Selv om det bare var en “inneklemt helg” mellom to ferieturer i mai, hindret ikke det meg å ta en tur ut med bobilen! Jeg hadde vært innom og satt på lading på onsdag og var klar på fredagen! Hjemme for å pakke og hente bobilen i pausa mi og fylle opp vanntanken før jeg skulle kjøre siste del av skiftet mitt! Så var det duket for en tur med bobilen i distriktet! Denne gangen tenkte jeg å ta en tur til Trøskenholmen og kanskje ta hele helgen her. Det var ihvertfall de løse planene jeg hadde for helgen! Etter endt skift bar det en tur innom Kiwi Borgarveien for å kjøpe det jeg trengte, jeg kjøpte også med noen norske flagg, siden det tross alt var 17. mai på søndag! Nå fikk jeg ikke tak i alt jeg trengte på Kiwi, så jeg måtte innom flere butikker før jeg omsider hadde alt på plass i kjøleskapet!
Når jeg kom frem til Trøskenholmen stod det allerede fire personbiler og to av de med båthengere parkert der jeg hadde tenkt ti lå være. Det var derfor ikke mulig å parkere akkurat der. Men jeg prøvde å rigge meg på plass litt nærmere veien, men det var ikke mulig å få bobilen i vater, selv med nivåklosser. Da måtte jeg isåfall parkere bobilen bak frem. Det ønsker man jo i utgangspunktet ikke, man har jo helst lyst til å ha litt utsikt når man parkerer. Med mindre det bare er en overnatting for å kjøre videre dagen etter. Etter 1,5 time ved Trøskenholmen valgte jeg å kjøre til Høysand isteden. Der vet jeg at det er både fint og ikke noe problem å få parkert i vater. Det stod allerede en bobil der når jeg kom og jeg parkerte på den vanlige plassen “min” ved Høysand. Opp på nivåklossene foran på bobilen for å komme i vater.
Jeg hadde også tenkt på å kanskje kjøre til Sæbyvannet når jeg var ved Trøskenholmen, men der var jeg jo sist helg. Derfor falt valget på Høysand. Siden jeg ikke var fremme ved Høysand før klokka 20.16 på kvelden, var det bare å komme i gang med maten. Etterpå så jeg en film med Netflix på min iPad streamet til TV’en i bobilen! Filmen var Skyscraper (2018) med Dwayne Johnson og Neve Campbell! Etter filmen la jeg meg ved 1-tiden og hørte at det hadde kommet noen som pratet utenfor. Uten at jeg tenkte noe mer over det der og da. Men jeg fikk meg litt av en overraskelse i løpet av natta. Det tenkte jeg rett og slett ikke på. Natt til 16. mai hadde russen dukka opp og hadde en heidundrande fest i Høysand! Musikken var på full guffe og dette tok helt av ved 6-tiden lørdag morgen! Da var det rett og slett ikke mulig å få sovet noe mer. Dette var jeg overhodet ikke forberedt på, hadde ikke tenkt på at dette skulle være et “problem” natt til 16. mai i det hele tatt. Korttenkt av meg kanskje, men men.
Jeg så at bybobilen som hadde kommet fredag kveld allerede hadde kjørt vekk før jeg våknet. Jeg klarte ikke å se hvordan det lå ann med den bobilen som allerede var i Høysand før jeg kom, om de fortsatt holdt ut eller ei. Etter at jeg jeg hadde bestemt meg for at her var det helt umulig å være, sove kunne jeg ihvertfall helt glemme, var det bare å få pakket sammen bobilen og kommet seg av nivåklossene. Da ser jeg at den andre bobilen fortsatt er der og at russen fester mellom oss to. De står nok enda nærmere den andre bobilen enn de var meg. Først tenkte jeg at jeg kanskje skulle “rømme” videre til Sæbyvannet. Men tenkte at det kanskje var en fare for at det kunne være noen russ der også. En forholdvis stor plass man kan parkere på, nærheten til vannet og ikke minst litt utenfor alfarvei. Jeg hadde lagt inn Sæbyvannet i Google maps som jeg bruker som GPS allerede, men ombestemte meg på veien. Jeg valgte å kjøre til Fløterveien – Visterflo isteden. Tenkte at plassen var mindre, det er litt “bortgjemt” og jeg håpte at de kanskje ville ta hensyn til at det var hester / husdyr her, og at det da ikke var et særlig passende sted med dundrende musikk på morgenkvisten.
Jeg dro fra Høysand klokka 06.45 og var fremme ved Fløterveien – Visterflo klokka 07.02. Her var det ikke en kjeft og det var stille og rolig! Jeg rigget meg derfor på plass og fikk dratt for gardinene og dratt opp rullegardinene i bobilen og fikk lagt meg til å sove. Jeg hadde behov for litt mer søvn! Fikk heldigvis sovet til ca 11.30! Jeg fikk sms fra en kompis etter kort tid, han skulle til et gartneri i nærheten og lurte på om vi skulle treffes. Da sendte jeg en link til hvor jeg befant meg i Google maps og fikk kommet meg i dusjen og spist litt frokost! Kompisen kom 13.40 og han hadde naturlig nok ikke vært her før, det er det egentlig ikke så veldig mange som har. Jeg må si at denne lille plassen nede ved Visterflo er helt fantastisk! Alltid stille og rolig og det er som regel bare noen få innom som skal gå tur eller noe slikt i nærheten!
Etter å tatt en liten prat ruslet vi bort til fløtermuseet her ved Eidet og Fløterveien! Det er grunn til at veien ned hit heter nettopp Fløterveien! Eidet tømmertunnel er en tunnel med en tømmerrenne av tre som går fra Isnesfjorden i Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune. Den er 3170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler. Mer om Eidet tømmertunnel fra lokalhistoriewiki.no:
Eidet tømmertunnel er en tunnel med en tømmerrenne av tre som går fra Isnesfjorden i Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune. Den er 3170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler.
Bakgrunn
Tømmerfløtingen på Glomma var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» Fredrikstad utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilrettelagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye Sarpefossen. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tømmer ble knust.
I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til Sandesund i Sarpsborg.
Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra Glengshølen til Torsbekkdalen, mens et annet var å fløte gjennom Ågårdselva. Dette møtte imidlertid motstand fra Sanne og Soli brug, dessuten hadde en her også problemene med de store fallene i Sølvstufoss som ville ha ødelagt mye tømmer.
Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom Mingevannet, Vestvannet og Visterflo. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville være en tunnel under hele Raryggen ved Eidet.
Bygging
Arbeidet ble påbegynt rett etter nyttår 1906, og selve tunnelsprengningen begynte 1. juni 1906 og tunnelen stod ferdig 18.september 1908. Anleggsarbeidet var krevende. For å komme til ble det to steder sprengt sjakter, kalt «synker», på henholdsvis 40 og 90 meters dybde ned til der tunnelen skulle gå og går litt på skrå slik at de kommer opp på et platå ved siden av selve tunnelen. Slik kunne man sprenge ut i seks retninger og forskjellige deler av tunnelene samtidig.
Gjennom sjaktene var det en skinnegang hvor en dampmaskin med vinsj som halte opp steinmassene i vagger, og fraktet bort med hestekraft. Rundt 10 000 kubikkmeter fjell ble tatt ut. Også anleggsarbeiderne ble fraktet ned gjennom disse. Gjennom bankesignaler kunne kjørekaren kommunisere med arbeiderne dypt nede i fjellet. Boringen ble utført ved at en mann holdt jernboret mens en annen slo med feisel eller slegge. Det ble jobbet i skift, hvert på åtte timer, til lys fra karbidlamper.
Tunnelmunningen mot Visterflo er utformet som et portal i hugget granitt, og over selve munningen er det festet en bronseplate hvor det står skrevet «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar».
Etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. Den som hadde ideen, sto for utformingen og var den ansvarlige konstruktøren av tunnelen var ingeniør Wilhelm Blakstad (1863–1936) som senere ble direktør i Fredrikstad Tømmerdireksjon, ordfører i Fredrikstad kommune og stortingsmann for Høyre fra Østfold i årene 1919 til 1933. Blakstad ble tildelt Den norske ingeniørforenings ærespris for arbeidet med tunnelen.
Fra våren 1909 kunne tømmerfløtingen foregå i en trerenne gjennom tunnelen, som sørget for at stokkene gled best mulig, og har et jevnt fall på 21 meter. Fra tunnelutløpet og videre til Visterflo lå det planker i bunnen av renna for å få mest ut av vannstrømmen. Ved utløpet ble tømmeret fordelt ut gjennom to lenser, styrt fra en liten skiftebu.
I høysesongen sørget rundt 90 mann, fordelt ved både inntaket i Vestvannet og uttaket ved Visterflo, for at omkring 300 000 tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen, og de brukte mellom 13 og 14 minutter på turen fra Vestvannet til Visterflo. Toppåret var i 1953 da ble det ekspedert over sju millioner stokker gjennom anlegget. Dette var midt under gjensreiningen etter andre verdenskrig med stor etterspørsel etter byggematerialer.
Ved inntaket var det drevet ned to parallelle stolperekker som forankret flåtegangene som fløterne gikk på når de sørget for at tømmeret drev mot tunnelen og lå riktig. Litt framfor inntakspunktet var det en liten hytte på den ene siden hvor det var en innretning som kunne heve og senke den såkalte «inntaksskuffen», som var en rundta 30 meter lang jernrenne under vannspeilet, og slik kunne tilpasse inntaket til den noe varierende vannføringa i Isnesfjorden.
Fra Eidet ble tømmeret slept videre over Visterflo i store bunter, kalt «moser». I 1901 ble det konstruert en maskin for å lage disse, og denne besto av en fast og en bevegelig del. Fløterne ordnet slik at rundt 300 stokker gikk parallelt inn i maskinen, hvor de ble klemt sammen og buntet med 3 til 4 vaiere med regulerbare låseanordninger. Mosene kunne ble lagret over hele Visterflo hvor de ble forankret til peler før de ble buksert videre til mottakerne. Dette kunne skje ved hjelp av motorbåtene DS «Per» og DS «Vister», eller dratt ut ved hjelp av et gangspill ytterst på lensa. Spillet hadde en talje på den såkalte «flyndra» rundt 400 meter ute. Dette faste punktet er i dag den siste synlige rest av lenseanlegget til vanns. De to motorbåtene slepte mosene utenfor Rolvsøysund bru, hvor større slepebåter overtok slepingen ut Glomma og rundt kysten til de forskjellige mottakere.
På lensene hvilke de tunge maskinene på godt forankrede pontonger, og mannskapsbrakker med oppholdsrom og utedoer hvilte på store tømmerstokker.
Driften skjedde uten uhell, bortsett fra da fløteren Anton Hansen 14. juli 1955 ramlet ned i innløpet ved Isnesfjorden og forsvant inn i tunnelen. Han kom lykksalig nok relativt uskadd ut av utløpet i Eidet, 13-14 minutter senere.
Anlegget hadde behov for løpende vedlikehold, og dette ble ivaretatt ved hjelp av egen sag, smie og mekanisk verksted, beliggende ved Eidet.
Lensearbeidet i Eidet var en god arbeidsplass, og tok imot mange arbeidere fra Sanne og Soli brug da dette ble lagt ned i 1925. Virksomheten ga i denne perioden en jevn sysselsetting, og en relativ velstand i en periode hvor økonomien slet mange steder i landet, selv om det var sesongarbeid. Men i sesongen ga det sysselsetting til mange ulike grupper, fra småbrukeren til kjøpmannen og skoleeleven, og slik ble fløtingen en betydelig ressurs for Tune kommune. Ved kommunevalget i 1934 var f.eks. seks lensearbeidere oppført på Tune Arbeiderpartis liste og syv var oppført på Tune Høyres liste.
Idag
Tunnelen gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985, og for å sikre almenheten fri ferdsel, kjøpte Tune kommune anlegget av Glomma Fellesfløtningsforening. Dette lå midlertid brakk i mange år, før en venneforening tok tak i dette. Med bistand og rådgivning fra Fylkeskonservatoren i Østfold og Sarpsborg kommune er installasjonene og utearealene restaurert og åpnet for publikum. Bygningsmiljøet på Eidet er ivaretatt, sammen med utstyr som ble brukt under arbeidet med tunnelen og i lensearbeidet, herunder de typiske lensebåtene med spiss i begge ender.
Selve tunnelen leder i dag drikkevann fra Vestvannet til Fredrikstad, videre i rør under Visterflo, da Visterflo ligger så lavt at det får saltvannsinnslag av tidevannet.
Åpningene til anleggssjaktene ligger fortsatt i terrenget, og er sikret. Med et litt øvet blikk kan man også se stedene der hvor mye av fyllmassene ble tippet på skogbunnen for over 100 år siden.
Jeg gikk ikke rundt og så på dette sist jeg var ved Fløterveien – Visterlo, så dette var nytt for meg også. Veldig interessant å se synes jeg! For ikke å snakke om bronseplaten med innskriften “Bygget i kong Haakons 1-3 regjeringsaar” ved utgangen av fløtertunnelen! Utendørsutstillingen som er på plassen, med en masse informasjonsskilt ble åpnet så sent som 16. august 2017. Da har også en del blitt pusset opp og satt i stand! Etter runden tok vi turen tilbake til bobilen for å lage litt te og sitte og skravle litt. Det gjorde vi frem til 17.05 når besøket måtte dra videre. Hyggelig å få besøk på tur og kunne kose seg med en kopp te og skravle litt!
Jeg lager meg middag og får litt mat i magen før jeg går ut og tar noen bilder. Resten av kvelden ble i bobilen, jeg hadde lyst til å se film og startet med å se Noah med Russel Crowe og Anthony Hopkins (2014) og så FURY (2014) med Brad Pitt og Shia LeBeouf! Mellom disse to filmene var jeg ute for å stripse fast to flagg på bobilen, ett flagg til hver av speilene! Siden jeg hadde kjøpt med meg noe flagg dagen før, måtte jeg jo “pynte” bobilen litt siden det var 17. mai dagen etter. Jeg kunne selvfølgelig vente med å feste flaggene til dagen etter, men hadde lyst til at de skulle være på plass på boblien med en gang sola kom opp, selv om det blåste friskt ved Fløterveien – Visterlo denne kvelden! Så det ble litt støy av flaggene vaiet ikke, men blafret en del i vinden! Men bare kos det! Jeg tok også noen bilder av bobilen og flaggene ved solnedgang!
Jeg hadde opprinnelig lyst til å se tre filmer lørdag kveld, men det ble bare tid til to. Jeg var ferdig med den andre filmen ved midnatt og la meg klokka 0.30. Søndag var jeg oppe ca 9.30 og måtte sette på varmen for å få opp varmen litt i bobilen! Det var 16-17 grader, men det var litt kjølig å dusje i syntes jeg! Jeg tar en tur ut for å ta litt bilder av bobilen med de norske flaggene i sola! Etterpå tok jeg en tur bort til Eidet tømmertunnel og fløtermuseet for å ta litt bilder. Jeg må jo ha litt bilder fra fløtermuseet også! Sola strålte og det var fantastisk vær. Litt mye vind riktignok. Det hadde faktisk blåst såpass mye i løpet av natta at det ene flagget jeg hadde på bobilen allerede hadde blitt litt frynsete i det ene hjørnet! Dette er den andre 17. mai jeg har i bobilen, men den første gangen var jeg i Sverige, på tur med bobilen til Tanum, Hamburgsund og Lindesnäs!
Det ble middag etterhvert og så ble det litt film i bobilen, Børning (2014) og Børning 2 (2016)! Det må jeg si var to morsomme norske filmer som jeg godt kunne tenke meg å se mer av! Dette ble en veldig stille og rolig 17. mai i og med bobilen på tur! Uten tvil en smittefaglig trygg og forsvarlig feiring i en veldig spesiell tid hvor vi istedenfor å gå til gatene i tusentall, måtte sitte hjemme og se på 17. mai toget “streamet” for første gang. Jeg dro fra Fløterveien – Visterflo klokka 18.10 og dro en tur hjemom for å få mye ut av bobilen før jeg kjørte hjem til foreldrene mine. Etter diverse Korona-restriksjoner og tiltak så tok jeg turen inn til foreldrene mine for å slå av en lengre prat for første gang siden februar! Hittil hadde det bare blitt noen korte samtaler på trappe og igjennom døra eller på telefonen for den saks skyld. Det var godt å få satt seg ned og slått av en lang og god prat igjen.
Denne turen Ble litt lengre enn nødvendig på grunn av litt kjøring frem og tilbake og ble på tilsammen 103,3 kilometer med 2 timer og 26 minutter bak rattet. Snitthastigheten var på 42 km/t og dieselforbruket var på 0,86 liter per mil.
Siste kommentarer: