Gatelangs i København

Når jeg var i Danmark i sommer tok jeg også en tur gatelangs i København på egenhånd. De gamle klippekortene som jeg tidligere har brukt i København er derimot historie. Nå er det elektroniske kort som gjelder, som jeg er godt kjent med her hjemme. Jeg tok derfor turen innom Skottegården for å kjøpe meg et reisekort. Det finnes i tre utgaver, personlig, flex og anonymt. Jeg valgte å kjøpe et anonymt reisekort som koster 80 danske kroner for selve kortet. Kortet er gyldig i fem år og man fyller opp med minimum 100 kroner. Bruken av reisekortet er veldig enkelt, man sjekker inn før man går ombord i metroen eller når man går ombord i bussen, og så sjekker man ut når man er ferdig med reisen. Det vil si at man ikke skal sjekke ut hvis man skal bytte buss, metro eller tog.

Det er dog veldig viktig at man sjekker ut når man er ferdig med reisen, for så fort man sjekker inn blir det trukket 70 kroner fra reisekortet, det først når man sjekker ut at prisen for reisen blir oppdatert for de antall sonene man har reist. Hvis man glemmer å sjekke ut, kan det bli fryktelig dyrt å reise, siden det da vil koste 70 kroner hver gang. Vær også obs på at prisen på reisen varierer i forhold til når på døgnet man reiser. Selv om man reiser nøyaktig den samme strekningen, kan prisen variere. For min del kostet det 20 kroner å reise fra Kastrup til Kongens Nytorv i sentrum på ettermiddagen og 16 kroner den samme strekningen tilbake på kvelden. En annen ting man også må være obs på, er at det må være minimum 70 kroner på reisekortet for å at det skal fungere, siden det automatisk blir reservert 70 kroner på reisekortet når man sjekker inn.

En ting jeg på forhånd hadde planer om å besøke i sentrum var FONA, en butikk jeg har kjøpt ganske mye film i tidligere. Og joda, FONA ligger fortsatt på Strøget i København, men andre etasje av butikken er stengt og de selger ikke film og musikk lengre. Så det var jo en liten nedtur kan du si. Men trenden er jo dessverre slik, det er «ingen» som kjøper film og musikk over disk lengre. De som fortsatt kjøper film og musikk i fysisk format, kjøper nok veldig mye av dette på nett. Det er jo ikke så mye av dette jeg kjøper over disk lengre selv. Men det har både med pris og tilgjengelighet å gjøre. FONA i København er det ihvertfall ikke noen grunn til å besøke lengre.

Dette er forøvrig første gang jeg er i København i juli og i fellesferien, og jeg må si at det var plagsomt mye folk i sentrum. Tidligere når jeg har vært i København i september, har det aldri vært noe problem å stikke innom hvor som helst og få seg en plass, enten for å få seg en matbit eller en øl for den saks skyld. Det tok derfor ikke lang tid før jeg forlot Strøget og mylderet av folk og gikk mot Christianshavn og Vår frelsers kirke. Etter å ha vært noen ganger i København siden min første tur i 2008, hadde jeg faktisk aldri tatt turen opp i Vår frelsers kirke. Jeg gikk enkelt og greit bare i retning av kirkespiret som ruvet godt i byen. Men etterhvert som jeg kom nærmere, forsvant spiret fra over bygningene, og før jeg visste ordet av det, hadde jeg faktisk gått litt forbi. Men det var ikke værre enn å bare gå litt tilbake og i riktig retning.

Siden dette var i fellesferien i sommer, var det selvfølgelig mange som ville ta turen opp i Vår frelsers kirke også. Selve kirken var dessverre stengt for dagen, så jeg fikk ikke se hvordan kirken så ut innvendig. Men en tur opp i tårnet til Vår frelsers kirke fikk jeg. Men det var mildt sagt ganske lang kø. Og det var frem til «billettluka» som køen var som aller værst. Jeg må innrømme at jeg begynte å lure på om det var verdt å stå og vente i denne eviglange køen, men så fort man kom opp og fikk betalt for å komme inn, gikk det i grunn ganske greit oppover i resten av tårnet. Men man bør helst ikke være allergisk mot trapper eller noe når man skal ta turen opp. Det skal visstnok være 400 trappetrinn opp og de 150 siste trappetrinnene er på utsiden av spiret.

I tillegg til ganske mange trappetrinn, er det også forholdsvis trangt på vei opp. Det er derfor enkelte av stedene det bare er mulig å gå enten opp eller ned, så da er det bare å vente til det blir klart. Når man først kommer ut til balkongen på spiret, er det en fantastisk utsikt man har over København. Jeg tok derfor ganske mange bilder, naturlig nok. Men man er ikke på toppen enda, de neste 150 trappetrinnene går i spiral på utsiden av spiret før man kommer helt opp til toppen. Trappa blir smalere og smalere jo lengre opp man kommer, til slutt har man kommet så langt opp at det er fysisk umulig å komme videre. Vår frelsers kirke i København ble bygget mellom 1682 og 1696, mens spiret på toppen ble bygget mellom 1749 og 1752. Og det er nettopp dette spiret som gjør Vår frelsers kirke så lett å kjenne igjen.

Jeg tok ganske mye bilder av utsikten fra toppen av Vår frelsers kirke. Sikkert litt «overlapping» også. Men når jeg stod på toppen av spiret (ihvertfall så langt man kommer opp) må jeg innrømme at jeg tenkte, å faen, nå må jeg ikke miste mobilen for da ender den opp i tusen knas på taket av kirken. Sony RX100 III kompaktkameraet har jeg jo en rem som jeg har rundt håndleddet, så der er jeg jo «sikret». Benyttet også anledningen til å ta noen bilder rett ned, for å se virkelig se hvor langt det er ned! Når jeg hadde kommet meg helt opp på toppen, og det var rett og slett ikke fysisk plass til å komme videre, hadde jeg andre hakk i hæl som også ville helt opp på toppen. Men her var det altså så trangt at det ikke var mulig for meg å komme meg nedover igjen uten at de som kom etter meg måtte gå litt lengre ned til det ble litt bredere, slik at jeg kunne passere.

Turen opp (og ned) i Vår frelsers kirke tok en times tid. Mesteparten av denne tiden var selvfølgelig i kø på vei opp. Nedover gikk det ganske radig. Det koster forøvrig 40 kroner på hverdager og 45 kroner i helga å komme opp i tårnet. Fra spiret på Vår frelsers kirke har man også utsikt til Christiania som skal være Københavns fjerde største turistattraksjon. Jeg var i Christiania for første gang tilbake i 2009 og vi var også en tur på konsert i Christiania to dager før min tur til Vår frelsers kirke. Under konserten den søndagen var det sinnsykt mye folk inne i Christiania og det var nesten helt håpløst å få seg en sitteplass. Men jeg fikk meg en sitteplass etterhvert. Jeg synes Christiania er en attraksjon i seg selv, men nøyer meg med å nyte en øl eller tre.

Etter turen opp i spiret til Vår frelsers kirke, hadde jeg lyst på en matbit og en øl, så tok jeg like godt turen til Christiania. Der vet jeg at jeg får begge deler. Selv om det ikke var like tettpakket inne i Christiania som to dager tidligere, var det fortsatt masse folk. I hvertfall i forhold til hva som var tilfelle når jeg var der i september 2009. Fristaden Christiania har en lang historie og er nok veldig kjent for salg og bruk av hasj. Såvidt meg bekjent er det i «Pusher street» salget i all hovedsak foregår, men bruken kjenner du nok lukten av overalt. Det er ikke tillatt å ta bilder inne i Christiania, dessverre vil jeg si. For jeg kunne godt tenkt meg å ta litt bilder for at man kan se hvordan det ser ut inne i Christiania. Men hadde jeg tatt frem kameraet, spesielt i «Pusher street», hadde jeg vel fort fått merke at det ikke var tillatt vil jeg tro. De som vil lese mer om historien og om Christiania i seg selv, kan ta en titt på wikipedia.

På tampen av min tur gatelangs i København, tok jeg turen til Nyhavn. En utrolig sjarmerende bydel med sine fargerike bygninger i havneområdet Nyhavn. Den eldste hus i Nyhavn er det blå huset med adresse Nyhavn 9 og er bygget i 1681. De andre bygningene er ikke akkurat «nye» de heller, Nyhavn 11 er fra 1690, Nyhavn 13 er fra 1691, Nyhavn 15 er fra 1719 og Nyhavn 17 er fra 1670. Da undrer man seg kanskje hvorfor Nyhavn 9 fra 1681 er det eldste huset? Nyhavn 17 er ikke et hus, men tidligere vært både hotell og frisør, men siden 1936 er det Cafè Nyhavn som har holdt hus i Nyhavn 17. Både Nyhavn 17 og Nyhavn 39 er nok ganske populære bygninger å ta bilder av, på grunn av «Nyhavn 17» på Nyhavn 17 og «Havfruen» på Nyhavn 39. Mer historie for den nysgjerrige på wikipedia!

Jeg satt en stund på bryggekanten og «dinglet med beina» og tok livet med ro og så på folkelivet. I likhet med på Strøget, vrimlet det av folk også i Nyhavn denne tirsdagskvelden i fellesferien. Så selv om det fristet med å ta seg en halvliter, gadd jeg rett og slett ikke å «kjempe» om en plass et eller annet sted. Da fristet det heller mer å rusle tilbake til Kongens nytorv og ta metroen tilbake til Kastrup.

Etter at jeg hadde besøkt Langelandsfort, Egeskov slott, Stevnsfort og Stevns fyr de to første dagene mine i København (og omegn), hadde jeg vært på tur sammen med Gro og Glenn til Amager på fredagen for å ta en matbit på Halifax og et sted jeg ikke husker navnet på for å ta noen øl får vi havnet på Scott Inn pub’en som ligger like i nærheten av Gro på Kastrup. Mitt første besøk på Scott Inn faktisk. Det er en av de nærmeste pub’ene, men det hadde liksom aldri blitt til at vi hadde tatt turen innom der tidligere. Men denne gangen var vi mye mer på Kastrup og Amager enn hva vi har vært tidligere. Bredager som ligger rett rundt hjørnet var vi også innom flere ganger. Vi startet der med en gang jeg ankom København faktisk.

På lørdagen tok vi turen til Vesterbro, en tur innom en pub som heter Blomsten, på indisk restaurant for å spise, Skammekrogen, Shamrock Inn, The Scottish pub og Vesterbro bryghus på løpende bånd for å nyte øl og atter øl. Vi møtte også solstrålen Anna Linda og hadde en kjempehyggelig lørdag kveld i København! Vi var dog litt skuffa over den irish coffee’en vi fikk på Shamrock Inn, betjeningen var ikke noe særlig serviceinnstilt heller, derfor gikk vi raskt videre. Det var spesielt stor stemning og fullt hus på The Scottish pub! På søndagen var vi som nevnt tidligere på konsert i Christiania, og disse gratiskonsertene har blitt utrolig populære i Christiania. Det er masse folk og det var tilnærmet umulig å få seg en sitteplass. Vel «hjemme» hos Gro på Kastrup igjen fikk jeg smake vegetarlasagne for aller første gang! Og jeg må si at det var veldig godt! God stemning og ikke minst godt øl gjør selvfølgelig også underverker!

Det er ikke noen tvil om at turen min gatelangs i København var den dagen jeg gikk flest skritt i løpet av turen min til København denne gangen med hele 17.039 skritt. Fredagen på tur til Amager ble det 4.315 skritt, Lørdagen på tur til Vesterbro ble det 6.361 skritt og søndagen på tur til Christiania ble det 3.869 skritt.