En uke senere hadde kompisen fått litt sansen for bobil og camping, så da ble han like godt med fra start. Denne gangen skulle vi kjøre litt lengre enn ut til Kjøkøy fort som sist helg, men det var bare marginalt lengre. Den første natta som kompisen skulle være med på tenkte jeg å tilbringe i Hvalsund på Vesterøy, Hvaler. Jeg har vært der med bobilen en gang tidligere, da jeg hadde en kortreist tur med bobilen til Stokken, Guttormsvauen, Hvalsund og Kuvauen i mai. En liten men utrolig sjarmerende plass ved Hvalsund og Hvalsundbrua på vei ned til Bukta og Papper på Vesterøy. Her går det i dag bare en Solaris, en midibuss, tidligere når jeg kjørte mer eller mindre fast på Vesterøy kjørte vi over denne brua med våre vanlige 12 meter busser. Men det er ikke noen tvil om at det er enklere å komme over denne ganske trange brua med en buss som er 3 meter kortere og litt smalere enn våre vanlige busser.
Hvalsund
Siden vi var litt sent avgårde hadde vi bestemt oss for å spise før vi startet på turen med bobilen. Men på vei utover til Vesterøy ble det selvfølgelig en tur innom Værste på Kråkerøy for å fylle opp vanntanken og en tur innom Kiwi på Vesterøy for å handle inn noen siste småting jeg trengte på turen. Vi var fremme på den lille plassen rett før Hvalsundbrua klokka litt over klokka 20 fredag kveld. Jeg husket hvordan jeg måtte parkere sist for å få bobilen i vater, så det var en smal sak å få til denne gangen – uten å måtte bruke nivåklossene. Siden middagen allerede var unnagjort, var det ikke noe kokkelering med en gang man kommer frem denne fredagen. Vi gikk derimot ut en liten tur og ruslet litt i nærområdet. Ikke veldig langt riktignok, men ble etterhvert sittende på brygga like ved og prate om alt mellom himmel og jord.
Utrolig hyggelig og ikke mist fint å kunne ha noen å snakke med face2face. Vanligvis blir det en del chatting via sosiale medier. Vi ble sittende ute på brygga til en stund etter at sola hadde gått ned. Men etterhvert begynte myggen å bli litt vel plagsom, så dra ruslet vi inn i bobilen og tilbragte resten av kvelden der. Vi hadde det veldig hyggelig som vanlig, praten satt løst og det var bare Pepsi Max i glassene. Vi begge var nok litt spente på hvordan det ville være å dele senga i bobilen, for den er ikke av verdens største. I utgangspunktet må jeg innrømme at jeg hadde avskrevet muligheten til å være to i dobbeltsenga bak i bobilen – den senga som jeg vanligvis bruker. Det skal være mulig å bygge om sittegruppa til en seng til, men den er nok enda mindre. Jeg har på en tur tidligere brukt litt tid på å prøve å bygge den om til seng, og jeg fikk det vel til, slik som det var ment å gjøres. Men spesielt stor eller spesielt behagelig kan jeg ikke si at det var. Men som en nødløsning fungerer det nok greit.
To i dobbeltsenga for første gang
Det er uten tvil dobbeltsenga baki bobilen som er den aller beste senga i bobilen. Der er det en ganske god madrass fra før, i tillegg har jo jeg investert i to ekstra overmadrasser for å gjøre senga enda bedre. Nå vil jeg si at jeg sover like godt – om ikke bedre – i senga i bobilen som jeg gjør hjemme. Vanligvis er man vel vant til at en dobbeltseng man har hjemme enten er 1,50 eller 1,80 bred. Noen har kanskje enda større seng også. Men dobbeltsenga bak i bobilen er bare 1,35 meter bred i hodeenden og 1,15 meter bred i fotenden. I fotenden er det badet som har fått disse ekstra 20 centimeterne. Og takk gud for det. I forhold til en del andre bobiler jeg har vært inni så er det et ganske stort bad i min bobil, til å være en bobil på bare 5,99 meter.
En annen utfordring i dobbeltsenga bak i bobilen er at det er skap øverst på veggen bakerst i bobilen. Og siden jeg har “installert” to ekstra overmadrasser, som sånn ca har doblet høyden på madrassen totalt sett, så ligger man enda nærmere dette skapet og ikke minst taket. Men skapet er det som er nærmest selvfølgelig. Når jeg ligger alene i senga er dette overhodet ikke noe problem, jeg ligger aldri under dette skapet uansett. Jeg ligger som regel enten midt i eller på motsatt side av senga. Og for å finne ut om dette er gjennomførbart eller ei, så må man jo faktisk prøve / teste en natt og se hvordan det går. Heldigvis hadde kompisen en sporty innstilling og var villig til å være “forsøkskanin” og se hvordan det gikk. I værste fall, ville man konkludere med at det ikke var noe særlig og da måtte man isåfall ty til å bygge om sittegruppa neste gang. Men det beste er om man kunne bruke dobbeltsenga, både fordi den er mye bedre å sove i, og fordi man da slipper å styr med å bygge om sittegruppa hver kveld og morgen når man er to på tur.
Men en ting vil jeg nok tro er helt uaktuelt, å sove to på samme størrelse som meg, det vet jeg jaggu ikke om er mulig. Men det prøver jeg å fortelle at kompisen er litt mindre enn meg. Men når temaet kom opp om hvem som skulle ligge innerst (under skapet) i senga, var jeg ganske kjapp med å bestemme at det ikke kom til å være meg. Både fordi det vil være trangere for meg under “skapet” og fordi det nok var større sannsynlighet for at jeg måtte opp en tur utpå morgenkvisten på do. Og da er det ikke noe særlig å ligge innerst. Etter tannpuss var man på plass i dobbeltsenga, og man konstaterte ganske fort at det var plass til oss begge – men det var ganske intimt. Skal man dele denne dobbeltsenga med noen – så bør man nok være ganske gode venner og ikke så veldig sjenert. Vi ble liggende og skravle litt først – og det var nok ikke noen tvil om at det også var litt fleiping om hvor trangt det tross alt var. Men etterhvert ble lyset slukket og vi skulle prøve å få oss en god natts søvn.
Jeg for min del vet av erfaring at jeg har en tendens til å sove litt “lett” når jeg ikke sover alene, etter å ha sovet alene i så mange år. Så det var jeg ganske forberedt på. Men natta var faktisk ikke så værst. Men hørte noen “dunk” innimellom når kompisen skulle snu på seg og dunka oppi skapet over seg. Utpå morgenkvisten våkna vi begge og vi kom nok ganske fort inn på en liten “evaluering” av hvordan natta hadde vært. Og vi begge kom faktisk frem til at det faktisk er gjennomførbart. Madrassen er veldig god å sove på, men det visste jeg jo, jeg har jo hatt rimelig mange netter i bobilen nå. Men det er selvfølgelig litt mer intimt enn når jeg er alene i dobbeltsenga. Når jeg senere på dagen viste hvordan man bygger om sittegruppa til en seng, så tror jeg nok at også kompisen ganske raskt var rimelig overbevist om at dobbeltsenga er det beste alternativet.
Etter en dusj ble det raskt frokost, etter at man hadde fått dratt gardinene til side og dratt ned rullegardinene. Man drar dem faktisk ned i bobilen når man vil ha de “vekk”. Hjemme drar man jo rullegardinene OPP når man skal se ut. Og det var en utrolig fin morgen ved Hvalsund på Vesterøy! Det tok ikke lang tid før vi ruslet en liten tur i området og havnet etterhvert på den samme brygga igjen og ble sittende og prate. Det er utrolig hvordan tiden flyr når man har noen å prate med – ikke minst når man kan prate om alt mellom himmel og jord. Enten det er om bobil, fort og festninger, historie generelt, det å være på tur, film og musikk eller for ikke å snakke om foto. Foto og fotografering er noe jeg kan prate om i timesvis. Det er noe jeg har drevet med i alle år og har også hatt som yrke i 8 år, etter det har det dog bare vært en hobby. Men en mildt sagt ganske stor hobby. Jeg sørget selvfølgelig også for å ta noen bilder av bobilen ved Hvalsund og noen få bilder av området. For å faktisk kunne vise at jeg hadde vært der.
Det ble også en lunsj etterhvert. Men siden kompisen hadde andre planer lørdag kveld, kjørte jeg han ned til Ødegårdskilen for å kunne ta Timeekspressen tilbake til Fredrikstad. Så skulle jeg atter igjen være alene på tur – som så mange ganger tidligere. Ikke misforstå – jeg har ingen problemer med å være på tur alene – det er noe jeg faktisk har blitt veldig glad i! Men det er veldig hyggelig å ha noen å prate med innimellom. Når kompisen var sendt avgårde med Timeekspressen til byen skulle jeg finne meg et sted jeg kunne overnatte natt til søndag. Det var forøvrig meldt et forferdelig vær, så jeg burde ha det litt i bakhodet når jeg valgte et sted. Jeg prøver stadig å finne meg noen nye steder å overnatte, derfor tok jeg turen ned til Sydengen, for på Google maps så det ut som det kanskje kunne være noen fine muligheter der nede. Men det viste seg å være parkering forbudt og/eller forbeholdt båtforeningens venner osv. Så da var det ingen muligheter der.
Vikerhavn
Men når jeg først var ute og kjørte litt på Hvaler, tok jeg også turen innom Rød og Skipstadsand på Asmaløy. Men jeg fant ikke noe nytt og spennende egentlig. Og istedenfor å kjøre rundt hele Hvaler for å prøve å finne meg et sted, kjørte jeg like godt til Vikerhavn som jeg har overnattet to ganger tidligere. Det er parkeringsavgift på denne tiden av året, men siden det er gratis mellom klokka 18.00 på kvelden og 08.00 på morgenen, så er det ikke så mange timene man må betale for innen man kan kjøre videre dagen derpå. Selv om dette er i en båthavn ut mot havet ligger det faktisk ganske i le, så selv om været har stått på her tidligere, har det ikke vært noe problem i det hele tatt. Nå skulle det riktignok kommet et forferdelig vær natt til søndag og utover søndagen, men jeg var trygg på at det skulle gå bra allikevel. Jeg parkerte derfor bobilen slik som jeg har pleid å gjøre i Vikerhavn og fikk den i vater med å kjøre opp på nivåklossene på begge hjula på venstre side av bobilen.
Hvem er det som banker på min dør?
Det stod forresten to bobiler her allerede, og det så ut til at det var fest i den røde sjøbua like ved. Etter at jeg hadde fått laget meg litt mat og spist middag – banket det plutselig på bodelsdøra mi. Det er jeg overhodet ikke vant til at det gjør, så jeg var veldig nysgjerrig på hvem det måtte være. Det var jo bek mørkt ute, og med lys inne, hadde jeg ingen sjangs til å se hvem som stod utenfor. Jeg tenkte faktisk ikke på å slå på utelyset. Men jeg åpnet døra og der stod det ei dame – jeg hadde sett henne tidligere gå i skytteltrafikk mellom en av de to andre bobilene og sjøbua, så jeg visste at hu var en av bobildamene. Hu stod med et glass hvitvin og kunne fortelle at de andre var samlet i sjøbua og lurte på om jeg kunne tenke meg å komme en tur bort – og om jeg likte trekkspillmusikk. Jeg hadde faktisk hørt at de spilte litt trekkspill der borte allerede.
Det hadde kanskje vært veldig hyggelig å blitt med bort og kanskje tatt med meg en øl eller to fra kjøleskapet. Men det var allerede ganske sent på kvelden og jeg hadde ikke planer om å være oppe så fryktelig lenge. Så jeg takket høflig nei og sa at jeg tenkte å ta en stille og rolig kveld i bobilen. Hu ble litt overrasket over at jeg var helt alene, at det ikke var ei “dame” med eller en hund eller noe som helst. Men det tok ikke så lang tid før vi begynte å prate om det å ha bobil og være på tur i bobil – vi kom også inn på at jeg var bussjåfør og sjåføren som hadde kjørt feil og havna ved Solbergtårnet dagen før var det vel. Vi ble faktisk stående utenfor bobilen og prate så lenge at det etterhvert kom og etterlyste dama. De begynte nok å lure på hvor hu hadde blitt av og det kanskje hadde skjedd noe.
Hu ante jo på forhånd ikke hvem som ville åpne opp døra på bobilen – det kunne jo ha vært en hvilken som helst gærning, som hu forsåvidt sa selv. Men hu hadde lagt merke til at det var en AE (Sarpsborg)-registrert bobil, så hu regnet med at det var noen lokale ihvertfall. Selv om det virker som bobilene forflytter seg ganske mye i løpet av få år, det er mange som skifter eier ofte og de havner på alle mulige kanter av landet. Min bobil ble kjøpt hos Stamsaas Fritid i Sarpsborg, derfor AE-skilter, men de som kjøpte den bodde faktisk ikke i Sarpsborg eller i distriktet i det hele tatt. Husker i farta ikke hvor de bodde hen, men her i distriktet var det ihvertfall ikke. Ikke Østfold heller, for den saks skyld.
Men det var veldig hyggelig å prate med dama som kom bankende på min dør og lurte på om jeg hadde lyst til å være sammen med de andre i sjøbua. Jeg takket for invitasjonen og at det var veldig hyggelig. Vi pratet forresten også litt om at det skulle komme et forferdelig regnvær til natta, og at vi begge skulle sørge for å holde alle taklukene lukket på bobilene. Ellers ville det nok regne rett inn i løpet av natta. Etterhvert ruslet hu tilbake til selskapet i sjøbua – vi var nemlig i ferd med å bli spist opp av mygg. Det var mye insekter og myggen er jo spesielt irriterende! Det er heldigvis myggnetting på alle vinduer, takluker og ikke minst bodelsdøra i bobilen. Ellers hadde de kommet inn i hopetall!
I løpet av kvelden var jeg også borte på parkeringsautomaten for å betale for noen timer med parkering. For jeg så det overhodet ikke som sannsynlig at jeg ville være oppe og hopper og klar for å kjøre videre allerede klokka 8 på morgenen. Så jeg valgte å betale for 4 timer frem til klokka 12.00. Det kostet meg 48 kroner. Skulle jeg velge å dra derfra tidligere, kunne jeg “sjekke ut” på parkeringsautomaten uansett. Vikerhavna er uten tvil det stedet jeg liker meg aller best med bobilen på Hvaler – spesielt når det er helt gratis mellom 15. oktober og 15. mars selvfølgelig. Men å slippe unna med 48 kroner er jo heller ikke så ille. Jeg renger med at jeg kommer til å ta turen til Vikerhavna noen ganger i løpet av kommende vinter. Jeg har jo planer om å bruke bobilen denne vinteren også. Jeg ser overhodet ingen grunn til å parkere bobilen i vinter og vente på våren. Jeg synes det er utrolig hyggelig å dra på tur med bobilen når det begynner å bli litt kaldt – det kommer litt snø og man kan trekke seg inn i bobilen i varmen når man har vært ute i kulda en tur!
Uvær
Jeg gikk ettehvert til sengs – selv om de borte i sjøbua fortsatt holdt koken. Spørsmålet var dog – hvor mye regn kommer det og hvor mye vind? Vinden merket jeg faktisk ikke noe særlig til, men jeg skal love dere at jeg la merke til – jeg bråvåkna av at det styrtregnet på taket av bobilen mellom 4 og 5 på morgenen! I tillegg lynet og tordnet det. Det var rett og slett ganske mye vær. Jeg klarte ikke å dy meg med å stå opp og titte litt på været også jeg da. Og det var mildt sagt et forferdelig regnvær! Det er nok det mest intense regnværet jeg har vært borti i bobilen noen gang! Men jeg ruslet etterhvert tilbake i senga for å prøve å få meg litt mer søvn. Jeg brukte dog litt tid på å sovne igjen, siden jeg tross alt hadde stått opp og sett litt på uværet før jeg krøp tilbake i senga igjen. Men sovna gjorde jeg etterhvert!
Og jeg våkna faktisk opp til et utrolig flott vær! Så jeg fikk tatt meg en dusj og spist litt frokost før jeg gikk ut og gikk meg en liten tur for å ta noen bilder i det fine været. Jeg hadde tatt noen bilder kvelden i forveien også. Før mørket falt på. Legg forresten merke til den ganske kreative bruken av en gummistøvel for å få vannet fra takrennene til å renne litt ut fra veggen til sjøbua! Jeg kan ikke huske å ha sett den tidligere når jeg har i Vikerhavn, så den må nok ha dukka opp i løpet av sommeren tenker jeg. Jeg er forresten litt usikker på når de andre to bobilene dro fra Vikerhavn, men borte var dem før jeg var ute på morgenen ihvertfall. Klokka ble forresten ikke så mye over 12 før jeg fikk trilla bobilen av nivåklossene og fått dem bak i lasterommet og var dermed klar for å kjøre meg en liten tur, etter å ha lukket alle takluker og vinduer selvfølgelig.
Spjær
Turen gikk ned til Spjær på Spjærøy, her har jeg vært utrolig mange ganger med bussen, men det er første gangen jeg har tatt turen ned med bobilen. Det er ikke mulig å parkere med bobilen over lengre tid der jeg stod nå. Men siden jeg bare skulle ut for å ta noen bilder og nyte været – så var det nok innafor. Det var jo ikke slik at det var noen sjanse for at det ville komme en buss eller noe slikt ned på Spjær på en søndag. Ikke rutebuss ihvertfall. Men jeg må si at det hadde vært utrolig fint å kunne stå her nede. Det er jo utrolig fint. Det er en liten parkeringsplass litt bortenfor, men jeg sjekket ikke hvordan belegget var på den der og da. Utenfor sesong er det sikkert muligheter. Men jeg husker ikke hva slags skilting det eventuelt er der. Det må jeg isåfall finne ut av først.
Dalsholmen
Til slutt kjørte jeg videre til Dalsholmen på Vesterøy. Her har jeg overnattet en gang hittil. En liten asfaltlomme langs riksvei 108 som det tidligere stod kontainere på. Utrolig fin utsikt har man herfra også. Nå skulle jeg ikke overnatta her, men tilbringe noen timer før jeg skulle avslutte turen for denne gangen. Jeg ruslet meg en liten tur for å ta noen bilder, og jeg fikk etterhvert også laget meg litt middag i bobilen. Middagen på søndagene blir ofte litt tidligere enn hva som ofte er tilfelle de andre dagene. På vei til Dalsholmen hadde jeg forresten sett hva styrtregnet i løpet av natta blant annet hadde gjort med veiene på Hvaler, spesielt i Bratte bakke. Gårdsplassen (sand og grus) som tidligere lå på høyre side av veien ved Bratte bakke, lå nå plutselig inne på Esso bensinstasjonen. I ettertid ble jeg også kjent med at en kollega som bor i Bratte bakke fikk hele huset fullt av vann og måtte hentes av brannvesenet i en gummibåt! Ute på Strømtangen fyr ved Øyenkilen i Onsøy hadde det kommet ikke mindre enn 60 mm med nedbør i løpet av 3 timer denne natta! Det er ikke rart at moder jord hadde problemer med å ta unna alt dette vannet!
Jeg for min del hadde nok hatt litt flaks med at jeg hadde valgt å kjøre fra Hvalsund på Vesterøy og ut til Vikerhavn på Asmaløy isteden. Det var oversvømmelse ved Langekil på Vesterøy og veien var derfor stengt. Jeg hadde nok derfor blitt værende ute på Vesterøy en stund hvis jeg ikke hadde valgt å forflytte meg til Asmaløy. På morgenkvisten fikk jeg nemlig en tekstmelding fra pappa som lurte på hvordan det hadde gått, om alt var bra. Og ikke minst hvor jeg befant meg på Hvaler. For han hadde fått med seg at det veien var stengt på Vesterøy. Men det hadde vært null problem for meg som hadde stått i Vikerhavn på Asmaløy! Jeg våkna selvfølgelig av styrtregnet – men det er jo ikke noen krise. Det hadde vært værre om grunnen jeg hadde stått på hadde blitt skylt bort av alt regnvannet og bobilen hadde plutselig stått delvis nedgravd eller noe slik. Mesta holdt på i ganske mange dager etter dette med å reparere veiene på Hvaler igjen! Jeg kjører jo buss ute på Hvaler titt og ofte!
Til slutt var det på tide å pakke sammen og kjøre pent hjemover igjen. Jeg dro derfor fra Dalsholmen klokka 18 og var bare innom tømmestasjonen på Værste på veien før jeg parkerte bobilen hjemme hos foreldrene mine. Dette var en sist lille helgetur før jeg skulle ha en ukes ferie hvor jeg skulle være på tur med bobilen i 10 dager! Det så jeg virkelig frem til! Denne kortreiste turen til Hvaler ble forresten på 93,3 kilometer som jeg tilbakela i løpet av 2 timer og 56 minutter med en gjennomsnittlig hastighet på 31 kilometer i timen. På denne turen brukte jeg i snitt 0,86 liter diesel per mil. Selv om denne turen var nesten dobbelt så lang som den kortreiste turen til Kjøkøy fort, så kaller jeg alt under 10 mil for en kortreist tur.
Siste kommentarer: