Etter en forholdsvis god natts søvn, den harde senga sørga nok for at den ble litt kortere enn planlagt riktignok. Men oppe og hopper og klar for en hel dag i Vilnius! Jeg hadde på forhånd ikke klart å finne en reisehåndbok for Vilnius, så jeg reiste rimelig uforberedt må jeg innrømme. Men på flyplassen fikk jeg tak i en «Vilnius in 3 days» brosjyre. Med forslag til hva man kunne gjøre i løpet av disse tre dagene. De to første dagene i sentrum, og den siste dagen utenfor byen. Bussjåfør som jeg er, og etter den gode erfaringen med å ta ekspressbussen G3 fra flyplassen til hotellet, bestemte jeg meg for å benytte meg av buss denne dagen også. Når man først vet hvor nærmeste bussholdeplass er og man finner enkelt ut hvilke bussruter man kan bruke i Google maps, synes ihvertfall jeg det er unødvendig å sløse penger på drosje. Som bussjåfør synes jeg jo også det er litt gøy å se på kollektivtrafikken og de bussene som benyttes.
Men jeg må si at Google maps var utrolig genial i forhold til å planlegge bussreisene. Jeg hadde bestemt meg for å gyve løs på dag 1 i nevnte brosjyre og starte med Vilnius Cathedral som også er første punkt på lista. I Google maps ser man også enkelt hvilken bussholdeplass man bør gå av på for å komme dit man ønsker. Husk å velge at du skal reise med buss, ellers vil du ikke få opp bussruter og slik som forslag. Jeg bestemte meg derfor å ta buss 17 fra Taraso Sevcenkos til Karaliaus Mindaugo tilas. Hvis du åpnet Google maps og velger hvilken holdeplass du skal til, hvis du har lukket veiviseren siden sist, og velger at du skal reise med buss, så vil du se veien som bussruta skal kjøre frem til din holdeplass. Du vil kunne følge en «prikk» underveis på reisen og det vil dermed ikke være noe problem å se når det er på tide å komme seg av bussen.
I noen av bussene er det stoppknapper, mens de aller fleste er det ikke stoppknapper. Men disse stoppknappene er det overhodet ikke noe vits å bry seg om. For bussene stopper på alle holdeplassene uansett. Disse bussene har ikke holdeplassopprop eller noe slik informasjon, så jeg må si at det var helt genialt å bruke Google maps til dette! Jeg hadde nok følt meg litt lost ellers, og kanskje endt opp med å bestille ei drosje isteden. Men man må jo teste det ut først og se hvordan det fungerer, ikke sant? En busstur i Vilnius koster forøvrig 1 euro og man kjøper billett hos sjåføren. Når du kommer inn i bussen sitter bussjåføren i et lukket bur og man har ingen direkte kontakt med sjåføren slik som vi er vant med her hjemme. Men det er en luke i veggen med en «skuff» som man vipper ut, legger penger i og vipper den tilbake.
Hvis man legger nøyaktig 1 euro i skuffen er det ikke noe problem, da får man en billett i luka og sjåføren vipper den tilbake til deg. Hvis du bruker større mynter eller sedler, må du på en eller annen måte fortelle sjåføren hvor mange billetter du ønsker. Det holder som regel med å holde en finger opp, så løser det seg fint. Det neste du må gjøre er å huske å stemple billetten i maskinen som står like ved. I Vilnius har de også digitale reisekort slik som vi har her hjemme, men for en så kort tur som dette, så jeg ikke helt behovet av dette. Jeg visste på forhånd ikke hvor mye buss jeg kom til å ta heller. Og siden det bare kostet 1 euro per tur, så satset jeg heller på å betale for hver enkelt tur. En av passasjerene foran meg i køen hadde bare en seddel, og sjåføren hadde ikke nok veksel, så vedkommende fikk lov til å reise gratis. Men slik er det jo her hjemme også, kan ikke sjåføren veksle, så er det jo tross alt ikke passasjeren sin feil.
Etter å ha gått av på Karaliaus Mindaugo tilas er National Museum of Lithuania. Her benyttet jeg anledningen til å sette meg på en krakk i skyggen og smøre meg inn med solkrem som jeg hadde kjøpt før jeg tok bussen inn til byen, på den lokale RIMI. Siden jeg reiste med bare håndbagasje var det jo selvfølgelig helt håpløst å få med seg solkremen jeg hadde hjemme. Den er på 200 ml, og i håndbagasjen er det fortsatt maks 100 ml. Men jeg fikk kjøpt en til halv pris, i forhold til hva slikt koster hjemme på nevnte RIMI. Nå er det å smøre seg inn med solkrem en litt kranglete ting å gjøre alene uten å se hva man gjør. Og da tenker jeg selvfølgelig spesielt på ansiktet og panna. Og nakken for den saks skyld. Armene er jo ikke noe problem. Det var ikke så varmt at shorts var noe stort tema.
I parken på vei til Vilnius Cathedral stod det noen store og riktig så kule figurer/statuer av noen gigantiske hoder. Utrolig stilige som jeg tok litt bilder av. Men jeg har ingen formening om hva det skal forestille eller i hvilken sammenheng disse har blitt reist. Men de får en til å tenke på alle statuene man finner på Påskeøya. Går man videre kommer man ut midt mellom Vilnius Cathedral på høyre side og Palace of the Grand Dukes of Lithuania på venstre side, for ikke å snakke om Gediminas monument. Her var det mildt sagt mye å ta bilder av.
På den store plassen foran katedralen var det riktignok et stort inngjerdet område som gjorde det litt mer kranglete å ta bilder av katedralen med «bare» 24 mm. Men man finner alltids løsninger. Det som foregikk i dette store inngjerdede området var faktisk droneflyging. Og ikke bare droneflyging for morro skyld, men rett og slett å fly rundt på en bane på tid. I motsetning til billøp som selvfølgelig foregår på asfalten, så var det satt opp tuneller man skulle fly igjennom, hindre man skulle fly rundt og slike ting. Det var i grunn ganske artig å se på. Men jeg fikk aldri rota meg til å ta et bilde av dette. Det hadde uansett ikke vært veldig lett å se på et bilde vil jeg tro.
På Cathedral Square finner man også klokketårnet til Vilnius Cathedral. Jeg tok ganske mye bilder av både klokketårnet, katedralen og ikke minst de forskjellige statuene man ser i veggen på framsiden av katedralen. Før jeg selvfølgelig tok turen inn for å ta en titt. Jeg synes det var gledelig at man kan gå inn i katedralen uten å måtte betale penger for å komme inn. Jeg er generelt sett fascinert av arkitektur, så kirkebygg er også noe jeg synes er interessant. Jeg prøver å ta så mye bilder som mulig, men unngår å bruke blitz for å ikke «forstyrre» for mye. Men uansett blir bildene utrolig mye bedre når man dropper blitzen og bare bruker det 
tilstedeværende lyset. Og dette var en utrolig stor, flott og rikelig dekorert katedral! Spesielt kapellet som ligger borte i det ene hjørnet av katedralen. Her var det virkelig detaljer i massevis å studere! Dette er Chapel of Saint Casimir som faktisk ligger inne som en del av katedralen.
Kapellet ble bygget mellom 1623 og 1636, mens den første kirkebygningen på stedet ble bygget allerede i 1251. Katedralen har blitt bygget og brent ned og vært igjennom mange endringer igjennom årenes løp. Her er litt informasjon om katedralen:
Vilnius katedral, er den romersk-katolske katedralen i Vilnius og hovedkirken for Vilnius erkebispedømme. Katedralen er hovedkirken i det katolske liv i Litauen og i den katolske kirke i Litauen.
Kroningene av storhertugen av Litauen fant sted innenfor katedralens rammer, og den første kirkebygningen på dette stedet ble oppført av kong Mindaugas I av Litauen i 1251 og han fikk utnevnt en biskop. Men ble etter hans død i 1263 ble dette omgjort til et hedensk tempel. I løpet av restaureringen av katedralen, ble det avdekket et alter fra et antatt hedensk tempel og
originalgulvet som ble lagt under kong Mindaugas. på 1900-tallet ble det avdekket rester av en tidlig kvadratisk kirke med tre skip og massive strebepillarer under dagens strukturer. I tillegg har man også lokalisert restene etter katedralen som ble bygget i 1387.
Under sovjetperioden ble bygningen først omgjort til et lager. Det ble begynt og feire messer igjen i 1985, mens bygningen offisielt var et portrettgalleri på den tiden. I 1989 ble bygningens status som katedral gjenopprettet.
Hele historien kan man lese på wikipedia hvis man ønsker. Resten av katedralen var virkelig fin, men det var et sinnsykt detaljrikdom i dette kapellet! Her kan man sitte ganske lenge bare å studere rommet i seg selv. Er man i Vilnius så anbefales det virkelig at man tar en tur til katedralen og ser på de bygningene man har på dette kvartalet! For når man først er ved katedralen, må man jo selvfølgelig også ta en tur opp til Gediminas Tower som ligger på en høyde rett bak. Gediminastårnet er den gjenstående delen av det øvre slottet i Vilnius. Litt informasjon fra wikipedia:
De første fortifikasjonene på området ble bygget i tre av storhertugen av Storhertugdømmet Litauen, Gediminas. Senere ble det første slottet i teglstein ferdigstilt i 1409 av storhertug Vytautas den store. Den øverste etasjen ble gjenoppbygget i 1930 av den polske arkitekten Jan Borowski. Enkelte deler av av det gamle slottet er blitt gjenoppbygget, på grunn av arkeologiske undersøkelser.
Adkomst til tårnet er enten til fots gjennom parken eller ved hjelp av en kabelbane. Gediminastårnet inneholder en utstilling av de arkeologiske funnene fra høyden og de omliggende områdene. Anlegget er en del av Litauens nasjonalmuseum. Tårnet gir også en panorama-utsikt over gamlebyen.
Gediminastårnet er et viktig symbol både for byen Vilnius og staten Litauen. Det ble avbildet på valutaen litas, og er nevnt i en rekke litauiske dikt og sanger. Litauens flagg ble første gang heist her, 7. oktober 1988 som en det av uavhengighetskampen mot Sovjetunionen, og som endte med landets uavhengighet 11. mars 1990.
Tårnet er en del av Vilnius slottskompleks og en rekonstruksjon av Storhertugens slott ble fullført i 2009, og ligger ved foten av høyden hvor Gediminastårnet står.
Jeg ble litt paff når jeg skulle gå opp til Gediminastårnet, for den nærmeste veien opp til tårnet er stengt. Men hvis man bare går videre rundt på baksiden, så er det en vei opp til tårnet der. Her oppe får man en fantastisk utsikt over Vilnius! Jeg tok riktignok ikke turen opp på toppen av selve tårnet, for bare det å være oppe på denne høyden ga en en fantastisk utsikt i seg selv! Det var også et nydelig vær og jeg brukte ganske mye tid her oppe! Etter å tatt en titt på når bildene mine har blitt tatt, så brukte jeg ca 1,5 time oppe ved Gediminastårnet. I tillegg til å gå litt rundt og ta bilder, både av plassen i seg selv, tårnet og ikke minst utsikten man her herfra, satt jeg også og så litt på livet og koste meg i sola.
Jeg kom faktisk i snakk med to som satt ved siden av meg også. Nå er ikke jeg den som skal skryte på meg at jeg var den som tok kontakt. Men de spurte meg hvor jeg kom fra, og da fortalte jeg selvfølgelig at jeg kommer fra Norge. De lurte på om det var min første tur, og det var det jo selvfølgelig. De kom fra Tyrkia og syntes det var fantastisk her i Vilnius. De lurte på om jeg hadde vært i Tyrkia noe gang, men det har jeg jo ikke. Men jeg kunne fortelle at det er faktisk en by i Tyrkia jeg veldig gjerne kunne tenke meg å besøke, men jeg vet ikke om det er rett tid for det nå for tiden. Byen i Tyrkia jeg veldig gjerne kunne tenke meg å besøke er Istanbul. Istanbul, tidligere Konstantinopel, er den største byen i Tyrkia med 14 millioner innbyggere.
Istanbul er dog ikke hovedstaden i Tyrkia, det er det Ankara som er. Men Konstantinopel har vært hovedstad tidligere, men Ankara tok over i 1923. Konstantinopel fikk dagens navn Istanbul i 1930. Men de var ikke helt uenig i at det er litt urolig i Istanbul for tiden. Men jeg kan veldig gjerne tenke meg en tur til Istanbul på et senere tidspunkt.
Oppe ved Gediminastårnet ser man også bort til monumentet Three Crosses. Jeg tok ikke turen bort til åsen dette monumentet står på, men nøyde meg med å ta noen bilder. Litt informasjon om monumentet:
Trys kryžiai («Tre kors») er et monument i Vilnius i Litauen, utformet av den polsk-litauiske arkitekten og skulptøren Antoni Wiwulski.
Monumentet ble bygget i 1916 i Kalnu park på åsen Trys kryžiai (kalt Plikasis kalnas) på det stedet hvor det hadde stått tre trekors siden 1636. Disse trekorsene falt sammen i 1869 og makthaverne i Det russiske keiserdømmet lot de ikke bli gjenoppbygget. Det nye monumentet av Antoni Wiwulski ble reist i hemmelighet i 1916, men sprengt på ordre fra de sovjetiske myndighetene Den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk 30. mai 1950, men ble bygget opp igjen og ferdigstilt 14. juni 1989.
De tre korsene er støpt i betong og malt hvite. dagens kors er 1,8 meter høyere enn de originale fra 1916. Fra åstoppen er det en flott utsikt over gamlebyen i Vilnius.
Tipper man hadde fått noen flotte oversiktsbilder derfra også, deriblant av høyden med Gediminastårnet. Men turen opp dit får jeg ta neste gang jeg besøker Vilnius! På vei ned fra Gediminastårnet tok jeg en del bilder av veien som snirkler seg frem og tilbake opp den ganske bratte bakken opp til tårnet. I den lille parken rett nedenfor er det en eldre paviljong som er nedlagt i dag. Denne paviljongen eller hva jeg skal kalle det så ut til å ha vært et staselig bygg en gang i tiden. Men det virker som det er noen år siden denne ble stengt og forlatt for å bare stå og forfalle inne i parken. I kanalen rett bortenfor lå det forøvrig to store kanalbåter, regelrett husbåter. Den ene seilte avgårde rett før jeg kom bort til kanalen. Legg forøvrig merke til det utrolig stilige toget som jeg fikk tatt et bilde av inne i parken! Dette toget så jeg flere ganger i løpet av dagen. Lokføreren hadde forøvrig mulighet til å slippe ut litt damp fra pipa på lokomotivet når hu ønsket det forresten!
Kirker er det forøvrig overalt i byen. Det ble en liten tur innom Užupis når jeg lette etter en av disse kirkene. Užupis er en liten bydel i gamlebyen av Vilnius og står på UNESCOs verdensarvliste. Navnet betyr «på den andre siden av elven», og elven det refereres til, er Vilna, som ga navnet til Vilnius. Distriktet er populært sted for kunstnere og sammenlignes ofte med Montmartre i Paris. Her er det derfor mange kunstgallerier, kunstnerverksteder og kafeer. Užupis erklærte seg som selvstendig republikk (Republikken Užupis) i 1997. Jeg fikk ikke tatt noen ordentlig titt på Užupis når jeg var innom, for jeg var egentlig på utkikk etter kirken Church of St. Anne i Vilnius. Church of St. Anne er en av de få kirkene bygget i rød teglstein og har overlevd de siste 
500 årene uten endringer. Rett ved siden av ligger Church of St. Francis and St. Bernard, ofte bare kalt Bernadine Church. Det er sjeldent å se kirkene ligge så tett på hverandre som dette.
Jeg tok en tur inn i Church of St. Anne, men det var messe på gang, så jeg ble bare sittende en liten stund før jeg valgte å gå ut. For jeg begynte å hoste fordi jeg var tørr i halsen. Da var det bare å komme seg ut og få seg noe å drikke. En av de stedene som er nevnt i oversikten over dag 2 i Vilnius er Pilies Street. Pilies Street er en av hovedgatene i gamlebyen. Her er litt informasjon om Pilies Street:
Pilies gatve («Slottsgaten») er et av de historiske hovedgatene i Gamlebyen i Vilnius, hovedstaden i Litauen.
Den er ganske kort, og går fra Katedralplassen til Rådhusplassen.
Pilies gatve er Vilnius’ mest populære marked for tradisjonell folkekunst, med en rekke boder for suvenirer og kunsthåndverk. Det er også en rekke ravbutikker, motebutikker, kafeer og spisesteder i gaten.
Pilies gatve er kjent for Kaziukasmessen som holdes første søndag efter St. Kasimirs dag, 4. mars, med deltakelse av kunsthåndverkere og folkemusikere fra hele Litauen, samt salg av matvarer som rugbrød, honningkaker, kjøtt og meieriprodukter, honning, øl og tradisjonell kvas (brød-drik) (litauisk: Gira).
Opptog og andre begivenheter i Vilnius henlegges som regel til Pilies gatve, både regelmessige som til jul, påske, uavhengighetsdagen, eller også spontane opptog som for å feire når det
litauiske basketballlaget har vunnet en viktig seir.
Vilnius universitet ligger mellom Pilies gatve og Universiteto gatve («Universitetsgaten»).
I Pilies gatve nr. 26 ligger Underskrivernes Hus (litauisk: Signataru namai). Her ble Litauens uavhengighetserklæring underskrevet 16. februar 1918. Underskrivernes Hus har siden 2000 været museum.
Her er det også en masse restauranter. Jeg gikk noen turer frem og tilbake for å se om jeg kunne finne en restaurant som jeg kunne tenke meg å få meg en matbit på. Jeg valgte til slutt Pilies Katpédélé som reklamerte for at man skulle få mat fra det Litauiske kjøkken. Jeg bestilte meg en «Filling chicken and fried chicken salad». Som i bunn og grunn minte meg om en Cæsarsalat når jeg fikk den. Og steike som det smakte godt! Jeg bestilte meg også en Varniuku dunkel, som er et lokalt mørkt øl. Beskrevet som «dunkel style, sweet kvass taste with a touch of bitterness» i menyen. Jeg hadde forøvrig satt meg ved et lite bord. Ved siden av meg så hadde flere bord blitt satt sammen for å danne et langbord. Her var det en lapp for at det var reservert. Og etterhvert rant det inn en gedigen gruppe nordmenn på 12-14 personer.
Jeg for min del sa ikke et ord, men syntes det var gøy å sitte og lytte til hva de sa for noe. I tillegg til at jeg koste meg med maten, ikke minst øl’en og at jeg sendte litt meldinger hjem og oppdaterte Twitter med hva jeg hadde sett og gjort denne dagen i Vilnius. De var forøvrig flinke til å spørre om jeg ønsket mer øl før jeg hadde tømt mitt forrige glass, så øl’ene kom på løpende bånd. Litt senere på kvelden fikk jeg lyst på litt mer å spise, men jeg ble anbefalt å bestille en dessert, siden det kom til å ta litt tid på grunn av den gruppa på 12-24 nordmenn som hadde kommet. Men jeg hadde ikke lyst på dessert, så jeg bestilte meg noe fra menyen allikevel. De regnet med at det kom til å ta en 30-40 minutter. Jeg bestilte meg noe som skulle være en «potetpannekake med bacon». Og det var nettopp det jeg fikk servert etter.. en time tror jeg faktisk at det tok. Det var jo ikke slik at jeg var skrubbsulten på dette tidspunktet, så jeg så det ikke som nødvendig å mase på maten. Øl’en smakte fortreffelig og jeg ble nok litt pussa i løpet av kvelden!
Jeg kom lenge før nordmennene ved siden av og ble sittende en stund etter at de gikk også. Men idèt de gikk, så benyttet jeg anledningen til å si til det siste paret som var på vei ut «Ha en fortsatt fin kveld!». Og da skal jeg love deg at de skvatt til. De forventet overhodet ikke at det skulle sitte en nordmann ved siden av. Og da sa de at du kunne jo sagt ifra, så kunne du ha vært med sammen med oss. Men da sa jeg at jeg synes det bare er gøy å sitte og lytte til hva som blir sagt. Og da så jeg at hu tenkte seg litt om og sa at hu håpte at de ikke hadde sagt noe dumt. Hu var nok ikke helt sikker på hva som hadde blitt sagt om det var noe hu skulle være flau over. Men jeg sa, at det var overhodet ikke noe problem! De ønsket meg en fortsatt fin kveld!
Det ble faktisk seks halvlitre før jeg ruslet videre etter å ha vært i restauranten i hele tre timer. Jeg hadde forøvrig registrert fra når andre rundt meg hadde betalt at det ikke var mulig å gi driks hvis man betalte med kort. Da måtte man isåfall legge igjen kontanter som driks. Jeg valgte derfor å betale med kort, jeg synes hele driksopplegget er noe forbanna tull. Jeg synes god service og mat burde heller lønnes med at man velger å faktisk komme tilbake og legge igjen mer penger på stedet. Av en eller annen merkelig grunn tok de bare betalt for 5 av de 6 halvliterne jeg hadde drukket. Men hvem klager vel på det? Da hadde jeg spist to retter og drukket seks halvlitre og betale 26 euro for dette. Det går ann å kose seg masse ute når man ikke betaler mer enn dette!
Jeg tok noen få bilder i dunkel belysning etter x antall dunkel halvlitre av flere av de samme bygningene som jeg hadde tatt bilder av tidligere på dagen. Foruten Gediminastårnet da. Jeg tok ikke turen opp dit så seint på kvelden. Det hadde sikkert blitt noen fine stemningsfulle bilder riktignok! Husbåten som hadde «seilt» avgårde tidligere på dagen, var nå tilbake på plass på kanalen! Jeg tok samme buss tilbake til hotellet, buss 17 og jeg brukte Google maps for å være sikker på at jeg kom meg av på riktig holdeplass. Dette var i motsatt retning av når jeg kom med G3 fra flyplassen dagen før, så holdeplassen lå litt lengre unna. Da er det greit å holde tunga rett i munn på en ukjent plass. Med litt hjelp av Google maps da selvfølgelig. Synes i grunn dette fungerte 
veldig bra! Jeg tok også en liten tur innom RIMI før de stengte kl 23 for å kjøpe en skjøteledning med forgrener. Det var litt få stikkontakter på rommet, og jeg hadde glemt å ta med den jeg pleier å ha med meg på tur. Så da kjøpte jeg en for en billig penge på RIMI.
Jeg gikk ikke mindre enn 17.546 skritt denne dagen! Jeg koste meg selvfølgelig med litt lokalt øl fra kjøleskapet på rommet og ikke minst litt snacks! Man er jo på ferie! Helt til slutt har jeg lagt ut bilder av «Vilnius in 3 days» brosjyren som jeg brukte som «reisehåndbok» når jeg var i Vilnius!
Siste kommentarer: