Helga etter at jeg parkerte bobilen etter å bodd i den i 47 døgn var det egentlig meningen at vi skulle ha årets julebord på jobben, men på grunn av Koronasituasjonen ble det avlyst på kort varsel. Det føltes rett og slett ikke trygt eller gjennomførbart å samle så mange så tett på ett og samme sted på det tidspunktet. Ikke det, jeg hadde det veldig hyggelig den helgen allikevel, jeg inviterte en kollega av meg og vi hadde vårt eget lille julebord. Kan vel tross alt ikke kalles julebord, for vi spiste ikke noe julemat. Eller noe annet som har noe med jula å gjøre heller, for den saks skyld. Men hyggelig hadde vi det! Men det betydde at jeg måtte rydde leiligheten tilbake til normalen etter å ha pakket deler av den ned og ikke minst pakket inn og dekket til ALT i plastikk! I tillegg var en storrengjøring nødvendig for å bli kvitt alt støvet som hadde samlet seg i kriker og kroker. Ikke de veldig store mengdene, men det var støv absolutt overalt! Og da snakker jeg ikke om vanlig husstøv, men byggestøv!
Etter at bobilen hadde fått en “frihelg” gjorde jeg meg klar for tur en uke senere. Tok en tur innom torsdag for å fylle opp kjøleskapet med Cola og slå på kjøleskapet. Bobilen hadde stått tilkoblet strøm siden sist, så batteriene var toppladet for lengst. Fredag hentet jeg bobilen og kjørte den rett til Mobile (Citroen) i Sarpsborg for første service. Etter at bobilen var ferdig var det bare å få gjort den klar for tur og for meg å kjøre andre del av skiftet mitt. Rakk ikke å handle meg ferdig, så jeg måtte en tur innom Kiwi Borgarveien etter jobb for å bunkre opp alt jeg trengte for en helg til Puttesund. Etter kuldeperioden hadde det nå tint opp og var plussgrader. Siden vi nå var midt i desember regnet jeg med at dette kunne være den siste muligheten til å ta turen til Puttesund på en god stund. Jeg tør overhodet ikke å kjøre ned til brygga ved Puttesund når det er vinterføre. Da er jeg ikke sikker på at jeg klarer å komme meg opp i det hele tatt. Jeg har vært der nede en gang med privatbilen på vinterføre, og da var jeg faktisk sikker på at jeg ikke skulle klare å komme meg opp igjen. Men klarte det heldigvis. Men tar jeg overhodet ikke sjansen på å gjøre med bobilen som veier 3,5 tonn!
Det ble en stille og rolig kveld ved Puttesund etter at jeg hadde fått rigga meg på plass i vater. Jeg valgte å parkere litt annerledes enn hva jeg pleier å gjøre ved Puttesund denne helgen. Istedenfor å finne “the spot” som jeg klarte å få bobilen i vater med hjelp av en stein under høyre framhjul, parkerte jeg i bakkant av plassen denne gangen, uten noe særlig styr i det hele tatt. Bobilen fremstod vel ikke akkurat fra den beste siden denne helgen, og da tenker jeg på utsiden. Jeg hadde ikke vasket bobilen etter forrige tur og den var ganske møkkete. Nå hadde det heller ikke vært noe særlig smart å vaska bobilen den søndagen jeg var veis ende med å bo i den heller, da det var rimelig kaldt. Så jeg får ta en vask på vei hjem fra denne helgen isteden. Jeg fikk laget meg litt middag, pratet en del i telefonen med en kollega av meg og så filmen El Camino: A Breaking Bad Movie (2019).
Etter en god natts søvn stod jeg opp 9,5 timer senere på lørdag med 83% igjen på batteriet. Jeg var sent i seng, sent oppe og tidlig solnedgang. Det er jo sånn det er i desember. Så det var bare å komme seg opp, spise frokost, etterhvert lunsj og så komme seg ut for å ta litt bilder. Jeg hadde ikke planer om å gå en tur på Kjøkøy fort denne gangen, det hadde jeg ikke tid nok til å få noe særlig fornuftig ut av det uansett. Jeg ruslet derfor bare en tur opp til båthavna som ligger på høyre side før man går den bratte bakken opp til Kjøkøy fort etter at jeg hadde tatt litt bilder nede ved Puttesund, noen få bilder av bobilen og mest bilder av Puttesundbrua. Oppe i båthavna Sleit jeg litt med motlys med sola rett i objektivet med “flare and what not”. Jeg måtte derfor være litt kreativ til å gjemme sola bak det måtte finne, trær er jo veldig effektive til å blokkere sola. Dermed fikk jeg noen ganske fine bilder av et stort tre i silhuett.
Det var tilfeldigvis også tre svaner innerst i båthavna når jeg var der. Svanene er veldig ofte nysgjerrig når man nærmer seg, når man ikke har noe interessant å by på, pleier de som regel å svømme eller hva det kalles litt ut fra der igjen. Men jeg fikk tatt noen ganske fine bilder, riktignok hadde jeg bare med meg Sigma 17-50 mm og Nikon 10-24 mm og dermed maks 50 mm å jobbe med. Men på et Nikon D7000 tilsvarer det heldigvis 75 mm. Når sola var på vei ned og hvilte på toppen av trærne i horisonten oppe i båthavna hadde jeg et ganske stort behov for å komme meg ned til Puttesund, så jeg avsluttet etter å ha tatt noen oversiktsbilder med båtene som ligger på land i forgrunn. Jeg angrer overhodet ikke på den avgjørelsen, for det var en utrolig stemning og fotomuligheter nede ved Puttesund. Det ble også to bilder av bobilen i solnedgangen.
Men det var først etter at sola gikk ned under horisonten at magien inntraff og himmelen regelrett eksploderte i et fargespill man ser veldig sjeldent! Jeg opplever det nå og da, det er ikke alltid jeg er et fint sted og/eller har mulighet til å ta bilder av det, men nå var jeg klar uten tvil! Jeg var tilbake nede ved Puttesund og tok bilder klokka 15.01, det siste bildet jeg tok av at man kunne skimte sola over trærne i horisonten var klokka 15.07 og det var fra klokka 15.22 at det virkelig begynte å skje ting med fargene på himmelen! Det er egentlig ikke så veldig rart, for solnedgang var klokka 15.17 akkurat denne lørdagen! Klokka 15.27 begynte fargene å bli veldig ekstreme spesielt gul og oransje. Klokka 15.31 ble fargene enda mer ekstremt oransje mot rødt. Klokka 15.34 syntes jeg at fargene var på de mest ekstreme og klokka 15.48 tok jeg det siste bildet denne ettermiddagen!
Det er en ekstremt lang periode med utrolig gode muligheter til å ta veldig gode bilder av solnedgangen! Ofte er dette tidsrommet veldig kort og man må virkelig være på rett plass til rett tid. Her utspant det mest spennende seg fra klokka 15.22 til 15.48, når jeg ga meg. I dette tilfellet 26 minutter med magisk stemning! Denne perioden kan ofte bare være på pluss minus 5 minutter. Nå prøver jeg forøvrig ikke å gi uttrykk for at jeg husket alle disse klokkeslettene fra denne lørdagen midt i desember. Men jeg har derimot jukset litt med å sjekke klokkeslettet for når bildene er tatt og så sjekket jeg opp når det korrekte tidspunktet for solnedgangen var for denne dagen på nett. Jeg husker mye, og jeg noterer noen få ting, men det er måte på til detaljer jeg går rundt og husker flere måneder i etterkant.
Etter klokka å dømme var det ikke så lenge til det var dags for litt middag, så da var det greit å komme seg inn i bobilen igjen. Selv om det var varmere enn sist jeg var på tur i bobilen, var det uansett veldig godt å komme seg inn i varmen igjen! Jeg hadde lagt opp til å se litt film denne helgen, så jeg hadde lastet ned litt film i Netflix på min iPad. Lørdag så jeg filmene Kill Bill: Vol. 1 (2003), Kill Bill: Vol. 2 (2004) og The Two Popes (2019). Det ble litt sent denne kvelden også må jeg innrømme og batteriet var på 65% når jeg omsider var i seng. Søndag våknet jeg til 60% og selv om det var pent vær, valgte jeg å ta en stille og rolig dag i bobilen. Jeg var litt trøtt, fikk spist frokost og etterhvert lunsj. Det har sikkert noe med hvor tidlig det er solnedgang på denne tiden av året, men jeg hadde ikke planer om å bli så lenge i bobilen søndag, så jeg hadde ikke lagt opp til å lage meg noe middag før jeg kom hjem.
Jeg valgte derfor å pakke sammen og gjøre meg klar til å reise hjemover på ettermiddagen. Batteriet var på 54% når jeg dro fra Puttesund klokka 16.20. Jeg brukte 96 Ah strøm i løpet av denne helgen. I tillegg hadde jeg planer om å vaske bobilen litt etter å ha fått tømt gråvannet, toalettet og ferskvannet. Det ble også en tur innom LPG Fredrikstad i Dikeveien for å fylle 11,94 liter gass. Batteriet var på 96% når jeg parkerte bobilen hjemme hos foreldrene mine og jeg må innrømme at jeg ble litt irritert når jeg så ganske mye “tørkeflekker” på bobilen når jeg parkerte. Men det var nok ikke tørkeflekker som sådan, men derimot vanndråper på bobilen som det hadde festet seg støv i når jeg kjørte på tørre veier på vei hjem, som selvfølgelig til slutt hadde tørket. Så det kan kanskje kalles for tørkeflekker. Men det ble nok tilført støv fra de tørre veiene på vei hjem. Jeg klarte såvidt å holde meg under 10 mil på denne turen, turen ble på 97,8 kilometer og jeg hadde i snitt brukt 0,89 liter diesel per mil.
Siste kommentarer: