Etter å ha besøkt Batterie Todt tok jeg turen litt lengre syd til Fort d’Ambleteuse som stod ferdig i 1680. Det kalles også Fort Vauban på fransk, men på engelsk kalles det Fort Mahon. Dette er et gammelt sjøfort som ligger rett i utkanten av Ambleteuse. Fortet er kun tilgjengelig når det er lavvann. Det var heldigvis lavvann når jeg skulle besøke Fort d’Ambleteuse. Ellers hadde jeg blant annet gått glipp av det helt utrolig fargerike steinene og fjellet som vanligvis ligger under vann når det er høyvann. Fort d’Ambleteuse var stengt, så jeg fikk ikke mulighet til å se hvordan det ser ut på innsiden av murene. Men det var et utrolig fint syn uansett. Og det finnes selvfølgelig rester etter tyskerne i umiddelbar nærhet til dette gamle franske sjøfortet også.
Først litt informasjon om Fort d’Ambleteuse fra wikipedia:
Fort Mahon (French: Fort d’Ambleteuse or Fort Vauban) is a sea fort by the commune of Ambleteuse in the Pas-de-Calais, northern France. The fort was built at the end of the 17th century by the military architect Vauban on the orders of Louis XIV to defend the port in the estuary of the Slack. It was designated a Monument historique in the 1960s.
Name
The original title of the fort or tower is Ambleteuse in all official documents including the Napoleonic cadastre of 1803. However the name Fort Mahon, which is used in English, did not appear until in 1840 and is probably the result of an administrative or transcription error.
On October 19, 1965, the government of France classified the fort as a historical monument. However the decree stated that although the fortification was named Ambleteuse it was also sometimes called Fort Mahon. Demonstrating that the misnomer remained in circulation. The private heritage group that manages the site adheres to what they consider to be the official name: Fort of Ambleteuse.
History
Work to build Fort Ambleteuse at the mouth of the Slack was completed in 1680. Vauban sited the fortification at a point at which access can only be made at low tide. Its defences consisted of a five-piece coastal artillery battery situated within a stone-lined bastion (or casemate) with seaward facing embrasures set in walls up to 3 m (9.8 ft) thick. An outer sea wall provided further protection for the inner scarp’s gun terrace. In 1945, two sea mines exploded destroying the outer defences. But the wall has been restored in its original form with battlements.
To the landward side, Vauban built a small parade ground and living quarters for the fort’s garrison. The gun platform within the bastion was once was a large open space but this was cut in half by a concrete partition that was added by German forces during the Second World War. A pillbox was also added to the inner side of the fort to strengthen its landward defences. The landward walls had embrasures for muskets and small cannons.
Preservation
Ambleteuse is now the only preserved coastal fort still standing between Cherbourg and the Belgian border. It was saved by a geologist named Dr Jacques Mereau Destombes. After recognising its historical imporantance, he recruited a team of volunteers in 1967. The Association des amis du fort d’Ambleteuse (Association of Friends of the Fort Ambleteuse) then bought the fort for a symbolic franc from the French government in the early 1970s.
Restoration has been carried out in three major projects. Firstly the ramparts were rebuilt with state assistance. Ancillary buildings were then restored with the help from the state, General
Council of Pas-de-Calais, Crédit Agricole, and the Fondation du patrimoine (France’s equivalence to the UK’s National Trust) In 2010, all the buildings were re-roofed large roof with funding from the government and several heritage organisations.
Visiting
The fort is open to visitors every Sunday from April to November. There are two exhibition rooms with orientation plaques throughout the buildings. The viewing platform at the top of the tower has an interpretation board that explains the view across the Straits of Dover.
Bunkerne tyskerne bygde under andre verdenskrig finner man langs elven Slack som er en 22 kilometer lang elv som munner ut i den engelske kanal rett ved Fort d’Ambleteuse. Men den bunkeren som ligger nærmest Fort d’Ambleteuse er en Vf 58c Ringstand som kunne brukes som både observasjonspost, MG eller bombekaster. Dette er en ganske liten bunker men veldig utbredt. Denne bunkertypen ble bygd for første gang i tredje kvartal 1942 og det gikk med 11 kubikkmeter med betong å bygge en slik bunker. Den største bunkeren jeg fant var en Regelbau R629 for PAK. Dette er en bunker som heter Pakunterstellraum på tysk og Anti-tank gun bunker på engelsk. Denne bunkeren ble bygd for første gang i fjerde kvartal 1942 og det gikk 
med 675 kubikkmeter med betong å bygge en slik bunker. Bunkeren har en Tobruk for observasjon eller MG på begge sider. For å si det enkelt, så betyr det at det ble bygd en Vf 58c Ringstand (Tobruk) integrert på hver side av denne bunkeren. Denne bunkeren ble det bygd kun ett eksemplar av i Norge, 15 av Danmark, 2 i Nederland og de resterende 20 i Belgia og Frankrike. Vf 58c Ringstand derimot, har det blitt estimert at det ble bygd et sted mellom 10.000 og 15.000 av denne bunkertypen i Atlanterhavsvollen til Hitler. Rett bak R629-bunkeren står restene av det som skal være en Wellblech-bunker. Det betyr rett og slett at taket er av bølgeblikk med betong oppå.
Det skal også være tre stykk R622 mannskapsbunkere i Ambleteuse og rundt Fort d’Ambleteuse. Jeg har ihvertfall sett en av dem. Dette er en mannskapsbunker som ble bygd for første gang i fjerde kvartal 1942 og det gikk med 629 kubikkmeter med betong å bygge en slik bunker. Dette må være en av de aller vanligste mannskapsbunkerne som ble bygd. I Norge ble det bygd 53 slike, i Danmark 444, i Tyskland 19, i Nederland 52 og de resterende 558 finner vi i Belgia og Frankrike. Bunkeren heter Doppelunterstand på tysk og Twin group shelter på engelsk. Det er plass til 20 mann i en slik mannskapsbunker. Mens Vf 58c-bunkerne er av typen feltmessig forsterket, er både R622 og R629 bygd som Ständig bombesikre bunkre i Baustärke B-utførelse. Det vi vil si at tak og vegger har en tykkelse på to meter med armert betong.
Inne på Fort d’Ambleteuse skal det visstnok være en Tobruk med et tårn fra en stridsvogn. På toppen av Fort d’Ambleteuse ser det også ut til at det har blitt bygd en observasjonspost av nyere dato. Først kunne det kanskje se ut som en kanonbunker av et eller annet slag, men når jeg fikk sett den fra en annen vinkel på et annet bilde, så er det nok snakk om en observasjonspost. Jeg tror ikke dette er et opprinnelig byggverk fra 1680, men derimot noe som ble bygd av tyskerne under andre verdenskrig. Betongkonstruksjonen med utstikkende armeringsjern på toppen bekrefter nok min teori langt på vei. Toppen av observasjonsposten skrår også innover som en “trapp som står 
på hodet”, slik som vi ser på skyteskår og ikke minst på den øvre delen av en kanonbunker. Andre omtaler dette som en SK Peilstand, så det er ikke noen tvil om at det er en observasjonspost/observasjonsbunker vi snakker om! I 1943 ble dette støttepunktet kalt Stützpunkt 225 Ambleteuse, men i 1944 ble det endret til Stützpunkt 203 Brachvogel.
Det skal være enda flere bunkere hvis man virkelig leter, men slik er det jo hele tiden. Det tar aldri slutt. Men jeg hadde en veldig fin dag i Frankrike, uten tvil med Batterie Todt som høydepunktet, men man skal ikke kimse av Fort d’Ambleteuse heller. Ihvertfall ikke av de bildene jeg fikk ut av dette fargerike landskapet og fantastiske lyset! Mye skyer også som jeg er så glad i! Det ble tilsammen 7.375 skritt og 92 kilometer med et gjennomsnittlig forbruk på 0,54 liter diesel per mil denne dagen.
Siste kommentarer: