkt Bruno etter hva jeg har klart å finne ut. Et støttepunkt som lå på stranda sånn ca midt mellom Leffrinckoucke og Zuydcoote.

De bildene jeg har funnet av denne kommandobunkeren etter at jeg kom hjem etter å ha vært på ferie i 23 dager, stod den fortsatt rimelig vannrett. Men det kan man vel trygt si at den ikke gjorde når jeg besøkte den. Den hadde veltet og stod “stupt” ned i sanden på stranda. R636 er en veldig vanlig kommandobunker for hærkystbatterier og den ble bygd for første gang i fjerde kvartal 1942 og det gikk med 960 kubikkmeter med betong å bygge en slik kommandobunker. Den heter Berfehlsstand für Heeresküstenbatterie på tysk og Command post for army coastal batteries på engelsk. Det ble totalt bygd 79 eksemplarer av denne kommandobunkeren, fordelt med 14 i Norge, 10 i Danmark, 8 i Nederland og 47 i Frankrike. En slik kommandobunker måler forøvrig 18,4 meter i lengden, 15,5 meter i bredden og 6,2 meter i høyden. Å komme inn i kommandobunkeren var derimot ikke mulig. Kanskje heller ikke noe særlig smart med tanke på hvordan den stod plassert i terrenget? Inngangen var uansett fylt med sand, så det var helt umulig.

På vei tilbake mot Batterie de Zuydcoote, MKB /204 Malo Terminus begynte skyene å bli mørkere og jeg fryktet at det ville komme litt nedbør. Det hadde jo regnet tidligere på dagen også. Men jeg kom meg tilbake til R162a kommandobunkeren og fikk tatt en del bilder både fra stranden og på vei opp og litt fra den ene siden før himmelen åpnet seg. Da var det bare å pakke sammen fotoutstyret og få det ned i fotoryggsekken og få på regntrekket til min Lowepro CompuTrekker AW. En fotoryggsekk jeg har hatt i snart 12 år forøvrig. Fortsatt god som gull. Men det regnet ikke mer enn at jeg ikke hadde noe problem med å sitte rett ved siden av kommandobunkeren og vente på at regnet skulle gi seg. Det tok heldigvis bare et kvarters tid før jeg kunne ta frem kameraet og fortsette å ta bilder av kommandobunkeren!

Kommandobunkeren til Batterie de Zuydcoote, MKB /204 Malo Terminus er en Regelbau M162a, en rimelig enorm kommandobunker som ligger litt i høyden med ekstrem utsikt over havet! M162a er en kommandobunker for marinekystbatterier som ble bygd for første gang i fjerde kvartal 1942 og det gikk med 1.000 kubikkmeter med betong å bygge en slik kommandobunker. Det ble bygd 31 slike kommandobunkere under andre verdenskrig, fordelt på 2 i Norge, 6 i Danmark, 4 i Nederland og 19 i Frankrike! Kommandobunkeren heter Leitstand für leichte Seezielbatterien på tysk og Fire control post for light batteries på engelsk. Når det kommer til fysisk størrelse, er den 20 meter lang, 13,6 meter bred og 7,6 meter høy. Både M162a kommandobunkeren og R671 kanonbunkerne er bygget i Ständig og Baustärke B utførelse. Det vil si at veggene er på 2 meter med armert betong.

Den gamle franske kommandobunkeren til Batterie de Zuydcoote eksisterer også fortsatt den dag i dag. Den ligger ikke så veldig langt fra den tyske M162a kommandobunkeren. Det er en ganske mye mindre kommandobunker enn den tyske, men den ser jaggu solid nok ut denne også! Når denne ble bygget vet jeg ikke. Men denne er det dessverre ikke mulig å komme inn i. Det er det derimot med M162a kommandobunkeren. Den var nok opprinnelig avsperret med gitter, men denne har noen klart å fjernet den nederste delen av. Jeg hadde derfor gleden av å ta turen inn i denne M162a kommandobunkeren til Batterie de Zuydcoote, MKB /204 Malo Terminus! Jeg kom dog ikke helt opp til den øverste utkikksposten i kommandobunkeren, da trappene opp hadde på et eller annet tidspunkt blitt fjernet. Det var derfor nå bare en skrå betongvegg. Veldig kjapt å komme seg fra øverste utkikkspost og ned, men ikke fullt så lett å komme seg opp den andre veien.

Jeg måtte selvfølgelig også opp på kommandobunkeren for å se på utsikten ut over Batterie de Zuydcoote, MKB /204 Malo Terminus og utover stranda og mot Dunkerque! Helt på toppen av den øverste utkikksposten satt det to franskmenn og nøt hver sin pils mens jeg var der. Jeg hadde ikke lyst til å spørre dem om å gå bort, det hadde vært litt frekt synes jeg.  Så jeg spurte heller om jeg fikk lov til å ta et bilde av dem sittende der. Og det fikk jeg lov til, det var ikke noe problem. Jeg klatret dog ikke opp på toppen av den øverste utkikksposten selv. I likhet med speilbunkeren og R671 kanonbunkerne forsåvidt, ble det også veldig mye bilder av M162a kommandobunkeren. Men nå var også dette et veldig interessant sted å besøke. Det var mye mer omfattende enn jeg hadde sett for meg og det var masse å ta bilder av. I ettertid er dette uten tvil et av de store høydepunktene jeg besøkte i løpet av en uke i Frankrike!

Ved Fort des Dunes stod det også en Würzburg Riese FuMO 214 radar, etter hva jeg kan skjønne. Status når det kommer til skyts ved slutten av krigen var de fire stykk 10,5 cm SKC/32 U som hovedskyts i R671 kanonbunkere, en stykk 15 cm lg UbTs KL/45, en stykk 7,62 cm FK 288, tre stykk 5 cm KwK, 3 stykk 4 cm FLAK 28 Bofors, 2 stykk 2,6 cm Hotchkiss 38, 1 stykk 2,5 cm PAK, tre stykk 2,5 cm FLAK 28 Oerlikon og forskjellige type maskingevær.

Man kan trygt si at det ble rimelig mørkt etterhvert. Når jeg hadde kommet meg til speilbunkeren på vei tilbake til bilen, var det en hærlig kombinasjon av helsvart og fargerikt. Jeg klarte derfor ikke å dy meg med å ta ytterligere noen bilder av speilbunkeren. Med helsvart på den ene siden og fargerikt på grunn av solnedgangen på den andre siden. Det må være første gang jeg har publisert tett oppunder 100 bilder av en og samme bunker. Riktignok fordelt på i starten og slutten av turen innom Batterie de Zuydcoote. Prosjektet Reflect er skapt av en kunster som kaller seg Anonyme og er en markering av at det var 70 år siden frigjøringen av Dunkerque i 2015. Speilbunkeren er forøvrig en bunker av type R219, twin gun casemate som det ble produsert 21 eksemplarer av, alle sammen i Frankrike. Til slutt tok jeg en liten tur bort til Fort des Dunes etter en ny regnbyge. Dessverre stengt for dagen, men jeg fikk tatt noen få bilder av hvordan det ser ut utvendig ihvertfall. Totalt sett ble dette en utrolig fin tur på 5,5 time for å utforske Batterie de Zuydcoote, MKB /204 Malo Terminus og en liten visitt innom Fort des Dunes! Det ble noen skritt også i løpet av denne turen, 10.026 skritt for å være nøyaktig. Bilturen var på 122 kilometer med et gjennomsnittlig forbruk av diesel på 0,64 liter per mil.

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                        

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/01/28/batterie-de-zuydcoote-i-frankrike/

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.