Rett fra utkikkstårnet Ernst-Moritz-Arndt Turm i Bergen auf Rügen gikk turen til Sassnitz og Schloss Dwasieden, det hvite slott, som jeg har hatt på blokka fra min første tur til Rügen i oktober 2016. Men på de to første turene ble det ikke prioritert å ta en tur innom ruinene av det gamle det hvite slott. Men nå fikk jeg omsider tatt en tur. Jeg gjorde dog en liten brøler, jeg måtte en tur innom en butikk før de stengte for å blant annet handle inn til frokosten dagen etter, og det burde jeg ha gjort før jeg tok turen til Schloss Dwasieden. Dermed fikk jeg det unødvendig travelt. Det gjorde ikke saken noe bedre at det ble mye lengre å gå enn jeg hadde regnet med på forhånd. For jeg parkerte utenfor porten og valgte å gå inn. Men det viste seg at jeg kunne ha kjørt helt inn, men da vet jeg det til neste gang. Men det er ikke mulig at denne muligheten byr seg hele tiden, for alt hva jeg vet.
Schloss Dwasieden, det hvite slott, ble bygget mellom 1873 og 1877 for Adolph von Hansemann. Når man ser på de gamle bildene av hvordan slottet så ut i sin storhetstid, var det et flott slott, ikke noen tvil om det! I dag derimot er det bare ruinene igjen av slottet! Russerne valgte å sprenge Schloss Dwasieden i filler i 1948. Stallbygningen som er det første bygget man kommer til derimot, er i bedre stand enn selve slottet, men stallbygningen brant i 1997. Taket og alt som var av tre er borte vekk og det er bare skallet av bygget som står igjen. Men det vitner om rikdom og den statusen eieren av slottet hadde på den tiden! Det skal også ha vært en stor park på 102 hektar, det skal omregnet til kvadratmeter være 1.020.000 kvadratmeter. Noe som kanskje er mer vanlig å angi et areal på, ihvertfall når det kommer til vanlige boliger er mål. 1 hektar er det samme som 10 mål. Parken var med andre ord på 1.020 mål!
I denne parken skal det også befinne seg en liten bro. Den må jeg prøve å oppdrive neste gang jeg er på Rügen! Jeg fikk som nevnt litt unødvendig dårlig tid når jeg besøkte Schloss Dwasieden denne onsdag kvelden, jeg kunne tenke meg å ha litt bedre tid og ta enda mer bilder. Jeg tok også turen ned i kjelleren på to sider av selve slottet. Det ser også ut til at man kan komme ned i kjelleren til stallbygningen, men jeg tok en risikovurdering der og da at trappa så veldig sleip ut, så jeg droppet turen ned dit. I tillegg hadde jeg litt tidspress på meg. Hvis jeg hadde brukt for lang tid, hadde det ikke blitt noe frokost på meg på torsdag. Ihvertfall ikke uten å måtte dra ut og kjøpe den. Det er jo selvfølgelig også en mulighet. Men kjent med alt som er klart på forhånd.
Her er litt informasjon fra wikipedia, opprinnelig på tysk men maskinoversatt til engelsk:
The ruins of Dwasieden Castle are located near Sassnitz on the island of Rügen in the immediate vicinity of the Baltic Sea.
It was built in the years 1873 to 1877 on behalf of Adolph von Hansemann, owner of the Disconto-Gesellschaft in Berlin and one of the richest men of the Bismarck era. The architect of the imposing mansion was Friedrich Hitzig, a pupil of Friedrich Schinkel. The architecture was inspired by the resort architecture that characterizes the Baltic coast of Western Pomerania.
From the magnificent building exist due to the demolition in 1948 only remains of ruins as well as burnt out in 1997 Marstall. The remains of the ensemble are located on a hill above the Baltic Sea, which connects immediately southwest to the city port of Sassnitz. The Schlossallee to the castle Dwasieden branches off from the road from Sassnitz to Mukran.
History
The construction of the castle and the design of the 102- hectare park cost four million gold marks, then an enormous sum. The castle was the only building in northern Germany built of solid sandstone, granite and real marble.
The castle was a square, two-storey building, with arcades on the sides, which ended in open, temple-like pavilions. Noticeable were the two lookout towers arranged on the corner sides, with pillars that protruded like pillars, which towered above the building.
Not only the high-quality materials used for the construction made it a magnificent building, but also the valuable interior:
«The rooms which strangers are allowed to see are on the ground floor of the castle. All of these numerous salons and boudoirs, these music and library rooms, as well as the social rooms, are as tasteful as they are luxurious. Most of the furniture is tapestry and it is still from the father of Herr von Hansemann. On the walls hang magnificent original oil paintings – mostly landscape, genre and animal pieces of our first masters and also the ceilings are decorated with drawings and paintings of well-known artists. The old Venetian mirrors and chandeliers (the latter are movable and you can take out every piece), the precious ebony carvings, the antique chimneys of white marble, the precious carpets of the Schmiedeberg industryand all the numerous artifacts, which by their very rarity and beauty already represent a great fortune in and of themselves – all this made an overwhelming impression on me. »
– Adolph Kohut : On the dune beach of the Baltic Sea, 1887Also, the park of Dwasieden was a very well-maintained facility and was already known at its completion as one of the most beautiful parks in northern Germany.
Gert von Oertzen, the grandson and heir of Hansemann, sold the castle in the 1930s to the city of Sassnitz, from which it took over the Kriegsmarine in 1935 and made it part of its Schiffsartillerieschule (distance measuring school).
From the castle today only the pavilion remains and the royal stables exist. In 1948, due to the SMAD command No. 209, the castle was blown up like other former noble seats in the course of the land reform in the Soviet zone of occupation, whereby here added «complicating» that the castle had been used for military purposes.
Already in 1993 there were plans for a «Dwasieden spa area» including the historic castle. The façade was to be faithfully reconstructed and integrated into a modern health resort with hotel. These plans did not come to fruition.
Far more profound plans from the year 2007 provided for the construction of a «spa town» with 3000 beds, including the remains of Dwasieden. A true to the original reconstruction was not provided; so should about 50 m high castle towers arise. The Danish investors Axel W. Lodberg and Steffen Flensborg wanted to invest up to 300 million euros in the south of Sassnitz. These plans failed, too.
Jeg må si at det var veldig interessant å se dette. Veldig synd at det ble sprengt i filler i 1948. Ellers hadde det vært veldig interessant å sett hvordan det hadde sett ut i dag, hvordan det hadde blitt holdt vedlike osv. Hvis slottet ikke hadde blitt sprengt i filler i 1948, er det selvfølgelig en stor fare for at man ikke hadde fått nærme seg slottet i det hele tatt, da det mest sannsynlig hadde vært privateid. Men det hadde jo vært å foretrekke fremfor at slottet ble sprengt i fillebiter. Men det ønsketekninger. Jeg skal garantert tilbake til Schloss Dwasieden ved en senere anledning for å ta enda flere bilder. Da skal jeg også lete frem brua som skal være et eller annet sted i parken. Området kan være ganske stort, og jeg har ingen formening om det ligger i nærheten av slottet eller ei, eller om det blir en lang gåtur på meg.
Når jeg besøkte Schloss Dwasieden i april hadde ikke løvverket på trærne kommet ut i full blomst enda, så det var ganske lett å se bygningene. Men om sommeren er jeg redd det gror ganske kraftig igjen. Da er det vanskeligere å få gode bilder for å se helheten selvfølgelig. Spesielt bildene av stallbygningen ble ganske fine med de dramatiske skyene over! Legg forøvrig merke til at det har blitt lagt en del jobb i utsmykkingen av pillarene/stolpene på selve slottet! Når russerne sprengte slottet i fillebiter i 1948, gjorde de en forholdsvis grundig jobb. For det er ikke mye igjen av selve slottsbygningen (midten av bygget), det er paviljongene på to sider det er mest igjen av i dag. For å se hvordan slottet så ut i sine glansdager, ta en titt på de bildene som ligger tilgjengelig på wikipedia!
På vei tilbake til leiligheten på Residenz Seeblick i Sellin hørte jeg på It Came From Beyond Eternal September med Ugress fra Spotify på mobilen. Til Sassnitz hadde det gått i The Wrong Future, det også Ugress. Det er litt OK med litt avbrekk fra tysk radio innimellom med bare musikk. Jeg har en del musikk tilgjengelig på mobilen med Spotify Offline, så det er bare å sette i gang uten at man trenger å bruke mobildata på det. På vei tilbake måtte jeg også stoppe opp på en jernbaneovergang fordi Rasender Roland kom dampende. Jeg tok et dårlig bilde i mørket med mobiltelefonen. Men det er ikke noe særlig brukbart til noe som helst. Jeg må prøve å få tatt noen bedre bilder av av Rasender Roland ved en senere anledning. Rasender Roland er et damplokomotiv som går på en smalsporet jernbane på Rügen!
Det var det jeg rakk denne onsdagen, det ble en litt sein start på grunn av regnværet. Det ble en biltur på 77 kilometer med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,55. Det ble også 5.020 skritt.
Siste kommentarer: