Syv netter ved Langneset, Halsjøen i Finnskogen med bobilen

Etter at bobilen har stått store deler av 2022 på grunn av sykdom, skulle jeg omsider ut på første ferietur etter et par amputerte turer. Jeg prøvde meg på en tur i mai som ble fort avslutta på grunn av helsa og en i august på grunn av kjøleskapet. Men nå hadde jeg vært en tur i Askim og fått fiksa kjøleskapet. For å teste ut kjøleskapet på gass, hadde jeg latt det stå på fra mandag til onsdag og det kjølte som det skulle. Når jeg var en tur innom med litt kjølevarer på tirsdag holdt kjøleskapet 3,7 grader og hadde vært nede i 2,5 grader på det laveste. Når jeg kom på onsdag var kjøleskapet på 2,5 grader og hadde vært nedi 1,2 grader på det laveste. Man kan trygt si at kjøleskapet fungerte mye bedre nå! Normalt sett hadde jeg henta bobilen i pausa mi dagen før ferien starta, men med litt vel kort pause ble det utsatt til onsdagen.

Men jeg hadde sørget for å pakke mesteparten i løpet av tirsdagen og tok siste rest av pakkingen på onsdag. Jeg fikk over alt i bobilen, fylt opp vanntanken og en liten prat med pappa før jeg kjørte til LPG Fredrikstad i Dikeveien for å “toppe” gassflaskene mine. Det var ikke så mye jeg fikk plass til, men fikk “toppa” gassflaskene med 9,84 liter gass. For de som ikke er vant til å omtale gass i liter, går det to liter på en kilo. Dette var forøvrig også første gang jeg hadde mulighet til å bruke “appen” til LPG Norge for å slippe å betale veibruksavgift. Siden LPG også brukes til motorkjøretøyer, er det ilagt en veibruksavgift for gass brukt til fremdrift av motorvogn. Den er på 3,20 kroner per liter. Det vil si at jeg sparer hele 6,40 kroner per kilo med å bruke denne “appen”. Årsaken til at jeg skriver “appen” i anførselstegn er fordi det bare er en nettside man registrerer seg på og logger seg inn.

Det fungerer i praksis slik etter at man har registrert en konto: Når man kommer til en av LPG Norge sine fyllestasjoner, for min del så er den nærmeste i Dikeveien i Fredrikstad. Man kobler til fylleslangen, logger inn i appen og velger LPG Fredrikstad som fyllestasjon, og at man skal fylle gass til bruk til annet enn fremdrift av motorvogn, så får man i appen beskjed om å sette inn kortet i betalingsautomaten, taster kode og OK og sår får man i appen beskjed om å fylle gass. Prisen som er oppgitt på skjermen på selve pumpa er 13,90 kroner per liter. Men den prisen jeg til syvende og sist betaler med en pumpepris på 13,90 er 10,70 kroner per liter. Da betaler man 470,80 kroner for 44 liter (22 kilo) gass istedenfor 611,60 kroner. Det er 140,80 kroner spart hver gang man fyller opp begge gassflaskene det! Og for meg som bruker såpass mye gass i løpet av et år, så utgjør dette ganske mye kroner!

Deretter gikk turen videre til Østfold trailervask på Hafslund for å vaske bobilen litt. Den var ikke veldig møkkete, men den bar litt preg av at den hadde stått mye rolig i år. Det hadde derfor rent litt møkk ned fra taket og rundt ned ved vinduene. Og det er alltid mye hyggeligere å være på tur med ren bil enn en møkkete bil. Spør du meg. Uten at jeg er ekstremt pirkete av meg. Det ble skumforvask, avspyling og skumbørste for aller første gang! Steike som det ble brukt masse vann og såpe med denne skumbørsten! Men jeg må si at det var en ganske slitsom affære å vaske bobilen med en slik skumbørste. Det hører jo med at det er ganske mye større areal å vaske i forhold til en vanlig personbil, i tillegg er en bobil mye høyere enn en bil. Så jeg var litt sliten i armene etter denne “øvelsen” må jeg innrømme. Jeg spylte selvfølgelig godt av til slutt og bobilen så veldig mye penere ut. Men når jeg parkerte ved Kiwi Grålum får å bunkre og fylle opp kjøleskapet for turen, så jeg at det hadde blitt noen helligdager. Når man har hvit bil er det ikke noe problem å se om man har fått vekk all møkka (f.eks “trafikkfilmen» innerst), men med en mørkere farge ser det gullende rent ut så lenge det er vått, og så kommer helligdagene frem når den har tørka. Men den var i det minste mye renere enn den var før jeg vasket den! Og da har man jo uten tvil oppnådd mye.

For å få det jeg trengte ble det en tur innom både Kiwi Grålum, Rema 1000 Grålum og Kiwi Skiptvet. Jeg hadde før jeg dro fra Grålum ikke helt bestemt meg for om jeg skulle ta en natt på veien opp til Finnskogen eller om jeg skulle kjøre rett opp. Men bestemte meg til slutt å dra rett opp. Jeg ville komme frem ganske sent på kvelden, men det var overkommelig. Jeg kjørte ikke E6 opp til Finnskogen men tok “småveiene”, den “største” veien jeg kjørte var riksvei 2. Det var litt “krøttersti”, veiarbeid, lysregulering og omkjøring underveis. Denne gangen slapp jeg å kjøre via Elverum for å bruke tømmestasjonen deres, jeg tok derfor av riksvei 2 ved Flisa og kjørte lokalveiene “rett opp” til Langneset ved Halsjøen i Finnskogen. Det ligger tett på svenskegrensa rett øst for Elverum.

De siste 15 kilometerne “humpet” jeg avgårde på grusveier igjennom svarte skauen oppe i Finnskogen. Både på grunn av kvaliteten på veien, at jeg ikke ønsket å virvle opp mer støv enn nødvendig og det faktum at det er elg i disse skauene, så gikk det ikke veldig fort på disse 15 kilometerne. Jeg kjørte ikke fortere enn ca 30 km/t og jeg møtte faktisk to elg underveis! De var rett ved siden av veien, i veikanten, men forsvant ut i skogen så fort jeg kom. Men det er jo ingen garanti for at de løper fra deg når man kommer kjørende. Da er det greit å ikke kjøre fortere enn at man faktisk klarer å stoppe. Når jeg kom til “bomstasjonen” for området stoppet jeg opp for å betale de 100 kronene det kostet å kjøre inn i området. 100 kroner for en bobil, billigere for bil og motorsykkel, for å kjøre inn i området, og så kan man bli så lenge man vil. Det hang forøvrig en lapp om at det fortsatt var nedrigging etter tv-produksjonen til Mastiff i området. En del tømmer som skulle ryddes bort. Jeg hadde tidligere i år fått med meg at området skulle være avstengt i forbindelse med en tv-produksjon, på våren før sommeren og på høsten. Men de skulle være ferdig innen jeg skulle opp i Finnskogen heldigvis.

Når jeg kom til Langneset stod det parkert en tømmerbil, stod en kontainer borte ved stranda og ikke minst en masse tømmer. Jeg kjørte bort til der jeg stod når jeg hadde fem netter ved Langneset, Halsjøen i Finnskogen med bobilen i september for et år siden. Det er nesten helt nord på området. Det er der jeg syntes det var finest sist når jeg var i området, og det var ikke noen tvil om at alle andre syntes det var finest der også, for det var der de slo seg til de som var der der sammen med meg et år tidligere. Denne gangen regnet jeg også med at det ville være litt aktivitet borte ved stranda på grunn av nedrigging etter tv-produksjonen. Så det var et ikke-tema å stå der borte. Både før jeg dro opp i fjor og denne gangen var jeg veldig spent på hvor mange som ville være i området når jeg kom frem. Sist kom jeg opp en søndag kveld, to uker senere i september, og jeg var mutters alene. Denne gangen kom jeg opp den siste dagen i august, på en onsdag. At det ikke var helg talte selvfølgelig for at det også kunne være lite aktivitet der. Og foruten tømmerbilen og alt tømmeret, var det overhodet ingen i området når jeg kom frem onsdag kveld ved 22-tiden.

Jeg rigget meg derfor til etter beste evne i mørket på samme sted som jeg stod sist. Men jeg må si at jeg brukte litt tid på å finne nøyaktig den plassen hvor jeg stod i vater med bobilen både sideveis og i lengderetningen. Det er litt ujevnt i området, så det skal ikke så mye justering fra eller til før man er og ikke er i vater. Etter en kort stund tok jeg med meg lommelykta og gikk meg en liten tur i området for å ta en titt. Da så jeg at jeg hadde klart å få ganske mye (sand)støv opp bak på bobilen etter å ha kjørt 15 kilometer på grusvei etter mørkets frembrudd. Da blir det fuktigere i lufta og da ligger fort sandet klistra på bobilen. Hittil på turen hadde jeg forøvrig kjørt 293 kilometer, hatt en snitthastighet på 49 km/t, sittet bak rattet og kjørt i 5 timer og 57 minutter og brukt i snitt 0,81 liter diesel per mil.

Jeg pratet litt med folk på Messenger utover kvelden og vurderte først å bare ta meg brødmat. Men det hadde jeg ikke lyst på, så da ble det et rimelig tungt måltid sent på kvelden med nakkekoteletter stekt i amerikansk bbq-saus og ostegrill med tomater og potetsalat til. Det smakte fortreffelig etter en lang dag på farta. Jeg hadde heller ikke spist noe siden lunsjen før jeg dro hjemmefra. Så det var ikke til å stikke under en stol at jeg var rimelig sulten. Jeg måtte forøvrig fyre litt i bobilen på kvelden da temperaturen ute falt som en stein. Det var 6 grader ute når jeg kom frem og det var nede i 2,4 grader når jeg skulle gå og legge meg på natta. Jeg justerte selvfølgelig ned temperaturen når jeg skulle gå og legge meg, det er unødvendig å holde 20 grader eller mer når jeg skal sove. Jeg pleier å sette Truma til 10 grader, så det ihvertfall ikke kryper under det i løpet av natta eller morgenkvisten.

Torsdag

Jeg våknet til strålende vær på torsdag, men det hadde vært rimelig kjølig i løpet av natta. Gradestokken (eller det digitale termometeret) viste at det hadde vært – 1,2 grader på det laveste. Batteriet var på 97% når jeg våknet, men det var fulladet allerede klokka 11.44. Fortsatt godt med lading fra solcellepanelet i starten av september! Etter å gjort unna “morgenstellet” og fått i meg frokost tok jeg med meg mitt Nikon D3X med 14-24 mm F2.8 for å rusle meg en tur og ta litt bilder. Tok litt bilder her nord ved Langneset hvor jeg hadde parkert bobilen først, så skiftet jeg til 24-70 mm F2.8 for å rusle meg en tur mot stranda og Kompasset. De var i gang med nedrigging/rydding etter tv-produksjonen til Mastiff som hadde vært fra 2. til 27. august. Opprinnelig skulle det være fra 4. til 25. august. Vanligvis er “veien” ut til Kompasset sperret med noen store steiner, men de var flyttet til siden og det stod bare en bukk med en bom der nå. Jeg spurte en av de som ryddet borte ved stranda om det var ok å gå ut dit, eller om bommen også skulle hindre gående. Men neida, det var bare å gå ut, ikke noe problem.

Jeg tok litt bilder på vei ut mot Kompasset og ble rimelig overrasket over at jeg ikke kunne gå tørrskodd helt ut til Kompasset. Jeg vet at det deler av året ikke er mulig å komme tørrskodd ut til Kompasset, men jeg har ikke styr på nå det er og når det ikke er. Men nå er jeg på plass nesten to uker tidligere på året enn sist, og nå var vannstanden åpenbart høyere enn den var sist. Hadde jeg visst det, så hadde jeg vurdert å ta på meg gummistøvler for å prøve om det var mulig å komme seg tørrskodd over ihvertfall. Men nå hadde jeg bare på meg joggesko. Jeg tenkte først at de kanskje hadde fjernet noe av sandmassene for at det ikke skulle være mulig å komme tørrskodd over til Kompasset eller “øya” som de visstnok kalte det under tv-produksjonen, men det har jeg fått bekreftet at de ikke hadde gjort i ettertid. På vei tilbake tok jeg en tur rundt stranda og så opp til hytta og så ned mot vannet. Samme vei tilbake igjen. Når jeg kom til stranda slo jeg av en prat med de på stranda. De hadde tatt en pause. Jeg åpnet med å si at dette er vel ikke det værste stedet å ha pause. Og så var praten i gang.

Jeg spurte om de visste hva slags tv-produksjon som hadde vært her, men det visste de ikke. Bare at det var Mastiff som var produksjonsselskapet. Det var enorme mengder med tømmer de hadde brukt i området. De hadde klart å rydde bort ganske mye bare siden onsdag kveld når jeg kom til Langneset! Men selv om det går unna, så var det en mye større jobb å rydde bort alt sammen enn de hadde regnet med i første omgang. Det værste er at det nå er andre gangen de rydder bort alt. Og da spurte jeg, hadde det ikke vært mye bedre å bli ferdig med alt i en omgang, altså innspillingen, enn å dele det opp i to? Men da fikk jeg vite at det var en finsk produksjon den første gangen og en norsk produksjon nå i august. Men det samme konseptet da tydeligvis. De hadde brukt sinnssykt med tømmer som sagt, både ved stranda, tvers over i retning hytta og ikke minst ute på Kompasset. Det hadde ikke jeg lagt merke til faktisk, men ute på en holme (på siden til hytta) så hadde det også blitt bygd opp et ganske høyt tårn.

Kom etterhvert også inn på at det var jeg som stod i den andre enden av området med bobilen, og det viste seg at to av dem hadde campingvogn, så camping var et tema vi kunne prate mye om. Vi var enige om at Langneset her ved Halsjøen var et utrolig fantastisk område! Men veldig mye aktivitet i sesongen, men lav aktivitet utenfor sesongen, og det er uten tvil det jeg foretrekker! Jeg ruslet etterhvert tilbake til bobilen og det var såpass behagelig temperatur ute at jeg satt frem en campingstol og det lille bordet og spiste lunsj ute! – 1,2 grader i løpet av natta, og nå satt jeg ute i sola og var bekymret for å bli solbrent faktisk. Så jeg tok en runde med solfaktor for å være på den sikre siden! Utpå ettermiddagen / tidlig kveld skya det litt over og det ble fort litt kjølig å sitte ute i t-trøye og shorts. Jeg pakket derfor sammen og satt meg inne i bobilen isteden.

Det ble middag etterhvert også, det samme som onsdag kveld, men denne gangen valgte jeg å ikke ha på den amerikanske bbq-sausen under steking, men på kjøttet etterpå isteden. Det smakte mye bedre, i tillegg ble det mye mindre klin i stekepanna under stekingen!  Jeg måtte fyre litt på kvelden og så filmene The Man from Toronto (2022) og The Doorman (2020). Herregud for en solnedgang jeg fikk torsdag kveld! Makaløst! I motsetning til sist jeg var her ved Langneset, Halsjøen i Finnskogen hadde jeg denne gangen bestemt meg for at jeg ihvertfall ikke skulle måtte kjøre herfra fordi kjøleskapet gikk tomt. Etter fem døgn er jeg vanligvis (snart) tom for vann, jeg har ihvertfall aldri prøvd en sjette dag med dusjing på rad. Denne gangen hadde jeg sørget for å bunkre mat for 9-10 dager og i tillegg hadde jeg denne gangen tenkt at jeg kunne dusje annenhver dag, da vil det ikke være noe problem å være på samme plass enda lengre enn fem døgn. Hvor mange døgn jeg ville ende opp med å stå her ved Langneset hadde jeg ikke på forhånd bestemt meg for. Men jeg ville ihvertfall legge til rette for at jeg kunne stå her så lenge som jeg hadde lyst til. Uten å gå tom for vann eller mat å spise, for den saks skyld.

Fredag

Siden det skyet litt over torsdag ettermiddag, hadde det ikke vært like kaldt ute i løpet av natten. Det hadde vært 6,1 grader på det laveste ute, inne hadde de vært 13,5  grader fremme i bobilen og 15,5 grader baki. Ganske mye varmere enn den første natta hvor jeg hadde hatt 10,2 grader fremme og 11,9 grader baki. Ute var det 8,8 grader ved 10-tiden og det småregnet litt på formiddagen. Det var helt klart at torsdagen (gårsdagen) som ville være den aller fineste dagen her oppe i Finnskogen, og så ville det være mye mer utrygt i dagene fremover. Men det er ikke dermed sagt at det vil være bare dårlig vær. For værvarselet endrer seg noe veldig hele tiden. Nå er det meldt regn fredag, lørdag og søndag. Litt mer usikkert på fredag og lørdag, men på søndag er det meldt veldig mye regn.

Jeg hadde ihvertfall bestemt meg for at jeg skulle ta en rolig dag inne i bobilen fredag, været tatt i betraktning. Jeg hadde jo også hatt en utrolig fin dag hele torsdagen, så en innedag på fredag var helt innafor. Firmaet som drev med nedrigging etter tv-produksjonen startet tidlig på morgenen og hadde gitt seg ved 15-tiden fredag ettermiddag. Jeg for min del hadde det varmt og godt inne i bobilen mens jeg så på film. I løpet av fredagen rakk jeg så se filmene The Snowman (2017), Wander (2009), Amistad (1997), Unhinged (2020) og The Book of Eli (2010). Ved 17-tiden kom det en Fredrikstad-registrert bil og parkerte rett bortenfor meg på min høyre side. Må si jeg ble litt overrasket når de i regnværet begynner å slå opp et telt. En slik lavvo eller hva det heter. Men hyggelig å se den typen camping også! Selv om bilen var Fredrikstad-registrert, er det ingen garanti for at de faktisk er fra Fredrikstad. Men bilen var nok opprinnelig fra Fredrikstad.

Lørdag

Lørdag våknet jeg til mye bedre vær, det hadde vært 8,1 grader ute på det laveste i løpet av natta, inne hadde det vært 14,0 grader fremme og 16,9 grader baki på det laveste. Etter at jeg hadde tatt meg en deilig dusj 18,2 grader inne. Ikke noe behov for å sette på noe mer varme denne dagen regnet jeg med. Men jeg hadde fått meg en liten overraskelse med vannpumpa på denne turen. Den hadde begynt å “låte” eller lage mye mer lyd enn hva jeg var vant med. Så jeg var veldig spent på, litt nervøs om du vil, om den ville ta kvelden “når som helst” eller om den ville holde ut i noen dager til. Det gjenstår å se, rett og slett.

Jeg gikk flere turer med kameraet i løpet av lørdagen. Den første hadde jeg med meg fotoryggsekken slik at jeg kunne ta bilder med flere av objektivene jeg hadde med meg, uten å måtte gå tilbake til bobilen for å bytte. Men jeg merker at det er tyngre å gå turer med fullpakket fotoryggsekk enn hva jeg har vært vant til. Jeg må nok jobbe meg sakte men sikkert opp mot “normalen” igjen. Denne gangen valgte jeg også å gå en liten tur inn forbi hytta og videre sydover i skogen. Jeg har aldri gått den veien noen gang. Men når traktorstien gikk til vanlig sti, tok det ikke så lang tid før jeg valgte å snu og gå tilbake igjen. Jeg vet at stien helt syd for Halsjøen er ganske lang. Og det er jeg nok ikke i form til nå. Jeg får heller gå denne turen ved en senere anledning.

Jeg satt ute og koste meg i godværet og spiste en litt sen lunsj og tok livet med ro. Strålende vær, en del skyer, men sola varmet godt allikevel! Naboene i teltet dro avgårde litt før meg og kom ikke tilbake før på ettermiddagen. De hadde gått helt til syd i Halsjøen, til Haldammen. Kom i prat med dem når de kom tilbake. Endte opp med å skravle med dem i flere timer. De fyrte opp i en båltønne som står borte ved krakken og lagde vafler i et eget jern for det på bålet. Jeg ble tilbudt å “bare spise”, men nøyde meg med en vaffel. Jeg hadde jo spist lunsj litt tidligere og hadde planer om å lage meg middag om litt også. Selv om jeg setter pris på å være mer eller mindre alene når jeg er på tur med bobilen, må jeg si at det er utrolig hyggelig å komme i prat med noen nå og da. Spesielt når man har litt å prate om. Så lenge begge parter er på tur / camping i enten bobil, campingvogn, eller telt for den saks skyld, skal det veldig mye til om man ikke har noe å prate om!

Det hører forøvrig med at de ikke er fra Fredrikstad, bilen er dog det, men de var mer lokale enn som så. De har vært ved Langneset, Halsjøen flere ganger tidligere. Inne i min egen bobil ble det grillribbe av nakke fra Gilde med ostegrill, potetsalat og cherrytomater. Brukte amerikansk bbq-saus på grillribba også, det smakte veldig godt! Kanskje litt smør på flesk, siden grillribba allerede er krydret, men jaggu sa jeg smør! Det smakte veldig godt! Lørdag kveld så jeg filmen Space Sweepers (2021). Selv om ratingen på imdb.com er 6,5 (av 10) må jeg si at dette var jaggu dårlige greier! Jeg vil til og med gå til det skritt å si at dette var makan til søppel! Når jeg skal se film, prøver jeg å sjekke hva slags tilbakemeldinger (rating) den har på imdb, det gir ofte en pekepinn på hva “folket” mener om filmen. Er ratingen på 6,0 eller høyere er det som regel safe. Under 6,0 er jeg mye mer skeptisk til å starte å se. Men det kan hende at det er filmer jeg liker selv om flertallet ikke har sansen for filmen. Men en film med en rating på 6,5 anså jeg som safe. Men det var rett og slett en ulidelig affære.

Søndag

Søndag våknet jeg etter at det hadde vært 7,7 grader ute på det laveste. Inne hadde det vært 14,0 grader fremme og 15,9 grader baki på det laveste i løpet av natta. Det var 15 grader ved 9.30-tiden på morgenen, jeg justerte opp varmen og når jeg stod opp en halvtime senere var det behagelige 22 grader i bobilen. Det hadde regnet en del i løpet av natta, men ingen voldsomme mengder. Det småregnet litt på morgenen også. Det var 9,6 grader ute ved 10-tiden. Mesteparten av det regnet som skulle komme hadde nok kommet i løpet av natten og morgenen, men jeg hadde planlagt en stille og rolig dag i bobilen uansett. Naboene med teltet dro avgårde ved 12-tiden. Men selv om jeg primært skulle ha en rolig dag i bobilen, gikk jeg meg en liten tur på ettermiddagen for å ta litt bilder Jeg var på vei til en høyde nordvest for hvor jeg står parkert. Men man må gå tilbake langs veien og så inn i skogen derfra. Jeg har sett noen bilder tatt av området derfra som er veldig fine oversiktsbilder. Men når jeg innså hvor kupert terrenget var, så snudde jeg og gikk tilbake til bobilen igjen. På formiddagen titta faktisk sola frem og jeg hadde 133 watt lading fra solcellepanelet der og da. Men det var en kortvarig glede.

I løpet av “filmsøndagen” så jeg filmene Mowgli (2018), The Space Between Us (2017), Legend (2015) og Den 12. mann (2017). Det  ble middag underveis i filmen Legend. Siden disse pakkene med grillribbe av nakke er såpass store, så blir det samme på menyen i noen dager på rad. Men det har ikke jeg noen problemer med. Men det er viktig å ikke åpne flere store pakker og ha liggende i kjøleskapet samtidig, da risikerer man at man ikke får spist det opp før det blir dårlig. Så har jeg først åpna en pakke med et eller annet, så er det det som står på menyen til det er spist opp. Matsvinn er både dårlig for miljøet og ikke minst for økonomien! Ellers er det lading fra solcellepanelet om dagen, men det er selvfølgelig dårligere når det er overskyet og regnvær, men det er ikke nok til å fullade batteriet underveis. Men det er mer enn nok lading til at jeg ikke er bekymret for at jeg skal gå tom for strøm på noe tidspunkt!

Mandag

Mandag våknet jeg med 68% igjen på batteriet. Det hadde vært 7,0 grader ute på det laveste. Inne hadde det vært 14,5 grader fremme og 16,0 grader baki på det laveste. Jeg måtte bytte toalettanken litt før klokka 10 etter 5 døgn. Det er nok ny rekord. Jeg har aldri klart mer enn 4 døgn tidligere. Men når man er ute i naturen og primært for seg selv, så er det ikke noe problem å “vanne buskene” litt. Da går ikke tanken like fort full. Ved 10-tiden var det 13,5 grader ute med overskyet pent vær. Fikk ved 13-tiden selskap av en Sarpsborg-registrert Carthago bybobil som parkerte på samme sted som teltet stod i helgen. Det er ikke noen tvil om at det er her nordpå området de aller fleste vil slå seg til. Etter en liten stund tok jeg med meg kameraet for å rusle meg en tur ut til Kompasset. På veien møtte jeg de to nye naboene og stod og pratet med de en liten stund før jeg ruslet videre.

Ute ved Kompasset la jeg merke til at det var lavere vann enn det hadde vært de siste dagene. Jeg lurte på om jeg kanskje kunne klare å komme meg tørrskodd over med gummistøvler. Gikk derfor tilbake til bobilen og skiftet fra joggesko til gummistøvler og så tilbake mot Kompasset igjen. Og det viste seg å gå helt fint, jeg hadde vann til litt over halvveis på gummistøvlene på det dypeste. Jeg anslo at vannivået var 20-30 cm lavere enn de siste dagene. Det vil si at jeg ikke hadde klart å komme meg over med gummistøvler tidligere. Da hadde det nok blitt for dypt og jeg hadde “plumpa”. Siden jeg var usikker på vannivået og om det skulle endre seg, turte jeg ikke å være over på Kompasset så lenge. Men tok en kjapp tur inn til der hytta var, og der så jeg at de hadde bygd opp to nye bygninger/hytter. Virket også rimelig permanent og ikke noe midlertidige greier. Det er kanskje der deltagerne på tv-produksjonen til Mastiff som både hadde bygd og bodde mens de spilte inn tv-serien?

Kom meg tilbake til bobilen igjen og det hadde blitt så fint vær, var tilbake ved bobilen litt før klokka 15 at jeg smurte meg lunsj og tok ut en campingstol og det lille bordet og satt ute og spiste lunsj. Satt ute i litt over 3 timer, pratet også med naboen en stund underveis. Selv om bobilen er Sarpsborg-registrert, og er første gang registrert i mars 2020, kjøpte nåværende eier den i juni 2022 og er fra Drammen. Når sola forsvant bak en sky og etterhvert ville forsvinne ned bak tretoppene så ble det fort kjølig ute. Jeg satt i olabukse og t-trøye. Kunne selvfølgelig tatt på meg en genser hvis jeg hadde lyst til å sitte ute lengre. Men jeg pakket sammen og gikk inn i bobilen i varmen.

Jeg rigget meg også til for å se filmene Hustle (2022) og Falling (2020). Litt ut i Hustle ble det middag også. Jeg hadde opprinnelig lagt opp til at jeg skulle se tre filmer i kveld, men middag, litt chatting og så gikk jeg ut og prøvde å ta bilder av en “blodrød måne” som hang lavt over tretoppene borte på Kompasset etter solnedgang med Nikon D3X og 70-200 mm. Men jeg må si at det var ikke bare bare å ta disse bildene på frihånd, selv om 70-200 mm objektivet har VR. Nikon D3X har nok heller ikke den aller beste sensoren når det kommer til høy ISO, og ISO’en på dette kameraet går faktisk ikke høyere enn ISO 1600. Men utover det, må jeg si at jeg er veldig imponert over hva dette kameraet som kom på markedet tilbake i 2008 klarer å levere! Det hører forøvrig med at jeg brukte mitt Nikon D3S sist jeg var ved Langneset, kameraet er identisk, men med en 12 megapixel sensor og er mye bedre på høy ISO.

Nikon D3X var det første kameraet fra Nikon med en 24 megapixel sensor, og ble ansett som “hinsides all sunn fornuft” på det tidspunktet. Kameraet var også sinnssykt dyrt den gangen det kom. Kameraet var forøvrig i salg frem til 2014. Jeg kjøpte dette pent brukte eksemplaret med knappe 40.000 bilder på lukkeren for en hyggelig pris fra Stavanger foto i desember 2021. Det hører faktisk med at Nikon ikke har hatt et eneste profesjonelt speilreflekskamera med like mange megapixler i ettertid. Nikon D4/D4S har 16 megapixler og Nikon D5/D6 har 20,8 megapixler. Nikon sin speilløse profesjonelle kamera Nikon Z9 har derimot en sensor på 45 megapixler. Så det ble med disse to filmene i kveld. Tenkte at det var greit å komme seg i seng til rundt midnatt og ikke sitte oppe til 2 på natta.

Tirsdag

Tirsdag våknet jeg med 65% igjen på batteriet. I løpet av natten hadde det vært 3,1 grader på det laveste. Inne hadde det vært 11,0 grader fremme og 14,0 grader baki. Ved 10-tiden var det 9,5 grader ute. Dagen startet med ganske tykk tåke. Det var meldt tåke på starten av dagen og så var det meldt strålende sol resten av dagen. Men det gjenstår å se hvordan været blir i løpet av dagen.  Jeg gikk en tur med kameraet for å ta litt bilder i tåka på morgenen. Hilste på naboen på vei ut. Gikk ut mot Kompasset for å ta litt bilder der også. Mens jeg var der ute kjørte naboen, den Sarpsborg-registrerte Carthagoen. Like etter at jeg kom tilbake til bobilen igjen så kjørte den helintegrerte Bürstner bobilen som hadde rigget seg til borte ved stranda ved krakken der mandag kveld. De fikk seg nok en liten overraskelse i morges. For det var en traktor som drev og ryddet opp de siste tingene, planerte ut sand og var også ute på Kompasset og rydda opp der ute. Så de har nok hatt litt “leven” rundt dørene. Selv jeg som stod her borte i den andre enden av plassen, hørte jeg aktiviteten der borte.

Tåka letta og det ble strålende vær litt før klokka 12. Gikk over til Kompasset med gummistøvler for å ta en litt lengre runde enn i går ved 14.30-tiden. Tok bilder av den gamle hytta, de to nye bygningene og gikk videre til den lille stranda på venstre side og for første gang helt syd på Kompasset. Ikke så mye å ta bilder av der, men rusla tilbake og tok litt mer bilder av bygningene, den store stranda man kommer til når man kommer til Kompasset og ruslet pent tilbake mot bobilen. Ca 15.30 tok jeg ut en campingstol og det lille bordet, laget meg lunsj og satt ute i sola til ca 17. Koste meg også med is ute i sola! Må si at det er fantastisk å være på tur med kuldegrader / nesten kuldegrader om nettene og så kan man sitte ute i shorts på dagtid og kose seg med is i sola!

På kvelden koste jeg meg inne i varmen i bobilen og så filmene Apt. Pupil (1998), Uncut Gems (2019) og The Power of the Dog (2021). Sent på kvelden kom det to motorsykler, de var litt frem og tilbake med lommelykter. Prøvde de å finne seg et sted å slå seg til? Jeg ante ikke på kvelden, det var bek svart og jeg så ikke noe som helst der borte de holdt på. Men det vil komme for en dag, tenker jeg.

Onsdag

I dag våknet jeg med 69% igjen på batteriet. I løpet av natta hadde det vært – 1,2 grader ute. Inne hadde det vært 10,0 grader fremme og 11,0 grader baki på det laveste. ikke noen tvil om dette var en kjølig natt. Våknet til strålende sol og tok en dusj rundt 10.20, klokka 11.53 er det 22,4 grader inne i bobilen. Og det uten å bruke ett gram gass på å fyre opp! The Power of the Sun! Når jeg våknet så jeg også at de to med motorsyklene kvelden før hadde slått seg til halvveis mellom der jeg var og stranda i hvert sitt lite telt. Det må ha vært en kald natt, med tanke på at det har vært – 1,2 grader på det laveste i løpet av natta! Men de hadde forhåpentligvis gode og varme soveposer!

Jeg flyttet “utesensoren” til det digitale termometeret mitt fra utsiden av vinduet ved kjøkkenet og la det inn i kjøleskapet for å sjekke ståa der. Jeg hadde tenkt til å forflytte meg etter syv døgn ved Langneset, Halsjøen i Finnskogen i dag! Kjøleskapet holdt 3,8 grader, så det ser ut til å fortsatt fungere som det skal! Jeg tok meg en dusj, spiste frokost og gjorde meg klar for å kjøre videre. Med dusjing annenhver dag, hadde jeg med andre ord dusjet fire ganger og jeg vasket også opp før jeg skulle kjøre videre. Planen var å kjøre innom Elverum og benytte tømmestasjonen ved Elverum caravansenter før jeg slo meg til ro på neste sted! Dette er forøvrig første gang jeg har stått et sted lengre enn fem netter! Jeg hadde aldri i verden sett for meg at jeg skulle så syv netter på samme sted noen gang, når jeg begynte å farte land og strand rundt med bobil! Men finner man fine plasser, er det fort gjort å slå seg til ro!

Batteriet var på 74% når jeg dro fra Langneset, Halsjøen klokka 12.45! I løpet av denne uka hadde solcellepanelet produsert 80 Wh (54 W) onsdag, 280 Wh (81 W) torsdag, 80 Wh (22 W) fredag, 410 Wh (129 W) lørdag, 210 Wh (133 W) søndag, 320 Wh (111 W) mandag, 520 Wh (112 W) tirsdag og 340 Wh (91 W) onsdag. Det blir tilsammen 2.240 Wh, hver av batteriene er på 1.280 Wh, tilsammen 2.560 Wh. Solcellepanelet hadde med andre ord ladet opp 87,5% av batteribanken mens jeg hadde stått 7 netter ved Langneset! Det må man kunne si seg fornøyd med i september med vekslende vær!

Mer fra min forrige tur til Langneset, Halsjøen i Finnskogen her:

Fem netter ved Langneset, Halsjøen i Finnskogen med bobilen (05.04.22)