Den siste dagen i Frankrike med en langtur gikk i retning Normandie. Første stopp ble Batterie Dollemard ved byen Le Havre. Dette er et tidligere fransk fort som ble bygget mellom 1892 og 1894 ute på en klippe som ligger 94 meter over havet. Dette batteriet hadde fra starten av fire stykk franske Lahitolle 95 mm feltkanoner fra 1875. I tillegg hadde batteriet fire stykk 270 mm bombekastere. Batterie Dollemard og et batteri i Villerville i Calvados-regionen i Frankrike skulle beskytte innseilingen/tilgangen til elven Seine. I løpet av årene som kommer blir batteriet videreutviklet og det blir bygd bunkere og ammunisjonsbunkere i betong frem mot første verdenskrig. Etter første verdenskrig ble det bestemt at batteriet skulle moderniseres og de gamle Lahitolle 95 mm feltkanonene ble byttet ut med fire stykk 138 mm kanoner som etterhvert fikk hver sin åpne kanonstilling støpt i betong mellom 1924 og 1927.
Dette var Canon de 138 mm Modèle 1910 naval gun. Det er en kanon som ble designet og utviklet i 1910-1913 og var i bruk av den franske marinen i første og andre verdenskrig. Tyskerne overtok disse kanonene og brukte dem videre frem til krigens slutt i 1945. Hver kanon veide 5.320 kilo, en granat veide 39,5 kilo og kanonen hadde en maks rekkevidde på 16.100 meter ifølge wikipedia. Det skal ha vært mulig å skyte 5-6 granater per minutt med denne kanonen. Når tyskerne kommer i juni 1940 saboterer franskmennene kanonene og sprenger mesteparten av ammunisjonen som er lagret i batteriet. Tyskerne tar raskt i bruk Batterie Dollemard og reparerer kanonene og gjør den til en del av Atlanterhavsvollen i 1941. I 1943 blir derimot kanonene flyttet ned til en ny lokasjon nede ved havnen. Dette nye marinekystbatteriet ble kalt MKB /266 Petrolhafen og var satt opp med tre av de fire franske 13,8 cm KM 24, Canon de 138 mm Modèle 1910 fra Batterie Dollemard. I Atlantikwall – Batteries and Bunkers-boka til Rudi Rolf er denne kanonen oppgitt til en rekkevidde på 17.500 meter.
Såvidt jeg har funnet ut ble restene etter dette marinekystbatteriet fjernet rett etter krigen. Hver av de tre 138 mm kanonene ble satt opp i hver sin M272 kanonbunker! Dette er en kanonbunker som ble bygd for første gang i fjerde kvartal 1943 og det gikk med 760 kubikkmeter med betong å bygge en slik kanonbunker. Kanonbunkeren heter Geschützschartenstand (120°) på tysk og Gun casemate (120°) på engelsk. Denne kanonbunkeren er det bygd totalt 69 eksemplarer av. 3 i Norge, 8 i Danmark, 4 i Nederland og de resterende 54 i Belgia og Frankrike. Dette er samme type kanonbunker som jeg tidligere har sett i Furreby kystbatteri i Danmark, MKB 4/509 Lökken-Nord som jeg besøkte i slutten av juli 2017. Det vil si knappe to uker før jeg tok turen til Batterie Dollemard.
Batterie Dollemard er dermed forlatt frem til frigjøringen av det okkuperte Frankrike i september 1944. Batteriet blir derfor spart i bombingen av de allierte, da det ikke utgjorde noen trussel lengre. Alt er derfor intakt den dag i dag. I tillegg til til den gamle franske delen av Batterie Dollemard, ser det også ut til at de tyske bunkerne har overlevd. Men siden tyskerne valgte å flytte kanonene ned til havnen og forlate det gamle franske batteriet, er det ingen voldsom utbygging og modernisering som vi har sett på mange andre fort. Etter krigen var dog Batterie Dollemard utsatt for masse hærverk og man forsynte seg av alt av metall og ting som kunne brukes på nytt. Til og med mursteiner ble stjålet. Men fra 1998 og frem til i dag har det foregått opprydding og renovering av Batterie Dollemard. Det er snakk om at det skal etterhvert åpne som et museum. Jeg har lest et sted at det skal være mulig å komme inn og se allerede nå, men det forutsetter at det er noen tilstede. Men det fremstod rimelig lukket og forlatt når jeg besøkte Batterie Dollemard.
Nå går turen videre over Normandiebroen, Pont de Normandie på fransk.
Siste kommentarer: