Utkikkstårnet Ernst-Moritz-Arndt Turm på Rügen

Natt til onsdag og ut over dagen regnet det ganske mye på Rügen. Jeg tok det derfor stille og rolig på leiligheten før jeg dro ut litt over kl 15 til Bergen auf Rügen. Planen var en tur til utkikkstårnet Ernst-Moritz-Arndt Turm som jeg hadde sett litt bilder av. Når jeg kommer frem til parkeringsplassen like i nærheten, regnet det fortsatt ganske mye i Bergen auf Rügen. Jeg blir derfor sittende i bilen en stund og lese litt nyheter og høre på musikk. Nå hadde det ikke vært noe problem å tatt turen inn i utkikkstårnet og tatt de bildene jeg skulle. Men hvis jeg ventet til regnet ga seg og det lysnet til litt, så ville jeg få enda finere bilder. Det var ihvertfall målet mitt.

Mens jeg sitter og leser nyheter så kommer det en turbuss i full fart og svingte inn på parkeringsplassen og bråbremset så hele bussen stod og gynget etterpå. Herregud for en kjøring tenkte jeg, håper den er tom for passasjerer. Men så rant det ut et lass med unger som skulle til Rutschenturm like ved. Hvis bussjåføren hadde kjørt slik hele tiden, så hadde de vel allerede vært i en karusell av en busstur tenker jeg. Regnet ga seg heldigvis etterhvert, men jeg ventet litt til for at være skulle lette litt, nettopp for å få enda bedre bilder. Jeg hadde forøvrig lest på internett at utenfor sesong så måtte man henvende seg i hotellbygningen ved siden av for å få nøkkel til utkikkstårnet. Det kostet 2 euro å komme inn i utkikkstårnet.

Jeg gikk derimot rett opp til utkikkstårnet og kjente på døra, selv om jeg på vei opp, med min dårlige tyskkunnskap hadde skjønt at man måtte henvende seg i resepsjonen på hotellet for å komme inn. Men jeg tok i døra og den var åpen. Innenfor var det to som så ut som håndverkere. Jeg spurte om hvor jeg kunne betale for å komme inn i utkikkstårnet. Ikke fordi jeg ikke allerede visste det, men mest for å gi uttrykk for at jeg var interessert i å betale for å komme inn i utkikkstårnet og ikke snike meg til en gratistur. De prøvde å svare på tysk, men jeg skjønte rett og slett ikke en dritt. Så jeg gikk ut igjen og tenkte å henvende meg på hotellet. Da prøvde håndverkerne å fortelle meg at de skulle levere nøkkelen og at jeg kunne henvende meg i resepsjonen. Det var ihvertfall slik jeg tolket det de prøvde å fortelle på tysk.

Når jeg hadde gått inn døra til hotellet holdt jeg døra åpen og slapp de to håndverkerne inn først. Jeg spurte i resepsjonen om det var mulig å besøke utkikkstårnet og fikk beskjed om at det kostet 2 euro per person. Det er bare meg, sa jeg. Jeg fikk nøkkelen til utkikkstårnet, det var en stor nøkkel sa jeg og smilte. Og det kan man trygt si at det var. Jeg tok et bilde av nøkkelen for at man skulle se at dette ikke var en liten moderne nøkkel, men en gedigen gammel nøkkel, nesten som å få utdelt “nøkkelen til byen”. Når jeg skulle låse opp døra til utkikkstårnet, var det ikke bare bare å få låst opp. For man måtte ikke stikke nøkkelen for langt inn, men samtidig langt nok. Før man fikk vridd og låst opp låsen. Jeg låste døra etter meg etter at jeg hadde kommet innenfor.

Jeg tok turen opp trappene i utkikkstårnet og vare ute på flere av balkongene for å ta bilder. Det er på det nest øverste nivået man er på det høyeste og samtidig ute i det fri. Det øverste nivået er i en kuppel som gjør at det er litt vanskeligere å ta bilder. Ihvertfall uten å få litt refleksjoner fra kuppelen i bildene. Men jeg tok jo selvfølgelig noen bilder uavhengig av at det ble litt refleksjoner i bildene. Det ble ikke så ille at ikke bildene ble ganske fine allikevel. Men de teknisk beste bildene ble tatt på balkongen under hvor man ikke hadde pleksiglasset mellom seg og naturen selvfølgelig. Og jeg må si at jeg hadde fått “lønn for strevet”, eller rettere sagt å vente litt etter at regnet hadde gitt seg, for da letta været litt og det ble mye mer fargerikt med en gang! Det lønner seg så og si alltid å vente litt.

Litt informasjon om utkikkstårnet fra wikipedia:

The Ernst Moritz Arndt Tower (German: Ernst-Moritz-Arndt-Turm) stands on the top of the Rugard, the highest point of the central region of the German Baltic Sea island of Rügen. It is listed as a historic structure by the county of Rügen.

Origin and construction

In preparation for the 100th anniversary of the German poet, Ernst Moritz Arndt, an Arndt Monument Committee was formed in 1869 under the chairmanship of Rügen Landrat, von Platen, and the Bergen mayor, Dr. Richter. Donations were asked for and architects invited to submit designs. The foundation stone was laid on 26 December 1869, the day of the celebrations. The design chosen was by the master builder of the royal parliament, Hermann Eggert from Berlin, who ran the project from beginning to end. In summer 1872 the 13 foot high rock foundation of the tower was built and in the following winter the earthworks began. In 1873 the first storey was completed. At that point, the money ran out. Not until 1875 was the second storey and internal staircase built. In 1876 the third storey and the dome followed, so that on 6 October that year the topping out ceremony (Richtfest) was celebrated. In 1877 the 26.7 metre-high monument was finally completed.

Nå står det riktignok en kikkert oppe under kuppelen som man kan betale for å bruke, men enda bedre er det om man har med en kikkert selv. Det er ganske bra utsikt man har oppe fra toppen av utkikkstårnet Ernst-Moritz-Arndt Turm! Når jeg hadde kommet meg ned til bakkenivå igjen og tatt noen bilder av inngangsdøra og nøkkelen går jeg ned til resepsjonen i hotellet for å levere fra meg nøkkelen igjen. Slik at jeg ikke hindrer andre i å komme seg inn i utkikkstårnet. For jeg la merke til at det var noen som var borte og prøvde å åpne døra mens jeg var på toppen av utkikkstårnet. Hvis de var inne i resepsjonen, så fikk de nok muligens beskjed om at det allerede var noen i utkikkstårnet og at de måtte vente. Bildene jeg hadde planer om å ta av utkikkstårnet utenfra, kunne jeg jo ta uten å ha nøkkelen.

Og man kan vel si at jeg tok ganske mye bilder av utkikkstårnet fra alle mulige vinkler. Jeg måtte også være litt obs på sola gir en litt optiske utfordringer når man tar bilder. Men samtidig så blir det ganske fint på bildene hvis sola titter frem og lager litt skygger fra trærne. Det blir også mye mer fres i fargene når sola titter frem, spesielt det grønne gresset! Totalt er det forøvrig tre balkonger man kan gå ut på på vei opp til toppen som er ute i det fri, i tillegg til kuppelen som er helt på toppen. Men det er selvfølgelig på de to øverste man har den aller beste utsikten! Hotellet som ligger rett ved siden av heter forøvrig Rugard Hotel & Gaststätte. Jeg tror jeg kommer til å ta turen tilbake til Ernst-Moritz-Arndt Turm ved en senere anledning for å ta enda flere bilder oppe fra toppen av utkikkstårnet. Da skal jeg nok også bruke mer tele tenker jeg, for å få zoomet inn på motivene. Kanskje også studere landskapet litt med kikkerten. For en kikkert har jeg alltid med meg i fotoryggsekken. Men jeg følte at jeg ikke kunne bruke “flere timer” og dermed blokkere muligheten for andre å også komme inn i utkikkstårnet denne dagen. I høysesongen når det er billettering ved inngangen, er det litt lettere å bruke den tiden man vil. Jeg ser på bildene jeg tok inne i utkikkstårnet at jeg var inne i litt over 20 minutter denne gangen. Totalt brukte jeg 1 time og 15 minutter på utkikkstårnet.