Etter at tappinga av gråvannet frøs for meg i kulda på siste tur til Øyenkilen, tok jeg pause en helg for å finne ut hvordan jeg skulle løse dette for å unngå at det fryser igjen. Den enkleste løsningen er selvfølgelig å ikke ha vann på tanken og ha med meg vann til de mest elementære tingene i ei kanne. Jeg har testa en slik tur tidligere, og det fungerer forsåvidt helt greit. Men det er noe med det å ha vann i kranene og få tatt seg en dusj. Det er uten tvil å foretrekke. Men samtidig er det ikke ønskelig å risikere at ting fryser i stykker heller. Nå var det tappinga av gråvannet som var problemet. På denne bobilen henger nemlig gråvannstanken under bobilen og er bare isolert. Den er ikke inne i varm sone slik som vanntanken er. På min gamle bobil var begge tankene i varm sone. Det er nok derfor ingen hemmelighet at min Eura Mobil var en bedre vinterbil enn min nåværende Pössl Roadcruiser. Men det er om å gjøre å finne ut hvor grensene går og hva man gjøre når temperaturen er på feil side av denne grensen.
Jeg forsøkte også å finne ut om det var mulig å ha frostvæske i gråvannstanken. Men klarte ikke å få noe fornuftig svar på hvor mye frostvæske som må til for å holde 50-60 liter vann frostfritt. Jeg landet derfor på at jeg tar med meg vann på kanne og så får jeg klare meg uten dusj denne helgen. Siden det var gråvannet som var hovedproblemet kunne jeg jo heller ikke la noe vann gå i gråvannstanken, jeg kjøpte meg derfor ei balje som passet oppi oppvaskkummen som jeg kunne bruke til å vaske opp, vaske hendene, pusse tenna osv. Vannkanna med tappekran hadde jeg bare stående på benken med tappekrana oppi balja. Litt primitivt, men fungerer som det skal. Jeg har dermed bare kaldtvann, men vannet er ikke spesielt kaldt når det oppbevares på ei kanne som står inne i varmen i bobilen.
Etter at alt var klart dro jeg mot Halden etter jobb fredag kveld, den siste helga i januar. Det ble en tur innom tømmestasjonen i Halden for å fylle opp to vannkanner som jeg regnet med ville være nok for en helg. Deretter gikk turen rett til Ystehede i Halden. En utrolig fin plass, ikke overraskende var det ingen der når jeg kom frem litt over klokka 20 på kvelden. Jeg fikk parkert sånn ca slik som jeg stod parkert sist og fikk bobilen i vater uten å bruke nivåklossene. Da var det bare å lene seg tilbake, få i seg litt mat og så ta det med ro resten av kvelden. Jeg så filmen O Brother, Where Art Thou? (2000). Når jeg la meg natt til lørdag var det ikke mindre enn -12,4 grader ute. Det vil si enda kaldere enn det var sist jeg var på tur. Så man kan vel trygt si at gråvannet hadde fryst på denne turen også, hvis jeg hadde fylt opp vanntanken og brukt bobilen som normalt.
Lørdag våknet jeg strålende sol og uten dusjing var det tørt og fint og ikke noe dugg på innsiden av frontruta selv med ganske stor temperaturforskjell inne og ute. Det første jeg så når jeg dro ned gardinene var at to var ute på isen med noe som så ut som langdistanseskøyter, ikke hockeyskøyter ihvertfall. En mellomting er kustløpskøyter, men for meg så det ut som langdistanseskøyter. Det så utrolig idyllisk ute på isen i solskinnet. Temperaturen ute var -8 klokka 10.45 før sola begynte å ta litt. Etter å ha spist litt frokost og etterhvert lunsj kledde jeg meg godt for å ta en tur ut for å gå en liten tur og ta litt bilder. Selv om sola skinte og tok litt, var det alt annet enn varmt ute.
I dette været var det ikke så overraskende at jeg ikke var alene her i Ystehede lengre. Flere barnefamilier var på plass og var ute på isen på skøyter og lekte. I tillegg til vanlige turgåere selvfølgelig. Men man måtte være forsiktig når man var ute og gikk, for delen av stien var speilblank is. Med mindre man hadde broddene på, så måtte man gå utenom for ikke å risikere livet. Selv om jeg ikke hadde på brodder på denne turen, når man går fra parkeringsplassen i Ystehede får man jo ikke inntrykk av at man skal møte på speilblank is hvis man holder seg på stien, klarte jeg å holde meg på beina heldigvis. Men måtte være påpasselig med å gå litt ute i periferien hvor det ikke var speilblankt. Fikk tatt en del bilder, utrolig fascinerende med isen som bryter opp inn mot land på grunn av bevegelser i isen.
Jeg var ikke ute i kulda så veldig lenge, men nesten en time. Det er ikke noen tvil om at det var godt å komme inn i varmen i bobilen igjen. Ved solnedgang var det -6,8 grader ute. Etter litt middag rigget jeg meg på plass i passasjerstolen og gjorde meg klar for å se litt film. I løpet av kvelden så jeg filmene Dracula Untold (2014), Captive State (2019), Last Knights (2015) og Rogue City (2020). Det første døgnet brukte jeg 56 Ah strøm og laveste temperatur ute i løpet av kvelden før jeg la meg natt til søndag var -12,3 grader. Søndag formiddag var det -6 grader og jeg så filmene The Infiltrator (2016), Deepwater Horizon (2016) og Jack Reacher (2012). Ved solnedgang søndag var det -7,5 grader ute.
Når jeg dro fra Ystehede klokka 19.25 manglet det bare en halvtime på at jeg hadde vært der i 48 timer. Batteriet var på 41% og jeg hadde brukt 119,9 Ah strøm. Det var forøvrig bare å tømme vannkannene, ikke noe annen vinterklargjøring å gjøre denne gangen. Innom tømmestasjonen i Halden for å tømme toalettet og så var det en tur innom LPG Halden for å fylle på 25,76 liter gass og parkere hjemme hos foreldrene mine med 80% strøm på batteriet. Jeg koblet til strøm for å lade opp batteriene mens de fortsatt var varme. Turen var på 140,3 kilometer med en gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,90 liter diesel per mil.
Siste kommentarer: