Jeg hadde vurdert flere steder å reise til i påska med bobilen, men etter en liten “konsekvensanalyse” landet jeg på å reise lokalt til steder jeg kjenner istedenfor å ta turen og risikere en kaostur ala turen jeg hadde Trollnestjernet, Igletjern og Pæddekummen for kort tid siden. Jeg valgte derfor Kjøkøy og Hvaler denne påska. Første del av denne turen, siden jeg valgte å ikke parkere bobilen de få dagene mellom foregående helg og påska gikk til Ystehede og Høysand. Men først måtte jeg få med meg det jeg trengte hjemmefra, en tur innom Kiwi Grålum for å handle, Esso Østfoldhallen for å fylle opp vanntanken,og en tur innom LPG Fredrikstad i Dikeveien for å fylle 22,30 liter gass. Sist men ikke minst en tur innom gamle Esso Taverna for å vaske bobilen litt.
Puttesund
Deretter gikk turen rett ut til Puttesund, denne gangen brukte jeg den lille parkeringsplassen akkurat ved nedkjøringen til Putten og Puttesund til å få snudd så jeg kom meg rundt den krappe svingen. Dette er ingen vanlig parkeringsplass, det er en privat parkeringsplass, men jeg regner med at ingen har problemer med at jeg bruker bittelitt av plassen til å få snudd. Man kan selvfølgelig risikere at det er fullt her, men det har jeg ikke opplevd enda. Jeg sleit litt med å finne plassen som jeg fikk bobilen i vater sist, så jeg endte opp med å ha litt fall mot høyre i bobilen med framhjula oppe på nivå tre på nivåklossene. Plassen består jo av sand, så det kan være litt bevegelse fra gang til gang med nedbør.
Onsdag kveld så jeg filmen Arrival (2016) og lyttet til “Push the Sky Away” med Nick Cave & The Bad Seeds. Når jeg våknet skjærtorsdag og skulle ta meg en dusj, åpenbarte konsekvensen av at jeg hadde fall mot høyre ganske tydelig. Vannet samlet seg på høyre side på gulvet i dusjen og ville ikke renne ordentlig ned i de to slukene i gulvet. Etter å ha spist frokost prøvde jeg å flytte på bobilen for å prøve å få den i vater, men det endte faktisk opp med å bli enda værre. Jeg startet å se på en tv-serie før jeg ga det et nytt forsøk på å prøve å få bobilen i vater. Jeg endte til slutt opp med å parkere bobilen litt på skrå, fronten litt inn mot land og dermed “ryggen” delvis til utsikten.
Men på denne måten klarte jeg faktisk å parkere bobilen i vater uten å bruke nivåklossene. Jeg liker vanligvis ikke å parkere med “ryggen” til utsikten, men noen ganger er det en bedre løsning. I dette tilfellet var jeg overhodet ikke i stand til å få bobilen i vater med nivåklossene når jeg stod parallelt med vannet slik som sist. Med bare to nivåklosser av samme størrelse er man avhengig av å ihvertfall finne en plass hvor bobilen står i vater enten fra side til side eller på langs. Jeg klarer ikke å korrigere to sider.
Jeg som bare fricamper hadde nok fått det mye mer lettvint med helautomatiske hydrauliske støttebein på bobilen, men herregud så dyrt det er. Når jeg omsider fikk bobilen i vater så vil vannet renne ned i slukene i dusjen og ikke minst så slipper jeg at kjøleskapdøra lukker seg igjen av seg selv. Alt fungerer bedre når bobilen står i vater, jeg slipper også å sitte og føle at jeg heller enten hit eller dit. Det var litt gråvær på skjærtorsdag og jeg hadde lyst til å ta det helt med ro i bobilen og se første sesong av serien The Sinner (2017). Etterpå lyttet jeg til litt musikk, jeg valgte Seigmen-albumene “Total” og “Metropolis”. “Total” er uten tvil mitt favorittalbum med Seigmen.
Kjøkøy fort
Langfredag bestemte jeg meg for å gå en tur på Kjøkøy, opp til fortet selvfølgelig. Gikk opp til parkeringen og så vestover fra der jeg har pleid å stå med bobilen, der stod det to bobiler i lag med bord og stoler utenfor. Gikk bort til den falleferdige krakken og var der en stund og nøt utsikten. Jeg turte dog ikke å sitte på krakken. Det ser ut til at den kan falle sammen hvert øyeblikk, ihvertfall med min vekt. Etterhvert kom det ei dame og litt etter familien hennes. Vi pratet litt, det startet med at en av ungene kommenterte “enmannsbunkeren” som “grillplass”. Da forklarte jeg hva det egentlig var. At det var en “enmannsbunker” som soldatene kunne hoppe ned i for å komme seg ned under bakkenivå for ikke å ruve i terrenget og være et lett mål for fienden. Det resulterte i litt mer prat om Kjøkøy fort etterhvert.
Jeg nevnte forresten at det var bedre å gå denne retningen istedenfor de vanlige plassene hvis man ønsket å være litt for seg selv. Selv om man til vanlig er sosial har man behov for å være litt for seg selv innimellom. Det er det jeg gjør når jeg er på mine turer med bobilen. Jeg fulgte så den blåmerkede løypa uten at jeg nødvendigvis huska hvor den ledet hen. Men den fikk meg etterhvert til Skams klove, som jeg ikke hadde besøkt siden 2013. Flere nærforsvarstillinger og to Tobruk-bunkere rett syd for Skams klove. Jeg har vært i området før (2013), men jeg husker ikke om jeg tok bilder av alle sammen. Tok også bilder av en steinrøys som jeg mener er fra bronsealderen. Fant ikke den røysa som tyskerne hadde ødelagt med en bunker oppi. Jeg mente ganske sikkert at det var her på Kjøkøy, men var ikke 100% sikker. Men jeg har sjekket i ettertid og fant bilder av denne bunkeren midt oppi steinrøysa fra bronsealderen fra min tur til Skams klove tilbake i 2013.
Jeg stod ved Skams klove en god stund, for det var to familier som skulle klatre ned til bunnen av kloven med tauet som henger der. Det var ikke noe jeg ville ha gjort for å si det sånn. Men de klarte å komme seg ned helskinnet alle sammen. Ruslet så tilbake og tok bilder av flere nærforsvarstillinger, tok også noen bilder av utsikten mot Puttesund og ut mot Hvaler. Når jeg kom til strømledningene/mastene som gikk ned mot forlegningen gikk jeg ned i den retning, også litt nordover igjen for å finne Vf Oslofjordbunkeren som ligger der, og noen nærforsvarstillinger. Den ene er rimelig unik. Så gikk jeg ned til forlegningen, den første døren i gjerdet jeg kom til var låst, så jeg måtte gå til venstre og gå inn “hovedporten” som er veien ned mot nedre kanon. Den var ikke låst med hengelås. Når jeg skulle lukke den igjen ble jeg bedt av noen som kom gående mot meg om å la den stå åpen. Gikk inn på området, det var flere barnefamilier som var inne på området på krakkene og grillet og koste seg. Jeg satt meg på en krakk litt bortenfor.
Gikk etterhvert ut av forlegningen og så til øvre kanon. Måtte vente en stund for å få tatt de bildene jeg ville ta da det var en barnefamilie der, samme som jeg hadde sett klatre ned tauet ved Skams klove. Den ene av dem ihvertfall. Gikk så bort til den åpne kanonstillingen med luftvernstillingen i som ble anlagt etter krigen. Så ruslet jeg ned mot Puttesund, tok noen bilder av stillingen som ligger i svingen/bakken der. Vurderte først å rusle ned til båtbrygga som sist, men droppa det og gikk ned til bobilen isteden. Men jeg gikk ikke inn i bobilen men satt utenfor en stund. Det var ingen andre biler her når jeg kom. Men etterhvert kom det en campingvogn. Den så jeg ikke komme kan du si. Men de var der bare en halvtimes tid før de kjørte videre. Jeg hadde ruslet rundt på fortet i ca 3 timer, også deler av fortet jeg ikke hadde besøkt på 8 år. Langfredag kveld så jeg andre sesong av serien The Sinner (2018).
Sæbyvannet
Påskeaften hadde jeg lyst til å flytte litt på meg etter tre netter ved Puttesund. I tillegg var det greit å få tømt gråvannet, toalettet og fylt opp vanntanken igjen. Jeg dro derfor fra Puttesund klokka 11.14 og kjørte en tur for å se litt på mulighetene for et annet sted å stå med bobilen. Jeg tok derfor en tur forbi Økholmen, men der stod det allerede to bobiler og en hel haug med biler, det var jo tross alt påskeaften. Så ble det en tur nedom Tangen for å ta en titt, der var det også mye trafikk, men den lille grusplassen nede ved brygga var etterhvert ledig når en Byggmakker-bil hadde fått losset all planken over i en båt. Det var litt utfordring å få bobilen i vater her, men det skulle jeg nok klare å få til hvis jeg ga det litt tid. Men det var litt mye trafikk her nå syntes jeg, så jeg kjørte videre.
Det ble derfor en tur innom tømmestasjonen på Værste for å tømme gråvannet og toalettanken. Det ble også en tur innom Esso Østfoldhallen for å fylle opp vanntanken, så gikk turen til Fløterveien – Visterflo, men der stod det allerede 3 bobiler borte på gresset og 5-6 biler på grusplassen som jeg har pleid å stå på. Jeg valgte derfor bare å snu og kjøre opp igjen. Turen gikk derfor videre til Sæbyvannet, der stod det bare en bil fra før av, så her tenkte jeg at det var safe. Det er første gang jeg er innom Sæbyvannet med min nye Pössl Roadcruiser faktisk. En veldig fin og idyllisk plass, sjeldent så mye aktivitet, men ligger litt nærme veien. Men trafikken avtar veldig utover kvelden. Det kom etterhvert en AE-registrert Carthago som parkerte borte ved “plattformen” til modellbåtklubben. De rigget seg til med campingstoler utenfor bobilen og hadde en hyggelig stund i sola.
Det kom etterhvert også en Pössl Prime 640 som stoppet på motsatt side av veien. Han var borte ved “plattformen” en liten stund før han kjørte videre. Jeg hilste når han passerte og han hilste tilbake. Jeg hadde en bedagelig dag i bobilen påskeaften og så serien The Irregulars (2021). Søndag startet med sol fra blå himmel, men så skyet det over og det ble ganske vindfullt. Var i bobilen hele dagen og så på film. Jeg så filmene Men in Black: International (2019), Kick-Ass 2 (2013), Girl, Interrupted (1999), Good Time (2017) og About Time (2013).
Mandag startet også med veldig bra vær med sol fra skyfri himmel og veldig god lading fra solcellepanelet, men så skyet det over etterhvert. Vekslende vær utover dagen. Jeg så filmen Split (2016) før jeg pakket sammen for denne gangen og tømte ferskvannet. Jeg dro fra Sæbyvannet klokka 15.28 og det ble en tur innom Perry & Williams for å tømme og LPG Fredrikstad i Dikeveien for å fylle 16,68 liter gass. Jeg parkerte bobilen hos foreldrene mine med fulladede bodelsbatterier etter en tur med litt varierende solcellelading men hadde noen gode dager. Dagen jeg produserte mest var langfredag med 490 Wh (116 W) mens høyeste peak-lading var 118 W den første søndagen. Totalt på turen ble det produsert 2.650 Wh som tilsvarer litt over to lithiumbatterier à 1.280 Wh.
I snitt hadde jeg dermed en produksjon på 240 Wh fra solcellepanelet. Det må også nevnes at solcellepanelet produserer ikke mer strøm enn det er plass til på batteriene, når batteriene er fulle er det bare forbruket der og da som produseres. I løpet av disse 12 dagene var batteriet ikke fulladet kun 3 dager, 3 av dagene var batteriet fulladet under kjøring og de resterende 6 dagene ble batteriet fulladet av solcellepanelet. Gassforbruket på denne turen var på 38,98 liter gass som tilsvarer 19,49 kilo og er et forbruk på 1,77 kilo per døgn. Jeg tilbakela 369,3 kilometer med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,86 liter diesel per mil.
Siste kommentarer: