Helgen etter, midt i juni, var ikke noe unntak – jeg skulle ut på tur med bobilen! Jeg hadde vært en tur innom bobilen i pausa mi på onsdag for å sette på litt lading og få i gang kjøleskapet, slik at jeg hadde kald brus fra start. Siden jeg brukte såpass mye unødvendig tid på å bestemme meg for hvor jeg skulle dra på forrige tur, hadde jeg bestemte meg for at jeg skulle bestemme meg for hvor jeg skulle FØR denne turen. Prøvde å se litt på kartet for å finne et sted jeg ville dra til tidlig i uka, men landet ingen avgjørelse. Men torsdag kveld landet jeg en avgjørelse. Jeg hadde sett i en av appene at det var er et sted som kunne brukes til fricamping ved Ystehede. Ystehede ligger på norsk side av Iddefjorden. De fleste jeg har nevnt Ystehede til, har trodd at jeg har vært på tur over grensa til Sverige. Det var ikke så veldig fine bilder fra dette stedet i appen, men tenkte å prøve. Det var ca 45 minutter å kjøre dit fra jobben. Og det var nettopp på grunn av de ikke så veldig gode bildene som var årsaken til at dette stedet stadig hadde blitt “vraket”. For jeg hadde vurdert det flere ganger.
Fredag henta jeg bobilen i pausa mi og fylte opp vanntanken hjemme hos foreldrene mine. Siden det var sommeravslutning på jobben, droppet jeg å spise hjemme. Det kunne jeg gjøre på jobben! Da gjenstod det bare å kjøre siste del av skiftet mitt før jeg var klar for tur til Ystehede i Halden for aller første gang! Jeg må si jeg er veldig glad i disse kortreiste turene mine, jo kortere jo bedre nesten. Etter å ha handlet inn det jeg trenger går turen videre til Ystehede. Google maps guider meg frem til der grusveien starter, det vil si der den første parkeringsplassen er. Men så er det bare å kjøre til venstre på grusveien frem til man kommer frem til stedet jeg var på vei til. Her er det en større grusplass som brukes som parkeringsplass og kan også benyttes til fricamping. Det står allerede en bobil og en campingplass ved siden av hverandre helt innerst eller nærmeste vannet om du vil. Det som kanskje kan anses som kremplassen.
Det stod en rød Polo parkert på plassen etter bobilen, så jeg kjører “inntil” i håp om at den kanskje ville flytte seg etterhvert. For her jeg står nå så står jeg og glaner rett inn i et tre. Men det er jo stor sjanse for at denne bilen vil flytte seg etterhvert. Etter en liten stund kommer det en helintegrert Eura Mobil som parkerer litt bak meg igjen. Da tar det ikke så lang tid før den røde Polo’en kjører og jeg har mulighet til å kjøre litt lengre frem og rigge meg på plass litt bak og til høyre for bobilen og campingvogna, men fortsatt nærme vannet. Det er ikke mulig å få bobilen i vater her, så jeg må ut med nivåklossene og kjøre opp på nivå to. Der jeg stod først stod jeg faktisk i vater uten nivåklossene, men heller bruke nivåklossene for å få bobilen i vater her, enn å stå og glo rett inn i et tre fra bodelsdøra. Jeg benyttet anledningen til å hilse på både de som står bak meg og de som står foran meg når jeg holder på med nivåklossene.
Etter å ha laget meg litt middag tar jeg med meg kameraet for å rusle meg en tur for å ta litt bilder. Det viser seg å være VELDIG fint her, både fra parkeringsplassen rett ved vannet og når man rusler seg en tur sydover som jeg var på vei nå. De to bildene som lå i appen viste uten tvil ikke potensialet til dette stedet! Utrolig hyggelig å få en så stor positiv overraskelse! Et sted som jeg som sagt har vraket flere ganger nettopp fordi jeg ikke syntes at stedet så noe særlig fint ut på bildene! Men så feil kan man ta. Dette er uten tvil et sted jeg kommer til å besøke igjen! Utrolig fint vær har jeg fått denne fredagen også! Når jeg kom tilbake til bobilen så har jeg lyst til å se litt film. Jeg starter derfor på en film som heter Sicario (2015). Etter filmen rusler jeg ut for å ta litt bilde av solnedgangen. Det er rett og slett magisk stemning over Ystehede og Skriverøya her i Halden!
Så var planen å se Sicario 2 (2018) som jeg også hadde med meg ferdig nedlastet på min iPad, men den hadde visst “utløpt” mens jeg satt og så den første filmen, og jeg var ikke i stand til å fornye den. Så da endte jeg opp med å se The BFG (Store Vennlige Kjempe) (2016) isteden. Bra filmer begge to, den første en action/drama-film, mens den andre var en fantasi-film om kjemper men som var utrolig fin/søt. Mener forøvrig at det var mot slutten av den første filmen at det dukket opp en campingvogn som rigget seg på plass i bakkant på plassen her. Så da kan man trygt si at det begynte å bli litt aktivitet her. Når jeg var ute og gikk en tur tidligere i dag, gikk jeg også grusveien tilbake mot den første parkeringsplassen. Der var det to bobiler som var i ferd med å rigge seg på plass. Om de hadde vært en tur nedom der jeg stod og konkludert med at det var allerede nok bobiler der mens jeg var litt lenger sydover, vet jeg ikke. Litt mer aktivitet enn jeg hadde sett for meg den siste helgen før skolens sommerferie startet, men helt klart en plass som var populær.
Når jeg gikk og la meg klokka 01.20 natt til lørdag var det 91% igjen på batteriet. Det var 91% igjen på batteriet når jeg våknet lørdag også. Batteriet var fulladet klokka 12.30. Men det var veldig varierende lading pga skydekke. Den beste ladingen jeg så var 8,5 A. Ved 14.20-tiden kom det en bobil som parkerte rett bak meg, men den stod der bare i noen få minutter før den kjørte videre. Det var litt mer skyer i dag, men det gjør jo ingenting. Jeg tenkte å rusle meg en tur rundt Skriverøya for å ta litt bilder. Jeg gikk rundturen rundt øya. Det går en sti på tvers på øya også til Redutten, men den får jeg ha til gode til en annen tur. Det er ganske ulendt terreng til tider, men det er ikke noe problem. Det har vært mye steinbrudd rundt på øya, og det bærer den preg av. Ifølge wikipedia er Skriverøya en halvøy i Iddefjorden i gamle Idd kommune i Østfold. Her finnes det kulturminner fra jernalderen, den store nordiske krigen og fra stenhoggernes glansdager.
Man finner blant annet en skytterstilling fra 1905:
Skytterstilling fra 1905
En viktig del av forsvarsforberedelsene rundt Fredriksten i 1905 var å etablere en fremskutt vakt- og forsvarslinje sørøst for festningen. Stillingene ble plassert mellom Iddefjorden og Femsjøen langs en frontlinje fra Furuvarp, over Hov, Vestli, Nygård og til Bjørnstad. Denne skytterstillingen inngikk ikke direkte i den fremskutte forsvarslinje til Fredriksten, men var anlagt for observasjon og eventuell geværskyting mot fjorden og svenskelandet på den andre siden.
Bygging av disse stillingene skulle egentlig påbegynnes den 2. mobiliseringsdagen, men man hadde allerede tidlig på sommeren kalt inn til såkalt “eksersis”, og disse ble satt inn i byggevirksomheten. Dette var datidens elitesoldater fra Norsk Jeger Korps som lå på vakt her, og som bygde de stillingene. På Furuvarp og Torpelia har soldatene hogget inn i fjellet NJK 1905 og kongekrona.
Skytterstilliger finnes foruten her på Skriverøya, Søndre Furuvarp, Nordre Furuvarp, Torelia, Stumberg gård, Søndre Holm, Brattås (ikke funnet), Gimming nordøst, Nytorp øst, Lille Bjørnstad, Bjørnstad brygge og Stutekollen.
Når jeg er på et av de høyeste punktene på øya mot vest er det lagt til rette med en sitteplass av en delt trestokk og det er en bålplass også på plassen. En ypperlig plass å sette seg ned og bare nyte utsikten over Iddefjorden og over til Sverige! Nede på kaianlegget til steinbruddet er det også en del “etterlatenskaper” fra glansdagene til stenhoggerne på øya. Vær forberedt på at det er litt høydeforskjeller på øya, så det blir litt “opp og ned” på runden rundt. Lengst syd kom jeg ut til en liten plass som så veldig idyllisk ut. Men der lå det en båt, så jeg holdt meg på litt avstand. Herfra kunne jeg også se bort til der bobilen stod parkert på parkeringsplassen! Herfra gikk resten av veien tilbake mer eller mindre igjennom skogen og man kommer til det steinbruddet som fortsatt er aktivt her på Skriverøya. Det er noen enorme dimensjoner på steinblokkene som de henter ut fra dette bruddet! På alle steinene som ligger klare står det hvor mye hver steinblokk veier. Det er ikke noen lettvektere, for å si det sånn!
Etter hele runden rundt Skriverøya, både opp og ned og med ulendt terreng her og der, så hadde det gått bra. Når jeg først er på flatmark på grusveien forbi steinbruddet og tilbake til krysset der jeg startet, er veien sperret med en kjetting like før. Det er ikke mulig å gå rundt, man må enten gå under eller over. Jeg syntes i utgangspunktet at kjettingen hang litt høyt på sidene hvor man hadde hatt mulighet til å støtte seg til en av steinblokkene, men var jo selvfølgelig lavere på midten, men samtidig var den for lav til å gå under. Så jeg velger å gå over. Jeg har mitt Sony RX100 III kompaktkamera i høyre hånd idèt jeg skal gå over. Det er da jeg klarer mesterstykket å hekte skoen i kjettingen og er i ferd med å gå ned for full telling rett i grusen! Jeg faller slik at jeg “tar imot” med høyre arm fra albu og ned til hånda. Det blir masse skrubbsår, men ellers går det bra tross alt. Kameraet overlevde, solbrillene jeg hadde i baggen overlevde og det ser også ut til at det ikke har blitt noen hull i klærne jeg hadde på meg.
Men herregud så mange skrubbsår jeg fikk på armen, albuen, hånda og det hele. Litt snodig kanskje, men noe av det aller første jeg forsikrer meg om er at ingen så meg. For det må ha vært litt av et syn. Jeg hadde heldigvis papirlommetørkler i baggen, så jeg kan få tørket bort det værste. Etterpå rusler jeg tilbake til bobilen og vasker sårene etter beste evne. Jeg har ikke med meg noe til å rense sårene med, men får ihvertfall vasket bort det som er av sand, grus og blod. Det var jo litt av en avslutning på en veldig fin tur rundt Skriverøya på litt over to timer. Jeg regner med å våre både gul og blå en god stund etter dette! En litt komisk historie å fortelle, det gikk jo tross alt bra. Snodig det der, men jeg klarer alltid å redde fotoutstyret jeg har i henda. Det er nok en “refleks” jeg har hatt i mange år. Det er ikke noe jeg bør tenke over en gang.
Det ble en stille og rolig ettermiddag og kveld i bobilen etter dette. Jeg hadde fått fornyet filmen jeg hadde lyst til å se kvelden før, så da ble det til at jeg så filmene Sicario (2018), Inglourious Basterds (2009) og American Sniper (2014). Men da var det på tide å komme seg i seng, klokka hadde blitt 02.15 på natta og det var 86% strøm igjen på batteriet. Noe jeg forøvrig våknet med søndag også, 86% strøm. Batteriet var fulladet klokka 12.55 søndag. Det var veldig mye aktivitet på parkeringsplassen søndag. Jeg var bokstavelig talt parkert inne. Det kom en barnevogn med en sutrende unge på innsiden av bobilen. De hadde parkert så nærme fronten på bobilen at de ikke kom seg ut med barnevogna og måtte trille den forbi på innsiden av bobilen. Forsåvidt ikke noe problem, det kom bare litt overraskende på. Det hadde også parkert en bil veldig nærme bak meg. Men jeg var ikke særlig bekymra, for jeg regnet med at de ander skulle reise hjem før meg uansett.
Det var strålende vær denne søndagen i Ystehede med strålende sol fra blå himmel! Det ble derfor ganske varmt i bobilen og jeg valgte derfor sveive ut markisa, ta ut bord og en stol for å sitte ute i skyggen. Men med litt vind. Så jeg måtte være litt obs på markisa så den ikke “tok av”. Den letta litt på et tidspunkt, så jeg måtte være litt obs. Jeg hadde noen “teltplugger” som jeg kunne bruke til å “spikre” beina til markisa fast i bakken. Men det var et håpløst prosjekt i grusen. Så det var bare å glemme. Nå som jeg faktisk hadde dratt ut markisa på to turer hittil, hadde det kanskje vært en idè å sett litt mer på (storm)sikring av markisa? Jeg hadde aldri tatt sjansen på hatt den ute i sterk vind, men å sørge for at den er festet til bakken i tilfelle litt vind, hadde vært en god idè. Men siden jeg ikke hadde brukt markisa en eneste gang før avslutningen av turen jeg hadde til Sørlandet et par uker tidligere, hadde det liksom ikke vært noe problem.
Men jeg har det veldig fint i skyggen utenfor bobilen i godværet. Bilen som parkerte foran meg er den første til å dra derfra. Så kommer hu som har parkert rett bak meg. Akkurat da blåser det litt så jeg var på vei inn i lasterommet bak i bobilen for å hente sveiva for å stramme markisa litt. Da sier hu til meg at det ikke er tillatt å stå her med bobiler. Ikke frekk eller noe sånt, men det ble en samtale om at det ikke var tillatt å “campe” her. Jeg forklarer forskjellen på å campe og parkere og allemannsretten, to døgn og alt det der. Hu mente at det bare var tillatt å campe med telt. Hvor står det? Det er nok tilfelle litt før man kommer ut hit der båtene/båthavna er. Men ikke her ute.
Når hu har kjørt avgårde lukker jeg bodelsdøra og låser og går bort til de som stod litt lengre bak meg med en helintegrert Eura Mobil. Og spør om de hadde vært her før, det hadde de. Så ble det en lengre prat om å få kjeft for å stå parkert med bobilen på et sted det ikke er skiltet at er ulovlig. De hadde vært her flere ganger og det er ikke noe problem å stå her med bobilen. Men det er høyt trøkk her i sesongen. Så jeg ser ikke for meg å komme tilbake hit til før over sommeren igjen. Jeg ble sittende og prate med disse, et ektepar som eide bobilen og ei dame som var på “besøk” i personbil i 1-1,5 time før jeg gikk bort til meg igjen. Det var en veldig hyggelig prat må jeg si! Jeg ble tilbudt en stol å sitte i også. Alternativt hadde jeg jo bare kunnet gått bort til meg og hentet campingstolen jeg hadde stående ute.
Jeg satt ute litt til hos meg selv før jeg lagde meg middag som jeg selvfølgelig spiste ute. Tidlig kveld var det greit å runde av, jeg pakket sammen og gjorde meg klar til å kjøre. Det var litt trangt akkurat ved utkjøringen fra parkeringsplassen på grunn av en parkert bil og en stein. Men bobilen min er forsåvidt bred nok over “hoftene” bak, men ikke av de aller bredeste, så jeg var ikke bekymret. Men den hyggelige karen i bobilen bak meg stod og så for å være på den sikre siden! Jeg forlot Ystehede klokka 18 var det bare en kjapp tur innom tømmestasjonen ved Tista i Halden før jeg kjørte hjem til foreldrene mine for å parkere bobilen. Denne turen ble på 122,1 kilometer med en gjennomsnittshastighet på 47 km/t i løpet av 2 timer og 35 minutter. Dieselforbruket var på 0,80 liter per mil.
Siste kommentarer: