Andre helga i januar var planen å ta en tur til Skipstadsand på Hvaler med bobilen. På grunn av koronarestriksjoner fikk vi ikke lov til å oppholde oss på jobben mer enn strengt talt nødvendig. Alle som hadde mulighet til å reise hjem i deltskiftpauser ble oppfordret til det. Jeg for min del hadde en pause på bare 1 time og 21 minutter. Altfor kort til å reise hjem og ikke minst hente bobilen. Derfor hentet jeg den allerede på torsdag og startet derfor turen da. Da hadde jeg mulighet til å ha pausa i bobilen på fredag, rett ved jobben. Jeg hadde også kjøpt litt forskjellige SmartStore-bokser før denne turen som jeg skulle ha i skap og i garderoben. I tillegg hadde jeg kjøpt en plastboks jeg tenkte å bruke til bestikk. Resten av tingene som skulle i denne skuffen ble liggende oppå et kjøkkenhåndkle. Fungerer greit nok. Den første natta ble ved Kongsten fort som vanlig, når jeg skulle på jobb dagen etter.
Etter jobb fredag gikk turen ut til Hvaler og Skipstadsand. Siden det ikke var så lenge siden jeg hadde vært i Vikerhavn på Hvaler, dit jeg tok min aller første tur med min nye Pössl Roadcruiser, valgte jeg å ta turen til Skipstadsand denne helgen. Det er ikke langt unna og selv om det virker som ingen andre med bobil liker denne plassen, så synes jeg det er fint der. Det er enda finere i Vikerhavn må jeg innrømme, men det fungerer som et godt alternativ. I tillegg er det fine turområder i nærheten. Sist jeg hadde vært her så hadde jeg lyst til å gå en tur til Døvika, men det utgikk da jeg hadde betennelse i akilliesen. Men fredag kveld ble det middag, soppstuing med karbonader og brød til. I tillegg så jeg filmene Motherless Brooklyn (2019) og The 2nd (2020).
Lørdag gikk jeg ut ved 13-tiden for å ta litt bilder, klokka 13.28 titta sola frem også faktisk. Etter å ha tatt litt bilder i Skipstadsand bestemte jeg meg for å gå en tur til Døvika. Det skulle ikke være rare gåturen. I starten så var det godt skiltet og jeg syntes jeg gikk og gikk og kom liksom aldri frem. Jeg valgte derfor etterhvert å sjekke google maps for å se hvordan jeg lå ann. Og da så det ut til at jeg hadde gått forbi Døvika. Jeg valgte allikevel å gå videre, for jeg hadde ikke sett noen skilter som tilsa at jeg skulle forlate stien enda. Men da endte jeg til slutt opp i et boligfelt og ville til slutt havne på Hvaler ungdomsskole. Så da var det bare å snu og gå tilbake. Jeg fulgte med på google maps og når jeg tilsynelatende var på høyde med Døvika forlot jeg stien til venstre i håp om at jeg ville komme frem til Døvika. Og det gjorde jeg. Nå kan det selvfølgelig hende at noen hadde fjernet skiltet mot Døvika på stien, for jeg forventet at det skulle dukke opp et slikt skilt, når det var såpass godt skiltet i starten av stien. Men da vet man det til en neste gang.
Nå hadde sola gått ned bak trærne i Døvika så selve Døvika lå i skyggen. Men steike så idyllisk med solnedgangen og alle fargene på himmelen som ble gjenspeilet i vannet! Her var det masse å ta bilder av! Det var forøvrig en barnefamilie i Døvika nå også, de hadde sikkert vært der en stund allerede. Jeg fikk en masse fine bilder synes jeg, jeg må uten tvil ta en ny tur tilbake til Døvika senere, kanskje litt tidligere på dagen og med varmere vær enn det var den andre helgen i januar! Jeg valgte derfor å rusle pent tilbake mot bobilen i Skipstadsand, stien mellom Skipstadsand og boligfeltet ved Hvaler ungdomsskole var veldig godt merket, også på fjellet. Så det er ikke noe problem å finne frem, man må bare vite når man skal forlate stien ned mot Døvika! Veldig omtrentlig anslag, men turen som skulle være på ca 1,5 kilometer ble på 3 kilometer på grunn av omveien da jeg ikke visste når jeg skulle forlate stien ned mot Døvika. Men en fin tur ble det uansett!
Det var på tampen av solnedgangen men jeg fikk noen fine bilder nede i Skipstadsand også før jeg trakk inn i bobilen for å lage meg litt middag og ta livet med ro i bobilen. På starten av denne turen startet det med 4 kuldegrader, lørdag ble det varmegrader og det begynte å regne utpå kvelden. Det skulle regne og blåse frem til søndag morgen med 11-13 ms vind og 20 ms i kasta. Det skulle bli en interessant natt tenker jeg. Jeg så filmene Shot Caller (2017) og Dragged Across Concrete (2018). Uværet hadde begynt allerede når jeg gikk og la meg klokka 00.20 og jeg brukte veldig lang tid på å sovne. I tillegg våknet jeg opp i ett sett, problemet var nok at jeg sov veldig lett. Det ga seg heldigvis utpå morgenkvisten. Generelt sett må jeg si at min nye Pössl Roadcruiser oppfører seg bedre i dårlig vær / vind enn hva min gamle bobil gjorde. Den stod mye mer og “gynget” i vinden enn hva min nåværende gjør. Det er veldig positivt når man er ute på tur i dårlig vær.
Jeg valgte å være i bobilen hele søndagen, bursdagen min også faktisk. Jeg så også litt film, med en litt sen lunsj mellom de to filmene. Jeg så filmene White Boy Rick (2018) og Arkansas (2020). Det var etterhvert dags å tenkte på refrenget, så da var det greit å få vasket opp, pakket, kjørt innom tømmestasjonen på Værste. Batteriet var på 50% når jeg dro fra Skipstadsand klokka 17.03. Det ble også en tur innom LPG Fredrikstad for å fylle gass, jeg fikk på plass 22,10 liter gass. Denne turen var på 106,1 kilometer og med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,90 liter diesel per mil. Batteriet var på 83% når jeg parkerte bobilen, så jeg koblet til strøm for å få ladet opp batteriene. Bilen min var rene isboksen og det var bare førerdøra jeg fikk åpnet. Så da måtte alt av pikkpakk inn igjennom førerdøra. Mildt sagt upraktisk når det normalt skulle vært inn bakluka. Jeg kjøpte derfor innom en vaskemaskin for å få av alt sammen. Utenpå bilen altså.
Siste kommentarer: