Ny helg ny tur, ikke noe nytt det. Jeg har i mellomtiden hatt bobilen en tur innom Norum bobilgården for å ta en fukt- og gasstest for å forsikre meg om at alt er i orden. I tillegg skulle et skruefeste nede på et skjørt fikses i tillegg til dekselet til takluka over senga bak i bobilen. Det mest spennende var nok at den gamle solcelleregulatoren skulle byttes ut med en ny Victron SmartSolar MPPT 75/15 som jeg hadde kjøpt. Den skal være mer effektiv og klare å få litt mer ut av ladinga fra solcellepanelet. Ikke minst så har den bluetooth og en app som man kan følge med både live og den har i tillegg 30 dagers historikk som man kan følge med på. Mange er kanskje bare opptatt av at det fungerer og ferdig med det, men jeg synes det er litt gøy å følge med på dette. Ekstra morsomt og ikke minst detaljert blir det når man får det opp i en app med alle detaljer og historikken!
Gass- og fukttest og litt småfix
For å gjøre en lang historie kort, jeg fikk noe annet å gjøre enn å kjøre buss på andre del av skiftet mitt på fredagen, så jeg var mye tidligere ferdig, siden dette kunne utføres som fort jeg hadde kjørt ferdig første del av skiftet mitt. Jeg hadde kjørt bobilen til Norum bobilgården på onsdagen og nå skulle den hentes fiks ferdig. Jeg var der klokka 12.59 og alt var i orden. Det med at takluka “hang” litt i det ene hjørnet var bare å ta av dekselet og feste det på nytt igjen. Det kunne sikkert jeg ha klart å fikse også, men jeg turte ikke å “røske ned” dekselet fordi jeg var redd for å ødelegge noe. Da er det mye bedre å la noen som holder på med dette hver dag å gjøre det for meg. Da var det bare å komme seg tilbake til foreldrene mine hvor jeg hadde parkert bilen med alt “pikkpakket” og få det over i bobilen. I tillegg ble vanntanken fylt opp før jeg kjørte en tur hjemom for å sette fra meg jobbryggsekken og klærne jeg bruker på jobben. Da er det mindre å ta med seg hjem når jeg avslutter turen på søndag.
Da var det bare en liten tur innom Kiwi Grålum som gjenstod for å bunkre de siste tingene jeg trengte for turen, så gikk turen direkte til Ystehede i Halden. Når jeg besøkte Ystehede for aller første gang så var det mildt sagt ganske mye aktivitet der. Det var i midten av juni, hvordan ville det være nå midt i september? Jeg regnet med at det ville være mindre trafikk, men jeg tok det ikke for gitt. Siden jeg bare hadde vært der en gang og hadde ingen formening om hvordan det var til andre tider på året. Jeg fikk en telefon fra en kollega på veien, og vi skravler hele veien frem til Ystehede. Jeg fortalte han også at jeg var veldig spent på om det ville være noen på parkeringsplassen ved Ystehede denne gangen, kanskje jeg til og med ville få problemer med å få plass? Så jeg var veldig spent når jeg kjørte den siste biten igjennom skogen fra den første parkeringsplassen man kommer til. Når jeg nærmer meg plassen jeg var på sist, så jeg at det var ingen der i det hele tatt. Plassen var helt tom, mutters alene. Tipp topp, da kan jeg velge den plassen jeg aller helst vil ha! Jeg var fremme ved Ystehede klokka 16.36.
Helt tomt ved Ystehede
Jeg hadde lyst til å parkere på samme sted som bobilen og campingvogna stod første gangen jeg var her, men der var det helt umulig å få bobilen i vater. Jeg er avhengig å finne et sted hvor bobilen står i vater en vei og så kan jeg justere den andre veien med nivåklossene. Men hvis det er fall både frem/bak og fra side til side, så er det umulig med bare to nivåklosser å få bobilen i vater. Jeg rygget derfor litt tilbake og fant et sted hvor bobilen stod noenlunde i vater fra side til side, men ikke så langt tilbake som første gangen jeg var her. Jeg måte frem med nivåklossene og kjørte opp på nivå 3 foran. Da var jeg i vater den ene veien, men jeg hadde litt fall mot venstre, men det kunne jeg leve med. Jeg gikk en tur ut for å ta noen bilder av bobilen og for å dokumentere at jeg faktisk var helt alene på hele plassen! Sist var vi tre bobiler og to campingvogner hvis jeg ikke husker helt feil.
Ny solcelleregulator fra Victron
Da var det duket for å lage meg litt middag og se litt film tenker jeg. Jeg så filmene Top Gun fra 1986 og Gladiator fra 2000. Da var det høyst på tide å komme seg i seng. Etter en god natt søvn var det lørdag meldt strålende sol fra skyfri himmel, men det var litt tynt skydekke når jeg våknet. Og det ble mer og mer skydekke på formiddagen. Værvarselet på YR meldte fortsatt klarvær/strålende vær, så skylaget forsvinner vel etterhvert tenkte jeg. Etter at jeg kom frem til Ystehede i går hadde jeg brukt litt tid til å oppdatere og konfigurere den nye solcelleregulatoren fra Victron. En Victron SmartSolar MPPT 75/15 solcelleregulator. Min gamle solcelleregulator var en PWM-regulator far EP Solar. Jeg lette igjennom Skanbattforum-gruppa på Facebook for å finne de beste innstillingene for solcelleregulatoren med mitt Skanbatt 96 Ah HEAT lithiumbatteri. Fant den til slutt og endret lading fra 14,2 (absorbsjon) og 13,5 (float) til 14,4 og 13,8. Jeg hadde litt produksjon fredag kveld, men det var bare noen få timer før solnedgang.
Lørdag hadde jeg regnet med knallproduksjon men på grunn av skydekket så falt produksjonen dramatisk. Jeg var oppi 59 watt på det meste før skydekket, etter det lå produksjonen, ladingen om du vil, bare på 11-14 watt. MPPT-regulatoren skal klare å levere inntil 30% mer strøm/lading til batteriet enn min gamle PWM-regulator. Det blir spennende å se hvor bra dette blir til slutt! Antall A(mpere) som kommer inn fra solcellepanelet øker ihvertfall til 30% ekstra i forhold til den ladingen som blir sendt videre til batteriet. Solcelleregulatoren gjør om / senker den høye volt’en som kommer fra solcellepanelet og dette resulterer i at det blir mer ampere. I tillegg skal en avansert og rask MPPT-regulator klare å hente ut mer lading når det er vekslende og krevende vær i forhold til en PWM-regulator.
Jeg gikk meg en tur mellom klokka 14 og 16, ikke så langt, men bortover mot badeplassen og så motsatt vei mot båthavna og Skriverøya. Når jeg skulle gå brøt skylaget litt opp og jeg hadde litt mer lading, opp mot 80 watt ifølge appen til Victron. Selv om gåturen ikke var så veldig lang, så var jeg ute i frisk luft i to timer og det var fantastisk å være her helt alene. Det var stille og rolig, ingen støy i det hele tatt. Her var det bare å nyte stillheten, nyte lydene fra naturen, en og annen fugl og bare se på utsikten. Jeg ble mildt sagt overrasket over hvor mye skyer det var i løpet av lørdagen, med tanke på hva YR hadde meldt og fortsatt meldte av vær denne lørdagen. Ikke noe problem, for jeg fikk ikke noe regnvær. Men jeg hadde syntes det var utrolig gøy å klart å se enda mer lading fra solcellepanelet.
Men innen jeg var tilbake til bobilen etter to timer hadde skydekket brutt opp ganske mye og det var bare litt skyer på himmelen igjen. Det var i løpet av formiddagen og ettermiddagen ikke mer enn en og en bil innom og parkerte for å gå tur og så dro dem igjen. Ca klokka 16.30 kom det en bobil som parkerte bak meg. En Sunlight som jeg overhørte i en telefonsamtale (han pratet ganske høyt) som sa at han var ved Ystehede, her er det plass og her blir vi. Jeg for min del er i gang med middag ved 17.20-tiden, det blir nakkekoteletter, pølser med bacon & bbq, potetsalat og cherrytomater. Lørdag kveld så jeg filmene The Firm fra 1993 og Mad Max: Fury Road fra 2015.
Irriterende tomgang
Alt var i grunn fryd og gammen, foruten at bobilen bak meg av en eller annen grunn startet opp og stod på tomgang ikke bare en gang, men flere ganger i løpet av kvelden. Spesielt etter solnedgang klokka 19.22 var det passe irriterende. Det var bek mørkt på plassen, det var stille og rolig og så står det en bobil rett bak meg og startet opp motoren og står i tillegg med lys på. Rett på meg. Han tenkte kanskje at det ikke gjorde noe så lenge han bare lyste opp baksiden av min bobil? Men jeg har da speil på bobilen i tillegg lyste han jo opp hele plassen. Sånn helt ut av det blå. Jeg regner med at han startet opp bobilen og stod på tomgang fordi han hadde lite strøm igjen på batteriet. Det må ha vært et ekstremt dårlig batteri også, for det tok bare et par-tre timer til det skjedde første gangen. Siden jeg satt og så på film og hadde på meg hodetelefoner med støydemping, så hørte jeg ikke at bobilen stod på tomgang med en gang, men jeg la absolutt merke til at lysene stod på.
Andre gangen dette skjedde, ganske seint på kvelden må jeg innrømme at jeg ble ganske irritert. Nå stod det EN bobil på plassen fra før av når han kom, han var nok på forhånd vel vitende om at han ville få problemer med batteriet og at han måtte stå på tomgang for å lade litt. Hadde det ikke da vært en idè å parkere et litt annet sted enn rett bak der jeg stod allerede? Og hvorfor stå med lysene på? Hvis man skal lade batteriene, så er det vel ingen god idè å i tillegg ha på masse lys? Siste gangen dette skjedde så hadde jeg sett ferdig filmene for kvelden og satt og lyttet til musikk. Det skal ekstremt mye til at jeg sier ifra om noe som helst som måtte irritere meg når jeg er ute på tur med bobilen, men her klarte jeg rett og slett ikke å dy meg. Jeg tok derfor med meg ei lommelykt og gikk ut og bak til den andre bobilen. Jeg lyste inn frontruta på bobilen for å få oppmerksomhet, så det ikke var noen tvil om at jeg var på vei og da tok det ikke mange sekundene før bodelsdøra ble åpnet. Jeg lurte på om det var noen spesiell grunn til at han stod på tomgang i ett sett. Fikk til svar at han hadde et litt dårlig batteri. Da er det kanskje på tide å bytte det, svarte jeg. Jeg snudde og gikk tilbake i min egen bobil igjen.
Motoren ble stoppa opp og jeg hørte ikke noe mer tomgang den kvelden. Nå er det sikkert mer jeg kunne ha sagt, anbefalt å ikke ha på lysene når han måtte stå på tomgang for å lade batteriene sine, parkert litt lengre unna så det ikke var like sjenerende f.eks. Parkeringsplassen ved Ystehede er såpass stor at det skal være helt unødvendig å parkere helt oppi hverandre. Jeg hadde overhodet ingen problemer med det inntil denne tomgangskjøringen startet, bare for å nevne det. Jeg har aldri gått bort og sagt ifra om noe som helst tidligere, men det må være en første gang for alt. På en måte var det godt å få sagt ifra, det ble ihvertfall stille. Kanskje vedkommende tenker seg om en ekstra gang når han har behov for å starte opp og stå på tomgang i nærheten av noen andre neste gang? De som har lest litt av noen mine turer, husker sikkert at jeg også sleit med batteriet vinteren 2019/2020 før jeg skiftet til lithiumbatteri i februar 2020. Da hadde jeg også innimellom behov for å starte opp og stå på tomgang litt for å få litt mer strøm på batteriet. Men jeg stod i det minste helt alene og dette skjedde som regel dagen etter på formiddagen. Ikke i mørket om kvelden. Uansett spiller det jo fint liten rolle når man starter opp og står på tomgang når man står alene. Står man sammen med noen andre så er det jo greit å ta litt hensyn.
Streik
Musikken jeg hørte på før jeg skulle gå og legge meg var forresten Evile, et britisk band som minner litt om Metallica. Litt utpå natta var det på tide å legge hodet på puta. Samtidig visste jeg at lønnsforhandlingene stod på som værst i bussbransjen. Hva ville jeg våknet til på søndag? Og det jeg våknet til på søndag var jeg var tatt ut i strek for aller første gang i livet. 3.800 bussjåfører i Oslo og Viken var tatt ut i streik fra klokka 06.00 søndag morgen! Jeg skulle ikke på jobb før mandag, så det berørte ikke meg denne dagen. Men det er ikke noen tvil om at arbeidsdagen fra mandag morgen ville være litt annerledes enn den vanligvis er. På morgenen hører jeg forøvrig at bobilen bak meg starter opp og står en liten stund og så kjører de videre. Jeg har en stille og rolig dag i bobilen denne søndagen. Det er overskyet og jevnt over dårlig med lading. Sola glimter til innimellom i noen sprekker i skylaget og gir litt bedre lading, men det var ikke noen stor produksjon denne dagen heller.
Etterhvert snurrer jeg i gang filmen No Country for Old Men fra 2007. Genialt å kunne se filmer fra Netflix som jeg har lastet ned på forhånd på TV’en i bobilen med lyd i hodetelefonene. Hvis jeg skulle streamet alle de filmene jeg ser på tur i bobilen hadde det gått med store mengder med mobildata. Det er ikke den helt store aktiviteten ved Ystehede denne søndagen, bare noen turgåere innom nå og da. Etterhvert er det på tide å pakke sammen og tenkte på veien hjem. Tømme ut vannet og en tur innom tømmestasjonen i Halden for å tømme gråvannet og toalettanken. Jeg tok en tur innom gassautomaten ved Coop Extra Yven for å bytte ut en tom gassflaske. Da har jeg 17,2 kilo gass til neste tur. Normalt sett når jeg henter bobilen i pausa mi så blir det litt kjøring “frem og tilbake” og som ville gjort det vanskelig å kalle dette for en kortreist tur. Jeg kaller alle turer som er på under 10 mil for kortreiste. Kjører man litt frem og tilbake så blir det fort mer enn 10 mil, selv om man egentlig ikke har vært så langt unna. Denne turen var derimot under med 92,3 kilometer, en gjennomsnittshastighet på 44 km/t, jeg satt bak rattet på bobilen i 2 timer og 3 minutter og hadde et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,81 liter diesel per mil.
Siste kommentarer: