I sammenheng med «Himmelspretten» i mai hadde jeg tatt ut flere fridager for å få en skikkelig oval helg. Først tok jeg ut fredagen for å få en langhelg, så endte jeg oppp med å ta ut onsdagen også, for det var så mye billigere å fly ned til Vilnus på onsdag fremfor på torsdag. Jeg skulle nå fly med Ryanair for aller første gang fra Gardermoen. Hittil har jeg bare flydd med Ryanair fra Rygge. Denne ferien, i likhet med alt annet i år var planlagt og booket allerede i desember. Jeg hadde funnet meg rimelig hotellovernatting som ligger 1,7 kilometer unna selve sentrum. Men etter mildt sagt litt dårlige erfaringer med Ondskapens hotell utenfor Stavanger, var jeg litt usikker på om jeg skulle prøve å finne meg et annet overnattingssted. Hotellet, LEU Guest house hadde 1 stjerne. Men jeg hadde lest tilbakemeldingene dette stedet har fått både på hotels.com og tripadvisor, så jeg slo meg til slutt til ro med at dette går nok bra.
Jeg skulle kjøre inn selv og parkere på Dalen Parkering. Jeg dro hjemmefra ca 9.12 og beregnet vel egentlig i overkant god tid. Men det er tross alt bedre å ha for god tid, enn å risikere å få for dårlig tid. Turen inn til Dalen parkering var på 135 kilometer og bilen brukte 0,51 diesel per mil. Det er første gang jeg skulle bruke den nye sikkerhetskontrollen på Gardermoen. De nye «båsene» som gjør at man slipper at de bak «presser på». Men jeg glemte meg helt bort i sikkerhetskontrollen. Jeg glemte igjen beltet i buksa og skrittelleren rundt halsen. Men skjønte med en gang hva jeg hadde glemt når det lyste rødt i metalldetektoren. Jeg fikk av meg beltet og skrittelleren og ble bedt om å gå til siden og vente. Jeg skulle igjennom «nakenscanneren» for aller første gang. Men de fant ingenting og jeg ble vinket videre.
Men de ville sjekke håndbagasjen min ekstra denne gangen også. Jeg hadde tatt ut det aller meste som må tas ut fra håndbagasjen, men jeg hadde glemt bluetooth-høyttaleren jeg reiser med for første gang på fly. De lurte også på hva baggen med alle laderne og ledningene var for noe. Men det var bare x antall ladere til mobil, kamera, bluetooth-høyttaler og lignende. Det er bare en gang tidligere jeg har flydd med bare håndbagasje, og det var når jeg skulle til Riga den første gangen. Å ha med innsjekket bagasje var uforholdsmessig dyrt synes jeg, så jeg tenkte at jeg skulle klare meg med håndbagasje bare. Det var jo en tur på bare 4 netter, så det skulle vel gå bra. Men det betydde selvfølgelig at jeg hadde alt i håndbagasjen. Men det gikk nå bra, når han i sikkerhetskontrollen fikk se hva dette var for noe.
Jeg var såpass tidlig ute på Gardermoen denne dagen at det foreløpig ikke var klart hvilken gate flyet skulle gå fra. Det var to alternativer, og de var selvfølgelig i helt forskjellige retninger. Jeg måtte derfor vente litt før jeg gikk ut til riktig gate. Men tavlene ble oppdatert med riktig gate etterhvert og etter en del venting var det på tide å ombordstigning. Jeg hadde i utgangspunktet kjøpt flybilletter uten å betale for noe ekstra. Men noen dager i forveien når jeg skulle sjekke inn på nettet, så valgte jeg å betale for å velge sete og da fikk jeg også prioritert ombordstigning til halv pris. Den totale prisen for flybillettene ble da 659 kroner. Man kan ikke si noe annet enn at det er billig for en tur/retur reise til Vilnus! Ombord i Ryanair sitt fly EI-EVS som de fikk levert den 17. september 2013 i mitt på forhånd valgte sete 23A. Jeg foretrekker å sitte ved vinduet. Da er det ingen som må gå forbi meg når de skal på toalettet og jeg har i tillegg mulighet til å hvile hodet mot «veggen».
Vi begynte å taxe kl 14.39 og landet kl 17.15 lokal tid i Vilnius. Vi skulle ha landet kl 17.00, så vi fikk ikke høre noen fanfare fordi vi landet i rute denne gangen. Jeg tok forøvrig litt bilder med mobilen under flyturen. Og ikke minst så filmet jeg take-off for aller første gang. Kanskje ikke av det mest interessante å sitte og se på, men interessant nok tanke synes jeg da. (du finner videoen her) Noen vil kanskje si at det er en ulempe å sitte ved vinduet, for da tar det litt tid før man kommer seg ut av flyet. Men hva spiller vel det for noen rolle. Jeg liker å sitte til den værste køen har gitt seg, slik at jeg slipper å stå i kø og vente på å komme meg ut av flyet. Da kan jeg jo like godt bare sitte rolig og ta livet med ro. Jeg var derfor den aller siste ut av flyet og benyttet anledningen til å ta noen bilder av flyet mens det stod på bakken i Vilnius.
Ankomsthallen på flyplassen i Vilnius var ekstremt liten, og det var rett ut på gata omtrent for min del som ikke måtte vente på bagasjen. Før jeg reiste hadde jeg googlet litt for å finne ut hva man måtte forvente å betale for drosje fra flyplassen og inn til byen. Og der leste jeg i en tråd på tripadvisor at det var veldig vanlig å bli loppet for penger av drosjene som står utenfor flyplassen. På hjemmesiden til flyplassen står det at det skal koste 10-12 euro for drosje inn til sentrum, men folk har opplevd å bli loppet for både 20 og 30 euro for denne turen. Jeg hadde derfor begynt å se litt etter alternativ transport for å se om det kunne fungere bedre. Jeg hadde lest mye positivt om Uber og en annen taxiapp som de har her nede i Litauen. Men jeg hadde til syvende og sist konkludert med at jeg skulle prøve å ta bussen. Fra flyplassen og inn til byen og videre til det hotellet jeg hadde booket, skulle jeg kunne ta en bussrute som heter 3G.
Jeg hadde forsåvidt mynt nok fra forrige tur til å ta bussen, for den kostet bare 1 euro for en billett når man kjøpte den ombord. Men jeg sørget for å ta ut litt kontanter på flyplassen først. Å bare betale 1 euro for «flybussekspressen» fra flyplassen og frem til hotellet er jo rasende billig. Jeg har aldri noensinne reist så billig fra flyplassen og inn til hotellet noensinne. Jeg har riktignok betalt veldig lite fra gamlebyen i Riga til flyplassen første gangen jeg var der nede. Men når jeg var i Riga i fjor valgte jeg å bruke drosje begge veier. En ting er hvis man bare reiser med håndbagasje, men når man drar på flere kofferter synes jeg det er veldig lettvint å ta drosje. Men spesielt om man reiser alene, er det selvfølgelig mye å spare på å ta bussen isteden. Og jeg som bussjåfør må jo prøve å ta litt buss også.
Jeg hadde på forhånd funnet ut at jeg skulle hoppe av på holdeplassen som heter «T. Sevcenkos», og jeg brukte google maps for å hjelpe meg underveis. Men jeg gjorde ne liten bommert, jeg valgte ikke buss som fremkomstmiddel i google maps, men bil. Og da ble det mildt sagt litt klønete. Jeg hadde også på forhånd med hjelp av StreetView i Google maps funnet ut hvordan det skulle se ut på den aktuelle holdeplassen. Men der klarte jeg allikevel å gå av på en for tidlig holdeplass, da jeg syntes det lignet. Holdeplassen jeg hadde gått av på het «Sparta» og betydde at jeg havnet tre kvartaler lengre unna enn nødvendig. Men det var ikke akkurat noe stor krise. Det ble bare litt lengre å gå. Med hjelp av google maps klarte jeg å komme meg inn i rett gate i retning LEU Guest house også. Det er i bunn og grunn første til venstre etter «T. Sevcenkos». Og etter å ha gått en liten stund, så er det ikke så veldig vanskelig å kjenne igjen bygget fra hotels.com-bildene. Det er en bygning fra Sovjet-tiden som ruver godt i terrenget. Dette er i utgangspunktet studentboliger for Lithuanian University of Educational Science (Lietuvos edukologijos universitetas (LEU)). Gjestehuset kalles kort bare LEU Guest house.
Jeg har nok aldri booket noe som har vært så billig noen gang tidligere. Jeg skulle betale 18,25 euro per natt. Ikke frokost inkludert selvfølgelig. Det var ingen mulighet for å få frokost her heller. Men jeg hadde planer om å gjøre som jeg pleier å gjøre hvis jeg ikke har frokost inkludert på hotellet. Å kjøpe inn litt frukt og appelsinjuice, så har jeg frokost i en fei. Det er jo det jeg pleier å spise til frokost når jeg er hjemme uansett. Jeg var litt usikker på hvor inngangen på dette bygget var, for det er ikke noe skilt eller merket på noen spesiell måte. Så det er bare å gå inn det ene som ligner en inngang. Når man kommer nærme nok, ser man at man har noen klistremerker fra tripadvisor og slikt. LEU Guest house har forøvrig døgnåpen resepsjon, så her er det gode muligheter for å ankomme både seint og tidlig.
Jeg får sjekket inn, betalt og får utdelt nøkkelen til rommet jeg skal ha de neste 4 nettene. Jeg fikk rom 116 som ligger i 11. etasje. Hvis jeg ikke husker feil, er det 16 eller 17 etasjer på dette bygget. Hvis man skal booke overnatting på LEU Guest house, kan man velge mellom forskjellige typer rom, enkeltrom med bad, dobbeltrom/trippelrom osv med delt bad. Jeg valgte selvfølgelig å betale det lille ekstra det kostet å få eget bad. Men det er ekstremt få de har av disse rommene med eget bad. Når man kommer opp heisen så er det første rom inn til venstre. Mens resten av rommene ser ut til å være til høyre og rundt hjørnet. Jeg må innrømme at jeg var litt spent når jeg låste meg inn på rommet. Men dette så utrolig mye bedre ut enn hva jeg fryktet. Det er ikke noen tvil om at det er et eldre bygg. Og at det er enkel standard, men dette var jo rene luksusen i forhold til hva som møtte meg på Ondskapens hotell utenfor Stavanger!
Badet var også pusset opp og det var fliser på gulvet og veggene! Det var ikke et stort rom, men det var mer enn nok til meg! Og jeg var ganske raskt borte ved vinduet for å se på utsikten fra 11. etasje! Jeg fikk raskt opp vinduet og så litt på utsikten før jeg ringte «hjem» for å fortelle at jeg hadde kommet frem til hotellet og at jeg satt i vinduet i 11. etasje og så på utsikten! Jeg hadde også på forhånd funnet ut at det var en RIMI-butikk like i nærheten av hotellet, den satt jeg og så ned på nå. Det var med andre ord ikke mange minuttene å gå fra hotellet og bort til RIMI. Etter en telefonsamtale om turen ned til Vilnius og bussturen til hotellet, tok jeg meg en tur til RIMI for å «bunkre» litt for hotellrommet. Være seg både noe å spise, frokost til dagen etter og selvfølgelig litt å drikke. Man må jo selvfølgelig ha litt å drikke også! Og da snakker jeg både om vann, brus og ikke minst ØL! Og herregud for et utvalg det var av øl inne i denne RIMI Hypermarket-butikken! Litt komisk at jeg må til Vilnius for å gå i en RIMI-butikk, kjeden som ble startet av Stein Erik Hagen i 1977.
Det var som sagt et enormt utvalg av øl, heldigvis hadde de flagg på hyllekantene som fortalte hvor øl’et kom fra, og de hadde samlet de forskjellige nasjonalitetene. Jeg var selvfølgelig interessert i å finne meg noe lokalt øl fra Litauen. Det er sinnsykt mye importert øl man får tilgjengleig overalt. Men jeg synes det er gøy å drikke lokalt øl når jeg er på ferie. Og jeg fant selvfølgelig litt forskjellig øl som jeg kjøpte med meg for å ha på hotellrommet. Det hører forresten med at det er te kjøleskap på rommet! Ellers hender det jo at man har mulighet til å bruke minibaren til å ha egne drikkevarer, men minibarene blir det jo bare færre og færre av for tiden. Så et rom med eget kjøleskap er rimelig unikt. Men dette er jo i utgangspunktet ment å være et gjestehus for studenter, så da er man nok avhengig av å ha et kjøleskap på rommene.
Jeg ente opp med å bære ganske tungt tilbake fra RIMI. Jeg kjøpe også med meg noe å spise, så jeg tok resten av ettermiddagen og kvelden på hotellrommet. For å «installere» meg og å slappe av litt før jeg skulle ut og utforske byen dagen etter! Reisedagen (onsdag) endte opp med 6.566 skritt. Alt var i grunn fryd og gammen og jeg fikk en kjempestor opptur i forhold til standarden på rommet på LEU Guest house. Men når jeg skulle legge meg, fikk jeg dessverre en liten overraskelse. Senga var i overkant hard, i forhold til hva jeg foretrekker. Så det kom til å bli en hard opplevelse kan du si. Om sengene er like harde på alle rommene, vet jeg jo selvfølgelig ingenting om. Men synd at dette skulle ødelegge litt av inntrykket av dette overnattingsstedet. Men herregud, jeg skulle bo der i noen få dager for en utrolig billig penge. Så det skulle jeg nok klare! Det er jo mange som foretrekker en nokså hard seng også.
Siste kommentarer: