Ny tur til Schloss Dwasieden, det hvite slott på Rügen

Når jeg besøkte Schloss Dwasieden, det hvite slott på Rügen i april var det ikke noen tvil om at jeg kom til å ta en ny tur. Og jeg skulle uten tvil ikke gjøre den samme brøleren sin sist med å gi meg altfor liten tid til å utforske området. Jeg var tidligere avgårde fra hotellet enn normalt denne dagen, da det var problemer med det trådløse nettet. Det vil si at det var ikke så mye jeg kunne gjøre fra eller til på hotellet, som jeg ikke kunne gjøre hvor som helst annet sted. Planen var å ta en tur innom butikken for å handle litt og så en tur til Bergen auf Rügen for å få vasket bilen. For etter å ha kjørt 205 mil i løpet av 1,5 uke, kan man trygt si at den begynte å bli møkkete. Det hjelper ikke at den har stått parkert under en del trær heller. Jeg hadde vært innom OIL! Tankstelle flere ganger i Bergen auf Rügen, men de hadde fortsatt ikke fått reparert vaskemaskinen sin. Så da endte jeg opp hos Aral som ligger tvers over for Total hvor jeg hadde vasket bilen med høytrykkspyler sist jeg var på Rügen.

Men nå var bilen såpass møkkete at det var nok bare en vaskemaskin med børster som ville gjøre susen! Jeg valgte ikke den aller billigste vasken, men en “classic” som kostet 11,49 euro. Den ble ikke helt ren, men det hadde jeg egentlig ikke regnet med heller. Men det var ihvertfall godt å få av mesteparten av møkka! Det var en del insekter i fronten som vaskemaskinene sliter med å få av uansett. De må gnikkes og gnukkes av for hånd med spesialmiddel som regel. Deretter var der direkte til Sassnitz og Schloss Dwasieden. Sist hadde gåturen inn til slottet overrasket meg og tok litt unødvendig med tid, men nå hadde jeg såpass god tid at jeg parkerte utenfor som sist og ruslet pent og pyntelig inn til Schloss Dwasieden, det hvite slott. Nå hadde jeg også tatt med meg hele ryggsekken med alt fotoutstyret og ikke kameraet med ett objektiv på som sist.

Og herregud som Schloss Dwasieden var igjengrodd nå på sommeren! Når jeg var på stedet i april var det fortsatt ikke blader på trærne og det var veldig oversiktlig og fint. Men nå fremstod det rimelig igjengrodd. Det var derfor ikke like lett å ta de samme oversiktsbildene som tidligere. I tillegg blir det veldig mørkt inne i skogen når det er såpass igjengrodd. Det var også rimelig overskyet, men må si at det ble ganske stilig allikevel, man ser også at sola forsøker å bryte igjennom skylaget! Denne gangen var jeg også nede i trappa til kjelleren til stallbygningen, men jeg tok ikke sjansen på å gå inn i bygningen. Bygningen er i såpass dårlig forfatning at det vel ikke er helt å anbefale uansett. Uansett hadde jeg glemt igjen blitzen min hjemme, så det hadde vært trøblete å ta bilder i mørket uansett. Men jeg stod utenfor inngangen og tok et bilde uten blitz ihvertfall.

Alle trærne og de grønne bladene som får det til å se ut som skogen og naturen er i gang med å ta tilbake området gir en helt annen stemning enn det gjorde når jeg besøkte slottet i april. Det spirer og gror i trærne som har vokst opp inne i selve ruinen også. Nå som jeg hadde med meg fotoryggsekken med alt fotoutstyret som jeg har med meg på turen, hadde jeg også mulighet til å skifte fra 16-35 til 24-120 mm objektivet for å ta litt nærbilder av detaljene på bygningen også. Utrolig flott stallbygning med utsmykninger, ikke sant? Legg merke til hesten på baksiden av bygget! Hadde man ikke visst bedre skulle man kanskje tro at det var dette som var Schloss Dwasieden, det hvite slott på Rügen. Men det er det faktisk ikke, dette er bare stallbygningen. Det er ikke langt til Schloss Dwasieden fra stallbygningen, men en liten gåtur igjennom skogen.

Og her må jeg si det ble virkelig “mørkt” inne i skogen. Men for en stemning det blir av det hele! Været er også i ferd med å lette sakte men sikkert, så sola titter frem innimellom og jeg får det med på noen av bildene. Hvor sola skinner igjennom det tykke laget av skog og løv! Det er enorme mengder med rester etter Schloss Dwasieden, det hvite slott spredd ut over bakken i skogen etter at russerne sprengte slottet i fillebiter i 1948. Utrolig synd at det skulle bli sprengt med viten og vilje i småbiter etter at det hadde overlevd så lenge, til og med andre verdenskrig. Stallbygningen lot de faktisk være, så den var hel og fin i lang tid etterpå, men brant dessverre i 1997.

I kjelleren av ruinen etter Schloss Dwasieden, det hvite slott tok jeg derimot noen bilder. Av en eller annen grunn fremstår det ikke som like usikkert som kjelleren på stallbygningen. Det hvite slott må ha vært et utrolig flott bygg før det ble sprengt i fillebiter. Det som fortsatt står igjen er ihvertfall utrolig flott, og det er noen utrolig fine materialer/stein som har blitt brukt til å bygge opp dette slottet. Etter å ha tatt en masse bilder av både stallbygningen og det hvite slott, gikk jeg i retning vannet. Og jeg ble overrasket over hvor høyt oppe jeg befant meg, altså hvor høyt over vannflaten. Og ikke minst hvor nærme jeg var havna i Sassnitz. Ikke Neu Mukran, havna som Stena Line og de store båtene la til, men båthavna i selve byen Sassnitz. Neu Mukran befant seg bak meg, mens båthavna i Sassnitz befant seg foran meg. Nordover om du vil.

I en åpning i trærne der jeg kunne se ned til båthavna i Sassnitz og fyret som ligger ute på moloen var det et tre som noen hadde utnyttet et særeget mønster i treet. De hadde påmalt treet øyne i disse og tilsammen så det ut til at treet hadde både øyne og munn, nese også for den saks skyld. Utrolig artig å snubler over “midt ute i skogen”, selv om jeg nå egentlig var i utkanten av den. Men resten av det jeg ville utforske i skogen lå sydover, så jeg gikk tilbake til Schloss Dwasieden, det hvite slott og stallbygningen og videre sydover for å se om jeg kunne finne noe mer interessant i skogen. Det er ikke så lett å se hva man kan finne her i skogen, nettopp skogen og alle trærne. Så da må man ut til fots for å se hva man finner. Men jeg hadde hørt at det skulle være noen bunkere og slikt av interesse som jeg kunne tenke meg å tatt en nærmere titt på.

Og det ligger ganske mye forlatte bygninger som bare står og forfaller i skogen rundt Schloss Dwasieden, det hvite slott på Rügen! Jeg er ikke sikker på hva slags bygninger alt sammen er, men den ene store kan kanskje være brakkebygninger for soldater? Det er også noe som ser ut som en vaktbu og ikke minst finner jeg to bunkere som ligger hver for seg. Den ene helt syd i “buen” av veien som går lengst syd på området. Sistnevnte er ikke så veldig stor, den andre som jeg fant vest for veien ned dit derimot var ganske stor. Den bestod riktignok bare av ett stort rom, foruten “gangen” på vei inn da selvfølgelig. Jeg fikk tatt litt bilder med det fotoutstyret jeg hadde med meg, men siden jeg hadde glemt igjen blitzen hjemme, så ga deg meg utfordringer. Men løste det etter beste evne. Må huske på å ikke glemme igjen blitzen neste gang.

Det er en enorm park i forbindelse med Schloss Dwasieden, det hvite slott på Rügen, nærmere best på 1.020 mål. Der skal det blant annet finnes en liten bro. Den har jeg fortsatt til gode å ta bilder av. Nå så jeg den faktisk når jeg dro fra området denne gangen, men lot den være for å gi meg en god grunn til å returnere til området. Når jeg forøvrig var tilbake til stallbygningen til Schloss Dwasieden hadde været lettet og det var nesten helt blå himmel og nesten ingen skyer å skimte. Et utrolig flott vær i skogen utenfor Sassnitz med andre ord. Når jeg besøkte Schloss Dwasieden, det hvite slott på Rügen i april gikk det bare 30 minutter fra jeg tok det første bildet av stallbygningen til jeg tok det siste bildet av porten inn til området der jeg parkerte bilen. Nå derimot brukte jeg 3,5 time i skogen. Ikke noe stress og jeg fikk utforsket et mye større område enn tidligere. Det er utrolig fascinerende å gå på oppdagelsesferd på slike steder når man ikke vet hva som lurer rundt neste sving eller bak neste tre! Og det er garantert enda mer interessant i området som jeg kan utforske neste gang jeg er på Rügen! Deriblant den nevnte brua i parken!

Når jeg var tilbake ved bilen igjen hadde jeg fylt opp en hel minnebrikke i kameraet, kameraet påstod at det var plass til ett (1) bilde igjen på minnebrikka. Som regel er det ikke å anbefale å kjøre minnebrikkene helt fulle, men her var det jo plass til ett bilde til, så da var det jo ikke helt full og dermed var jeg innenfor. Når jeg var ved siden av bilen min på parkeringsplassen kom det en gående forbi som sa “Heia Norge” på litt gebrokkent norsk. Jeg regner med at han var tysk. Jeg hadde sett han komme gående den andre veien når jeg ankom parkeringen litt tidligere på dagen. Jeg sa “Heia Norge” tilbake! Jeg regner med at han er interessert i fotball. Og det er nok ikke så veldig mange norske biler og turister på Rügen. Det er ihvertfall det inntrykket jeg har.

Men jeg har ihvertfall funnet mitt lille paradis på denne øya i Østersjøen i Tyskland! For stor er den virkelig ikke. For mens Sjælland (som København ligger på) er på 7.031 kvadratkilometer, er Rügen bare på 926 kvadratkilometer! Akkurat passe stor til at det er masse å utforske og samtidig er det meste ganske nærme! Når jeg bor i nærheten av Putbus, er det meste ca en halvtime unna, uansett hvor man skal, med unntak av helt nord, det tar en time. Men det betyr at man kan ha mange dagsturer og ikke bruke så veldig mye av tiden til å kjøre frem og tilbake, men derimot utforske, oppleve og kose seg!

Etterpå tok jeg turen ned i havna i Sassnitz og parkerte rett ved siden av et ubåtmuseum for ubåten HMS Otus som jeg tenkte å utforske på et senere tidspunkt. Jeg leste litt nyheter og tok livet med ro inntil en parkeringsvakt kom ruslende. Da tok jeg turen innom butikken for å kjøpe ei kasse med øl som jeg tenkte å ha med meg hjem fra Tyskland. Når jeg var tilbake på hotellet så var det “fullt hus og stormende jubel” i frokostsalen. Det var tydeligvis noen av beboerne som hadde “fest” og brukte frokostsalen for å samles. Jeg for min del tok med meg øl, mobilen og iPad’en ut en stund. Satt der ute til det begynte å bli litt kjølig. Hørte på musikk og leste litt nyheter. Og koste meg med nevnte øl.