En tur til Tangen fort med bobilen

Etter en god natts søvn på Smietangen i Langesund var det godt å ta seg en dusj og etterhvert også en frokost. Jeg hadde selvfølgelig større planer for Langesund enn som så. For selv om jeg har vært to ganger innom Tangen fort tidligere, først i juni 2014 og så i april 2016, var det helt naturlig å ta en ny tur innom. I tillegg til at Tangen fort i seg selv er et veldig interessant fort med ganske store kasematter til hovedskytset, er det også et veldig fint turområde! Jeg hadde nok syntes at det var litt rart å ikke ta en tur innom Tangen fort når man først var i Langesund. Og det var jo ikke slik at jeg måtte rekke noe spesielt. Jeg tok det derfor ganske piano i bobilen på formiddagen mens det regnet litt. Tenkte å vente til det værste regnet hadde gitt seg ihvertfall før jeg tok meg en tur til Tangen fort. Det er ikke veldig langt fra Smietangen heller. Så hvis man skulle vært i Langesund litt lengre, kunne man bare latt bobilen stått der og gått.

Men i 14-tiden valgte jeg å kjøre bobilen ned fra nivåklossene og gjøre klar for en liten tur til Tangen fort. Det var faktisk en ledig plass på den lille parkeringsplassen som er på vei ut til fortet. Hadde det vært fullt, hadde det ikke vært værre enn å kjørt tilbake til Smietangen og latt bobilen stått der så lenge. Men jeg fikk parkeringsplass uten at bobilen stakk for langt ut i veien og selv om jeg stod veldig skakk og skjevt da. Men jeg skulle ikke sove der, dusje eller lage noe mat. Så jeg ville ikke risikere at alt i panna ville skli ned til den ene siden. Men jeg spiste lunsj i bobilen først. Så hadde jeg godt med mat i magen før jeg tok turen til Tangen fort. For jeg tenkte å bruke litt tid. Rusle meg en tur, ta litt bilder og bare nyte utsikten rett og slett! Og det er det mange muligheter til på Tangen fort som ligger på Langesundtangen!

I motsetning til på de to første turene mine til Tangen fort, den første med Nikon D7000 og den andre med Nikon D750, så hadde jeg bare med meg mitt Sony RX100 III kompaktkamera på denne turen. Jeg har vel egentlig dokumentert Tangen fort ganske godt allerede, så det var egentlig ikke den typen tur. Men jeg klarer ikke å la være å ta litt bilder allikevel. Og da holder Sony RX100 III kompaktkameraet i bøttevis. Det tar i grunn, som jeg har nevnt noen ganger tidligere, veldig bra bilder! Men litt mer begrenset vidvinkel og tele, jeg må nøye meg med 24-70 mm. Men i de aller fleste tilfellene holder det i massevis! Kan bli litt “trangt” hvis det er normalt sett behov for mye vidvinkel, og jeg må nok gå litt nærmere hvis det jeg skal ta bilder av befinner seg litt langt unna. Men det tar man som lett i treninga, sant?

Selv om regnet hadde gitt seg, lå skylaget tungt over Langesundtangen og Langesund denne søndagen. Men det var oppholdsvær og veldig fint turvær! Men jeg tok det ikke for gitt at det ikke skulle komme litt mer regn, så jeg valgte å ha på meg regnjakke og gummistøvler. Men jeg regna ikke med at det skulle komme så mye regn at det ville være behov for regnbukse. Da håpte jeg at jeg kunne søke ly et eller annet sted i krisefall. Men jeg satset på at det skulle gå greit. Det var ikke meldt noen store mengder med regn resten av dagen. Men siden jeg hadde planer om å være på Langesundtangen en stund, tok jeg både med meg noe å drikke og en pakke med kjeks. Man vet aldri når man har lyst på litt ekstra.

Det var mer turgåere og barnevogner enn jeg har vært vant til tidligere, men det var jo tross alt en søndag. Så jeg gikk litt alternativt i forhold til før for å avvente muligheten til å ta litt bilder. Det er uten tvil ved kommandobunkeren at det er mest folk, men det er jo ikke så rart, der er det flere krakker og bord man kan sette seg med. Mer enn sist jeg var der. I tillegg har de gjerdet inn mer og gjort det mer vennlig for turgåere flest. Men heldigvis har jeg litt tålmodighet, så jeg klarer å vente dem ut, slik at jeg får tatt bilder av det jeg ønsker å ta bilder av! Da har man også mulighet til å sitte og titte, observere og se hva for noe rart folk finner på. Uten at det var noe spesielt minneverdig som skjedde akkurat der og da.

Det er uten tvil kommandobunkeren av typen Regelbau R636 (ganske modifisert sådan) og kanonbunkerne til hovedskytset som er de “største severdighetene” på Tangen fort. Kanonbunkerne er forøvrig av typen Regelbau R671 og hovedskytset var under krigen 10,5 cm kanoner av typen Schneider feltkanon M 1936. Disse stod først i åpne stillinger før to av dem ble plassert i Regelbau R671 kanonkasematter. Disse kanonene stod frem til 1958/59 da fortet ble modernisert og de gamle franske kanonene ble erstattet av tyske 10,5 cm SKC/32 kanoner! De samme kanonene som man har vært i bruk på veldig mange kystfort i Norge, deriblant Kjøkøy fort og Torgauten fort.

Og det er vel nettopp når jeg skulle ta bilder av R636 kommandobunkeren i front og kanonbunkerne at 24 mm opplevdes litt “trangt”. Da hadde nok Nikon D750 speilrefleksen med 16 mm vært et must. Men man gjør det beste ut av det man har med seg. Synes i grunn jeg fikk ganske fine bilder av Tangen fort med kompaktkameraet, spesielt fint med skyene som er et motiv i seg selv! Sola bryter igjennom skylaget etterhvert også! En periode er det ganske mye blå himmel å se! Men været skylaget endret seg ganske mye i løpet av de timene jeg var på Tangen fort denne søndagen. Jeg hadde litt “pauser” både her og der, både ved kommandobunkeren og ved bunkeren til en av lyskasterne som ble satt opp av det norske forsvaret etter krigen.

Dette er f.eks et sted jeg kunne søkt ly hvis himmelen hadde åpnet seg! Det er kanskje ikke så mange som får med seg denne lille bunkeren, da den ligger litt utenfor den oppgåtte stien inne på fortsområdet. Men hvis man vet hvor den er, så er den verdt å få med seg! Det er ihvertfall to av disse. Dette er den som er lettest tilgjengelig, herfra ser man over til Langøya og Langesund fyr. Den andre lyskasterbunkeren ligger lengre syd og det er litt “risikosport” å komme seg ned skråningen fra hovedskytset til denne. Men jeg har selvfølgelig vært der nede en gang, nærmere bestemt på tur nummer to, for å forevige den på noen bilder! Men jeg tok ikke turen ned dit denne gangen. Jeg skal ikke si at jeg aldri kommer til å ta turen ned dit igjen, for det kommer jeg sikkert til å gjøre på et tidspunkt. Men det blir en risikovurdering i forkant av, for å være på den sikre siden. Jeg ønsker jo ikke å ramle og slå meg halvt ihjel – eller i værste fall stein dau.

Men jeg satt faktisk en stund i bunkeren til denne lyskasteren en stund. Skrev litt meldinger med folk hjemme, tok litt bilder, det ble gnaske mange selfies og oppdaterte Twitter litt. Selv om jeg kan være ganske treg til å omsider få skrevet ut “historien” om turene mine, så prøver jeg å legge ut så mye som mulig på Twitter fortløpende. Fort gjort og veldig lettvint. Da ser man at jeg faktisk er ute på tur med bobilen og hygger meg, selv om det tidvis kan ta litt tid mellom hver gang jeg skriver om turene mine. Jeg fikk faktisk en forespørsel fra en kollega her om dagen, han lurte rett og slett på om jeg ikke brukte bobilen om dagen. For han hadde ikke fått med seg at jeg hadde vært på tur på flere måneder. For når jeg var på tur til Nord-Norge med bobilen i sommer, skrev jeg jo fortløpende. Men jeg kunne berolige kollegaen med at jeg er på tur med bobilen mer eller mindre hver eneste helg, men at jeg henger litt etter med å skrive om det. Men hvis man tar en titt på Twitter, ser man at jeg er stadig på farta med bobilen! Det er ikke mange helger den står rolig i løpet av året skal jeg si deg!

Jeg vil faktisk gå til det skritt og si at jeg hadde en MAGISK ettermiddag og kveld på Tangen fort og Langesundtangen denne søndagen! Jeg var i området ikke mindre enn fem timer og hadde det utrolig fint! Og jeg slapp unna med skrekken – det kom ikke noe regn i løpet av disse fem timene! Men det er bedre å være på den sikre siden enn å drite seg ut fullstendig. Når jeg er på tur slik som her, så er det jo litt begrenset hvor mye klær jeg har med meg også, så det er ikke bare å skifte i ett sett. Man kan selvfølgelig ha ting hengende til tørk, men det tar litt tid når det er regn hver dag og luftfuktigheten er forholdvis høy. Men alt løser seg, med den rette innstillingen! Det er ingen problemer, bare utfordringer!

På vei tilbake fra lyskasterbunkeren gikk selvfølgelig turen forbi kanonbunkerne og ikke minst kommandobunkeren. Det var ingen her nå, så jeg benyttet anledningen til å sette meg ved det ytterste bordet og nyte utsikten! Det ble også til at jeg tok noen selfies. Snodig det der, hvis jeg blir sittende litt, så begynner det å klø litt i fingrene og jeg begynner å ta bilder av alt mulig. Meg selv inkludert. Jeg er egentlig ikke noe særlig glad i å bli tatt bilder av, men jeg har null problemer med å ta selfies, bilder av meg selv. Eller selvportrett kaltes det før i tiden. Da har jeg full kontroll, og jeg synes jeg fikk flere ganske fine bilder denne gangen også. Personlig synes jeg at jeg kler fargen på den knalloransje regnjakken godt! Men det er mulig det bare er jeg som synes det.

Jeg ruslet etterhvert igjennom skogen i retning bobilen og da møtte jeg ei mor med ei datter, og de snakket om et ekorn de hadde sett langs veien. Jeg vet selvfølgelig ikke om det er snakk om det samme ekornet, men det kan det jo faktisk være. Men jeg så faktisk et ekorn når jeg kom gående den samme veien selv nesten fem timer tidligere. Artig å møte når man er på tur ute i skogen. Enten det er ekorn, rådyr, elg eller rev for den saks skyld. Jeg har dog aldri møtt elg og hatt “nærkontakt” med elg til fots. Jeg møter dem støtt og stadig når jeg er ute med enten bilen, bobilen eller bussen riktignok. Turen tilbake til bobilen var unnagjort ganske fort egentlig, og når jeg kom frem til bobilen ble jeg overrasket over at noen hadde festet en grønn dinosaur-bamse i dørhåndtaket mitt. Jeg lurte fælt på hva det var på avstand, og ikke minst hvorfor noen hadde festet den til dørhåndtaket mitt. Det er sikkert noen som hadde mistet bamsen og de som fant den trodde kanskje at det var en barnefamilie på tur i bobilen? Men det er det nok ikke, ikke har jeg en dinosaur-bamse med på tur heller. Så jeg festet den i hekken rett ved siden av. Kanskje eieren av bamsen fant den på neste tur til Tangen fort?