Ummanz på Rügen

Jeg hadde sovna på sofaen søndag kveld og la meg ved 23.30-tiden. Og sov i 9,5 time uten vekkerklokke. Jeg hadde nok behov for å sove litt etter noen korte netter den siste tiden. Det hadde både vært litt å gjøre og ikke minst tenke på, i forhold til hva jeg skulle gjøre i ferien. Første hele dag på Rügen gikk til øya Ummanz. Øya jeg hadde forsøkt å booke et overnattingssted på, men som hadde gått i vasken. Og jeg må si at jeg er glad for at jeg la de ekstra hundrelappene i leiligheten i Residenz Seeblick i Sellin isteden. Større, bedre beliggenhet og ikke minst wi-fi inkludert! Jeg måtte ha brukt ganske mye mobildata hvis jeg skulle ha vært 9 dager på Rügen uten wi-fi inkludert tenker jeg. Så den vinninga hadde uten tvil gått opp i spinninga. Men det ble ihvertfall en dagstur til Ummanz. En øy som ligger vest for Rügen. Først tok jeg turen til et sjøsportsted ved Suhrendorf helt vest på øya.

Jeg parkerte litt utenfor området og kom inn nordfra på stranda. Det var mange som var ute med bretta sine og drev med kiting, er det ikke det det heter når man står på et forholdsvis lite brett og har en slik skjerm? En veldig stor drage om du vil. Det blåste litt, men det var nok de ute på vannet glad for, slik at de hadde både oppdrift og fremdrift! Jeg var her litt og titta på de som “lekte” seg ute på vannet og tok litt bilder. Jeg tok så en liten runde på øya og tok litt bilder. Jeg måtte jo rett og slett stoppe ved den artige rasteplassen langs veien som så ut til å ha vært tatt rett ut av Flintstones! Utrolig artig må jeg si! Jeg stoppet også ved et utrolig fint hus og tok noen bilder. Det ble også tatt noen bilder av bilen der. Jeg har fortsatt ikke kommet over det å ta bilder av bilen både her og der når jeg er på tur.

Bilen trengte litt diesel, så jeg fikk på litt diesel på tanken også. Så var jeg innom noen butikker for å handle inn litt ting jeg trenger. Jeg måtte jo også sørge for frokost selv, og det løste jeg enkelt med å kjøpe ferdigsmurte sandwicher! Jeg hadde forresten med meg to tomkasser som jeg hadde hatt med meg hjem i september. Glassflaskene hadde gått i gjenvinninga underveis. De hadde jeg ikke tatt vare på. Men plastkassene hadde jeg tatt med ned for å bli kvitt. Ikke at det var den helt store summen å hente, men enten det eller å måtte ut på Øra for å bli kvitt dem som plast. Men Tomra-automaten ville ikke ha kassene mine. Jeg skjønte utifra det som stod på tysk på automaten at “kravene hadde ikke blitt oppfylt”. Så da begynte jeg å lure på om kassene måtte være helt fulle av flasker for at man skulle få lov til å returnere (og få tilbake litt penge for) kassene.

Når jeg prøvde å spørre om dette i kassa på butikken, skjønte hu tydeligvis ikke stort og pratet tysk til meg. Jeg prøvde å fortelle på engelsk at jeg ikke skjønte tysk, og hu fortsatte å prate tysk. Heldigvis stod det ei hyggelig dame i køen som kunne engelsk, og da fikk jeg vite at det holdt å ha en flaske i kassa for å kunne få returnert dem. Så da tok jeg dem med tilbake til hotellet og planen var å returnere dem når jeg hadde fått litt tomgods i dem. Det var i grunn ganske praktisk å ha en av kassene på hotellet til tomgods underveis. Det var forøvrig “lokalbutikken” jeg hadde brukt når jeg bodde i Putbus de to første gangene jeg var på Rügen jeg hadde prøvd å bli kvitt kassene mine. På vei tilbake fra Putbus var jeg overhodet ikke interessert i å kjøre den brosteinbelagte L29, så jeg kjørte tilbake til Bergen auf Rügen som selvfølgelig er en liten omvei, men det tar ikke så fryktelig mye lengre tid. Spesielt ikke når jeg ikke vil kjøre noe særlig mer enn 30 km/t på den brosteinbelagte L29. Tyskerne pleier å hope seg opp ganske utålmodige bak meg. Prøver å kjøre forbi når muligheten byr seg.

Når jeg lar GPS’en i bilen få tilgang til mobildata via min mobiltelefon, så får jeg online rutedata tilgjengelig når jeg kjører. Det betyr at den tar hensyn til omkjøringer og slike ting. Og den hadde faktisk fanget opp at det var en omkjøring i Sellin som hadde dukket opp i løpet av dagen. Den var ikke der når jeg kjørte ut tidligere på dagen nemlig. Men når jeg var på vei fra Ummanz til Bergen auf Rügen, hadde den derimot ikke klart å få med seg den mer eller mindre permanente omkjøringen som er der. Det synes jeg var litt merkelig. Når jeg deler mobildata med GPS’en i bilen får jeg også fotoboksvarling hvis jeg ønsker det. GPS’en i min Kia Sportage har ikke det uten at man gir den tilgang til mobildata. Og det er faktisk ikke så veldig mange megabyte den bruker med mobildata når jeg er ute på tur. Så det er bare å dele i vei, så får man en mye bedre tur, siden den både gir deg oppdaterte ruteinformasjon og kan også gi deg fotoboksvarsling hvis du ønsker det. Den tar faktisk også hensyn til hvis det er tett trafikk og den kan komme med anbefalte omkjøringer for å unngå denne trafikken! Uten mobildata blir du stående i denne køen.

På vei tilbake til hotellet stoppet jeg ved en thai/asiatisk restaurant som ikke ligger så langt unna hotellet. Jeg ble henvist til et bord og fikk en meny på tysk. Den skjønte jeg ikke stort av, så jeg spurte om de hadde en meny på engelsk, og det hadde de. Da var det litt enklere å bestille et eller annet å spise som jeg faktisk hadde en sjanse til å vite hva var. Jeg bestilte schezuan med svin og en Cola ved siden av. Det smakte veldig godt med mat og når jeg var ferdig å spise kom servitøren bort til meg og lurte på om alt var OK. Det sa jeg at det var, og så ønsket jeg å få regningen. Og da pleier jeg å si “Can I have the check please?” Men det skjønte han ingenting av. Da prøvde jeg med “Can I have the bill plase?” Det hjalp absolutt ingenting. Da lurte jeg fælt på hva jeg skulle si på engelsk som han kunne skjønne hva jeg mente. Til slutt prøvde jeg med “Can I pay”? og gned pekefinger og tommelen mot hverandre som er det internasjonale tegnet for penger. Det fungerte og regningen kom. Han kom også med et lite glass med noe som så ut som sprit. Jeg spurte om det inneholdt alkohol, noe den gjorde. Men den inneholdt bare 17% fikk jeg beskjed om. Men jeg fortalte at jeg skulle kjøre bil, så jeg kunne ikke drikke den. Så jeg lot den stå igjen på bordet.