To netter ved Røgden i Finnskogen med bobilen

Etter syv netter ved Langneset, Halsjøen i Finnskogen ser det seg selv at jeg hadde behov for å finne en tømmestasjon. Erfaringen fra tidligere er at den eneste tømmestasjonen i nærheten er i Elverum, ved Elverum caravansenter. Det blir derfor en liten omvei når jeg hadde tenkt meg videre til Røgden. Men sånn er det bare. Jeg kjørte mot Braskereidfoss, så riksvei 2 til Elverum. Tømte gråvannet først, så de to toalettkassettene. Jeg rygget så nærme vannpåfyllingen som jeg kunne komme når jeg skulle fylle opp vanntanken. Men jeg hadde store problemer med å få fylt vann. Vannslangen hoppet av hver gang jeg startet vannet. Vannet sprutet veggimellom og det er vel unødvendig å si at også jeg ble våt av dette. Jeg var overhodet ikke forberedt på at vannslangen skulle hoppe av den første gangen ihvertfall.

Det er slik at vannpåfyllingen til Elverum caravansenter tydeligvis har en sensor hvis den møter “motstand” i slange. Så hvis man f.eks monterer på en slik spyledyse som man ofte har på vannslangen hjemme for å få en kraftigere og mer samlet vannstråle, så hopper vannslangen av automatisk. Det er vel for å forhindre at noen står og vasker bobilen antar jeg. Men det er en smule kjipt når det skjer når man bare skal fylle opp vanntanken. Jeg prøvde å spørre en ansatt som gikk forbi, men han skjønte ingenting. Er ikke sikkert at han visste at det var en slik “sensor” på vannfyllingen i det hele tatt, for alt hva jeg vet. Jeg prøvde vannslangen begge veier, for jeg har en slik autostopp-kobling på den ene siden for at man skal kunne koble ting av og på uten at vannspruten står. Men det hjalp ikke. Så da var det ikke annet å gjøre enn å dra frem den lange vannslangen jeg også har med meg. Vannslangen var opprinnelig på 20 meter, men jeg delte den og jeg har nå en på 6 meter og en på 14 meter. Jeg klarer meg som regel alltid med den korte slangen på 6 meter.

Heldigvis fungerte det som det skulle med slangen på 14 meter og jeg fikk fylt opp vanntanken igjen! Det viste seg at jeg hadde fått en liten “vridning” og “klem” på den korte slangen, og det var nok til at den nevnte sensoren løste ut vannslangen! Jeg har ikke noe problemer med å bruke denne vannslangen noen andre steder. Men da vet jeg ihverfall at det kommer til å by på problemer neste gang jeg tar turen innom Elverum! Søppel ville de forøvrig fortsatt ikke ta i mot. Spurte en tilfeldig forbipasserende ansatt, men de var ikke interessert i å ta i mot restavfall. Så da var det ikke annet å gjøre enn å ta det med seg til butikken når jeg skal handle og kvitte meg med søpla der. Jeg var både innom Rema 1000 og Kiwi Hanstad, de butikkene ligger like ved hverandre. Jeg kjører vanligvis ikke innom Rema 1000, men hadde håpa at de kanskje hadde grillribbe inne, slik som jeg kjøpte på Grålum, men det hadde de ikke. Så da valgte jeg å kjøpe noe annet.

Men jeg fikk kvitta meg med en søppelpose hos Rema 1000 og to søppelposer hos Kiwi. En ting som jeg ikke nevnte når jeg skrev om syv netter ved Langneset, Halsjøen med bobilen, var at jeg hadde et lite problem med oppbevaringa av søpla jeg “genererte” i løpe av syv døgn. Jeg gjorde en liten brøler, for å si det slik. Det er mulig at resultatet hadde blitt slik uansett, men allerede den første kvelden så renskjærte jeg en pakke med nakkekoteletter og kastet avskjæret i søpla, naturlig nok. Men vanligvis har jeg pleid å kaste dette i en brødpose og knyte den igjen før jeg kaster det i den vanlige søppelposen. Det var lite gjennomtenkt av meg, siden jeg visste at jeg ikke kom til å kunne kvitte meg med søppelposene på noen dager. Det tok derfor ikke så mange dagene før det begynte å lukte fra denne søppelposen. Jeg prøvde å knyte en ny pose utenpå uten at det hjalp. Jeg prøvde å putte posen nedi en handlepose fra butikken og knyte igjen, den er tross alt litt tykkere enn de vanlige søppelposene jeg bruker. Men det tok heller ikke lang tid før jeg begynte å merke litt lukt. Til slutt knøt jeg igjen et par poser til og stripset igjen i håp om at jeg skulle klare å “forsegle” lukta inne i posen. Det hadde selvfølgelig blitt bedre enn utgangspunktet, men det var ikke helt luktfritt. Heldigvis kunne jeg ha søppelposene bak i lasterommet på bobilen, så jeg merket ikke noe inne i bobilen. Men greit å ha dette i bakhodet neste gang man skal stå parkert mer enn en natt eller to og man ikke har mulighet til å kaste søppelposene i en søppeldunk.

Så gikk turen sydover igjen på riksvei 2 frem til Kirkenær. Det ble en tur innom Extra i Kirkenær for å se om de hadde noen interessante bøker inne. Jeg hadde nemlig kjøpt meg en bok der et år tidligere. Men det ble ikke noe kjøp av noen bøker, men jeg tok med meg en pose med sjokoladeboller for å få i meg litt mat mens jeg kjørte den siste biten frem til Røgden. Jeg hadde ikke tenkt meg til Røgden bruk som jeg var for et år siden, men et annet sted jeg hadde funnet med park4night-appen. Men jeg hadde selvfølgelig den plassen som en backup hvis det ikke skulle fungere å bruke den plassen jeg hadde sett meg ut. Røgden bruk ligger helt vest ved Røgden, mens plassen jeg var på vei til lå helt til øst, over svenskegrensen faktisk. Over på motsatt side og så bittelitt tilbake igjen i retning Norge, men fortsatt i Sverige. Svenskene kaller forøvrig Røgden for Röjden. Her var det også en minneplakett og informasjon om en flystyrt den 10. mai 1945. Det var overhodet ingen her når jeg kom, området var faktisk ganske stort, så det kan være plass til ganske mange hvis man parkerer litt smart. Men nå som jeg var førstemann eller den eneste på plassen, var det jo bare å ta den plassen man aller helst ville ha.

Mesteparten av plassen er litt i skygge av trær, så uansett hvor man parkerer så vil man nok ikke få full utnyttelse av solcellepanelene. Men jeg hadde ikke planer om å stå her så lenge, så det var ikke av avgjørende betydning. Men på den plassen som jeg syntes var aller finest, var det enten å bruke nivåklosser og parkere rett vei eller parkere bak frem. Og da ble det til at jeg dro frem nivåklossene og kjørte opp på nivå tre foran for å få bobilen i vater. Det er jaggu lenge siden sist jeg hadde brukt nivåklossene nå! Jeg foretrekker å finne plasser uten å bruke disse klossene. Det er ikke mye styr å bruke dem, men det er veldig behagelig å slippe. Jeg er spesielt lite interessert i bruke dem når det er dårlig vær. Det er utrolig behagelig å bare pakke sammen, sette seg bak rattet og kjøre fra et sted, istedenfor å måtte ut og styre med nivåklosser i regnvær.

Når jeg parkerte slik hadde jeg en fantastisk utsikt mot Røgden og ikke minst kveldssola! Selv om det ikke var en veldig lang kjøretur hit til Røgden, så ble det jo en liten omvei om Elverum og innom totalt tre butikker underveis. Jeg dro fra Langneset, Halsjøen klokka 12.45 og var fremme ved Røgden klokka 17.56. Hittil hadde jeg tilbakelagt 468,7 kilometer på denne turen, hatt en gjennomsnittshastighet på 49 km/t, sittet bak rattet i 9 timer og 31 minutter og brukt i snitt 0,80 liter diesel per mil. På turen fra Langneset tok det forøvrig bare 50 minutter før batteriene var fulladede og jeg hadde hatt inntil 100,3 A lading under kjøringen! Det er faktisk ny rekord! I teorien skal jeg få 100 A lading fra DC-DC-laderen og inntil 13,2 A lading fra solcellepanelet. Men i praksis er det mindre lading som kommer fra DC-DC-laderen. Hvor mye som kommer fra solcellepanelet er selvfølgelig avhengig av været.

Etter at jeg hadde fått rigget meg på plass tok det ikke så lang tid før jeg tok en tur med kameraet for å ta litt bilder. Det ble også en ny tur ut ved solnedgang for å ta enda flere bilder. Ikke noen tvil om at dette var en utrolig idyllisk plass! Men jeg skjønner godt hva de andre som har kommentert i park4night-appen. De hadde klaget på “stranda”. Dette er ingen sandstrand akkurat, men det er masse steiner og leire. Men det spiller jo ingen rolle for meg som uansett ikke skal bade. Jeg syntes denne plassen var helt krem! Når jeg var ved Langneset, Halsjøen stod jeg på norsk jord og titta over til Sverige. Nå står jeg på svensk jord og titter over til Norge. Jeg kan faktisk se bort til tollstasjonen herfra! Det ble forøvrig en litt sen middag, men det er jeg vant til når jeg er på farta. Det ble kyllinglår, ostegrill, potetsalat og rødmetomater fra Ryfylke i kveld! Jeg så forøvrig også filmen The Rainmaker (1997) før jeg tok kvelden.

Torsdag

Det hadde vært varmere denne natta i forhold til sist natt. Det hadde vært 3,4 grader på det laveste, inne hadde det vært 13,0 grader fremme og 15,0 grader baki på det laveste. Ute var det 12 grader klokka 10.50. Lettskyet pent vær og sola skinner! Etter en dusj og frokost ruslet jeg meg en tur med kameraet. Jeg tok ikke med meg fotoryggsekken, men startet med å ta litt bilder med Nikon D3X med 14-24, så tilbake til bobilen for å bytte til 24-70 mm og til slutt 70-200 mm. Jeg gikk ikke så langt, var bare litt rundt her jeg stod og “campet”. Litt senere kom det en bil som parkerte bak meg, det var en som skulle ut og løpe. Etterhvert dukka det også opp en mor med en yngre sønn og en litt eldre datter. Dattera satt på krakken ved siden av bobilen en liten stund mens mor og sønnen gikk bort til stranda. Men det tok ikke så lang tid før dattera fulgte etter. Jeg for min del bestemte meg for å ta med meg kameraet med 24-70 mm og rusle meg en tur bort til smale brua som jeg hadde kjørt over på vei hit. Må si at jeg ikke helt huska hvor langt det var, men det var helt klart lengre enn jeg hadde regnet med. Men det er aldri feil å gå en tur.

Men veldig langt kan man jo ikke si at det var, jeg fant ut med Google maps at det var 1 kilometer å gå en vei. Selv om det var en liten smal bru er den faktisk godkjent for ganske mye vekt. Totalvekta på et kjøretøy kan være inntil 24 tonn, akseltrykk på 10 tonn og boggietrykk på 16 tonn. Ikke noe problem å kjøre over med en bobil på 3,5 tonn med andre ord. Det skya litt mer over på ettermiddagen, men det var allikevel pent vær spør du meg. Himmelen og skyene utgjør spennende motiver i seg selv når det er overskyet som dette! For min del er det eneste kjipe været er når det plasker ned og/eller det er så grått og trist at det er ikke en eneste nyanseforskjell på himmelen. Jeg har sikkert skrevet dette hundre ganger før, men jeg foretrekker heller (litt) skyer enn skyfri blå himmel. Det er et mye bedre fotomotiv.

Litt info om flystyrten den 10. mai 1945 fra informasjonsskiltet på stedet:

På Kristi himmelfärdsdag den 10 maj 1945 kl. 02.50 startade Short Stirling LJ899 från flygplatsen Great Dunmow, norost om London. Flygplanets mål var Gardermoen, ca 50 km norr om Oslo. Dagen innan, den 9 maj hade flygplanets pilot, Flying Officer Eric Atkinson informerats om att han och de övriga 6 i besättningen skulle transportera 17 soldater från the King’s Own Scottish Borderers och 1 soldat från the Royal Army Medical Corps till Norge. De skulle ingå i den allierade styrkan som skulle säkra det tyska tillbakadragandet från Norge.

Planet startar i bra väder med lite molnighet men under färden tilltog molnigheten och runt kl 05.30 möter man kompakt molnighet ca 6 mil från den norska kusten. Men med mer än halva vägen avklarad beslutar sit Atkinson för att fortsätta i förhoppning om att molnen ska skingras så han kan landa.

Klockan 06.45 anroper Atkinson den brttiska personalen i kontrolltornet på Gardermoen eftersom man inte lyckats få kontakt med hjälp av navigationshjälpmedlet Rebecca/Eureka. Utan kontakt med Gardermoen fortätter Atkinson att flyta i östlig riktning . Plötsligt, kl 06.55, spricker molnigheten upp och besättningen ser en stor sjö. Atkinson beslutar sig för att gå ner på lägre höjd för att bestämma sin position. Han fortsätter att flyga söderut längs en älv men bestämmer sig efter en stund för att återvända till Great Dunmow.

Omgiven av moln stiger Atkinson till 1 200 meters höjd då flygplanet plötslight stallar och dyker kraftigt. När Atkinson åter lyckas få kontroll har planet nått fram till den norsk-svenska gränsen och sjön Röjden. Han bedömer att det under rådande förhållande är omöjlight att stiga till en säker höjd och bestämmer sig för att nödlanda på vattnet. Med bakre delen först slår flygplanet i vattenytan, glider fram och träff med vänster vinge en tall som står vid vattenbrynet innan flygplanet stannar upp på grunt vatten.

När man räknat in besättning och transporterade upptäcker man att fyra soldater saknas. Den vattenfylda flygplanskroppen, vars stjärtpart brutits av, söks igenom uten att man hittar de saknade och man återvänder till stranden kl 07.20. Samtidigt kommer en tulltjänsteman roende i båt från den närliggande tullstationen på andra sidan av sjön. Tulltjänstemannen tar med sig en skadad och ror tillbaka för att kontakta polisen. Kl 07.30 anläder svensk trupp från 24. Gränsförsvarkompaniet och briterna förs till Torsby där de omhändertas på lasarettet och av polis.

Under de närmaste dagarna återfinns de saknade soldaterna drunkade. De omkomna besättningsmännen var:

L/Sgt John Mulholland
Cpl James McAra Davidson
Cpl John Pearl
Pte Duncan Anthony Connolly

Samma dag havererar ytterligare två brttiska flygplan på väg mot Norge. Short Stirling LK297 störtar i Sørkadalen utanför Oslo och Short Stirling LK147 kraschar strax söder om Gardermoens flygfält. Total omkommer denna dag 48 allierade soldater.

Den 16 Maj begrovs de i Sverige omkomna soldaterna på Fryksände kyrkogård. Vid begravningen deltog både svenska och brittiska soldater. Processionen med de dödas kistor insvepta i Union Jack drog genom Torsby centrum och följdes av ca 4 500 personer enlight Nya Wermlands-tidningens reporter.

I sitt tal över de döda sade kontraktsprost Fensby: “Just i de dagar då fredens klockor äntligen ringde i ett utpinat Europa fingo dessa män ge sitt yttersta offer”. Ur förbandets krigsdagbok kan man läsa: “Altogether this was a most impressive ceremony which clearly indicates the character of the Swedish people”.

Sexton år senare, 1961, begravs de döda på Kvibergs kyrkogård i Göteborg dit man sammanförde stoften från brittiska soldater som stupat i Sverige under andra världskriget.

Denna minnetavla och sten restes den 10 maj 2014 till minne om de omkomna.

Ønsker man å lese mer om Operation Doomsday kan man ta en titt her:

wikipedia.org (norsk)
wikipedia.org (engelsk)
flyvrak.info

Når jeg kom tilbake til bobilen ble jeg sittende ute på krakken ved siden av bobilen litt før jeg gikk inn i bobilen igjen. Jeg puslet med mitt resten av ettermiddagen og kvelden i bobilen. På grunn av skylaget ble det ingen kveldssol eller solnedgang å ta bilder av for den saks skyld. Men jeg benyttet muligheten til å se litt film. Jeg så på filmene The Guns of Navarone (1961), The Bridge on the River Kwai (1957) og The Great Wall (2016). Interessante filmer alle tre, men det må sies at kanonene i The Guns of Navarone er fiktive. Det er forøvrig 59 år fra den eldste til den nyeste av disse filmene. Men må si at filmene holder seg bra til å være fra 1957 og 1961.

Fredag

Batteriet var på 83% når jeg våknet fredag. Det hadde vært enda varmere denne natta, termometeret gikk aldri lavere enn 6,9 grader i løpet av natta. Inne hadde det vært 14,0 grader fremme og 16,4 grader fremme. Det var 12,5 grader ute og 17,6 grader inne klokka 10.27. Ikke noe behov for å begynne å fyre kan man si. Det var utrolig deilig å få seg en dusj og jeg satt og noterte litt under frokosten. Må si at det er deilig å få dusja hver dag igjen. Det fungerte helt greit å dusje annenhver dag når jeg var ved Langneset for å kunne være der i syv netter og ikke bare fem. Men jeg foretrekker å dusje hver dag. Jeg gjorde meg så klar for å pakke sammen og forlate Røgden for denne gangen. Jeg dro fra Røgden klokka 12.38 med 84% på batteriene. I løpet av torsdag produserte solcellepanelet 140 Wh (48 W) og på fredag 140 Wh (85 W). Jeg stod parkert slik at trærne skygget en del, derfor ikke mer enn 48 W på torsdag, årsaken til høyere lading på fredag var fordi jeg kjørte videre og fikk derfor mer sol på solcellepanelet.