Den første helgen i mai hadde jeg ikke helt bestemt meg for hvor jeg skulle dra, men hadde lyst til å ta en tur til Puttesund igjen. Fikk gjort alle de praktiske tingene i løpet av pausa mi på formiddagen. Siste tur for dage med bussen var 15.20 ut til Bratte bakke. Derfor ville jeg få tatt en titt om det var noe trafikk ved Puttesund før jeg bestemte meg for om jeg skulle kjøre ut dit eller ei. Nå var det ikke veldig sannsynlig at det ville være fullt der, men hvis det var fullt der når jeg passerte med bussen, var det bare å finne et annet sted å ta turen denne helgen. Men det er ingen ved Puttesund enten på vei utover eller når jeg tomkjører på vei tilbake til garasjen. Jeg bestemmer meg derfor for å ta turen ut til Puttesund denne helgen! Jeg er ferdig og drar fra jobben klokka 16.30 og drar på håndbrekket ved Puttesund klokka 16.33. I vater, bittelitt fall mot høyre bare.
Selskap rundt bålpanna
Jeg roer ned og starter helgen! Det er fantastisk vær. Ca 19.30 får jeg besøk av en bobil som parkerer rett bak meg, men etter en liten stund flytter han seg og parkerer nærmere Puttesundbrua isteden. Så prater jeg litt med en jeg kjenner som også har bobil. Han har snekra litt hjemme men har lyst til å ta en tur ut med bobilen. Han bråbestemmer seg for å pakke bobilen og kommer ut til Puttesund. Han har en mye større bobil enn det jeg har, så jeg gir han et lite hint om at det er ganske trangt ved nedkjøringa til “brygga” her ved Puttesund. Men det tar han på strak arm og kom frem ved 20.15-tiden. Vi rigger oss til og setter oss i le av vinden bak bobilene våre i hver vår campingstol. Jeg hadde også tatt frem det lille bordet mitt. Han har også med seg sin Solo stove bålpanne som han fyrer opp.
Dette var ikke planlagt på forhånd, da hadde jeg nok tatt med meg en varmere jakke, jeg hadde bare på meg en hettegenser og en softshelljakke som holdt vinden ute, men er ikke noe varm. Men kompisen har både skinn/pels jeg kan sitte på og et pledd jeg kan ha i fanget og det hjelper ganske mye. Vi skravler om alt mellom himmel og jord, koser oss med noen øl og tiden flyr i hyggelig selskap! Det var ikke mange varmegradene ute etter at sola gikk ned og temperaturen falt ganske raskt. Men bålpanna, skinnet/pelsen jeg fikk sitte på og pleddet i fanget gjorde det faktisk mulig å sitte ute i bare 5 grader. Utrolig genial bålpanne fra Solo stove som er rentbrennende og ryker utrolig lite. Det er bittelitt men merker så og si ingenting til det. Rett og slett en helt annen verden enn vanlig bål og bålpanne, spør du meg!
Vi holdt faktisk koken til klokka 02.05 på natta før vi pakket sammen for å gå til sengs. Da var det ikke noe mer ved å fyre med lengre og det ville bli fort rimelig kaldt. Men det var jo også såpas sent at det var greit å komme seg i seng. Fikk pakket sammen og stappet alt baki bobilene våre, foruten bålpanna selvfølgelig, den var fortatt varm og måtte stå ute og kjøle seg ned en stund først. Jeg sover litt urolig men er oppe og har fått tatt meg en dusj og spiser frokost ved 11-tiden. Da ser jeg at naboen allerede er ute og har satt seg langs “brygga” for å spise frokost. Jeg tar på meg en hettegenser og tar med meg et glass Cola for å slå av en prat. Vi sitter ute og skravler i sola frem til han drar ved 13.20-tiden, han skulle hjem og snekre litt til. Han vurderte kanskje å ta en tur ut med bobilen når han var ferdig.
Kjøkøy fort
Jeg tar turen inn i bobilen etter at naboen hadde dratt og leser litt nyheter og sosiale medier før jeg bestemmer meg for å rusle meg en tur opp på Kjøkøy fort ved 16-tiden. Jeg var nede ved brygga til båtforeningen før jeg gikk opp til selve fortet. For ikke å ta bilder av akkurat de samme stillingene hver gang jeg besøker Kjøkøy fort, tok jeg en tur til den sydligste åpne kanonstillingen denne gangen. En utrolig fin stilling hvor virene til kamuflasjen fortsatt er intakt i forkant av kanonstillingen. Det var for å kamuflere at det var en kanonstilling her. Den var bare bygd rett opp fra bakken og ikke kamuflert med stein eller noe sånn som de ofte har gjort med en del bunkere som ligger lett synlig far kysten. Derfor valgte de derfor å ha masse virer opp fra muren til kanonstillingen og ned mot bakken i forkant av stillingen som de kunne bruke til å henge opp kamuflasjenett eller lignende for at stillingen skulle skli inn i terrenget.
Dette er en av de stillingene som det er mye mer sannsynlig at man får være alene i, da dette ikke virker å være en del av det vanligste turområdet for folk flest. De fleste går til øvre kanon, ned til nedre kanon og så ned til Ekebukt og Vf Oslofjordbunkeren som ligger der. Men det er selvfølgelig unntak fra dette nå og da for de som ønsker å se litt mer av fortet når de er der. Denne kanonstillingen er også den eneste urørte kanonstillingen fra andre verdenskrig. Den er intakt slik som den ble bygget av tyskerne. Når man går nordover fra denne stillingen kan man følge løpegravene hele veien og da kommer man etterhvert til neste kanonstilling. Denne har det norske forsvaret bygget en stilling for luftvern i det østlige hjørnet. Den opprinnelige kanonstillingen har dermed blitt ødelagt. De to neste kanonstillingene fra krigens dager er den som øvre- og nedre kanon ligger i dag. Man ser det lettest ved øvre kanon, at man har bygget kasematten til 10,5 cm SKC/32 kanonen som det norske forsvaret monterte på 60-tallet i den opprinnelige åpne kanonstillingen. På wikipedia står det at dette skjedde i 1967.
Ved nedre kanon er det derimot ikke så lett å se, men den opprinnelige åpne kanonstillingen ligger godt begravd under kasematten for 10,5 cm SKC/32 kanonen som befinner seg der. Øvre kanon har jeg aldri vært inni da Kystverket, Forsvaret, Telenor, ICE osv har utstyr i denne bunkeren. Men den skal være mer eller mindre lik den som er bygget nede til nedre kanon. Foruten at bunkeren nede til nedre kanon er nok enda litt større, da det er bygget et rom for et aggregat også. Inngangen til dette rommet er på motsatt side av den vanlige inngangen. Nedre kanon har jeg vært inni flere ganger, og det er muligheter for å ta seg en tur inn i bunkeren og se selve 10,5 cm SKC/32 kanonen enkelte søndager i sommerhalvåret! Det er bare å følge med på Facebook når det er “åpen bunkerdag” på Kjøkøy fort!
Her kan dere se de besøkene jeg har hatt inni nedre kanon hittil:
Søndagsåpen kanonbunker på Kjøkøy fort (12.10.16)
Åpen kanonbunker på Kjøkøy fort (12.05.14)
Kanonbunker på Kjøkøy fort (30.08.13)
Derfor er det bare den sydligste kanonstillingen som jeg besøkte først som er urørt og slik den var under andre verdenskrig! Synd det ikke er en av de originale 10 cm K17/04 kanonene i denne stillingen, det hadde gjort den enda mer autentisk. Det er forøvrig samme type kanon som man finner på Torgauten fort. Der har de fortsatt en slik kanon i en av stillingene! Det var fire slike kanoner på Kjøkøy fort med en skuddvidde på 14.000 meter. Fortet ble anlagt i april-mai 1941 som HKB 7/980 Kjököen. Det norske Forsvarsdepartementet planla et fort på Kjøkøy allerede i 1919. I 1943 ble det også satt opp to 88 mm flak kanoner med samme skuddvidde som hovedskytset. Disse to kanonene ble brukt som luftvern.
Både i den sydligste kanonstillingen og ved øvre kanon satt jeg en stund og titta på utsikten med Kowa SV 12×50 kikkerten jeg hadde med meg. Det var litt båtliv å se på, ikke så rart med dette været den første helgen i mai! Etterpå ruslet jeg ned til bobilen igjen etter å ha vært ute og ruslet i litt over halvannen time. Tilbake i bobilen blir det en enkel midddag før jeg rigger meg til for å se tv-serien Reckoning (2019). Jeg rakk ikke å se hele serien som består av 10 episoder, men jeg så de seks første episodene. Jeg fortsetter der jeg glapp med tv-serien på søndag og får sett ferdig serien. Etterpå lytter jeg på det nye albumet til Evile som ble sluppet på fredag, nemlig “Hell Unleashed”. Et band som jeg har fulgt en stund, de er britiske og minner om tidlig Metallica. Men jeg må si at jeg ikke likte vokalen på det nye albumet med en gang. De har nemlig bytta vokalist. Mike Drake har slutta i bandet og hans bror Ol Drake har tatt over. Men det er sikkert bare en tilvenningssak. Det merkes godt når man skifter ut vokalen i et band.
Pakker sammen og drar fra Puttesund, en tur innom tømmestasjonen på Værste, dropper å fylle gass da jeg ikke har brukt opp den første gassflaska enda, tenker at jeg fyller gass etter neste helg isteden. Jeg tar ut en del fra bobilen som jeg ikke kommer til å trenge fremover. Plasttrinnet jeg ikke trenger lengre nå som jeg har et integrert trinn i bobilen, plastkanner og en varmeovn jeg kjøpte i vinter men ikke brukt enda. Jeg tok også ut en plastboks for å få plass til grillen baki bobilen. Plastboksen var tom uansett. Solcelleproduksjonen på denne turen var 90 Wh (59 W) fredag, 360 Wh (108 W) lørdag og 510 Wh (135 W) søndag, totalt 960 Wh. Turen var uten tvil kortreist med sine 55,2 kilometer og et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,75 liter diesel per mil.
Siste kommentarer: