Jeg begynte å få vondt i i venstre fot mandag kveld, humpet meg på jobb på tirsdag men på onsdag kastet jeg inn håndkleet. Ringte fastlegen klokka 8.30, fikk time klokka 9.40 og ble sykemeldt pga betennelse i akillessenen. Spørsmålet nå var, skulle jeg humpe rundt i leiligheten hjemme eller skulle jeg gjøre det i bobilen? Det er jo ikke noen tvil om hva jeg hadde mest lyst til. Jeg holdt meg hjemme på onsdag og spiste tabletter tre ganger om dagen for å døyve smertene. Mens jeg allikevel hadde vært ute og kjørt tok jeg også en tur innom bobilen for å sette på litt lading. Jeg parkerte bobilen med 52% strøm på batteriet søndag, når jeg var innom på formiddagen onsdag var batteriet på 87% etter å ha ladet 270 Wh på mandag og 260 Wh på tirsdag. På torsdag så var det sånn tålig greit så lenge jeg fortsatte å spise tabletter. Vanlige smertestillende som Voltaren og Paracet, ingen trekanter heldigvis på disse.
Jeg valgte derfor å heller humpe rundt i bobilen enn å gjøre det hjemme, det var jo faktisk kortere avstand til alt i bobilen enn det er hjemme. Men jeg hadde ingen planer om å være noe særlig aktiv, men holde meg mest mulig i ro. Jeg hentet derfor bobilen torsdag ettermiddag og skravlet en god stund med foreldrene mine før jeg fylte opp vanntanken og kjørte avgårde for å bunkre litt og så ut til Vikerhavn på Asmaløy. Det er faktisk første gang jeg dro ut til Hvaler med bobilen etter at bomringen åpnet. Men nå i “vintersesongen” er det ganske stille og rolig ute på Hvaler og det er i tillegg gratis på de kommunale parkeringsplassene. Det er parkeringsavgift mellom 08 og 18 fra 15. mars til og med 15. oktober. Dette var 15. oktober men jeg ankom ikke før klokka 18.23 på kvelden, så da hadde jeg mitt på det tørre.
Det stod faktisk en bobil allerede inne i den ene kroken. Det var litt overraskende en torsdag kveld midt i oktober. Men det er ikke bare jeg som setter pris på å ta en tur med bobilen også når de aller fleste har begynt å trappe ned allerede. Men det var meldt veldig fint vær denne helgen, det kan jo ha noe med saken å gjøre! Jeg parkerte på samme sted parallelt med sjøbua med fronten ut mot båthavna som jeg har gjort tidligere. Jeg måtte opp på nivå 2 på nivåklossene foran for å få bobilen i vater. Etter en times tid dukka det opp en bobil til også faktis, nå var vi tre bobiler, det er det meste jeg har opplevd å være her i Vikerhavn tidligere. Selv om det var pent vær så blir det fort litt kjølig så fort sola går ned, så jeg måtte fyre litt på kvelden. Jeg rigget meg på plass for å se litt film, og torsdag kveld så jeg filmene The Man from U.N.C.L.E. fra 2015 og Enola Holmes fra 2020!
Etter en god natts søvn våknet jeg fredag av at jeg måtte en tur på do og at det var litt kjølig i bobilen. Det var ikke mer enn 11 grader, men jeg la meg til å sove litt til før jeg stod opp og satt på litt varme. Det tok ikke lang tid å fyre opp fra 11 til 23 grader. Fikk meg en deilig dusj og sola varmet såpass godt på formiddagen at det ikke var nødvendig å ha på noe varme. Før jeg visste ordet av det hadde jeg 24,7 grader inne! Deilig og varmt! Siden jeg var sykemeldt og hadde vondt i foten, så hadde jeg ingen store planer for fredagen. Så jeg ble i bobilen og så på film. Filmene jeg så i løpet av fredagen var The Read Sea Diving Resort fra 2019, Den usynlige vokteren fra 2017, Knoklenes Arv fra 2019 og Offergaven fra 2020. De tre filmene med norsk tittel er på ingen måte norske filmer, men her har jeg valgt å bruke den norske tittelen på Netflix istedenfor originaltitlene på andre språk enn engelsk.
Jeg må si jeg fikk meg litt av en overraskelse og ble tatt rimelig på senga utover fredag ettermiddag og kveld. For den ene bobilen etter den andre trilla inn på plassen. Det kom en bobil klokka 15.45, 16.15, 16.45, 17.45, 18.39, 18.58, 19.30 og den niende og siste kom klokka 20.43. Jeg har aldri vært i Vikerhavn med bobilen med noe mer enn totalt 3 bobiler inkludert meg selv tidligere, men nå var vi tilsammen 9 stykk. Det hadde jeg egentlig ikke trodd var mulig å få plass til en gang. I tillegg til at det ble smekk fullt på all plassen bak meg, fikk jeg også en bobil på hver side ut mot båthavna. Det er litt mer “folksomt” og trangt enn jeg foretrekker. Men det var ikke aktuelt å flytte seg nå så seint på kvelden fordi jeg syntes det ble for mange her i Vikerhavn. Jeg får heller vurdere hva jeg gjør lørdag. Jeg tok en liten tur ut for å ta litt bilder ved solnedgang, da det var utrolig vakkert og fargerikt “teppe” over Vikerhavn, Vikertangen og hele Hvaler egentlig!
Skipstadsand
Lørdag formiddag kjørte jeg fra Vikerhavn for å ta en tur innom Kiwi for å handle litt. Jeg trengte smør, bananer, potetgull, nøttemix og mer Cola. Jeg kjørte så ned til Hvalsund, men der ville jeg stå helt i skyggen. Siden jeg var avhengig av å få litt lading fra solcellepanelet for å klare meg igjennom helgen, var jeg avhengig av å stå i sola. Jeg kjørte derfor til Putten ved Puttesundbrua for å ta en tit der. Men jeg syntes det rett og slett så litt vel trangt å kjøre ned med en vanlig bobil. Derfor kjørte jeg heller til Skipstadsand som bare er noen få minutter fra Vikerhavn. Her var det ingen bobiler i det hele tatt. Jeg rigget meg på plass med nivåklossene foran, jeg måtte opp på nivå to for å få bobilen i vater.
Jeg tok litt bilder og så tenkte jeg å ta livet med ro i bobilen resten av lørdagen. Lørdag så jeg filmene Last Vegas fra 2013, Molly’s Game fra 2017, Extremely Loud & Incredibly Close fra 2011 og Kill Me Three Times fra 2014. Når jeg skulle gå og legge meg var det bare 10% igjen på mine Sony hodetelefoner, så de ble lagt til lading. Å se film med bare TV-lyd er ganske kjedelig, så jeg bruker hodetelefonene mine til å få litt mer “futt” i lyden! Og det får man absolutt. Men prøver å begrense det litt, siden det blir noen timer med hodetelefonene når man ser såpass mye film i løpet av en dag! Det var bare 15-16 grader når jeg våknet søndag, så jeg satt på litt varme for å få litt mer lunk i bobilen.
Planen var å ta det stille og rolig denne dagen også, så jeg rigget meg på plass for å se litt film igjen. I løpet av søndagen koste jeg meg med A Million Ways to Die in the West fra 2014, The Big Short fra 2015, The Boys in the Band fra 2020 og A Private War fra 2018. Utover søndag ettermiddag og kveld forsvant alle personbilene som stod parkert på plassen. Hyttefolket hadde med andre ord dratt hjem. Men det var ingen bobiler sammen med meg i Skipstadsand. Det er egentlig litt rart, mens det er smekk fullt 5 minutter unna i Vikerhavn. Det var dog en bobil som hadde forvillet seg ned til Skipstadsand søndag, den stod på tomgang et øyeblikk før den bare snudde og kjørte videre.
Mandag våknet jeg med bare 11-12 grader i bobilen, da var det deilig å sette på varmen og få litt mer varme i bobilen. Det tok ikke lang tid før jeg var oppe i 18-19 grader. Det er tross alt litt mer behagelig enn 11-12 grader. Men når man skal sove og ligger under dyna er det å foretrekke med litt lavere temperaturer for min del. Jeg slo av varmen klokka 12.10, da hadde jeg 23 grader og sola hadde begynt å varme så det var ikke nødvendig å ha på noe mer varme. Batteriet var på det laveste på 25% før det kom litt lading fra solcellepanelet. Jeg sitter og leser litt nyheter, artikler på Teknisk Ukeblad, Side3 og hører på musikk fra Raga Rockers og Metallica. Ikke noe film i dag, for jeg tenkte å dra hjemover ikke så veldig sent.
Jeg pakket sammen og kjørte fra Skipstadsand klokka 14.05 og tok turen innom tømmestasjonen på Værste for å tømme gråvannstanken og de to toalettankene mine før det ble en tur innom Fagforbundet i sentrum for å levere en kopi av en lønnsslipp slik at jeg skulle få streikebidrag. Det var selvfølgelig hovedårsaken til at jeg valgte å kjøre innover mot sentrum såpass tidlig. Jeg parkerte bobilen hos foreldrene mine klokka 15.20 og da var det 60% på batteriet. Jeg satt på lading for å få ladet opp batteriene igjen. På denne turen hadde jeg faktisk fått litt lading fra solcellepanelet som monnet litt på batteriet. På torsdag ble det ikke noe lading da jeg parkerte etter at det ble mørkt og batteriet var fulladet under kjøring, 250 Wh (55 W) fredag, 210 Wh (52 W) lørdag, 240 Wh (47 W) søndag og 180 Wh (43 W) mandag. Det er totalt 880 Wh og batteriet er på 1280 Wh. Det vil si at jeg hadde solcellelading som tilsvarte 68,75% av batteriets kapasitet i løpet av denne turen. Det betyr at jeg klarte meg igjennom disse 4 nettene med bare den lille kjøringen jeg hadde etter de to første nettene. Uten lading fra solcellepanelet hadde jeg gått tom for strøm for lengst.
Denne turen var på 101,5 kilometer, gjennomsnittshastigheten var på 39 km/t, jeg satt bak rattet i 2 timer og 33 minutter og hadde et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,81 liter diesel per mil. Tirsdag hadde jeg time både på Kalnes og hos fastlegen. Så får vi se hvordan det går fremover.
Siste kommentarer: