Fem netter ved Gansrød med bobilen

Etter å ha bunkret hos Kiwi Borgarveien hadde jeg mer eller mindre bestemt meg for å kjøre til Hallangen i Aurskog-Høland. Men det er ikke noen tvil om at jeg var usikker, for jeg kom ikke lengre enn krysset Borgarveien og Habornveien før jeg ombestemte meg, for istedenfor å kjøre til venstre svingte jeg til høyre og kjørte til Gansrød isteden. Det fristet mye mer å være fremme i løpet av noen få minutter enn å kjøre i nesten to timer. To timer er ikke så langt i denne sammenheng, det var jo sommerferien. Men etter en litt dårlig opplading til sommerferien, vaksine den første uka og dermed gikk turen til Nord-Norge i vasken, så endte jeg opp med å heller ha lyst til å være i nærheten og ikke kjøre så langt. I tillegg hadde jeg fordelen med at jeg kunne få besøk av og treffe venner og familie underveis. Det er første gang i sommerferien med bobilen.

Det kommer uansett flere muligheter for å kjøre langt vekk senere. Jeg kjørte til det jeg kaller for Gansrød 2 som er den store grusplassen. Jeg måtte bruke den plassen for første gang som “reserveplass” sist når det stod en bobil allerede på den vanlige plassen jeg hadde brukt ved Gansrød. Men denne plassen har uten tvil sine fordeler. Derfor valgte jeg denne fremfor den “vanlige plassen” denne gangen. Jeg tok etter ganske kort tid kontakt med en venn av meg og vi avtalte at han skulle komme en tur. Han skulle også kjøpe med litt pølser og noe annet vi kunne grille på en engangsgrill. Planen var å rusle ned til Pernes for å grille litt på sankthansaften, som var i dag. Jeg har jo en Weber Go Anywhere gassgrill som jeg kunne tatt med meg ned til Pernes, men den veier uten tvil litt mer. Men en bedre grill enn en engangsgrill er det uten tvil. Men selskapet insisterte på en engangsgrill, så da så jeg ingen grunn til å diskutere.

Vi pakket sammen det vi skulle ha med oss og jeg brukte Kayoba ryggsekken jeg hadde kjøpt i starten av denne turen. Utrolig mye lettere å ha tingene i en ryggsekk enn å drasse på en masse bæreposer eller en bagg for den saks skyld. Det satt allerede tre damer ved krakken og bordet ved vannet, så vi ruslet bort til treet og slo oss ned der. Fant en plass til engangsgrillen så nærme vannet som mulig og fikk fyrt den opp. Det var litt styr å få fyr i engangsgrillen, men den tok nå sånn noenlunde fyr etterhvert. Jeg kan ikke si at jeg har noen spesiell god erfaring med slike engangsgriller. Men de får jobben gjort, under tvil, når det kommer til enkle ting som pølser ihvertfall. Hvis man i det hele tatt klarer å få fyr på den. Vi grillet pølser, rollerburgere, kylling på pinner og hadde pølsebrød og potetsalat til. Innen vi hadde grillet ferdig maten hadde damene på krakken gått, så da tok vi med oss alt sammen bort til krakken og bordet. Mye mer behagelig å sitte og spise der enn borte på fjellet.

Vi spiste moreller etter maten og satt og skravlet en stund. Sola forsvinner forholdsvis tidlig ved Pernes på grunn av fjellet/høyden bak oss og da blir det fort litt kjølig. Vi ruslet derfor tilbake mot bobilen etterhvert. Vi gikk den vanlige veien, best vei og ikke minst den veien jeg synes det går raskest å gå. Vi var tilbake ved bobilen ved 22-tiden på kvelden og valgte å takke for selskapet og gå hvert til vårt. Det var uten tvil hyggelig med selskap og ha muligheten til å grille litt ved Pernes på sankthansaften! Jeg for min del avsluttet kvelden med å se filmen The Gambler (2014). Etter filmen hadde klokka blitt såpass at det var greit å komme seg i seng og få seg en god natts søvn.

Torsdag tok jeg en stille og rolig dag i bobilen og hørte på radio og musikk. Jeg var bare ute for å ta noen bilder av bobilen der jeg stod parkert. Men jeg prøvde meg på filmen Dune (1984). En film som det ble brukt 40-45 millioner på å lage den gangen. Man skulle tro at man klarte å få noe spektakulært ut av så mye penger. Til sammenligning brukte de 11 millioner på den første Star Wars-filmen i 1977. Men jeg hadde fått med på forhånd at det ikke akkurat var noen stor suksess. Så jeg har hele tiden vært skeptisk til å se filmen som varer i 2 timer og 17 minutter. Er det en bra film er det overhodet ikke noe problem. Men dette var rett og slett noe av det værste søppelet jeg har sett på veldig veldig lenge!

Det var rett og slett forferdelig å lide seg igjennom en så dårlig film med ekstremt dårlige effekter, spesialeffekter, datagrafikk og en ekstremt rotete handling. Jeg syntes det er helt utrolig at dette makkverket av en film har en rating på 6,3 (av 10) på imdb.com. Ratingen på imdb.com er brukerstyrt, men det er gjennomsnittet av 159.000 stemmer. Nå er det få stemmer i forhold til hvor mange den første Star Wars-filmen fikk med sine 1,3 millioner stemmer og en rating på 8,6. Men da kan jeg ihvertfall si at jeg ga filmen en sjanse, jeg har sett ferdig filmen, men jeg kommer aldri noen gang til å se den filmen en gang til. Det er 2 timer og 17 minutter jeg ikke får igjen av livet mitt!

Etterpå så jeg filmen Glory (1989). Uten sammenligning forøvrig, men dette var noe helt annet å se. Jeg har sett denne filmen en gang tidligere, men det må være utrolig mange år siden, den har tross alt rukket å bli 32 år gammel denne filmen. Etterpå satt jeg og noterte litt fra turen hittil mens jeg lyttet til live-albumet “Lost Not Forgotten Archives” med Dream Theater, en konsert i Budokan i Japan i 2017. Før jeg visste ordet av det hadde torsdagen kommet og gått for lengst. Da var det greit å få seg en god natts søvn for å få litt ut av fredagen. Jeg startet med en rolig dag i bobilen før jeg pakket fotoryggsekken for å rusle meg en tur ned til Pernes. Jeg pakket fotoryggsekken med Nikon D750, Nikon 14-24 mm F2.8, Nikon 24-70 mm F2.8, Nikon 70-200 mm F2.8 VR II og Nikon 16 mm F2.8 fisheye. Da burde jeg ha så jeg klarer meg.

Det var noen ved krakken nede ved vannet når jeg kom til Pernes, men det tok bare noen få minutter før de ruslet videre. Så da kunne jeg sette meg litt og få frem kameraet. Jeg tok litt bilder med 14-24 mm først, før det ble litt bilder med 70-200, så 24-70 og 16 fisheye til slutt. Jeg gikk ikke over et så veldig stort område nede ved Pernes, men fikk tatt litt bilder. Må si det var ekstra gøy å teste og leke litt med 16 mm fisheye. Det er veldig mange år siden jeg har tatt bilder med et fisheye-objektiv sis. Det var når jeg fortsatt gikk på skolen og fikk lånt et fisheye-objektiv i starten når jeg jobba hos Demokraten. I utgangspunktet har nok et fisheye-objektiv et ganske begrenset bruksområde, men er man forsiktig med perspektivene så ser det ikke så ille ut. Holder man kameraet oppover eller nedover så blir selvfølgelig all trill rundt. Og det kan være gøy nok og lage noen utrolig morsomme bilder. Jeg for min del kjøpte dette objektivet som kom på markedet tilbake i 1993 brukt til en fornuftig pris for å ha et alternativ når det ikke var nok med 14 mm ordinær vidvinkel. Men jeg er ganske sikkert på at jeg kommer til å ha en del morro med dette objektivet i tillegg.

På vei tilbake fra Pernes brukte jeg 24-70 mm objektivet. Litt uvant å ikke ha VR, så jeg måtte passe på lukkertidene litt mer enn jeg har vært vant til. Men det er ikke noe stort problem, det er heller ikke noe problem å justere ISO litt opp i disse dager. Mitt Nikon D750 er ganske god på høy ISO, selv om dette kameraet kom på markedet noen få måneder før jeg kjøpte det nytt i 2014. Og enda bedre har dem blitt kameraene som har blitt utviklet i ettertid. Men jeg må si at jeg likte å jobbe med 24-70 mm objektivet fra Nikon. Det er ikke så lenge siden jeg kompletterte Nikon sin “holy trinity” av objektiver. Jeg kjøpte Nikon 14-24 mm F2.8 i mars 2020 og så kom Nikon 24-70 mm F2.8 og Nikon 70-200 mm F2.8 VR II denne sommeren. Det er ikke noen tvil om at dette er knakende gode objektiver som er mer eller mindre bygget som “tanks”, for å vare om du vil. Det veier litt for å si det pent, men det er det verdt.

Jeg startet på turen tilbake igjennom skogen ved 19.30-tiden. Jeg hadde håpet at jeg skulle klare å komme meg igjennom skogen uten å bli spist opp av mygg. Men det håpet forsvant fort. Det tok ikke lang tid før jeg ble angrepet av mygg så blodet rant nedover beina på meg. Jeg dusjet meg selv med MYGGA for å holde myggen på avstand. Jeg tok noen bilder underveis, men gikk ganske radig på vei tilbake til bobilen. Det var godt å komme seg inn i bobilen og dermed vekk fra myggen. Inne i skogen etter solnedgang er jo et av det værste stedene man kan oppholde seg når det kommer til mygg. Og det er ikke noen stor hemmelighet at jeg rett og slett hater mygg. Makan til plagsomt lite blodsugende forferdelig insekt. Heldigvis finnes det midler man kan spraye seg med eller ha i nærheten som holder den irriterende myggen unna. Men ønsker ikke å spraye meg ned med slikt hele tiden heller. For ikke å snakke om hvor irriterende det er å ha myggen rett på oversiden av myggnettingen i taklukene i bobilen etter at sola har gått ned. Men det løser jeg raskt med et par dusjer med MYGGA opp i takluka, så forsvinner dem som dugg for sola.

Middag ble bbq-marinerte nakkekoteletter med potetsalat og cherrytomater til. Etterpå startet jeg filmen Doctor Sleep (2019). Filmen er basert på en novelle av Stephen King med samme navn og en oppfølger til The Shining (1980). Jeg har inntrykk av at den har fått ganske gode anmeldelser og tilbakemeldinger, dog noen som er litt mer lunkne. Men jeg synes dette var en veldig bra film som jeg mer enn gjerne ser på nytt! Underveis i filmen gikk jeg ut en tur for å kaste litt søppel i søppeldunken, og da la jeg merke til at bobilen som stod på den andre plassen var tilbake på plass igjen. Etter filmen lyttet jeg til “Scavengers Royla” med Ugress med hodetelefonene mine. Den beste måten å lytte til musikk på. Sent på kvelden ringte en god venn av meg og vi ble sittende og skravle i 1,5 time. Men da var det seriøst på tide å komme seg i seng.

Lørdag var det flott vær og rundt 22 grader. Jeg hadde en stille og rolig dag i og utenfor bobilen. Med 22 grader ute i sola er det mer behagelig å sitte ute enn det er å sitte inne i varmen. Det blir veldig fort veldig varmt inne i bobilen med 22 grader og sola stekende. Jeg fikk en besøk av en god venn av meg på kvelden. I motsetning til sist hvor vi hadde sittet ute i hver vår campingstol valgte vi å sitte inne denne gangen. Det hadde skyet over litt mot slutten av kvelden og det var litt kjøligere ute. Da var det godt og varmt å sitte inne i bobilen isteden. Etterpå så jeg filmen Jaws (1975). Et hyggelig gjensyn med filmen som på norsk kalles Haisommer, en film som er like gammel som det jeg er faktisk. Jeg synes den holder seg bra den dag i dag etter 46 år! Steven Spielberg stod for regien med Roy Schneider, Robert Shaw og Richard Dreyfuss i de viktigste rollene!

Søndag så jeg enda mer film, Oxygen (2021), Battle: Los Angeles (2011) og Below Zero (2021) før jeg fikk besøk av samme gode venn som lørdag. Han kom litt tidligere på søndag og jeg lagde en matbit til oss også. Ikke noe avansert, men enkelt og godt. Gulerøtter, løk og champignon kuttet i skiver stekt i panna en stund først før jeg tilsetter fløte, kjøttkaker og litt salt men ganske mye pepper. Dette er noe jeg har laget ganske ofte på tur i bobilen. Smaker knall hver gang! Jeg bytter litt på om jeg bruker kjøttkaker eller karbonader. Fungerer bra med begge deler, men jeg foretrekker kjøttkakene. Vi satt og skravlet i overkant av tre timer før det var greit å komme seg hjemover for min gode venn før det ble altfor mørkt. Da valgte jeg å snurre i gang filmen It: Chapter Two (2019). Dette er den andre filmen med Bill Skarsgård i rollen som Pennywise. Jeg har dessverre ikke fått sett den første filmen, It (2017) enda. De begge har ikke vært tilgjengelig på Netflix samtidig, og rakk aldri å se den første filmen før den forsvant. Men den dukker nok opp igjen på et tidspunkt.

Mandag startet grått, men så kom sola frem etterhvert. Og da hadde jeg ganske god lading fra solcellepanelet. Den første gassflaska på 11 kilo gikk tom klokka 12.37 og 11 kilo gass på 17 døgn er 0,65 kilo gass i snitt per døgn. Det må sies å være innafor. Det er selvfølgelig ikke noe behov for å fyre på denne tiden av året, så det er kjøleskapet, varmtvannet og matlaging jeg bruker gass til. Med et snitt på 0,65 kilo gass per døgn vil jeg kunne klare å være på tur i 33-34 døgn når jeg har med meg 22 kilo gass på tur, på denne tiden av året. Så lenge jeg ikke har behov for å fyre, og den sesongen er ganske lang i bobilen. Selv om jeg hadde ganske god lading fra solcellepanelet etter at sola titta frem klarte jeg ikke å fullade det helt, men jeg startet mandagen med 84% og batteriet var på 99% når jeg dro fra Gansrød etter fem døgn klokka 19.19.

Det ble en tur innom Østfold Autovask på Hafslund for å vaske bobilen litt, hjemom for å legge fra meg litt skittentøy, en tur innom Kiwi Grålum for å bunkre for resten av turen. Foruten at jeg trengte nok å kjøpe inn mer brød, så regnet jeg med at jeg hadde nok til resten av turen. Det ble også en tur innom Perry & Williams i Råde for å tømme gråvannstanken, toalettanken og fylle opp vanntanken igjen. Da var jeg klar for nye utfordringer og hadde vann nok for de neste 4-5 dagene! Gøy at jeg nå for andre gang har testet at jeg har nok vann til inntil fem døgn på tur med bobilen!

Les mer om årets sommerferie i bobilen her:

En natt ved Enningdalen med bobilen (23.03.22)
To netter ved Fløterveien – Visterflo med bobilen (22.03.22)
To netter ved Høysand med bobilen (21.03.22)
En natt ved Vansjø med bobilen (20.03.22)
Fire netter ved Gansrød med bobilen (19.03.22)
Sommerferien i bobilen startet med to netter ved Puttesund (18.03.22)

                                                                                 

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2022/03/24/fem-netter-ved-gansrod-med-bobilen/

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.