Kortreist tur med bobilen til Fløterveien – Visterflo, Ravneberget fort og Pæddekummen

Den siste helgen i januar, men samtidig også den første helgen i februar var jeg selvfølgelig klar for ny tur med bobilen. Selv om jeg på forhånd ikke hadde bestemt meg for nøyaktig hvor jeg skulle dra, så var det ikke noen tvil om at det kom til å bli en kortreist tur. Jeg er uten tvil veldig glad i mine kortreiste turer. Det er mange fine steder i distriktet å dra til og utforske. Men denne gangen var også planen om å besøke et militærhistorisk anlegg for å ta noen nye bilder. I motsetning til sist hadde jeg mye bedre tid i deltskiftpausa mi denne gangen. Det var derfor ikke nødvendig å ta med meg så mye allerede på morgenkvisten. Jeg hadde til og med tid til å sove litt hjemme i deltskiftpausa mi etter at jeg hadde pakket det jeg trengte.

Så ble bobilen henta hjemme hos foreldrene mine og vanntanken ble fylt opp på jobben. Varmtvannsberederen fikk jeg ikke fylt opp denne gangen på grunn av frostsikringsventilen. Men det er ikke så krise når jeg bare skal på en helgetur. Men når jeg skal på en lengre tur, så er de siste 10 literne med vann det lille som kan avgjøre om jeg har nok vann til fire døgn eller ei. Men for en helgetur spiller det ingen rolle. For jeg tømmer som regel ut halve vanntanken når jeg er ferdig med turen. Bobilen står parkert på jobben mens jeg kjører siste del av skiftet mitt. Og det er først når jeg er ferdig på jobb for dagen at jeg setter meg i bobilen og skal bestemme meg for hvor jeg skal dra denne helgen. Jeg ser på litt forskjellige alternativer, men de er kortreiste alle sammen. Jeg ender til slutt med at jeg drar en tur til Fløterveien nedenfor Eidet kro ved Visterflo i Sarpsborg.

Fløterveien – Visterflo

Men jeg må selvfølgelig en tur innom Kiwi Årum for å bunkre litt ting jeg trenger for å komme meg igjennom helgen. Nede på grusplassen ved Fløterveien og Visterflo har jeg ikke behov for å bruke nivåklossene, da jeg bare kjører framhjula opp på en liten “voll” av grus/pukk som ligger helt innerst på plassen. Det er forøvrig veldig høyt vann denne helgen. Men jeg var litt obs på dette for å være på den sikre siden. Jeg hadde sjekket når det var flo og fjære og sjekket status når det var på det høyeste på kvelden og regnet derfor med at det ville gå greit når det ville være på det høyeste igjen dagne etter. Hadde jeg derimot blitt våt på “beina” allerede fredag kveld, så hadde jeg nok valgt et annet sted å stå. For det var mye høyere vannstand her enn det var når jeg var der i jula og nyttårsaften. Det ser man også tydelig på de bildene jeg har tatt denne helgen.

Middagen fredag kveld ble trøffelmarinert ytrefilet og bacon i sursøt saus med ris til. Jeg bruker vanligvis ikke så mye bacon, men hadde – hva skal jeg si – blitt oppmerksom på at jeg hadde litt bacon i fryseren som det kanskje var på tide å bruke. Så plutselig ble det bacon både her og der. Men det er godt da. For ikke å snakke om bacon og egg med brød til som lunsj innimellom. Jeg hadde riktignok ikke planlagt noe slikt til lunsj i bobilen. Der gikk det i det vanlige med Polarbrød og pålegg. Resten av kvelden i bobilen ved Visterflo var stille og rolig. Det var deilig å roe ned etter en lang dag på jobben. Jeg var ikke ferdig på jobb før klokka 18 og var på plass ved Visterflo klokka 18.45. Selv om jeg egentlig var ganske sikker på at det ville gå bra med tanke på vannstanden, så var jeg allikevel litt spent på hva jeg ville våkne til dagen etter. Men så høy vannstand at jeg ville få problemer, kunne jeg liksom ikke helt se for meg at skulle skje.

Jeg våknet opp på lørdagen uten å måtte legge på svøm heldigvis. Det var ikke noe høyere vannstand enn hva det hadde vært fredag kveld. Sola prøvde å titte litt frem over åskammen og skylaget. Men det må vel sies å være en ganske grå lørdag. Det skulle også bli værre utover dagen. Lørdag ved 14-tiden kjørte ned ned fra “vollen” med framhjula og tok turen opp bakken i Fløterveien for å ta turen til Ravneberget fort. Men først tenkte jeg å ta en tur innom Glengshølen for å sjekke hvordan mulighetene var for å eventuelt ta en natt der ved en senere anledning. Jeg visste allerede at den vanlige parkeringsplassen nærmest vannet hadde en tidsbegrensning på maks 4 timer parkering. Det kan man si er litt begrensende i forhold til å overnatte. Jeg trenger tross alt litt mer søvn per natt enn 4 timer. Men på motsatt side er det en grusplass som også er en parkeringsplass. Her står det kun et P-skilt og ikke noe underskilt som betyr at det ikke er noen begrensninger på hva som får lov til å parkere her og heller ikke noen begrensning på hvor lenge man får lov til å stå parkert. Men det er mildt sagt en parkeringsplass som vil det vil være litt utfordring å få bobilen i vater. Men ikke helt umulig med nivåklosser tipper jeg.

Ravneberget fort

Oppe ved Ravneberget fort har jeg vært flere ganger tidligere, to ganger for å ta bilder, først i februar 2014 og andre gangen i september 2015. Begge gangene var med mitt (gamle) Nikon D7000 speilreflekskamera, selv om det andre besøket var etter at jeg kjøpte mitt Nikon D750. Men turen jeg hadde til Ravneberget for i september 2015 var i en deltskiftpause på jobben. Og da er det mitt (gamle) Nikon D7000 speilreflekskamera som er med på tur. Selv om jeg kjøpte ett nytt speilreflekskamera i 2014 (jeg kjøpte Nikon D7000 i 2012) så har jeg fortsatt å bruke mitt gamle kamera også. Det har som regel vært med meg på jobb og blitt brukt i deltskiftpauser og slik. Det fungerer jo fortsatt utmerket, så jeg har ikke sett noen grunn til å fortsatt bruke det litt. Men det er uten tvil mitt Nikon D750 som er mitt hoved/primærkamera når jeg skal ut på dedikerte fototurer. Denne turen med bobilen derimot hadde jeg med mitt Sony RX100 III kompaktkamera som på så mange andre bobilturer tidligere. Jeg hadde derfor litt mindre vidvinkel å boltre meg med. Men det legger ikke noe demper på min interesse i å ta bilder.

Ta en titt på mine to foregående besøk på Ravneberget fort her:

Ny tur til Ravneberget fort (31.10.15)
Ravneberget fort i HDR (27.02.14)

Jeg kom frem til parkeringsplassen på Ravneberget klokka 14.45 på lørdag og det var forsåvidt kurant vær, men overskyet. For å få bobilen i vater parkerte jeg mellom de to grønne bygningene på plassen. Jeg rygget meg inn på plass og når jeg parkerte bobilen litt på skrå, ikke så mye, men litt på skrå, så fikk jeg den i vater uten å bruke nivåklossene. Da er jeg i mål. Jeg hadde primært tenkt til å ta bildene på Ravneberget fort på søndagen, da det var meldt mye bedre vær da. Men siden jeg var på plass før det ble mørkt og været var brukbart. Ville jeg  rusle meg en tur lørdag ettermiddag også. Selv om det var flere varmegrader var det ganske surt. Jeg kledde meg derfor godt og tok i tillegg med meg både noe å drikke, lommelykt og hodelykt hvis jeg ble på fortet en stund.

På vei fra parkeringsplassen går jeg stien inn i skogen som vel blir sydover. Her står det et informasjonsskilt om Ravneberget fort som noen har prøvd å tørke av. Men det er fortsatt rimelig møkkete av “grønske” fra trærne i nærheten. Så en real vask har nok dette skiltet behov for. Turen videre går forbi vannbassenget, det gamle vannverket og så inn på området til selve Ravneberget fort. Det var mildt sagt noen år siden jeg hadde vært her sist, så jeg bomma litt på “inngangen”, men det er jo bare å følge den ytre muren til man er på rett plass. Selv om det er oppholdsvær, så kan man trygt si at det ser ganske utrygt ut. I tillegg henger disen eller tåka der i det fjerne. Men det gir en ganske fin stemning, veldig annerledes enn om man har sol fra blå himmel. Men det betyr at jeg får litt kortere lukkertider selvfølgelig. Og det er jaggu ikke ofte, men her var det faktisk noen (få) bilder som gikk i vasken fordi jeg ikke hadde stått helt i ro. Men det er jo også noe av grunnen til at jeg tar to eksponeringer av hvert eneste motiv for å være på den sikre siden. Det er alltid et annet som kan skje. Men som regel gjør det jo ikke det.

Jeg fikk tatt ganske mye bilder av Ravneberget fort. Men jeg må innrømme at det var fryktelig surt. Så jeg ble ikke så lenge som jeg kanskje hadde sett for meg. Det var en time fra det første til det siste bildet jeg tok. Jeg håpte at det kanskje kunne komme en solnedgang som kunne være interessant å ta noen bilder av. Selv om jeg selvfølgelig var skeptisk til at det ville være noe særlig spennende, med tanke på hvor mye skyer det var på himmelen. Men man vet jo aldri, det kan plutselig bryte litt opp og man kan få seg noen positive overraskelser. Og det kom faktisk en liten antydning til en fargerik solnedgang over Glengshølen klokka 16.25, men det var bare et lite blaff og det ble med det. Jeg ventet litt til før jeg til slutt konkluderte med at det både var for surt til at jeg gadd å bli der lengre og regnet heller ikke med at det kom til å bli noe mer spennende å ta bilder av i forbindelse med solnedgangen. Så da ruslet jeg like godt den samme veien tilbake til bobilen.

Der er det varmt og godt og jeg skulle etterhvert også diske opp med litt middag. Jeg tilbragte derfor resten av ettermiddagen og kvelden inne i varmen i bobilen! Det tok ikke lang tid før det var bek mørkt ute og det var overhodet ingen aktivitet utenfor. Med unntak av en og annen bil som kjørte til og fra Ravneberget fengsel som lå rett bortenfor. De holder til i de gamle lokalene til fortet og etterhvert HV mener jeg. Til middag ble det etterhvert Jegergryte med trøffelmarinert ytrefilet av svin med fersk sopp, paprika og bacon med ris til. Det ble en utrolig god middag, men jeg må innrømme at det ble kanskje litt mye når jeg ikke hadde noen gjester til middag. Men godt var det, veldig godt! Mens jeg sitter her midt ute i skogen, hvis man ser bort fra at jeg har et fort som stod ferdig bygd i 1910 og et fengsel like i nærheten, er det veldig stille og rolig her ute i “ødemarken”. Jeg sitter og hører på musikk og har litt kontakt med kjente på Messenger mens jeg koster meg med en Captain Morgan med Pepsi Max.

Det banker på døren

Utpå kvelden, mener klokka var ca 23.20 lørdag kveld, så kommer det plutselig en bil kjørende inn på parkeringsplassen og parkerer rett foran meg, litt til venstre. Jeg må innrømme at jeg skvetter til og begynner å lure på hva dette er for noe. Jeg tar av meg hodetelefonene for å høre hva som skjer. Etter en liten stund banker det på døra i bobilen. Jeg hadde ikke lagt merke til at vedkommende hadde kommet gående fra bilen og til høyre side av bobilen. Jeg så fortsatt ingen utenfor, det var jo mørkt som i svarte natta her. Mens jeg hadde på lys inne, enda værre er det jo å se hva som skjer utenfor. Av en eller annen grunn tenkte jeg ikke på å slå på utelyset som er rett ovenfor døra heller. Da hadde jeg jo hatt mulighet til å se hvem som var utenfor. En ting var ihvertfall helt sikkert, jeg var overhodet ikke interessert i å åpne døra når jeg ikke visste hvem eller så hvem som stod utenfor. Jeg valgte derfor å åpne kjøkkenvinduet og se hva som var utenfor. Og det første jeg ser er at det står en mann utenfor med “FENGSEL” på uniformen sin. Så da var det rimelig sikkert at vedkommende kom fra Ravneberget fengsel.

Da var det ihvertfall ikke en eller annen gal man jeg hadde fått besøk av. Regner med at det var en fengselsbetjent og han lurte på hva jeg gjorde der. For jeg ble fortalt at klokka 23 så ble porten på vei til området stengt. Jeg ble også fortalt at dette stod på et skilt der nede. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde sett noe skilt og hadde ikke sett noen bom når jeg kom kjørende heller. Jeg tenkte ihvertfall ikke over det der og da. Nå er det jo faktisk en bom der, men jeg har vært der flere ganger tidligere, men den har jo alltid stått åpen og har heller aldri lagt merke til noe skilt. Men 100% sikker var jeg jo ikke. Men han skjønte nok at jeg hadde blitt tatt litt på senga her og så lurte han på hva jeg egentlig gjorde der. Da fortalte jeg at jeg hadde gått en runde på Ravneberget fort for å ta litt bilder. Jeg hadde også tenkt meg en ny tur på fortet søndag for å ta noen nye bilder, da det skulle bli mye bedre vær da. Men jeg må si at jeg ble veldig overrasket over den informasjonen som fengselsbetjenten kom med. For jeg hadde ikke sett noe skilt, noe informasjon om noen “åpningstid” eller andre begrensninger for ferdsel i området. Dette er jo et vernet fort og et turområde som mange benytter seg av. Veien opp er jo heller ikke den eneste veien å komme inn til området. Med bil er det nok den eneste muligheten, men ellers er det flere muligheter å komme seg opp til området, blant annet opp fra Glengshølen.

Når jeg forteller at jeg ikke hadde sett noe skilt om noen “åpningstid” for området og egentlig heller ikke reflektert over at det var en bom som ble stengt på kvelden, så fortalte han at det står jo at du er på vei inn i et fengselsområde. Joda, helt nede i krysset står det et skilt som det står “Ravneberget fort” på. Men det er jo også veien opp til parkeringsplassen til turområdet til Ravneberget fort. Så jeg må innrømme at jeg aldri hadde tenkt tanken at det skulle være noen restriksjoner her. Jeg holder meg jo også på behørig avstand fra fengselet og rusler ikke rundt langs gjerdet til fengselet. Jeg for min del var jo litt spent på om han hadde tenkt til å jage meg vekk, siden han stod der og sa at det ikke var tillatt å være der etter klokka 23 om kvelden. Hvis det er slik at de faktisk stenger bommen klokka 23 om kvelden, så er det selvfølgelig veldig vanskelig å komme seg inn på området med bil. Men de som allerede befinner seg i området er jo der alt. Jeg aner ikke hvor stort “problem” de har med at det er noen der så sent på kvelden. Det kan være at det er første gang de noen gang har sett en bobil på parkeringsplassen. Ihvertfall en bobil som har tenkt til å overnatte der.

Men til syvende og sist så får jeg beskjed om at han ikke hadde tenkt til å jage meg bort, slik at jeg slapp å stresse med å finne et nytt sted å stå. Nå som de visste hvem jeg var og hvorfor jeg var der. Jeg tilbød meg også å legitimere meg hvis det var ønskelig, men det var ikke nødvendig fikk jeg beskjed om. Men de hadde vel allerede sjekket registreringsnummeret på bobilen tenker jeg. Når han forteller at han ikke skal jage meg vekk, så sier jeg at det hadde uansett blitt et stort problem, for jeg har allerede tatt meg noe å drikke. Og han ville jo ikke få meg til å gjøre noe straffbart. Hvis han derimot hadde stått på at han skulle jage meg vekk, så måtte han isåfall ha kjørt bobilen for meg ned bakken og ned til grusplassen ved hovedveien. Men nå fikk jeg heldigvis lov til stå her til søndag da. Nå lurer jeg litt på hva de egentlig tenkte jeg gjorde der. Var de bekymret for at jeg satt og ventet på at en av de innsatte skulle hoppe over gjerdet og at jeg skulle være en fluktbil eller noe? En bobil? Nå var det riktignok bare et par uker siden det faktisk rømte en innsatt fra Ravneberget fengsel. Så det er mulig de var litt mer på alerten enn normalt?

Siden bommen åpenbart var stengt, regnet jeg ikke med noe mer trafikk den kvelden ihvertfall. Dette har ihvertfall blitt en litt morsom historie. Jeg satt og pratet med en på Messenger når dette skjedde, så jeg hadde litt å fortelle når jeg etter noen minutter var tilbake i samtalen igjen. Jeg fortsatte praten litt utpå kvelden og fortsatte å lytte til musikk. Men valgte å gå og legge meg for å få en god natts søvn ved 0.30-tiden på natta. Når jeg våknet utpå morgenkvisten på søndagen begynte jeg å få lite med strøm på batteriet. Så da var det ikke annet å gjøre enn å starte opp bobilen og la den stå på tomgang i 20 minutter for å etterfylle med litt strøm. Må innrømme at dette begynner å bli ganske irriterende nå. Men hva gjør man? Ihvertfall inntil jeg finner en løsning på problemet, så må jeg bare gjøre det jeg må for å få litt strøm på batteriene.

Etter frokost ble det en ny tur til Ravneberget fort for å ta litt mer bildet. Det var jo ikke nødvendig å ta alle bildene på nytt, men noen bilder ble det jo tross alt. Det var mye bedre vær denne dagen. Selv om det var fortsatt en del skyer på himmelen, så var sola fremme og utrolig mye bedre vær og ikke minst så varmet sola litt. Etter å tatt en liten runde med kameraet på fortet, var jeg såpass nysgjerrig at jeg gikk turen ned bakken til bommen og helt ned til krysset for å se om det stod noe “interessant” der. Men det var ingen skilter om at bommen stenges klokka 23 på kvelden, det var heller ingen informasjon om at man var på vei inn i et område med noen form for restriksjoner, åpningstid eller lignende.

Det eneste skiltet jeg fant var det jeg var klar over, nemlig skiltet som det står “Ravneberget fort” på, som viste hvilken retning man måtte kjøre for å komme til Ravneberget fort nede i krysset. Hvis man kjører den andre veien kommer man vel ned til vannverket mener jeg. På selve “boksen” som bommen er festet til, den nyeste av dem, står det dog en bitte liten lapp som det står “Hvis bommen er stengt, bruk calling eller ring et eller annet telefonnummer”. Men den teksten er så lite nat man må veldig tett innpå. Uansett er dette ikke noe i nærheten av det som fengselsbetjenten påstod lørdag kveld. Så da må jeg nesten få lov til å stille spørsmålet: Hvordan skal man vite at det er en “åpningstid” på dette området når det ikke er noe skilt / informasjon som opplyser om dette? Uansett, jeg kommer ikke til å bruke denne plassen til å overnatte med bobilen med det første.

Pæddekummen

Det tok ikke så lang tid før jeg kjørte fra Ravneberget, blant annet fordi jeg ikke hadde så veldig mye strøm på batteriet og fordi jeg tenkte at det kanskje var lurt å komme seg ut av skauen og til et sted som solcellepanelet kunne få litt sol på seg for å hjelpe til litt med strømmen. Jeg kjørte derfor til Pæddekummen for å stå i sola der. Her varmet faktisk sola såpass at det ikke var nødvendig å ha på noe varme! Her tenkte jeg å ta søndagen helt med ro. Såpass med ro at jeg ikke tok et eneste bilde faktisk. Etterhvert tenkte jeg å lage meg litt middag. Men jeg rakk bare å kutte opp soppen jeg skulle ha oppi en Bali kyllinggryte før jeg faktisk besøk. To som ikke bor så langt unna hadde vært ute og kjørt en tur og siden jeg hadde hatt kontakt med han ene, så var det ikke noen tvil om hvor jeg befant meg. Hyggelig med litt besøk da! Jeg kutet opp paprikaen før jeg satt meg. Jeg fikk de to til å sette seg i hver av de to stolene foran mens jeg valgte å sitte i sittegruppa. Så ble det litt te og masse prat! Det er sikkert ikke så overraskende at jeg også pratet litt om strøm og batterier.

Jeg var faktisk ved Pæddekummen i fem timer søndag, før jeg valgte å pakke sammen og klargjøre for å avslutte turen. Alt må tømmes og alt må ut av bobilen. Men man får en ganske god rutine på det etterhvert. Men jeg tar allikevel en liten kikk på sjekklisten jeg har laget for vinterklargjøring av bobilen. For å forsikre meg om at jeg ikke har glemt noe. Det kan hende at jeg glemmer noen småting, men ikke noe viktig. Om jeg glemmer å ta med meg ei flaske med noe godt å drikke, eller et håndkle er ikke det mest kritiske. Det er derimot værre hvis jeg glemmer å tømme bobilen for vann. Det kan bli dyrt, fryktelig dyrt.

Jeg har igjen hatt en fin kortreist tur, med litt mix av vær underveis. Fikk også besøkt Ravneberget fort på nytt som jeg har hatt lyst til en stund. Men samtidig også funnet ut at jeg egentlig ikke kan bruk dette som et sted å overnatte med bobilen. Selv om det ikke står noe informasjon i området som tilsier at det ikke er mulig å oppholde seg i området etter klokka 23 om kvelden! Men en litt morsom historie har jeg fått ut av det. Det jeg er litt nysgjerrig på er, husker jeg å slå på utelyset neste gang jeg skulle oppleve noe sånt? Har ikke husket på eller tenkt på det de to gangene noe slikt har hendt hittil ihvertfall.

Denne turen var på 73 kilometer, jeg hadde en gjennomsnittlig hastighet på 32 km/t, kjørte bobilen i 2 timer og 15 minutter og hadde et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,90 liter per mil. Snittet var på 0,75 når jeg parkerte ved Ravneberget fort. Men tomgangskjøringen for å lade batteriet får dessverre forbruket til å fly i været når turen ikke er lengre enn dette.

                                                                                                                                               

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2020/06/02/tur-med-bobilen-til-floterveien-visterflo-ravneberget-fort-og-paddekummen/

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.