På vei tilbake fra Dranske tok jeg turen innom Kuhle eller om det heter Banz der er jeg ikke 100% sikker på. Det var ihvertfall ved sjømatrestauranten Schreiber’s Fisch jeg parkerte for å ta litt bilder av noen svaner som befant seg der. Først ser det ut til at en av svanene driver og vasker seg, rett ved siden av er det en måke på en stein. Plutselig nebber/glefser svanen etter måka og den velger å hoppe over til steinen ved siden av. Jeg skjønner da at jeg må endre taktikk i forhold til å få tatt bilder hurtig nok. Jeg endrer innstillingene på kameraet til å bare ta enkle bilder til å ta flere etter hverandre hvis jeg velger å holde utløseren inne. Det betyr i praksis at jeg endrer fra “S” for single frame til “CH” for continous high speed. Da slipper jeg å trykke ned utløseren på nytt for hvert eneste bilde jeg ønsker å ta. Det begrenser uten tvil hvor mange bilder jeg kan ta per sekund.
Og man kan trygt si at jeg fikk valuta for pengene for denne endringen på kameraet, for ikke lenge etterpå “flakser” svanen med vingene og jeg klarer å ta en serie med rekke bilder av dette. Nesten som rene “filmen”. Jeg tok enda flere bilder, men jeg har valgt å bruke 11 av disse bildene. Bildene er tatt på 1/640 og 1/800 som lukkertid. Det holdt til bevegelsene til svanen, noe som var for treigt til å fryse bevegelsen av fuglematingen dagen før. Jeg tok ytterligere 6 bilder i denne serien, flesteparten etter det siste bildet jeg har valgt å bruke. Men to av dem også underveis i serien. Men syntes ikke at de ga noe “ekstra” til serien, derfor endte jeg opp med å bruke 11 av disse 17 bildene. Noen vil kanskje mene at det er altfor mange i utgangspunktet. Men det får så være.
Etter denne “oppvisningen” stod jeg og fulgte med på svanen en god stund før den valgte å legge på “svøm” bort til resten av familien som var ved en “slipp” ved siden av sjømatrestauranten. Jeg tok litt bilder der også, den ene svanen freste litt for å markere at jeg stod nærme nok som det var og jeg lot være å provosere dem mer enn nødvendig. Heldigvis var ikke disse svanene av samme kaliber som “Havnesjefen” i Os. Det gikk heller stille og rolig for seg heldigvis. Når hele familien var samlet ved “slippen” stod de primært og vasket seg. Det skjedde ikke noe spesielt av interesse i det hele tatt. Jeg filmet to videosnutter med kameraet på henholdsvis 1 og 2 minutter, men de inneholdt ingenting spennende. Så jeg syntes ikke det var noe særlig interessant å legge dem ut.
Jeg velger derfor etterhvert å kjøre direkte tilbake til hotellet. Som noen sikkert har lagt merke til, følger jeg med på dieselforbruket. Og når bilen hele tiden forteller meg hvor mye jeg bruker, så har jeg en liten konkurranse med meg selv for å prøve å holde forbruket så lavt som mulig. For å se hva jeg klarer å få til. Når jeg kom til Dranske hadde jeg et snitt på 0,45, men etter litt småkjøring var den raskt oppe i 0,47. På vei tilbake fra Dranske var bilen i gang med å brenne ren partikkelfilteret med diesel, så da bruker den jo selvfølgelig en del ekstra. Før jeg visste ordet av det var snittet oppe i 0,50. Når den omsider ga seg med dette hadde jeg 20 kilometer tilbake til hotellet og jeg klarte å kjøre ned snittet til 0,48. Som er det laveste jeg har hatt hittil på denne turen. Det er på ingen måte det laveste jeg har hatt når jeg har vært på tur, for det var 0,42. Men det skal det mye til at jeg klarer å få til igjen. Turen var på tilsammen 120 kilometer med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,48 og jeg gikk tilsammen 2.988 skritt. En stille og rolig torsdag med andre ord.
Siste kommentarer: