Siden den første helgen i februar har det skjedd mye med bobilen. Det føles ihvertfall slik. Etter å brukt en god stund på å vurdere hva jeg skulle gjøre med strømproblemet jeg hadde i bobilen. Skulle jeg velge bytte ut mitt 80 Ah GEL-batteri med et tilsvarende batteri? Skulle jeg bytte det ut med et lithiumbatteri? Skulle jeg kjøpe meg et aggregat for å ta unna “toppene” når det skrantet med strøm eller skulle jeg bare la det skure og gå frem til høsten? Nå er det jo veldig vanskelig å vite om batteriet ville være særlig brukbart så langt frem i tid, når jeg har merket såpass stor endring i kapasiteten allerede. Derfor landet jeg på en avgjørelse om å hive ut mitt gamle 80 Ah GEL-batteri og erstatte det med et lithiumbatteri fra Skanbatt!
Bestille og montere Skanbatt HEAT 96 Ah lithiumbatteri
Istedenfor å bruke 13-14.000 kroner på å få det fiks ferdig montert hos en av de lokale bobilforhandlerne, valgte jeg å kjøpe det direkte fra Skanbatt og få et annet bilverksted til å gjøre jobben for meg. Søndag kveld bestilte jeg derfor et Skanbatt 96 Ah HEAT lithiumbatteri med bluetooth fra provolt.no som er nettbutikken til Skanbatt. Dette batteriet finnes det to utgaver av, den første utgaven som heter “HEAT1296B100” og en nyere utgave som heter “HEAT-96100BS”. Den første utgaven har vist seg å ikke være optimal for bobiler og det har derfor kommet en ny utgave hvor BMS’en i batteriet har blitt oppdatert og bedre tilpasset bobiler. Skanbatt har hatt et restlager av det gamle batteriet som de har fått laget en ekstern PCBA-boks som oppdaterer BMS’en i batteriet og er dermed i praksis lik den nye utgaven. Den eneste forskjellen er at man må ha plass til en liten boks utenpå som bare kobles til batteripolene.
Det er denne utgaven jeg har kjøpt for 6.995 kroner pluss 79 kroner i frakt. Batteriet ble sendt avgårde fra Kristiansand på mandag og etter pakkesporet å dømme ville jeg motta batteriet på tirsdagen. Jeg tok derfor kontakt med Mekonomen (Stordal Autosenter) på Iseveien for å sjekke hva de skulle ha for å montere batteriet. Prisen var akseptabel og spør litt optimistisk om de har tid til å gjøre jobben en av de nærmeste dagene. Men jeg hadde nok ikke regnet med at de allerede på onsdagen skulle ha tid til å gjøre dette for meg. Jeg fikk derfor time på onsdagen klokka 9.15 i deltskiftpausa mi. Heldigvis skjedde det ikke noe “krøll” med leveringen av batteriet, det kom på tirsdag som antatt og jeg lot det derfor bare stå i personbilen til dagen etter. I Pausa mi på onsdag måtte jeg da hjem til foreldrene mine for å hente bobilen og selvfølgelig få batteriet over i bobilen. Bobilen ble levert hos Mekonomen for å få tatt ut det gamle batteriet og satt inn det gamle. Dette er vel i utgangspunktet ikke en veldig stor jobb, men når man må demontere hele passasjerstolen i bobilen, ble det litt mer styr enn jeg var villig til å sette i gang med. Ihvertfall når kostnadene med å få Mekonomen til å gjøre det for meg ikke var avskrekkende.
Det hører også med at jeg før jeg bestilte batteriet hadde sjekket ut med Stamsaas fritid at det skulle være mulig å bare hive ut det gamle batteriet og sette inn et lithiumbatteri uten å måtte bytte ut eller kjøpe nye ladere i bobilen. Nå fikk man det ikke bekreftet med 100% sikkerhet, da det kan være noen små variasjoner i montert utstyr fra bobil til bobil, men det var ihvertfall høyst sannsynlig ikke noe problem. Det var ihvertfall slik jeg forstod det. Hvis det skulle oppstå noen problemer med ladingen, måtte man isåfall bare ta kostnaden med en ekstra lader. Men jeg hadde selvfølgelig også sjekket hva dette ville koste, og det var ikke avskrekkende. Men det beste hadde vært å sluppet å bytte noe annet enn batteriet. Batteriet i seg selv er dyrt nok, selv om jeg har fått kjøpt det for en “billig penge” i forhold til normalprisen.
Mekonomen brukte dog litt mer tid, mildt sagt, enn de hadde regnet med. De regnet med at de skulle bruke rundt 45 minutter. Men de støtte på et problem med at batteriet bygde litt mer plass enn det gamle batteriet. De løste dette med å bruke en annen batteriklemme enn det som fulgte med. Men hvordan man kan bruke så mye ekstra tid på dette vet jeg ikke. Med mindre de måtte gjøre enda mer enn det jeg fikk inntrykk av da selvfølgelig. Jeg hadde også fått sjekket ut på forhånd at de laderne jeg hadde i bobilen kunne stå på samme innstilling som jeg hadde fra før av, siden det hadde stått et GEL-batteri der fra før. Det var derfor ingen andre endringer som måtte til. Men mens jeg satt og ventet på bobilen, kom jeg i prat med en annen som satt og ventet. Han hadde også bobil, men det var riktignok personbilen han hadde innom akkurat den dagen.
Han hadde også skaffet seg et slikt batteri, men hadde tenkt til å gjøre jobben selv. Så han var veldig nysgjerrig på hvordan det så ut under sjåførstolen og hvordan det ble gjort. Så han tok turen ut på verkstedet og tittet litt. Derfor var det litt morsomt eller komisk om du vil at når mekanikeren kom ut til oss og lurte på et eller annet, så henvende han seg til han og ikke til meg, selv om det var min bobil det gjaldt. Han spurte om han skulle la laderen stå på GEL, og han andre svarte at ja, den skal stå på GEL. Jeg for min del fanget ikke opp dette med en gang, for jeg visste jo ikke hvem som stod ute på verkstedet og skrudde på min bobil. Men når han derimot kom tilbake litt senere og spurte om han husket registreringsnummeret, da ble han svar skyldig. Nå kan man kanskje lure på hvorfor han lurte på registeringsnummeret, men han skulle søke opp en service som hadde blitt utført på bobilen før jeg overtok den og få det ført inn i serviceheftet mitt. Det hadde ikke blitt gjort den gangen, da de ikke hadde funnet serviceheftet. Jeg hadde lagt det oppe i det lille skapet hvor solcelleregulatoren er.
Når de omsider var ferdig, var jeg litt spent på hvor mye dette ville koste, for jeg hadde jo lagt merke til at de hadde brukt mye mer tid enn 45 minutter. Når kontordama hadde fått lagt inn og gjort klar regninga hadde de tatt betalt for 1 time og 45 minutter. Det skulle de ha 1.900 kroner for, et godt stykke unna “tusenlappen” som jeg hadde blitt forespeilet. Jeg nevner dette for kontordama og hu tar det opp med kundemottakeren. Når hu kommer tilbake sier hu ingenting men trykker litt på pc’en og sier at de har runda det ned til en time. Sluttregninga ble derfor på 1.131 kroner. Det var mer innafor. Å betale for et kvarter ekstra istedenfor å betale for en time ekstra. Det vil si at den totale kostnaden for et Skanbatt HEAT 96 Ah lithiumbatteri ferdig montert kom på 8.205 kroner. Det er en besparelse på 4.750 kroner i forhold til den prisen jeg hadde fått hos Stamsaas fritid lørdag for 1,5 uke siden.
Fornøyd med resultatet var jeg spent på hvordan dette ville fungere i praksis. Allerede når jeg hentet batteriet på posten på tirsdag hadde jeg installert appen til Skanbatt og koblet meg til batteriet som lå bak i bagasjerommet på bilen. Batteriet holdt 75% og var på 1 syklus. Det som jeg nå var veldig spent på, er hvor mye lading jeg kunne forvente av de originale laderne i bobilen. Jeg hadde hørt litt forskjellig på forhånd, de med en EBL-blokk fikk rundt 20A lading under kjøring. Så hvis jeg fikk 20A lading ville jeg være fornøyd og så ikke noe behov i å gjøre noe mer. Man kan ettermontere en DCDC-lader i tillegg for å øke den totale ladingen med det man måtte ønske. Derfor var jeg veldig spent når jeg startet opp appen til Skanbatt, koblet til batteriet og så startet jeg opp bobilen for å se hva som skjedde.
Jeg må si at jeg ble veldig positivt overrasket over at laderen gikk rett opp til 25 A lading når jeg stod på tomgang! Batteriet var jo også 3/4 full. Under kjøring økte også ladingen opp til +/- 30 A! Det er 50% mer lading enn jeg hadde forventet, så dette er veldig bra! Da er batteriet mye fortere oppladet når man kjører! Man trenger med andre ord ikke kjøre så langt før batteriet er fulladet igjen! Batteriet tåler maks 100 A lading, men anbefalt lading er inntil 60 A. Det er sikkert ikke så veldig overraskende, men jeg hadde appen fremme for å følge med på ladingen og hvordan dette fungerte i praksis under hele kjøreturen til jeg var hjemme hos foreldrene mine for å parkere bobilen. Jeg regner vel nesten med at de aller fleste er veldig nysgjerrig og følger med på dette med argusøyne i starten!
Det er flere forskjellige typer lithiumbatterier å få kjøpt til denne bruken der ute, men jeg valgte altså batterier fra Skanbatt i Kristiansand. De lager ikke batteriene selv, men de blir importert fra TOPBAND i Kina har jeg forstått. Da er de produsert etter de spesifikasjonene som Skanbatt ønsker. Man får disse både med og uten bluetooth og HEAT. Å kjøpe et slikt batteri uten bluetooth virker litt merkelig på meg, da det er veldig vanskelig å følge med på statusen på batteriet ellers. Panelet i bobilen som viser statusen på batteriet er null verdt nå. For spenningen på et lithiumbatteri er nesten full frem til det ikke er noe strøm igjen og faller som en stein. Panelet i bobilen vil derfor vise fullt batteri hele tiden.
I tillegg kan man velge om man vil ha HEAT (varme) eller ei. Det er jo avhengig av hva man skal bruke batteriet til. For jeg som ikke har bobilen stående inne i varmen om vinteren, så var det nok lurest å kjøpe det med HEAT. Man kan nemlig ikke hurtiglade (alt over 2A?) et lithiumbatteri hvis det holder mindre enn 0 grader. Derfor er batteriet pakket inn i varmefolie som varmer opp batteriet før hurtiglading starter. Hvis batteriet holder mindre enn 0 grader vil derfor mesteparten av energien gå til å varme opp batteriet til 0 grader først. Det er viktig å merke seg at det ikke brukes noe energi fra batteriet men fra ladekilden til dette, enten det er dynamoen eller 220 volt strøm. Hvis man ikke bruker bobilen om vinteren eller alltid har på varme, er det selvfølgelig ikke så stort poeng i å legge penger i dette.
Når jeg parkerte bobilen “hjemme” måtte jeg jo selvfølgelig også prøve å koble til strøm og se hvor mye lading dette ville gi. Appen var på og ladingen gikk opp til 17-18 A. Når man først står tilkoblet strøm, gjør man jo det en stund, så dette er nok mer enn nok tenker jeg. Man får ikke fulladet batteriet på en time eller to hvis det er nesten tomt, men jeg ser kanskje ikke helt behovet for akkurat det heller. Nå når jeg plutselig har full kontroll på hvor mye strøm det er på batteriet, hvor mye lading det mottar og hvor stort forbruket er til enhver tid, så blir det veldig interessant å følge med på hvordan dette fungerer i praksis på turene fremover! Det må jeg si at jeg gleder meg til og ikke minst er spent på om batteriet lever opp til forventningene!
I motsetning til et tradisjonelt batteri har man hele batteribanken tilgjengelig, da man KAN kjøre batteriet helt i bånn uten at det tar skade av det. Og batteriet er garantert å tåle 2.000 sykluser hvis man kjører det i bånn hver gang. Men man gjør jo ikke det hele tiden. Hvis man ikke kjører det lengre ned enn til 20% så skal man ifølge databladet kunne få 3.000 sykluser ut av det før det begynner å tape seg i kapasitet. Ifølge databladet skal det også være på minimum 96 Ah, mitt batteri er på 101,4 Ah. Siden det var onsdag og jeg skulle ut på tur på fredag, hadde jeg normalt sett satt på litt lading og startet opp kjøleskapet med brus i for å få det kjølig. Men som en del av en test tenkte jeg å la være å sette på lading denne gangen. Det var mer enn nok strøm på batteriet. Og det skulle ikke rare kjøreturen til før det var fulladet tenkt jeg. Og siden jeg hadde fått kjørt litt, hadde også startbatteriet fått litt lading.
Fredag – klar for ny tur
Fredag hadde jeg en veldig kort deltskiftpause, så jeg var avhengig å pakke og ha alt klart før jeg dro på jobb. Mesteparten av pakkingen ble gjort kvelden før og så hadde jeg det med meg i bilen. Jeg hadde dessverre glemt noe denne gangen også, så det ble en liten tur hjem for å hente jakka mi og så tok jeg med meg håndsåpe. Hvis det bare var håndsåpe jeg hadde glemt, så hadde jeg heller kjøpt det på butikken etter jobb. Men når jeg allikevel var hjemme så var det jo greit å ta med seg. Bobilen ble derfor fylt opp og kjørt ned på jobben for å fylle opp vanntanken og ble parkert mens jeg skulle kjøre siste del av skiftet mitt. Jeg hadde fortsatt ikke bestemt meg for hvor jeg skulle dra. Dette er den første turen etter at jeg har fått installert et nytt lithiumbatteri i bobilen og jeg var selvfølgelig veldig spent på hvordan dette ville fungere. Ville oppgraderingen utgjøre litt forskjell eller en stor forskjell i forhold til det gamle batteriet? Hvor raskt ville batteriet lades opp på tur? Så det var nesten helt uinteressant hvor jeg dro hen, bare jeg fikk testet ut dette litt på tur. Men litt interessant er det jo hvor man drar også selvfølgelig.
Trøskenholmen
Etter jobb landet jeg til slutt på å ta en tur til Trøskenholmen. Jeg hadde vært en tur innom der på en tidligere tur og valgte å kjøre tilbake til Pæddekummen igjen. Men denne gangen hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle overnatte ved Trøskenholmen og derfor også ta litt bilder av den bunkeren som ligger rett ved vannet der. Det er to av disse bunkerne, men den andre ligger litt inn i skogen på motsatt side av Vestvannet. Jeg måtte også innom et par butikker på veien for å bunkre det jeg trengte på denne turen. Jeg valgte en veldig lettvint løsning denne helgen, jeg hadde med meg nok grillpølser til helgen og trengte bare pølsebrød. Noen ganger er det utrolig deilig og praktisk med veldig lettvinte middager. Lite oppvask blir det av det også. Vel fremme ved Trøskenholmen klokka 17.30 fredag kveld klarte jeg å parkere bobilen sånn nogenlunde i vater. Ikke 100% men det var godkjent form min del. Plassen jeg brukte var den lille plassen inne på høyre side for veien, rett ved den gamle brua. På et tidspunkt håper jeg å kunne kjøre ned til vannet nede “under” brua også. Men da skal jeg ihvertfall være sikker på at det er tørt og fint før jeg kjører ned.
Det var jo allerede ganske mye strøm på batteriet før jeg startet denne kjøreturen, så det er vel nesten unødvendig å nevne at batteriet var fulladet når jeg parkerte ved Trøskenholmen. Nå som jeg kunne følge med på forbruk og lading i appen til Skanbatt, kunne jeg også finne ut hvor mye strøm de forskjellige tingene bruker. Av en eller annen merkelig grunn er det ikke bare LED-lyspærer i bobilen. Lyset i taket i bobilen er to lamper som har en rekke med LED lysdioder rundt som gir en helt OK stemningslys. Nok lys til det meste, men det er ikke noe godt leselys. Hovedlyskilden i den lampa er halogen-lyspærer av typen G4. Jeg er ikke helt sikker på hvor mange watt dem er på, men jeg regner med at det er 20 watt. Det er 2 slike pærer i den ene lampa fremst i bobilen og 4 av dem midt i bobilen. Det vil si at disse 6 lyspærene alene trekker 120 watt. For meg har det derfor vært helt utelukket å bruke dette lyset, da jeg vet at det trekker veldig mye mer strøm enn LED-belysningen i bobilen. I tillegg synes jeg det blir veldig “flombelysning” å ha på dette lyset. Det jeg som regel bruker når jeg trenger mer lys, er LED-spottene som det er flere av rundt i bobilen. Det er to i sittegruppa, to oppe i dobbeltsenga, det er en LED-lyslist over kjøkkenbenken og det er to spotter på badet. Dette gir også et mye mer behagelig lys.
Nå husker jeg ikke helt nøyaktig hvor mye strøm de forskjellige LED-lysene brukte, men jeg mener at LED-lysdiodene ikke brukte mer enn 0,2 til 0,3 A, alle spottene trekker 0,5 A (med lyslista over kjøkkenbenken, men uten lyset på badet). Hvis all LED-belysningen er slått av og jeg tenner halogen-lyspærene isteden, trekker disse alene 5 A. Det utgjør ganske mye i løpet av en helg om man bruker 0,7 A per time på belysning enn om man bruker 5 A. Så man kan trygt si at mistanken min om at halogenbelysningen slukte strøm er bekreftet. Jeg har også noen “lanterner” i bobilen, altså batterilamper. Disse gir såpass mye lys at det aldri har vært noe stress med å prøve å få bytta ut disse halogenlyspærene. Det hadde jo vært lurt å gjøre, å bytte dem ut med LED-lyspærer. Og det kommer nok bare mer og mer slikt fremover. Men de er forholdsvis dyre og jeg er avhengig av å finne noen som ikke er noe særlig lengre en de originale, slik at de passer i lampa.
Jeg ser at til og med IKEA har kommet med en variant nå. De er på 100 lumen og koster 35 kroner stykket. Men lengden på disse pærene er ikke oppgitt i spesifikasjonene, men det går jo ann å ta med en halogenpære og sammenligne i butikken. Da har jeg isåfall erstattet alle lyspærene jeg har i bobilen i dag med LED for 210 kroner. Hvis de lyser litt mindre enn de som står der i dag, så gjør det egentlig ingenting. For jeg synes de lyster for sterkt de jeg har i dag. For å sammenligne sjekket jeg hva Clas Ohlson oppgir i spesifikasjonene på de ordinære halogenlyspærene med G4-sokkel, 20 watt lyspæren er oppgitt til 375 lumen og 10 watt lyspæren er oppgitt til 145 lumen. Det er med andre ord ikke noen tvil om at lyspærene til IKEA lyser svakere enn de som jeg har fra før. Det store spørsmålet er vel om de jeg har er 10 watt eller 20 watt. Hvis det er 10 watt, er ikke forskjellen så stor, men hvis det er 20 watt jeg har fra før, så er forskjellen veldig stor. IKEA sine LED-lyspærer med G4-sokkel er på 1 watt. Men det går jo ann å teste.
Jeg ser også at Clas Ohlson har fått inn en OSRAM-lyspære med G4-sokkel som er oppgitt til 1,8 watt som skal tilsvare 20 watt halogen med en lysstyrke på 200 lumen. Denne er 36 mm lang mens den vanlige halogenutgaven er 33 mm lang. Men prisen på OSRAM-lyspæra er selvfølgelig litt høyer enn IKEA sin med en pris på 69,90. Da vil kostnaden med å skifte ut alle 6 lyspærene være 419,40 kroner. Når jeg studerer spesifikasjonene til IKEA sin så fant jeg til slutt størrelsen på lyspæra også. Den er 34 mm lang. IKEA sin vil derfor være null problem å få plass til regner jeg med. Spørsmålet er om OSRAM sin er for lang eller ikke. Det er ihvertfall gledelig å se at det er flere produsenter og butikker som får inn slike lyspærer nå, så da går det ann å få testet ut dette etterhvert!
Bunker ved Trøsken
Etter en god natts søvn i bobilen ved Trøskenholmen tok jeg en liten tur ut for å ta litt bilder etter at jeg hadde fått meg en forfriskende dusj og litt frokost. Litt bilder av Vestvannet og av bobilen der jeg stod parkert. Men jeg må si at det var en ganske grå og trist morgen. Men jeg kjørte etter en liten stund bort til lomma langs veien bortenfor bunkeren for å ta litt bilder av den også. Jeg kunne jo ikke ha overnatta her ved Trøskenholmen uten å ta litt bilder av bunkeren også! Jeg har vært innom og tatt bilder av denne bunkeren tre ganger tidligere, men det er bare den ene gangen jeg har krabbet inn i bunkeren og ikke minst tatt bilder av den andre bunkeren som ligger litt inn i skogen på den andre siden av veien. Jeg hadde ikke planer om noen krabbetur i dag, så det ble bare noen bilder utenfra.
Her kan man se de bildene jeg har tatt av disse bunkerne ved Trøskenholmen tidligere:
Bunker ved Trøsken på vei hjem fra Stockholm (13.04.16)
Vestvannet og bunker ved Trøsken (25.04.15)
Bunkere ved Trøsken (15.04.14)
Men jeg må på et tidspunkt ta meg en tur og ta en titt inne i bunkeren igjen tenker jeg. Bunkeren inne i skogen har jeg aldri vært inni heller. Men da bør jeg være kledd for å krabbe rundt og ha med meg litt mer fotoutstyr, det vil si speilrefleksen med mye mer vidvinkel og en god blitz. Disse bunkere har opprinnelig ikke vært like trange å komme inn i, men det norske forsvaret har erstattet den opprinnelige “kistedøra” med en mye mindre ståldør som jeg ihvertfall synes er litt kranglete å komme inn og ut igjennom. Det er trangt, det er lavt og ikke minst er det en veldig dyp “dørterskel” man skal over på vei inn og ut av denne bunkeren! Så da blir det mest krabbing. Og da kan man ikke ha noe fotoutstyr på ryggen men bør helst ha satt det fra seg eller ta det med seg inn etter at man har kommet inn på innsiden av bunkeren.
Høysand
Jeg hadde egentlig tenkt meg videre til Sæbyvannet i Svinndal som jeg besøkte i romjula, men ombestemte meg og valgte heller å ta turen til Høysand. Etter den første natta hadde bodelsbatteriet gått ned til 68% Jeg hadde med andre ord brukt 32 Ah fra fredag klokka 17.30 til lørdag klokka 13.05. På turen til Høysand klarte jeg å lade opp batteriet med 16 Ah så da var batteriet på 84% når jeg parkerte. Det er ikke så værst i løpet av en tur som bare tar en halvtimes tid. På Høysand parkerer jeg på nøyaktig den samme plassen som jeg har gjort de 3 siste gangene. Dette er den fjerde gangen jeg har tatt turen til Høysand med bobilen. Etter en liten stund tar jeg på meg vinterjakka og lua for å gå meg en tur. Hver gang jeg er på Høysand prøver jeg å gjøre noe litt nytt, slik at det blir litt variasjon fra gang til gang. Nå tok jeg turen opp til “Utsikten” for aller første gang. Først går man den vanlige veien mot stranda og så er det skiltet opp til “Utsikten”. Det er et utsiktspunkt på toppen av fjelltoppen, åsen eller hva man skal kalle det som ligger i bakkant av parkeringsplassen.
Det er ikke noe problem å komme opp , men det er litt varierende hvor stor stigningen er. Det er ingen asfaltert vei opp for å si det sånn. Det er ganske bratt og litt ulendt terreng. Denne dagen er det nok også litt vått og sleipt her og der. Så det er om å gjøre å ta det pent. Men jeg må si at man har en fantastisk utsikt her oppe! Litt synd med en del av trærne, men sånn er det jo. For man hadde selvfølgelig hatt en enda bedre utsikt med litt mindre vegetasjon. Men her oppe fra “Utsikten” fikk jeg noen veldig fine bilder av sola som stråler igjennom skylaget og skinner ned på vannet. I tillegg er det ikke vanskelig å se på bildene at det er litt dårlig(ere) vær på vei. Det er nok derfor ikke så lurt å være her oppe i høyden så altfor lenge. Det er greit å komme seg ned og i sikkerhet før det skulle begynne å regne. For hvis man synes det var litt sleipt på vei opp, kan man jo prøve å se for seg hvordan det ville være på vei ned.
Det er en barnefamilie oppe på toppen samtidig som jeg er der, men her oppe må jeg si at det ikke hadde vært noe problem å tilbragt ganske lang tid. Spesielt hvis man sørger for å ta med seg ett sitteunderlag. Primært på grunn av temperaturen på fjellet man setter seg på, på denne tiden av året. Når jeg tenkte å ta turen ned fra “Utsikten” igjen, tok jeg først en liten titt videre nordover for å se om det kunne være en vei ned den veien. Og det er det sikkert, men jeg konkluderte med at det ikke så så veldig trygt ut nå når det var så vått. Så jeg valgte å gå den samme veien tilbake igjen som jeg kom opp. Men istedenfor å ta hele veien ned, så tok jeg en avstikker mot en av hyttene og valgte å gå igjennom bebyggelsen der og videre ned mot kiosken “PALMA” som ligger nede ved Høysandstranda.
Det var litt guffent ute, så det var deilig å komme tilbake inn i varmen i bobilen etter en times tid. Jeg hadde resten av ettermiddagen og kvelden i bobilen. Jeg spiser middag, hører på musikk og chatter og surfer litt på internett. Jeg velger etterhvert å se en film, en av DVD-filmene jeg har liggende i bobilen, “The Mexican” med Brad Pitt, Julia Roberts og James Gandolfini fra 2001. Når jeg velger å gå og legge meg nærmere klokka 1 på natta er det 60% igjen på batteriet. Jeg våkner søndag morgen ved 7-tiden på grunn av et vindkast. Det gynget bobilen litt kan du si. Det er litt vær her ute i Høysand i Sarpsborg. Jeg står opp først litt senere og batteriet er nede på 52% Siden jeg bruker en cpap pustemaskin når jeg sover om natta, har jeg også litt strømforbruk i løpet av natta. Og det ser ut til at det er ca 8 Ah i løpet av en natts søvn. Det varierer nok sikkert litt fra natt til natt, avhengig av hvor mye cpap pustemaskinen må jobbe med å holde luftveiene mine åpne så jeg ikke får pustestopp i løpet av natta. Ihvertfall ikke noe mer enn det som folk flest uten søvnapnè har.
Men jeg senker temperaturen i bobilen om natta. Både fordi jeg sover mye bedre når det er litt kjølig og fordi det er både sløsing med strøm og gass å fyre og opprettholde 20-22 grader om natta. Jeg pleier å sette min Truma CP på 10 grader om natta, men som regel ligger det rundt 12 grader. Lørdag morgen var det 12 grader i bobilen, men søndag morgen hadde det krøpet helt ned til 10 grader faktisk. Men det var nok vinden sin skyld tenker jeg, jeg hadde nok hatt litt mer “lufting” i bobilen på grunn av det. Det tar en times tid å fyre opp til 20 grader. Hvis jeg setter det på “full guffe” er det som regel gjort på en halvtime. Men jeg hadde ikke noe hastverk denne søndagen. Jeg lå uansett under dyna i senga og tok livet med ro. Jeg hadde forresten også funnet ut at det er ganske stor forskjell på om vifta til Truma står på “ECO” eller “HIGH når det kommer til strømforbruk. På “HIGH” var forbruket på 1,9 A mens på “ECO” falt den ne til 0,9 A. Men dette er nok veldig variabelt avhengig av hvor mye fyring det er behov for. Men det er ikke noen tvil om at det er stor forskjell i forbruket på innstillingene “ECO” og “HIGH”.
Jeg visste at jeg ikke kom til å få så veldig mye ut av lørdagen, da det var meldt ganske mye regn. Og det kan man trygt si at det ble også. Vi hadde et voldsomt regnvær hele søndagen, det startet ved 10-tiden. Men da er det bare å kose seg inne i varmen i bobilen! Alternativet er selvfølgelig å ta på seg regntøy og gummistøvler og gå seg en tur. Men det hadde jeg ikke så lyst til denne dagen. Så da ble det til at jeg ble inne i varmen. Jeg ble på Høysand frem til klokka 16 etter å ha pakket. Det ble en tur innom jobben for å tømme det som tømmes måtte. I tillegg valgte jeg å vaske bobilen. Selv om det regnet ute altså. Men bobilen hadde behov for en vask og jeg hadde lyst til å få tatt en grundig vask av taket. Sist jeg var på Høysand hadde jeg jo tatt noen bilder som jeg fikk se bobilen ovenfra, og der kunne man tydelig se at det var behov for en vask. Taket på bobilen hadde ikke blitt vasket siden jeg hadde bobilen til vask hos Tune bilpleie den 28. mai i fjor.
Når jeg dro fra Høysand var det 37% igjen på batteriet. Hvis jeg hadde stått rolig på ett sted igjennom helgen, regner jeg derfor med at det ville ha vært 21% igjen på batteriet. Etter turen for å tømme og vaske parkerte jeg hjemme hos foreldrene mine med 64% strøm på batteriet klokka 18.45. Denne turen ble på tilsammen 119,4 kilometer med en gjennomsnittlig hastighet på 43 km/t i løpet av 2 timer og 46 minutter med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,80 liter per mil. Ikke noe behov for å stå på tomgang for å lade batteriene denne helgen for første gang på en stund! Selv etter denne enkle lille testen i løpet av helgen, kan jeg ganske raskt konkludere med at strømproblemet er løst. De aller fleste turene jeg har med bobilen i vintersesongen er jo bare en helg, det vil si at jeg trenger maks å stå rolig i 48 timer. Så kan man sikkert klare å tyne dette litt hvis man er litt forsiktig. Hvis jeg derimot kjører en liten tur innimellom for å lade opp batteriene litt, kan jeg nok være på tur veldig lenge uten noen som helst problemer, selv om vinteren! Så fort fyringssesongen er over, ihvertfall døgnet rundt, er det null stress uansett.
Siste kommentarer: