Putbus på Rügen

Denne gangen er jeg som nevnt tilbake i Putbus på Rügen. Det er byen jeg bodde i når jeg besøkte Rügen for første gang i oktober 2016 og andre gang i september 2017. Mitt tredje besøk på Rügen i april 2018 gikk til Sellin. Nå er riktignok ikke øya større enn at det ikke spiller så veldig stor rolle akkurat hvor man bor hen. Men hvis man bor i Putbus er det som regel en halvtime til det meste, en time til det som ligger lengst vekk. Fra Sellin derimot er det litt lengre til alt. Pensjonatet jeg har benyttet meg av i Putbus ligger riktignok ikke i selve byen, men litt utenfor i et tettsted som heter Lonvitz. Men det byr ikke på noen problemer vil jeg påstå. Å reise til Rügen uten å ha med meg bilen er uaktuelt uansett. Ikke det, det går selvfølgelig både buss og tog på Rügen som alle andre steder. Men det er selvfølgelig mye mer lettvint med egen bil.

I tillegg til at jeg startet med en tur til Ralswiek denne dagen, tok jeg også en tur til Bergen auf Rügen, Sagard, Lietzow, Wreechen og Putbus da selvfølgelig. Men det er faktisk første gang jeg har tatt noe særlig med bilder i Putbus. Nå er riktignok byen større enn disse bildene tilsier. Men det har jeg tilgode til neste gang jeg skal til Rügen. For det skal jeg så absolutt! Jeg tok dog ikke noen bilder på de andre stedene jeg besøkte denne dagen. Men hver gang jeg har vært på Rügen så er det alltid graving et eller flere steder som medfører omkjøring. Hittil har det ikke vært så veldig farlig, med denne gangen må jeg si at det var litt mer irriterende enn vanlig. Men det er ikke annet å gjøre enn å kjøre omkjøringen selvfølgelig. Veistrekningen mellom Pension Jägerhaus som pensjonatet jeg bodde på og til nærmeste Netto-butikk var stengt. Omkjøringen gikk via Lauterbach og gjorde turen til/fra butikken mer enn dobbelt så lang.

Netto-butikken jeg har brukt mest når jeg har bodd akkurat her er en Netto Marken-Discount. Det må ikke forveksles med danske Netto. Netto Marken-Discount er en tysk kjede. Selv om de begge heter Netto, så ser man fort inne i butikken at de på ingen måte har de samme varemerkene. Jeg har som regel brukt både den danske og den tyske Netto når jeg har vært på Rügen, skal man derimot ha et litt bedre utvalg, bør man f.eks velge EDEKA eller en av de andre større butikkene. Men skal man ha “basisvarer” fungerer Netto utmerket. Det er også Netto Marken-Discount som som regel har hatt den ølen jeg ønsker å få tak i når jeg er på Rügen. Jeg har nemlig funnet meg en tysk Porter som jeg synes er utrolig god. Lausitzer Porter heter den og den er rett og slett helt nydelig! Og det er jo selvfølgelig veldig hyggelige priser på sånt også i Tyskland.

Når jeg har vært på Rügen har det som regel vært litt språkproblemer. Å ikke kunne tysk når man skal til Rügen byr på litt problemer. Jeg kan overhodet ikke tysk, så jeg må klare meg med engelsk og selvfølgelig litt fingerspråk. Og det er utrolig hvor langt man kommer med litt positiv innstilling. Med engelsk og litt fingerspråk får man til det meste. Men det er overraskende få som faktisk kan noe engelsk i det hele tatt når man er på Rügen. Enten vi snakker om på hotellet, i butikken, på restaurantene eller på bensinstasjonene for den saks skyld. Selv på de to hotellene jeg har benyttet meg av så har det vært ekstremt dårlig med engelskkunnskap. Når jeg sjekket inn de to første gangene på Pension Jägerhaus skjedde det med eieren av pensjonatet, han kan sånn tålig greit engelsk. Så det var ganske grei skuring. Andre gangen derimot synes jeg han rett og slett var utrolig vanskelig å ha med å gjøre.

Så jeg var litt spent på hvordan det ville gå denne gangen. Ingen av de andre som jobber på pensjonatet kan nemlig et eneste ord engelsk, det er ihvertfall det man får inntrykk av. Kona til eieren kan ikke engelsk og ingen av de som ordner med frokosten eller vasker kan heller noe engelsk. Men det har ikke bydd på noen store problemer hittil. Det er dog litt mer styr å fortelle at enten en lyspære har gått på rommet eller at det mangler håndklær, men man får det til til slutt. Jeg må dog si jeg ble litt overrasket over at det var kona som dukka opp når jeg skulle sjekke inn denne gangen. Og jeg var derfor ganske sikker på at dette kom til å by på ganske store problemer. Når jeg kunne fortelle at jeg ikke kunne tysk og at jeg måtte prate engelsk, virket hu litt oppgitt og syntes sikkert det er enda mer styr enn det jeg synes. Men jaggu klarte vi å komme igjennom dette uten så altfor store problemer. Jeg klarte også å fortelle at jeg hadde vært på deres pensjonat to ganger tidligere og at dette var min fjerde tur til Rügen.

Jeg nevnte at pensjonatet deres var fullbooket forrige gang jeg skulle til Rügen, så jeg endte opp i Sellin isteden. Hu klarte ikke å huske meg fra oktober 2016 og september 2017, men jeg prøvde å fortelle hvilke rom jeg hadde bodd på. Men etter at jeg hadde sjekket inn, så hadde hu tatt en tur tilbake til deres hus som ligger ved siden av pensjonatet for å sjekke på pc’en deres. Og da kunne hun fortelle at hu hadde sett at jeg hadde bodd hos dem to ganger tidligere. Det er utrolig hva man klarer å få til og kommunisere frem og tilbake når man ikke har et eneste felles språk! Oppvoksende generasjoner på Rügen og i Tyskland lærer seg vel noe engelsk, men de som vokste opp og gikk på skole under den kalde krigen, har absolutt ikke hatt engelsk som sekundærspråk. De har  vel lært seg russisk antar jeg? Hadde jeg kunnet russisk, så hadde det nok gått mye lettere, men jeg kan ikke det heller gett. Men med tanke på at jeg stadig kommer tilbake til Rügen, så kan man vel ikke si at jeg synes at det er et stort problem!

Det ble tilsammen 9.259 skritt i løpet av denne dagen og bilturen var på 98 kilometer med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,57 liter per mil.